Gå til innhold
Hundesonen.no

Bestemmer bikkja når du må stå opp?


Recommended Posts

Guest Klematis
Skrevet

Jeg har en kollega som står opp 0630 hver dag, enten det er hverdag eller helg, uansett om hun har fri, eller om hun må på jobb, og begrunnelsen er at hunden må på do, og ut på tur.

Dette er en voksen labrador. Damen har ikke barn som gjør at hun ellers må opp så tidlig.

Jeg lurer på om det er vanlig, eller om jeg har en usedvanlig lat hund, for han står opp når det passer meg, og han maser aldri om å måtte ut på do på morgenen.

Nå har han en veldig god blære, det har han alltid hatt, men jeg trodde at man kunne stå opp til normal tid når man har voksen, frisk hund?

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg føler meg som en tenåringsmor med Milo i hus. Har jeg fri, så vimser jeg fram og tilbake i leiligheta for å rydde og vaske, samtidig som jeg stikker innom soverommet for å dra av Milo dyna og si i

Her er hundene alltid de siste til å dra seg ut av senga

Nei, ikke med mindre de er dårlig i magen. Harly er veldig håpefull når jeg begynner å våkne om morgenen da, han prøver gjerne å få litt fortgang i ting ved å bruke meg som trampoline. Etter 3 1/2 år

Skrevet

Nei, i helgene sover jeg så lenger jeg vil. Hvis jeg sover lenge så er det fordi jeg har vært oppe lenge, og da har Ozu også hatt siste tissetur sent, så det er aldri noe problem.

De eneste gangene hunden har "bestemt" når jeg skal stå opp (bortsett fra valpetiden) er når han sutrer og pistrer og forteller at han MÅ på do NÅ! Det skjer kun i unntakstilfeller (når jeg f.eks var dum nok å bruke pølse til godbiter, noe så gjorde ham så tørst at han drakk enorme mengder vann på kveldstid).

I ukedagene er jeg jo oppe tidlig pga jobb, men i helgene: Nei. Jeg sover til jeg står opp, og da er ikke det å ta ham ut det første jeg gjør heller.

Skrevet

Jeg bestemmer når vi står opp, og når vi skal ut (bor i 6. etg for tiden). Føyer meg unntaksvis etter hennes ønsker (hvis hun er kvalm eller MÅ på do).

Skrevet

Kjenner noen som står opp kl 03 hver natt med JRTen sin fordi den skal tisse... Tror heller det handler om en dårlig (u)vane akkurat det :P
Som regel står mine hunder opp når jeg står opp, men noen morgener klarer ikke unghunden å holde seg og begynner å mase. Da går vi ut og tisser og så inn å legger oss igjen :ahappy:

Skrevet

Her står jeg som regel opp før hunden har tenkt på å våkne engang, både hverdag og helg. Det går lett 12-14 timer mellom siste og første dotur. Unntak er selvfølgelig ved sykdom (han har hatt diaré og UVI, f.eks.).

Skrevet

Jeg er skikkelig morgenfugl og står gjerne opp seks-halv syv på mine fridager og Frost følger meg. Han er mindre morgenfugl enn meg. Om han vekker meg, er det krise; da er han dårlig!

Skrevet
Nei, i helgene sover jeg så lenger jeg vil. Hvis jeg sover lenge så er det fordi jeg har vært oppe lenge, og da har Ozu også hatt siste tissetur sent, så det er aldri noe problem. De eneste gangene hunden har "bestemt" når jeg skal stå opp (bortsett fra valpetiden) er når han sutrer og pistrer og forteller at han MÅ på do NÅ! Det skjer kun i unntakstilfeller. Jeg sover til jeg står opp, og da er ikke det å ta ham ut det første jeg gjør heller.
Gadd ikke skrive akkurat det samme (bortsett fra to setninger), men er det samme her :P Sent from my iPhone using Tapatalk
Skrevet

Ja... Når jeg sier til Pringlebarnet at "nå må vi stå opp" (da er klokka minst 11.) Er det ofte hun overtaler meg til å sove en time til.... (da slipper jeg gjerne ut de andre først...)

