Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundenavn og antall stavelser


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Jeg har valgt navn utifra betydning og ikke lengden på navnet.

Kuma = to stavelser, betyr bjørn.

Tanuki = tre stavelser, betyr tanuki.

Jeg merker at jeg ofte forkorter Tanuki til Nuki eller Nuk-Nuk som begge er to stavelser. Har ikke tenkt over at det er noe de *bør* ha, men det skjer i alle fall hos meg fordi det er så enkelt og kjapt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hvor viktig det er med to stavelser, men tror det er lettere for hunden din å kjenne igjen ordet når du sier det.

Vår har tre stavelser og hun lystrer navnet sitt uten problemer. Men hun hadde kanskje lystret hva som helst, bare det er i rett toneleie :D:teehe:

Edit: bare endra til litt bedre Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En eller to stavelser funker greit i hverdagen, når man har laaaange kallenavn ender vel de fleste opp med noe kort uansett.. Men mange har jo flere navn på samme hund, "kosenavn", så det meste funker for disse merkelige dyrene våre.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to hunder med 2-stavelsesnavn. Chessea (uttales Tschessi) er det jeg synes fungerer best fordi det inneholder denne tsch-lyden som hundene responderer veldig tydelig på. Også liker jeg best navn som slutter på vokaler. Lettere å ropeeeee..! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ble jeg faktisk usikker på om jeg fulgte ordentlig med i norsktimen, jeg (tror) begge mine har to stavelser. Bonnie er veldig greit å bruke om man er litt småirritert, men hun går ofte som Bånnsk til daglig da Bonnie er en liten munnfull selv om det ruller. Keo er jo border collie, de skal egentlig bare ha enstavlsesnavn, men så ble det ikke slik. Han går for mye rart, Keo, Kio, Keps, Keopsen osv, men har tatt meg selv i å kalle han Glen mange ganger (MTF Kane's Glen på stamtavla)..

En og to går greit for min del, men med mindre det klinger ordentlig så syntes jeg tre blir litt mye :)

Kanskje jeg skal omdøpe Keo til Glen!?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også valgt navn basert på betydning og ikke antall stavelser. På japansk har mange jentenavn/shibanavn mange stavelser, så for meg er ikke Imouto (stum u) noe tungvindt. Jeg kaller henne like ofte Nutta, Nutt-Nutt, Moto, Knertis og Knertmonster som Imouto, og hun så dritlydig at hun lyder alle de navna minst like bra som det som brukes vel så ofte, sagt med morsk, dyp stemme: "DUUU?" :D :D

Det er jo veldig vanlig med enstavelser på feks border collier, de heter gjerne Kip, Gup og Bliss, og hører vel minst like bra som andre når de blir ropt på. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har/har hatt hunder med både en-, to- og trestavelsesnavn. Synes ikke trestavlesesnavn er så tungvint, jeg. Sirius ble tilogmed kalt Siriusen innimellom. Avalon fikk heller ingen forkortelse på sitt navn. Spes og Tonks derimot ble/blir lett Spesi og Tonksen, eller bare Kreket, som Tonks også gjerne lyder :lol: Lupin (mens jeg hadde ham her) ble ofte bare Lup, eller Lupilu. Jeg vil heller ha gode og betydningsfulle navn, så antall stavelser bryr jeg meg ikke så mye om. Jeg er glad i s-lyden, evt. x/ks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker best navn med to stavelser og som ender på vokal, gjerne skal de ha en litt skarp/tydelig konsonant også. Har Tequila (te-ki-la), og det går greit å rope, forkorter det ikke til Teq eller Qila f.eks (Tequila og Khela er likt nok fra før :P ). Har større problemer med å rope på Ask med hyggelig stemme f.eks., det blir så fort A-ask. De fleste oppi hundegården her har tostavelsesnavn. Selma, Ronja, Embla, Mira, Jølle, Kompis, Snoopy, Pote, Casper. Også har vi da Ask, Kit og Tequila som ikke er med i trenden. Det blir A-ask og Ki-it når jeg ikke roper strengt :P Skal jeg rope strengt på Tequila så er det enten "DØH!!" eller at navnet "forkortes" med skarpe konsonanter: "TeKKila!" Jeg kaller henne ofte Vimsa da. Og Tequuuuiiilaaa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...