Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund med amputerte bein.


Recommended Posts

På tv2 er det lagt ut en filmsnutt der en boxer har amputert to bein. Kunne du gjort det samme, og latt hunden kun ha to bein?

Det er kanskje forskjell på situasjoner her, jeg aner ikke da jeg aldri har vært oppi det selv, men i utgangspunktet så tenker jeg at jeg ikke hadde latt hunden min leve med to bein.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

avliv tenker jeg. selv om hunden på videoen så glad ut. Måtte google litt om hunden, den ble visst født med deformerte bakbein. Så de ble fjernet da den var 12 uker. De har jo tatt "alt", så mye vekt på bakkroppen er det jo ikke. Men likevel, hunder er "laget" for å gå på fire, så det blir nok mye ekstra belastning på forpart og jeg sier som Khela- håper de følger opp det. Nøye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ganske sprøtt å se. Den løp innimellom akkurat som at den hadde fire bein. Så nesten ut som de hadde redigert bort beina på den.

Vanskelig å si hva jeg ville gjort. Hundene kan jo være lykkelige selv om for en stund ihvertfall. Jeg hadde nok ikke gjort det om to bein måtte amputeres, men kanskje ett. Det skumle er jo belastningen oppi dette, men er det riktig å si at livet for hunden er slutt selv om den kan leve noen fine år til før belastningen blir for stor? Hunden kan jo ikke si selv når det er for mye, så sånn sett blir det jo feil. Men dette med at vi mennesker kan bestemme når det er nok for en hund og når det ikke er det er vanskelig og nesten litt skummelt syns jeg. Tenk om man kunne gjøre det samme med mennesker? Når hadde det vært nok for et menneske?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg syns ikke det er noe verdig hunde liv å ha bare to bein, klarer ikke se på videoen. At vi på liv og død må holde liv i dem skjønner jeg ikke. Disse hundene som har støttehjul også får jeg vondt langt inn i hjertet av å se på. Det er ikke riktig men i dagens samfunn så må man jo holde liv i alle og en hver uansett handicap eller sykdom. Og mennesker på nett deler og sukker og stønner og synes både synd og at ååh så søt og annerledes den var da.

Om min hund var ung og frisk så kunne jeg amputert ett bein, men aldri to. Og helst ikke en framfot for der er det mest vekt tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Nei aldri!

Vet selv om 2 hunder av min rase som har blitt avlivet pga belastningskader av amputerte tær, så betviler jeg at mangel av 1-2 bein gir mindre belastningskader.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ett er helt greit, men ikke to. Sett noen hunder som har amputert ett bein, er litt magisk å se hvor fort de tilpasser seg sin nye tilværelse. Reiser seg opp uten problem etter oppvåkninga og tasser rundt som om ingenting har skjedd.

Er en greyhound på tre bein som pleier å være med på rettbanetrening på Øvrevoll, herregud som den bikkja løper! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde kanskje latt en hund som er født uten ben leve så lenge det går fint, men mtp amputasjon så er det jo flere forhold rundt ikke bare det at de vil miste en fot eller to. Det er jo forløpet også, hva har skjedd? Skade? Hvor ille? også etter det er det operasjon, rekonvalesens osv osv, og selvfølgelig også det med slitasjeskader og også feilbelastninger som kan føre til både stive/såre muskler/leddbånd, betennelser, låsninger og andre slike smerter i tillegg til forkalkninger og skjelettskade. Og ikke alle vises like godt på hunden, men kan være utrolig vonde og plagsomme fordi.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes videoen viser hvor tilpassningsdyktige hunder er. Jeg tror helt klart denne boxeren har masse livsglede, kanskje livet hans ikke blir så langt men jeg synes fortsatt han skal få leve så lenge han har det bra.

De aller fleste levende vesner VIL leve...

selv om det er ekstremt mange mennesker som har behov for å ta liv av alt som er anderledes...fordi vi vet jo alltid best og bør være gud over liv og død.

Å operere bort 2 bein på en 5 år gammel hund blir noe heeelt annet, denne hunden vet ikke om et annet liv. Får den 2 år så er det mye bedre enn ingen år!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig med Malamuten. Det handler ikke bare om mangelen av ben, men grunnen til at den måtte amputeres, og ikke minst hvor lang tid det tar før kroppen kommer seg etter en stor operasjon. Så kommer slitasjeskader og feilbelastning etter det igjen.

Det siste tenker jeg mye på i forhold til hund og skader/sykdommer. Hvis et menneske får et alvorlig brudd, så kan det ta dem flere år med smerter og trening før de blir bra igjen. Med tanke på at vi lever såpass lenge som vi gjør, så utgjør det en veldig liten prosentdel av vår levetid som går tapt. For en hund ville den samme prosessen utgjøre en veldig stor del av livet.

Jeg måtte i allefall ha satt meg mye bedre inn i amputasjon før jeg hadde vurdert å gjøre noe sånt. Fantomsmerter og det hele.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...