Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor ofte besøker dere valpen?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Som oppdretter setter jeg stor pris på mange og ofte besøk. Blir mere håndtering og preging på valpene også med mye besøk. Og jeg setter stor pris på at valpekjøpere viser så stor interesse at de vil

Altså, hvis jeg var valpekjøper og oppdretter fortalte meg at jeg kunne komme når jeg ville og hilse på valpen, så hadde det aldri ramlet meg inn og dumpe på døra uanmeldt. "Kom når du vil" tolker jeg

Noen oppdr. jeg kjenner har "åpent hus" en eller to dager i uka, og da får de som er interesserte komme. Det gjør at man slipper ha kaffen klar og bli "oppholdt med gester" hver eneste dag. I tillegg

Begge mine hunder er hentet flere timer unna hjemme. Chess så vi første gang et par dager før hun ble med oss hjem. Men vi fikk ukentlige oppdateringer på mail underveis. Dessuten hadde jeg møtt mamma'n hennes og oppdretters hunder flere ganger fra før. Men oppdretter bor 8 timer unna, så det ble vanskelig med noe besøk. Mini var jeg og så på da hun var ca. 6 uker. Fikk også ukentlige oppdateringer om henne. Oppdretteren hennes bor i Sverige, men "bare" 4-5 timer unna med bil. Men vi hadde ikke bil. Jeg har vært med og tatt imot 3 kull med oppdrettern til Chess. Neste gang jeg skal ha valp får jeg også være med på fødsel om det passer seg sånn og jeg får komme på besøk så ofte jeg vil. Er bare avstandene som er knotete. Jeg synes det hadde vært fabelaktig om jeg får treffe neste valp og kullet masse så jeg kan være desto mer sikker på valg av valp og at det er rett for meg :) Men at ikke alle valpekjøpere kan komme en gang i uka skjønner jeg, for da hadde det blitt besøk der mer eller mindre hver eneste dag. :P Siden jeg kjenner oppdretter veldig godt og fordi de er gode venner av meg får jeg litt særbehandling sånn sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg besøkte collievalpen min to ganger før jeg fikk han hjem. Før, etter og imellom besøkende var oppdretter kjempeflink til å oppdatere på mail.

Når vi har valper kommer valpekjøpere gjerne 2-3 ganger. Det er jo bare positivt hvis noen vil besøke ofte :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hmm.......... tror jeg er litt rar...

1. Hunden - overtok jeg når han var 7 måneder gammel, oppdretter kom hjem til meg på hjemmebesøk lørdagen før jeg hentet han

2. Tja....... var på fest hos oppdretter, traff en livredd valp på seks måneder, tilbød meg å ha henne på miljøtrening i ferien min - hun ble hos meg

3. Hmm..... var med ovennevnte oppdretter på tur til Danmark for å hilse på nyhunden hennes fordi jeg trengte å tenke på noe annet enn at jeg uken før hadde avlivet hund nummer 1. - møtte da en seks måneder gammel valp som to måneder senere ble "mannen i mitt liv"

....hoppe over fellesprosjektene....... (ingen har vært besøkt flere ganger for øvrig)

4. Noah - var å så på de når de var tre uker gamle, avskrev en valp - dro tilbake når de var seks uker for å velge min valp og endte opp med å velge den jeg avskrev 3 uker gammel. Hentet han når han var syv og en halv uke.
Det var helt bevisst at jeg ikke var der oftere, jeg var livredd for å se meg blind på en valp - og det er jeg glad for i dag, jeg tror ikke Noah hadde vært Noah om jeg hadde vært der oftere.

Våre valpekjøpere har variert veldig - noen har vært på besøk en gang, andre flere - og det er helt ok - etter tre uker synes jeg det er greit med besøk, valpene trenger ny impulser og jeg synes det er greit å bli kjent med valpekjøperne for best mulig å matche hund og eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hund 1 kjente ikke oppdretter, fant annonse på finn. Dro på besøk når di var 3-4 uker første gang etter det vær uke til jeg hentet.

Hund 2 møtte når jeg hentet, et akutt innfall av jeg skulle ha hund.

