Gå til innhold
Hundesonen.no

Lar du hundene dine være sammen alene hjemme?


Recommended Posts

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Gud, jeg er glad for alt jeg ikke har visst. Her har alle hunder gått sammen, alltid. Vi har Fibi og Scilos kommer i hus. Dagen etter hjemkomst må jeg på jobb, fordi jeg hadde avspasert et par dager f

De gangene jeg har hatt hunder frittgående i huset når jeg ikke har vært hjemme, så har jeg som regel latt dem gå sammen, uavhengig av kjønn. Jeg har vel kun vært borti en hannhund som lagde bråk i sl

Takk for alle svar, da skal vi puste ut og slutte å styre Greit å høre hva alle andre gjør! Henger nok mye igjen fra Fanta enda, hun forsvarte jo plutselig så mye rart. De kan spise mat av samme skå

Skrevet

Alltid løse sammen hjemme, unntatt under løpetid, da er den ene med meg i bilen på jobb. Mine er gode venner 99,7% av tiden, hvis de braker sammen er det alltid på grunn av mat, og det har de ikke tilgang på når de er alene. Sammenbrakingen er forresten nokså halvhjerta også.

Skrevet

Hos meg er gutta løse sammen. (Unghunder er i bur til de ikke finner på å skvette på spisestuebordet) Leker er tilgjengelig, men ikke mat. Har aldri hatt noe problem, hverken med de to jeg har nå, eller han forrige jeg hadde. :) Men de kan brake sammen over mat, det har hendt noen ganger.

Skrevet

Mine er løse sammen i stua. Hvis de ikke kan stå i stua, står de i gangen, men de står som regel sammen enten det er her eller der :)

Skrevet

Alltid sammen i hele huset når de er alene hjemme. Fra de er valper. Alltid hannhunder.

Det samme praktiserte jeg de årene jeg hadde katter og rotter og hunder. Ingen stengsler noen gang.

Vi har hatt nymfeparakitter og undulater, vi. De hadde alltid burdøra åpen og kunne plage bikkjene så mye de ville :) Det var før tollere, altså. Med tollere var undulaten på rommet til Ia. For å ikke skremme tollerne :teehe:

Guest Klematis
Skrevet

Her gjelder det hund og katt da ,men jeg lar dem være sammen selv om jeg ikke er hjemme, ja. Jeg stoler 100% på katten, og vet at han aldri ville skade den lille hunden, og katten har egen dør, så han kommer og går som det passer han.

Skrevet

Mine tisper står ute i hundegården sammen når jeg ikke er hjemme. Rundt løpetider kan de brake sammen over alt og ingenting, men ellers går det finfint :) I løpetider skiller jeg de. En hund i bilen og en i gården, evt. to i bilen.

Guest lijenta
Skrevet

Løse sammen om det ahr vært tispe, tispe eller tispe, han eller han han

Eneste grunn jeg ahr hatt til bur eller utestengelse er løpetid og ommøblerig av huset

Skrevet

Mine er adskilt når de er hjemme alene.

Mocca er en ramp på 18 mnd som fort kan bruke ørene til Oskar som draleke om hun kjeder seg, så da er det like greit å ha dem skilt når ingen kan passe på :)

Skrevet

Mine disponerer hele huset sammen når de er alene. De velger nok ikke alltid å henge oppå hverandre. Mat står fremme og de er der de vil. Chess har ressursforsvar ovenfor hunder vi får på besøk, men minien er en del av flokken, og at de er sammen alene har aldri vært noen trigger ift å krangle. De har jo aldri krangla heller da, men. Helt uproblemtisk at de er sammen i alle fall, til tross for størrelseforskjellen.

Skrevet

Mine 3 er løse i huset mens de er alene. Ikke veldig ofte de er alene men en sjelden gang. Har 2 hannhunder og ei tispe. Fri tilgang på vann og tørrfor. Mops Tispe 7 år. Vorsteh Hann snart 3 år. Boxer snart 5 mnd.

Skrevet

Khela og Tequila går helt fint sammen alene, tross relativt stor størrelsesforskjell :P Ikke noe ressursforsvar dem i mellom, eneste som kan være en bekymring er at Khela egler veldig opp til lek, og der kan Tequila bli litt for voldsom uten å mene det.

