Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor hunden går i sirkler før den driter


Recommended Posts

Skrevet

Det forskes på så mangt...



Så! Hva tror dere? Noen som er villige til å gå med kompass på tur fremover?

Støtter vel kommentarer lenger nede selv ang at det er den mest sårbare stillingen og de bare påser at det er trygt å sette seg.
  • Like 2
Skrevet

Min teori er at det er kun for å øke blodtrykket mitt når klokka er natt, det regner sidelengs og bikkja sirkler og sirkler og finner ut for n'te gang at "nope, ikke der heller" :frantics:

  • Like 15
Skrevet

Jeg tror det er for å trampe ned gresset så bommelommen havner på flat mark i stedet for å havne på noe annet og så ramle ned på beina til hunden. Denne teorien ødelegges fullstendig av at hunder ofte bommelommer i oppoverbakke også. Men alle gode teorier har heftige motteorier!

  • Like 4
Skrevet

Mine går aldri i ring før dei driter? Har ikkje observert fenomenet.

Fram og tilbake, ja. Finne riktig haug å drite på, ja. Plutselig styrte over på andre sida av vegen i bæsjeposisjon, ja.

Skrevet

Mine går ikke i ring. Aiko går seg i gang i løpet av turen og siger lengre og lengre ned med rompa før hun brått stopper og er i gang. :D Imouto drar som en husky fra Robert Sørlie i mange, mange meter inntil hun stopper og tester litt med beina før hun tar positur som en liten harepus og lar det stå til. Men de lever jo litt i sin egen verden, så det er ikke så rart at de ikke forholder seg til himmelretninger. :teehe:

  • Like 2
Guest Klematis
Skrevet

Det kan ikke være for å tråkke ned gresset her i alle fall, min gjør det også i snøen, helst i oppoverbakke, men det går under tvil an om det er en rett strekning også. Alltid i veikanten, da. Da sitter han og stepper med beina mens han klemmer ut det han skal, og jeg må se i en annen retning, ellers blir han veldig brydd. Hehe.

Skrevet

Da sitter han og stepper med beina mens han klemmer ut det han skal, og jeg må se i en annen retning, ellers blir han veldig brydd. Hehe.

Det har jeg sett noen andre hannhunder gjøre også, med et litt sånn fårete tryne. Ubetalelig! :wub:

  • Like 1
Skrevet

Eine kan steppe og sitte der og vippe der, han. Men veldig viktig å finne rett plass først, ikke i sirkler, men trekke fremover og når man er ferdig må man pile ut i båndes lengde på motsatt side. Er jo fisja på den andre siden! Renslig, nemmlig. Helst vil han løpe 200 m fra nærmeste hus og gjøre fra seg der.

Skrevet

Eine kan steppe og sitte der og vippe der, han. Men veldig viktig å finne rett plass først, ikke i sirkler, men trekke fremover og når man er ferdig må man pile ut i båndes lengde på motsatt side. Er jo fisja på den andre siden! Renslig, nemmlig. Helst vil han løpe 200 m fra nærmeste hus og gjøre fra seg der.

Det gjør begge mine også, må bort fra fisjefisj så fort som mulig!

  • Like 1
Skrevet

Eine kan steppe og sitte der og vippe der, han. Men veldig viktig å finne rett plass først, ikke i sirkler, men trekke fremover og når man er ferdig må man pile ut i båndes lengde på motsatt side. Er jo fisja på den andre siden! Renslig, nemmlig. Helst vil han løpe 200 m fra nærmeste hus og gjøre fra seg der.

Det gjør begge mine også, må bort fra fisjefisj så fort som mulig!

Frøkna mi gjør akkurat det samme. :lol: Hun går heller ikke i sirkler først da,hun bare setter seg brått ned, hvor som helst. Gjerne på smale, asfalterte fortau eller i bratte nedoverbakker, så det blir litt ekstra vanskelig å plukke opp. :sleep:

Skrevet

Hm, troor ikke det stemmer med Thorvald.. Dog foretrekker han også i oppoverbakke, evt på tue, lite tre, hauger etc. I helga pyntet han et lite grantre med noen kuler :lol: Flatmark går det og da. Og han også stepper med bakbeina :lol: Og vipper med halen :lol:

...du vet du er hundeeier når...

Skrevet

Min hopper bortover mens han balanserer på 3 ben når han bæsjer...

Det er viktig å bæsje i samme stil som han tisser..

