Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 767
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er fordi du tenker for mange skitne tanker når du kjører bil, som manifisterer seg på frontruten på din side, som igjen fører til at vindusviskerne på den siden må jobbe ekstra hardt.

Søtpotetreklamen. Hvis en potet, som ikke er en potet likevel, kan brukes som en vanlig potet - hvorfor er det ikke en potet da?

Er vel en grunn til at Harry Potter har en ugle og ikke en brev due liksom! :-P

Skrevet

Pft, høytsvevende og amerikansk? Jeg vet ikke jeg, det er såpass sjelden jeg spiser middag sammen med andre (jepp, selv om jeg er samboer, vi er ganske opptatt på kveldene begge to), at når jeg først gjør det så sier jeg takk for maten for å si takk for middagen vi spiste sammen. Det er koselig synes jeg, og er det egentlig noe annerledes enn å si takk for besøket når noen har vært på besøk, eller takk for en fin kveld, eller takk for meg? :P

Skrevet

Er jeg og min familie de eneste som spiser ketchup på komper(komler, raspeballer eller hva dere nå kaller det)? Fikk helt sjokk på skolekjøkkenet på barneskolen når noen ville ha meg til å spise sukker eller sirup på komper, og alle så rart på meg da jeg spurte etter ketchup. Hadde jo spist ketchup på i alle år jeg :P

Skrevet

Er jeg og min familie de eneste som spiser ketchup på komper(komler, raspeballer eller hva dere nå kaller det)? Fikk helt sjokk på skolekjøkkenet på barneskolen når noen ville ha meg til å spise sukker eller sirup på komper, og alle så rart på meg da jeg spurte etter ketchup. Hadde jo spist ketchup på i alle år jeg :P

Nå er ikke jeg sørlending eller vestlending, og spiser derfor ikke komper, men jeg bor på sørlandet og jeg har aldri hørt om noen som spiser ketchup på komper! Sukker eller smør er vanligst. For meg blir det litt som å ha ketchup på pannekaker, men for all del - jeg spiser jo ikke de rare greiene der uansett, så jeg bør kanskje ikke uttale meg :lol:

Skrevet

Er jeg og min familie de eneste som spiser ketchup på komper(komler, raspeballer eller hva dere nå kaller det)? Fikk helt sjokk på skolekjøkkenet på barneskolen når noen ville ha meg til å spise sukker eller sirup på komper, og alle så rart på meg da jeg spurte etter ketchup. Hadde jo spist ketchup på i alle år jeg :P

Mamma spiser ketchup på stekte komper, men ikke når de kun er kokte. Har alltid syntes det er rart. Sukker er ganske vanlig å ha på, men vi har aldri brukt det. Jeg bruker salt og smør på, og det er NAM! :)

Skrevet

Mamma sine komper er de beste i hele verden. SÅ DET SÅ! Selv om de er enda bedre dagen etterpå på steikepanna. Man spiser jo ketchup på pom fri og andre potet-ting, så hvorfor ikke komper? Potet=ketchup. Sånn ca. Med mindre det er snakk om mamma-middag med andre grønnsaker og saus til. Da spiser man ikke ketchup på.

Skrevet

Perfekt tråd for meg akkurat nå:

Er det rart å si "Takk for maten" når man går fra bordet hjemme hos seg selv og man selv har laget maten? Jeg sier nemlig det, og samboer spurte meg i går "Hvorfor sier du egentlig det, det er jo du som har kjøpt og laget den?"

På besøk hos folk sier jeg det jo for å takke for at de lagde mat til meg og fordi den var god.

Mens hjemme blir det mer som "takk for at vi har så deilig mat å spise" på en måte. Jeg er ikke religiøs, så det er ikke høyere makter jeg takker akkurat, men bare er.. takknemmelig? haha :P

Er det flere eller er det bare fryktelig merkelig? :lol:

Jeg også takker for maten :P Til og med når jeg er alene :icon_redface: Gammel vane vond å vende?

Hvorfor er jeg den eneste som snørrer på bussen? :lol:

Jeg går til busstoppet, det er kaldt og surt og nesa renner. Setter meg på bussen og det er nesten så jeg har åpna en sluse så jeg snufser og snufser. Men alle andre er jo SÅ freshe og fine, og de hverken snufser eller snørrer.

Trodde det var vanlig å snufse litt når man går fra -8 til +22 grader jeg.

Jeg sliter også med det der. Mulig fordi jeg har bihulebetennelse :P

Er jeg og min familie de eneste som spiser ketchup på komper(komler, raspeballer eller hva dere nå kaller det)? Fikk helt sjokk på skolekjøkkenet på barneskolen når noen ville ha meg til å spise sukker eller sirup på komper, og alle så rart på meg da jeg spurte etter ketchup. Hadde jo spist ketchup på i alle år jeg :P

Ja, ketchup og potetball(som jeg kaller det) skurrer fælt i mine ører. Forsåvidt aldri hørt om den kombinasjonen heller :huh: Hva man spiser med kommer jo litt ann på hvor i landet man er fra, har jeg hørt. Likheter kan det jo være både her og der.. Men vi (bor i Romsdal) spiser ikke noe annet enn bacon til, evnt smør/surmelk, mens på sunnmøre er det normalt med sirup og sukker. Studert der ett halvt år, og måtte jo bare smake når veninnen min gjorde det av vane. Det var faktisk godt, men foretrekker å spise mormors hjemmelagde "clean" :ahappy:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...