Gå til innhold
Hundesonen.no

Alle gode ting er tre - vorsteh/fuglehund/husky-fabuleringer.


Aymee
 Share

Recommended Posts

Dette er temmelig teoretisk for øyeblikket, da jeg ikke ønsker tre hunder i hus helt med det første - men jeg er en planlegger av dimensjoner, og liker å sette meg ordentlig inn i ting før det blir realitet.


Per i dag har jeg en BC (tre år) og en AH (syv år) i hus. Bordern trenes i LP og bruks, og er selskap på alt av turer. Hun har trekkviljen til en middels våt sokk, desverre, og jeg ser mer og mer et ønske (og litt et behov også) for en til hund med trekklyst, da det er her min hovedinteresse ligger.

Vi er mye på tur. Om vinteren er det primært ski og litt kickspark som gjelder, og om sommeren er det mye kickbike og kløvturer. Per i dag drar vi ikke på de lengste turene, men vi setter pris på litt fart og intensitet, og tar gjerne en kortere telttur. Jeg håper å dra på lengere turer til neste sommer, om jeg bare får ett dugende telt i hus.
Vinterturer er stort sett bare dagsturer enn så lenge, men jeg vil gjerne dra på teltturer om vinteren også etterhvert.


Jeg er ikke 100% enig med meg selv for hva jeg ønsker i denne teoretiske nye trekk-guden jeg vil ha inn i hus. Jeg har bakgrunn fra hundekjørerverden og er dermed mest kjent og komfortabel med huskyblandinger (eurohounds/greystere). AH'en jeg har i dag er litt mer polar enn jeg liker, men samtidig er det veldig praktisk med pelsen hans. Jeg liker å ikke måtte bekymre meg for om ballene fryser av, for å si det sånn.

Likevel, det finnes klær, og det viktigste er en hund som har ett stabilt gemytt, god matlyst, god arbeidsvilje, grei med både folk og dyr og tilpasningsdyktig. I tillegg ønsker jeg meg en litt høyere sannsynlighet for å kunne ha bikkja løs (kanskje spesielt i nedoverbakker på ski om vintern... :lol: ) enn det man gjerne får med mange av huskyvariantene.


(Sånn, for ordens skyld: det jeg kan tilby en hund er mye, mye fysisk mosjon, mange turer i skog og mark, mental stimuli (når jeg drar på lydighetstrening blir huskyen med, for å si det slik. Jeg er ikke redd for å få en hund som krever mental trening i hus.) og variert sosialisering med både folk og dyr.)

Jeg er veldig, veldig glad i fuglehunder generelt, og vorstehrn spesielt, men helt ærlig kan jeg lite om de fleste rasene her. Derfor ønsker jeg å høre litt om folk sine erfaringer med disse, og gjerne også forskjellene mellom f.eks. KV og SV, dersom noen har litt ekstra kunnskap her. :)

Edit: TL:DR; Jeg veit at jeg kunne trivdes med, og gitt ett fint hjem til både greysters, euros, polare ah'er og diverse fuglehunder som ikke MÅ jakte - det jeg ser etter er de detaljene som får vekta til å tippe enten ene eller andre veien, det seg være negativt eller positivt. Jeg strever altså litt med avgjørelsen når det kommer til hva jeg skal velge her, så jo mer i detalj man kan gå, jo bedre er det. :ahappy:

Endret av Aymee
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Likevel, det finnes klær, (trengs ikke med mindre du skal sitte mye stille i mange minus) og det viktigste er en hund som har ett stabilt gemytt, god matlyst, god arbeidsvilje, grei med både folk og dyr og tilpasningsdyktig (Check, check, check, check, check) . I tillegg ønsker jeg meg en litt høyere sannsynlighet for å kunne ha bikkja løs (kanskje spesielt i nedoverbakker på ski om vintern... :lol: ) enn det man gjerne får med mange av huskyvariantene. (Det går mer på trening enn noe annet og absolutt ikke umulig)

Nå har jeg svart ut av min korte tre mnd lange erfaring med ett individ, samt hva jeg har lest, hørt og sett i andres hunder :)
Det du skriver sammenfaller godt med en korthåret vorsteh, om den aktivt skal brukes til trekk/ kløv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med shiba? :lol:

Haha, den bør jo være i nærheta av farta og trekk-krafta Garm allerede har da, så med mindre vi hiver stylter på han... :lol:

Likevel, det finnes klær, (trengs ikke med mindre du skal sitte mye stille i mange minus) og det viktigste er en hund som har ett stabilt gemytt, god matlyst, god arbeidsvilje, grei med både folk og dyr og tilpasningsdyktig (Check, check, check, check, check) . I tillegg ønsker jeg meg en litt høyere sannsynlighet for å kunne ha bikkja løs (kanskje spesielt i nedoverbakker på ski om vintern... :lol: ) enn det man gjerne får med mange av huskyvariantene. (Det går mer på trening enn noe annet og absolutt ikke umulig)

Nå har jeg svart ut av min korte tre mnd lange erfaring med ett individ, samt hva jeg har lest, hørt og sett i andres hunder :)

Det du skriver sammenfaller godt med en korthåret vorsteh, om den aktivt skal brukes til trekk/ kløv.