Det kan ikke være for å tråkke ned gresset her i alle fall, min gjør det også i snøen, helst i oppoverbakke, men det går under tvil an om det er en rett strekning også. Alltid i veikanten, da. Da sitter han og stepper med beina mens han klemmer ut det han skal, og jeg må se i en annen retning, ellers blir han veldig brydd. Hehe.

Hehe her og! Man må for all del ikke se på han! Da kniper han igjen en halvtime til...

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Min forrige hund ble genial på sine eldre dager - hun ville konsekvent gjøre fra seg OPPI kratt og busker. Var ikke vits (eller mulig) å plukke opp når bæsjen landet så pent INNI tette kratt og tornete busker. Flinke hunden. ;)

  • Like 2
Skrevet

Min forrige hund ble genial på sine eldre dager - hun ville konsekvent gjøre fra seg OPPI kratt og busker. Var ikke vits (eller mulig) å plukke opp når bæsjen landet så pent INNI tette kratt og tornete busker. Flinke hunden. ;)

Dette har Chicka gjort hele livet sitt, og det er litt morro å se på når hun skal snurre rund inni buskene hvor det egentlig er litt for trangt :D

Det kan ta tid å finne den rette plassen, hun går og holder seg til den store gullmedaljen.

Og når hun endelig finner en godkjent plass så må hun finne akkurat DET punktet som det skal bæsjes på.

Da går hun noen skritt, snurrer rundt, og nei ikke riktig, går noen skritt til, snurrer rundt osv osv, til slutt er det jackpot, stedet er funnet og hun kan gjøre fra seg.

Chicka har også faste steder som hun liker å gjøre fra seg på, så når vi feks går tur i nabolaget så vet jeg nesten helt sikkert hvor hun kommer til å sette seg ned.

Dette gjelder ikke skogen og andre turer som er lange, hun gjør det fast på rundene våre her hjemme ;)

Også det blikket de har når de bæsjer... :):D:P

Skrevet

Min snurrer noenganger og vimer frem og tilbake. Følger ingen himmelretning da, men er veldig viktig å ha noe å bajse oppetter, oppå eller inni eventuelt fungerer bakker, da med reva høyest og hodet nedover. Trær, lyktestolper, stolper, vegger, steiner osv er favoritten for de kan man omtrent lene seg på mens man driter. Om bajsen henger igjen på nevnte tre/vegg/sten så er vi ekstra fornøyde...

Tror bikkja mi er av typen feilvare xD

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk

Skrevet

Garm vil ikke være nær deg mens han gjør sitt. Helst vil han ikke være nær noen. ALLER helst skal han gjøre sånt på toppen av en enorm brøytekant, som må forseres med skills som ville fått enhver parkour-fan til å måpe av beundring. Etterpå skal man stå med på toppen av haugen, med hevet blikk og brystkassa ut mens man poserer villig vekk for alle forbipasserende - og så skal man KASTE seg ned igjen så eiern dør på seg av angst.

Har jeg nevnt at jeg ikke er fan av bikkja mi sine do-vaner?

  • Like 2
Skrevet

Her og skal det bæsjes på ting, gjerne i oppoverbakke. Brøytekanter og sånt som stikker opp av snøen er toppen på vinterstid! Det er for så vidt dødsviktig å finne akkurat riktig plass, og man kan gjerne gå å holde seg til det nærmest kommer ut av seg selv, da er det to mulige utfall; 1. la det komme ut litt, for så å klemme igjen som bare det og holde seg til man finner "the spot" (han er en kløpper på å holde seg..), eller 2. løpe ut til siden og la det stå til, selv om man ikke finner noe å sette seg på.

Guest Michellus
Skrevet

Alice bare setter seg ned der det passer. Angus sliter veldig med å finne det riktige området, men når han finner det, så må han sette seg perfekt, gjerne med utsikt :lol: Han elsker også å bæsje på topper, oppover lyktestolper (????) og i skarpe nedoverbakker.

Skrevet

Mine går aldri i ring før dei driter? Har ikkje observert fenomenet.

 

Fram og tilbake, ja. Finne riktig haug å drite på, ja. Plutselig styrte over på andre sida av vegen i bæsjeposisjon, ja.

Min gjør som din :lol: Og hvis han er skikkelig do-trengt nærmest løper han rundt i bæsjepositur og febrilsk trenger riktig plass å legge den på! "Frem og tilbake, frem og tilbake, derjaaa!"

Og at det er for å trampe ned gresstuster ol er jeg litt usikker på om stemmer. Vår legger gjerne kabelen svevende på en gresstue han skarru se! :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...