  • Like 1
Skrevet

Nei.

Jeg står opp når jeg vil og han får komme ut på tissetur, når jeg har fått på meg fillene mine :)

Jeg kan være temmelig morragretten, så jeg blir ikke nødvendigvis blid av å bli vekket for tidlig :) Det tror jeg Teo er inneforstått med.... :P

Guest Jonna
Skrevet

Nei... jeg jobber døgturnus så en hund som hadde insistert på noe slikt kunne ikke bodd her.

Men selvsagt tar jeg mer hensyn til valper og sykdom hos hunden!

Skrevet

Nei. Her er det jeg som bestemmer.

Er bikkja nøden og MÅ på do, kan jeg stå opp og lufte den, men vi legger oss igjen når vi kommer inn. Og står opp når jeg bestemmer at vi skal det.

Skrevet

Tja. På hverdagene går det greit, det er verre i helgene. Når jeg vil sove til 9-10 så blir hun utålmodig. Det er ikke fordi hun vil ut, men fordi hun vil ha mat. Da hun sov i bur gikk det bedre med akkurat dette. Da kunne hun sove mye lengre enn hun gjør nå (løs på soverommet mitt). Hvis jeg ikke gidder piping så gir jeg henne bare mat og går og legger meg igjen.

Skrevet

Mine valper lærer seg fort å bli B-hunder! Jeg hadde blitt mannevond om de hadde begynt å mase uten grunn tidlig på morgenen når jeg kan sove lenge.

Jeg våkner alltid av meg selv i 7-8 tiden i helgene, da står jeg opp og gir Bella medisinene sine og lufter de i hagen samtidig. Så går vi å legger oss igjen og sover til jeg våkner på nytt :)

Skrevet

Nop, her vurderer det himla mye når vi står opp. Dvs, jeg står opp til samme tid sånn omtrentlig man-fre, men samboer jobber turnus, så pga det varierer det :) Thorvald kan sove leenge om morgenen om vi har helt fri. Maser kun om ut hvis han er syk eller noe.

Skrevet

Kjenner noen som står opp kl 03 hver natt med JRTen sin fordi den skal tisse... Tror heller det handler om en dårlig (u)vane akkurat det :P

Som regel står mine hunder opp når jeg står opp, men noen morgener klarer ikke unghunden å holde seg og begynner å mase. Da går vi ut og tisser og så inn å legger oss igjen :ahappy:

:blink:

Her må hundene pent vente til vi står opp. Før pleide mopsen å vekke oss i helgene, men det har hun slutta med. Kan ikke helt huske når, men nå sover de iallefall til vi står opp. Og de har alltid mye mer hastverk med frokosten enn å få tisse :teehe:

Skrevet

Bikkja står opp når jeg står opp. Har jeg vært en tur på byen så kan jeg lett sove til ett, og da sover han til ett. I hverdagen står jeg opp sånn halv sju-ish og da står han opp med meg. Sånn har det alltid vært. Men sover jeg til ett så har han gjerne fått tissetur i tre-fire tiden om natten da.

Skrevet

Jeg føler meg som en tenåringsmor med Milo i hus. Har jeg fri, så vimser jeg fram og tilbake i leiligheta for å rydde og vaske, samtidig som jeg stikker innom soverommet for å dra av Milo dyna og si ifra om at det er på tide å stå opp. Det gjentar seg ofte flere ganger og kan pågå i flere timer. I dag holdt vi på til klokka var 3 før jeg fikk han med meg ut :P

  • Like 7
Skrevet

Mine sover til jeg våkner og skal opp :-) De ligger også rolig og venter til jeg har både kledd på meg og vært på badet. unntaket er når de er syke med diare eller spysjuka.

jeg jobber turnus :-) Vi står opp alt fra 6 til 10.

Skrevet

Nope. Han sover til noen står opp. Om vi er alene så begynner han å mase litt i 12 tiden, men det er like greit. :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...