Skrevet

Bare to hunder som er gode venner, ville jeg ikke tvilt på å la være alene sammen.

Tre og flere er jeg skeptisk til (men ikke mer enn at jeg lar DC og et par små være løs alene - men dette er hunder jeg stoler på) HVIS det ryker, vil det gi mye mer skader enn med bare to. Det er jo ikke akkurat vanlig, men den dagen man kommer hjem til død eller halvdød hund, så tar man litt mer forhåndsregler senere.... (det skal sies at de episodene var med hunder som ikke skulle ha vært sammen, men som hadde kommet til hverandre med uhell)

Skrevet

Mine hunder (opptil 4 om gangen stort sett) har gått løse sammen inne. Aldri hatt problemer, bortsett fra med én tispe som ikke likte valper, så hun ble holdt adskilt fra valper til problemet hadde vokst seg utav verden. Bokstavelig talt.
Akkurat nå for tiden holdes to av tispene adskilt (med en grind, så de ser hverandre og legger seg ofte inntil grinden begge to, på hver sin side…) når jeg ikke er hjemme fordi de LEKER så heftig (like lekne begge to), og da kommer jeg hjem til en stue som ser "bomba" ut om de ikke holdes hver for seg.

Skrevet

Har ikke noe problem med å la alle tre være sammen uten tilsyn feks i hundegård. Når jeg derimot reiser bort, og de skal være inne i huset bruker jeg bur. De er alt for snåle til å være løse.

Det har en gang barket ihop mellom tispene mens jeg har vært borte (eller, da jeg kom hjem og var på vei ned til hundegården faktisk). Litt bobler i topplokket på eldstedamen, og akutt forsvarsbehov hos vesla og pang - så var det kaos. Det har aldri skjedd før eller siden, så jeg mistenker at Kixen har fått juling den dagen..

Observerte de sammen noen mnd før jeg gikk fra de på samme måte igjen - og hittil har det gått bra.

Skrevet

Mine er foreløpig ikke sammen. Det er fordi Blondie klarte å strekke en muskel etter lek med Tidi. Dette skjedde da jeg var hjemme, så jeg hindrer jo ikke at det ikke skjer igjen ved å ikke la de være sammen når jeg er borte, men jeg føler jeg har litt mer kontroll. I tillegg så er det fordi Tidi skal ha tilgang til mindre ting å tygge på. De er skilt ved en kompostgrind.

Guest Jonna
Skrevet

Mine to er sammen på rommet sitt (hunderommet). Men jeg tar det ikke som en selvfølge at alle går sammen.Har tidligere hatt hannhunder som aldri var uten tilsyn sammen (men var voksene når de ble ført sammen).

Tror nok at når jeg beholder neste hund så kommer den eldste til å ligge på midtgangen med grind fra de andre på hunderommet. Blaze er da 11-11,5 år skal få ligge sove i fred.

Skrevet

Jeg har alltid hatt mine hunder sammen og løse når jeg er ute, nå har jeg to tisper på sju og ett år. Jeg lar de ikke ha tilgang til mat eller leker når jeg ikke er til stede da.

Skrevet

Jeg har de sammen, og kan ikke komme på en situasjon hvor de ikke har fått lov til det. De har - bank i bordet - ikke barket i hop, og er 2.5 og 6.5 år, så da regner jeg med at de også skal fortsette å gå fint sammen. Ikke at de kan ha så ufattelig mye selskap av hverandre når jeg er borte, for det virker som om den eldste legger seg i senga mi oppe og den yngste tar sofaen nede.

Nå er det ikke mye disse er hjemme alene, men det skjer jo, og jeg har aldri tenkt på at det kan være et problem. Jeg vil ta hensyn hvis en av dem er syk/skadet, for eksempel, og som @JeanetteH ser jeg for meg å skjerme for eksempel X'en hvis hun er gammel og det kommer valp i huset. Men da kan det være at jeg tar med meg valpen i stedet, om det lar seg gjøre. Det kommer jo helt an på hvordan jeg jobber også, jeg håper egentlig å ha hjemmekontor, og da blir det færre slike situasjoner.

Skrevet

Mine er ikke sammen. Mest fordi T kan erte på seg gråstein når han først finner ut av det, så det skal C få slippe. Chili ligger i gangen, og Tahlly på soverommet mitt, siden han er en skomakulator av rang...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...