Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ja, tittelen sier vel det meste, men siden vi er på et hundeforum så får jeg vel nesten legge til at jeg er i det materialistiske hjørnet i dag og utelukker herved levende vesener fra spørsmålet. :P

Hva er det kjæreste du eier, utenom hunden(e)/andre dyr?

  • Svar 90
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Leiligheten min! Skulle ønske alle kunne kjenne på den følelsen det er å komme hjem til sitt helt eget hjem og vite at alt der er deres

Bunaden min er jo "bare" en ting, men grunnen til at bunaden min betyr så utrolig mye for meg er at den er laget av mamma. Fargene (som har gått ut av sortimentet) er bestemt av oss sammen, det er sam

Han her har stor sentimental verdi for meg Han heter Apan og har fulgt meg hele livet. Fikk han vel når jeg var rundt 1 år. Han er blitt spydd på, vasket i maskin, sydd sammen her og der og bærer gen

Skrevet

Hmm, det var vanskelig når du utelukket hundene :lol:

Det må være bilen, selv om jeg akkurat nå for tiden kunne tenkt meg å kjøre den på havet :sleep: (den er litt dum og har kostet meg mange tusen i unødige verkstedregninger)

En god nr 2 er min kjære bærbare pc. (hva skulle jeg gjort uten, lest ei bok, lizzm? :teehe: )

Skrevet

Jeg kom jo inn selvfølgelig inn på denne tråden bare for å si at det er uavgjort mellom fjotten og pus, og syntes egentlig det var et litt teit spm :P Men med en gang dyrene ikke får være med, blir det jo litt verre å svare på. Må si leiligheten min jeg, jeg har ikke noe særlig med arvegods eller andre ting med stor sentimental verdi, og er ikke særlig materialistisk av meg. Men jeg elsker virkelig leiligheten min nå, har brukt det siste året til å pusse litt opp, kjøpe nye møbler og ommøblere, og synes det er blitt innmari personlig og koselig her. Skikkelig kjekt å komme hjem til så fin koselig leilighet :D

  • Like 1
Skrevet

Hm, vanskelig spørsmål. Det meste av det jeg har av materielle ting kan jo lett erstattes. Jeg tror jeg må si fotoalbumene mine, selv om bildet av Vinnie som min svigermor broderte etter foto og min personlig signerte utgave av "Lifes and Times of Scrooge McDuck" kommer på en delt annenplass.

Skrevet

Hm, vanskelig spørsmål. Det meste av det jeg har av materielle ting kan jo lett erstattes. Jeg tror jeg må si fotoalbumene mine, selv om bildet av Vinnie som min svigermor broderte etter foto og min personlig signerte utgave av "Lifes and Times of Scrooge McDuck" kommer på en delt annenplass.

:blink::blink: Misunnelig!! :frantics::frantics:

  • Like 1
Skrevet

Det må bli gifteringen min (og forlovelsesringen) og de gamle familiebildene og bildene fra jeg var liten i album Mamma har laget. Alt annet kan erstattes. Altså, gifteringen og forlovelsesringen kan også erstattes, men det er noe helt spesielt med de for det :)

Skrevet

Per nå er det bildene mine og forlovelsesringen min som troner øverst. Brudekjolen er også ganske høyt der oppe, og selv om vi ikke har rukket å bo der enda, så mistenker jeg at huset vi har kjøpt kommer til å knive om første plassen etterhvert :)

Skrevet

Har 2 bunader, den ene er etter bestemor, og den andre kjøpte jeg for penger jeg arvet etter pappa.

Disse 2 har stor verdi for meg, sammen med bilder vi har tatt opp gjennom årene.

Skrevet

Vanskelig å si, kamera betyr mye for meg, men det kan jo erstattes. Samme med bilen.

Det må nesten bli huset, det er rett og slett et fantastisk hjem som jeg trives kjempegodt i.

  • Like 1
Skrevet

Jeg står midt i flytting nå, og har mest av alt lyst å kaste ALT JEG EIER OG HAR på havet, såå...jeg tror det må bli bilen min, med buret pappa bygde baki. Plass til meg og bikkjene og treningstingene våre, hva annet trenger jeg liksom? :P

  • Like 2
Skrevet

Ingen ting tror jeg. Bildene har jeg lastet opp mot en webarkiv også, så om de eksterne hardiskene dør er det ikke verdens undergang. Alt av det jordiske verdiene kan erstattes på alle måter.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...