Takk for svar! Jeg burde vel nevnt at jeg faktisk har hatt en SV i en periode, og sånn sett har litt "basiskunnskap" om jeg kan si det sånn - men jeg ønsker litt dypere svar, det folk opplever som positivt/negativt, gjerne sammenlignet med de andre fuglehundrasene, og om forskjeller/likheter mellom KV og SV :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

SV regnes ofte som litt hardere og "striere" enn KV. Ellers går det mest på hva en liker av utseende. KVen fryser selvsagt litt mer, men er ofte de beste trekkhundene. Hvis det er trekkhund du vil ha, ville jeg valgt vorsteh av fuglehundene. De andre kan fungere også, men ikke på lik linje som en god KV. Det er ikke noe problem å finne KV/SV med godt gemytt ol., men kjøp ikke av hvem som helst av den grunn. Det finnes selvsagt drit.

Alle våre fem KVer kan gå løse "over alt". Også på ski i nedover bakker. Da får de kommando "bak" og går i helene våre om vi ikke kjører med de ned :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greyster it is :aww:

Greystere i mitt hjerte altså, la det aldri være tvil om anna. Nydelige, er de. :wub: Men lysta til å prøve noe nytt er der...

Går det an å bli for polar????? :) høres ut som en hound evt greyster er noe for deg.

Haha, ja, etter å ha hatt både de mer polare AHene, greystere, euros og alt innimella, så er jeg helt klart mer komfortabel med de som ligger mer mot fuglehund-delen av spekteret. Men som nevnt over her, det er litt lysta til å prøve noe litt nytt og annerledes, og fuglisene er jækli fine altså. :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hups dobbeltpost.

SV regnes ofte som litt hardere og "striere" enn KV. Ellers går det mest på hva en liker av utseende. KVen fryser selvsagt litt mer, men er ofte de beste trekkhundene. Hvis det er trekkhund du vil ha, ville jeg valgt vorsteh av fuglehundene. De andre kan fungere også, men ikke på lik linje som en god KV. Det er ikke noe problem å finne KV/SV med godt gemytt ol., men kjøp ikke av hvem som helst av den grunn. Det finnes selvsagt drit.

Alle våre fem KVer kan gå løse "over alt". Også på ski i nedover bakker. Da får de kommando "bak" og går i helene våre om vi ikke kjører med de ned
:)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Tja, åssn er KV'er da, på "hard og stri"-spekteret, vil du si? Du har jo erfaring med litt andre hunderaser også, så hva er din opplevelse av dem i forhold til feks huskyene til Tunheim, osv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hups dobbeltpost.

 

Tja, åssn er KV'er da, på "hard og stri"-spekteret, vil du si? Du har jo erfaring med litt andre hunderaser også, så hva er din opplevelse av dem i forhold til feks huskyene til Tunheim, osv? 

Vi har hatt begge deler, men vil ikke kalle de strie igrunn. Vi har hatt en som er knallhard i nøtta og "tåler alt" til en som var myk som "få". Men ingen av våre har vært noe utfordring å temme :) I Alta hadde vi alt mulig også. Så litt vanskelig å rangere.

Jeg vet feks om en strihår som på egenhånd har drept et titalls rev. Det tror jeg det er få KVer som har gjort. SVen er gjerne litt tøffere i hodet med større mot. Men vi har aldri eid strihår selv. Lurer du på forskjellene der kan du jo prøve å kontakte noen som har begge deler :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det er ok jeg hopper inn med noen spørsmål. Hvor stor radius har KV og hvordan er de med katter? Har KV`er fra trekkhundlinjer mindre jaktlyst enn de fra jaktlinjer? Vil de være fornøyd uten å gå på jakt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det er ok jeg hopper inn med noen spørsmål. Hvor stor radius har KV og hvordan er de med katter? Har KV`er fra trekkhundlinjer mindre jaktlyst enn de fra jaktlinjer? Vil de være fornøyd uten å gå på jakt?

Jeg synes ikke våre KV har en problematisk stor radius, men de løper ut. Aldri slik de ikke kan ropes/plustres inn, men de kan bli borte mellom bakker og berg i korte stunder. Nora har en tydelig mindre radius feks. Nora kan vel løpe ut en 50m, mens vorstehhundene 100+. De kan gå med oss på kommando :)

Jeg har ikke erfaring med trekkvorsteh.

Våre KVer vil ta katter, men jeg vet om KVer som bor med katt. De bør nok vokse opp med katt som valp :) Eldste vår har vokst opp med kaniner i hagen, men de ville hun ta før. Når hun ble eldre så gikk det fint, og hun kan nå gå sammen med kaninene :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

VOrsteh både kort og stri er kjent for å vilel ta katter. Men vet om de som har tilvent hunden huskatten. Det har tatt ca 14 dager hvor eier ahr vært på tå hev hele tiden. Men selv om vorsteh er fortroig med husets katt så kan den godt kille katta til nabon

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det er ok jeg hopper inn med noen spørsmål. Hvor stor radius har KV og hvordan er de med katter? Har KV`er fra trekkhundlinjer mindre jaktlyst enn de fra jaktlinjer? Vil de være fornøyd uten å gå på jakt?

Har hatt en fra rene trekklinjer og en fra rene jaktlinjer. Begge kunne greit gå løs "over alt". Jakthunden hadde naturlig nok mer søk i skogen. (trekkhunden eide ikke søk) Den største forskjellen på dem var dog at jakthunden ikke var like god trekkhund (liten og lett, og ikke like mye trekkvilje i lengden) og trekkhunden var ubrukelig på jakt :P Pluss at det var mye mindre stress og mas med jakthunden. (har for så vidt hatt en fra halvt om halvt jakt/trekk, men hun ble ikke så gammel at jeg kan si noe annet enn at det var den mest trivelige og lettlærte valpen jeg har hatt - noen gang)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...