Hund 3 samme oppdrette som nr 1 første besøk 4 dage gammel. omtrent 6 besøk før henting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valp nr 1 - oppdretter bodde langt unna (iallefall for familie på 3 uten bil) , var oppe og besøkte 1 gang ved 3-4 ukers alder og så plukket oppdretter valp for oss.

Valp nr 2 - oppdretter bodde igjen langt unna, jeg var student og uten egen bil, besøkte valpene ved 4 ukers alder, kjente oppdretter godt og visste jeg ville få den som passet meg best.

Valp nr 3 - Oppdretter bodde i Belgia, så det var ganske uaktuelt for meg å reise frem og tilbake, fikk ukentlige oppdateringer med bilder og jeg stilte haugevis med spørsmål og fikk masse gode svar. Traff henne først når jeg hentet henne ved 8 uker.

Valp nr 4 - Visste ikke hun var min før hun var 6 uker gammel så jeg hadde ikke noe "valg", fra en kombinasjon som jeg hadde tatt valp om den hadde hatt 3 hoder eller 8 bein. Traff ikke henne før jeg hentet henne 9 uker gammel i Sverige.

Resterende hunder som har vært/er i mitt eie har vært eget oppdrett og teller ikke ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange ganger besøkte dere oppdretteren for å se på valpen før dere henta den?

Mine oppdrettere for begge hundene bodde ca tre timers kjøring unna (en vei). Det sier seg selv at stadige besøk til valpekassen da ikke var så praktisk.

Jeg besøkte begge mine valper en gang, det var da de ble modne for besøk, dvs rundt fem ukers alder. Da bestemte jeg meg for valp, og betalte depositum sånn at oppdretter holdt av valp til meg og avtalen vår ble "forseglet".

Deretter ble det ikke noe besøk igjen før valpen var leveringsklar og vi skulle hente ved åtte ukers alder.

Hadde oppdretter bodd i nabolaget, hadde jeg nok vært mye vanskeligere å bli kvitt :D Da hadde jeg kanskje spurt om å få komme minst en gang i uka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tequila visste jeg ikke om før dagen jeg kjøpte henne :P

Med Khela hadde jeg hatt mye kontakt med oppdretter et år før det kom et aktuelt kull, og fikk mail hver dag i 4 dager etter fødsel, så mail minst en gang i uka frem til henting. Da kullet var 5 uker dro jeg på besøk. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen oppdr. jeg kjenner har "åpent hus" en eller to dager i uka, og da får de som er interesserte komme. Det gjør at man slipper ha kaffen klar og bli "oppholdt med gester" hver eneste dag. I tillegg får valpekjøperene også mulighet å treffe hverandre.

For det er klart at det blir litt tøft å ha kaffebesøk hver eneste dag i en måned eller to - selv om man har et valpekull og gjerne vil at folk skal føle at de får besøke valpen sin ofte.

Susanne

Det skal jeg uten tvil ha neste gang, åpent hus og gi valpekjøperene datoene de kan komme og se på :P

Ivy og Lyra dro jeg aldri for å se på og fikk på gardermoen. Oliver så jeg når jeg hentet. Simi hentet jeg 9 mnd og fant noen valpebilder av henne, ellers var det ingen ting :P Arya møtte jeg 3 uker gammel (ble lurt med på besøk til oppdretteren hennes, og falt pladask. ) Twix så jeg bare på bilder og Stella er født her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund ble litt spontant, og jeg så valpen og tok den med meg hjem :P Andre valpen var godt planlagt, men pga avstand møtte jeg ikke valpen før jeg hentet den. Hun siste var også litt spontant, men jeg dro for å titte på valpen som var igjen, hilse på mora til valpene og snakke med oppdretter. Så dro jeg hjem for å tenke (var det så mye å tenke over?) og ringte dagen etterpå. Og noen dager senere hentet jeg henne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som oppdretter setter jeg stor pris på mange og ofte besøk. Blir mere håndtering og preging på valpene også med mye besøk. Og jeg setter stor pris på at valpekjøpere viser så stor interesse at de vil komme ofte :)

Enig.

Jeg vil bli kjent med valpekjøper, og at de får komme og hilse på valpene betyr ikke at de får en valp, hvis jeg ikke har møtt de tidligere. Jeg har som utgangspunkt at jeg ikke selger valp til mennesker jeg ikke har møtt.

Å ha valper skal ikke være ferie og kos - det er mye jobb, og å pleie forholdet til valpekjøperne er en del av jobben. Mangel på privatliv og fritid er en del av dealen når en har valper, satt på spissen.

Jeg vil dog ikke ha uanmeldte besøk, for det kan være greit å koordinere besøk og at det passer inn i andre planer - skal en ha en dag hvor valpene får oppleve kjøretur er det kanskje nok for de den dagen, og at besøk passer bedre dagen før eller etter.

Kommuniser med oppdretter, spør når det passer å komme på besøk, og ta dem på ordet om de sier du kan komme så ofte du vil.

Om du likevel føler på at du er der mye, kan du jo gjøre noe hyggelig i gjengjeld - bak et brett med boller og ta med til kaffen, så trenger ikke oppdretter føle at de driver kafé hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av de oppdretterne jeg har kjøpt hos har bodd i nærheten, så da har det blitt ett besøk, pluss henting.

Som oppdretter setter jeg pris på å bli kjent med kjøperne, og synes det er helt greit med ukentlige besøk. Men de MÅ avtale først ! Ingen oppdrettere setter pris å uanmeldte besøk. Vi har voksne hunder som skal tures, husarbeid skal gjøres, og vi liker jo at valperommet er rent og ryddig. Alle besøkene, kaffen og vaflene er noe som hører med. Plutselig en dag er valpene reist, og roen senker seg i heimen igjen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det optimale er nok å besøke valpen flere ganger, og hadde jeg kjøpt valp fra noen i nærområdet så hadde jeg gjort det. Ozu hentet vi hos en oppdretter på andre kanten av landet, så det var første gang vi så ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er alle mine kjøpt av kjentfolk, så blir jo litt annerledes sånn sett.

Turbo, besøkte minst en gang i uken fra han var 2 uker gammel.

Bajaz, besøkte endel ganger før jeg bestemte meg for at jeg ville ha han når han var 7 uker gammel. Reise på ferie og hentet han når han var 12 uker gammel.

Elias, besøkte som nyfødt og konstanterte at verken han eller hans søsken kom til å bli noen utstillingsstjerner, besøkte han med jevne mellomrom før jeg sa ja til å passe han før han skulle reise til ny eier i Danmark. Han kom seg aldri videre :P

Ulf, eneste hunden jeg har sett live første gang når jeg hentet han. Kommer alltid til å tenke at dersom jeg hadde sett han litt flere ganger så hadde jeg kanskje sett at alt ikke var helt som det skulle (så små tegn forholdsvis fort etter at jeg hadde hentet han). Så jeg skulle ønske jeg hadde sett han oftere, da hadde han aldri blitt med meg hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså, siden flere har nevnt det, pleier det å være et problem at folk kommer uanmeldt på besøk?

Det er mer for å understreke at selv om oppdretter sier "kom så ofte du vil", så behøver ikke det å bety at en kommer når en vil, uten å si fra.

Mine foreldre fikk uanmeldt besøk på ett av sine valpekull, for øvrig. Lørdag kveld, i taxi, så full at han knapt kunne stå på beina, og hadde funnet ut at nå skulle han sjekke om berner var noe for ham. Han kom ikke innenfor døra en gang, og surprise surprise så fikk han ikke valp heller.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, hvis jeg var valpekjøper og oppdretter fortalte meg at jeg kunne komme når jeg ville og hilse på valpen, så hadde det aldri ramlet meg inn og dumpe på døra uanmeldt. "Kom når du vil" tolker jeg som "du er velkommen til å hilse på valpen hvilken dag som helst, bare det passer for oss". Og da sjekker jeg alltid på forhånd om det passer.

Det er kun nærmeste familie jeg tropper opp på døren uanmeldt hos.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Besøkte Angus 3 ganger før vi hentet han. Oppdretter bodde 20 min unna med bil, så det var veldig praktisk sånn sett :) Alice møtte jeg aldri, men hun viste seg å være perfekt, sååeh da går det fint :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...