Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger virkelig hunder mental aktivisering?


Guest Snusmumrikk
 Share

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk

Jeg leser stadig i rasetråder at veldig mange raser trenger mental aktivisering. Gjør de egentlig det? Ja, selvfølgelig trenger alle hunder å oppleve ting, men er det virkelig noen raser som trenger mental aktivisering for å ikke bli slitsomme å ha i hus? Hvordan blir disse hundene om de ikke får mental aktivisering? Og hva skiller dette fra dårlig oppdragelse?

Jeg har en rase som stadig blir dratt fram som en rase som trenger mye mental aktivisering. Mine hunder får generelt sett ganske mye av det (trener lydighet for konkurranse og rundering). Men det kan gå lange perioder hvor vi har helt treningspause, og jeg kan ikke si jeg merker noen som helst forskjell på noen av dem. Det eneste de faktisk trenger er fysisk trening. Når man ser hvor glade de er i å trene lydighet/bruks, så kan man jo si at sånne hunder fortjener å bli trent med, men trenger det? Nja...

Nå mener jeg min rase er en bruksrase, og at man ikke burde skaffe seg denne rasen om man ikke er interessert i en brukshund, men det dreier seg mer om hva jeg ønsker at rasen skal avles for, ikke at de blir gale eller misstrives om de ikke får bruke hodet sitt. At man med en hund etter bruksavla linjer får egenskaper som kan være slitsomme (og unødvendige) for noen som ikke vil bruke hunden er helt sant, men har det egentlig noe med å trenge mental trening å gjøre? Hva mener dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg stusser veldig over dette med mental aktivisering jeg. Det virker som det er så mange som mener at mental aktivisering det er spor, det er lp, det er agility, det er bruks. Jeg mener at alle hunde

Jeg har en ekstremt selvstendig rase med meget høyt jaktinstinkt. Jeg har brukt mye tid på å trene min eldste hund både i spor, triks og lydighet, fordi jeg tenkte at jeg burde det, de er jo så fulle

Jeg antar at du sikter til "jaktlyst" som i lekelyst og gjenstandsinteresse som brukshunder har mye av, og ikke reell jaktlyst - som jakthundrasene har. For det er vel ikke mange hunder som krever så

Det jeg ser hos min, som er en ren selskapshund, er at han blir mye mer sliten og rolig etter mental aktivisering enn fysisk. To timer med inn og ut av bil og trening gjør ham mer sliten enn to timer frislipp i skogen. Og han er jo, i forhold til en del bruksraser, ikke spesielt krevende. Jeg ser dermed for meg at hvis man skulle holde en bruksrase sliten uten å drive mental trening av noe slag, så måtte man omtrent løpe maraton hver dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ha behov for mental aktivisering kan jo bety så mye. Jeg kunne ikke tenkt meg å hatt en bruksavla hund som jeg ikke stimulerte mentalt for min egen samvittighets skyld. I perioder blir det liten tid til å trene eller motivasjonen for trening er laber. Hundene mine går ikke på veggen av den grunn eller blir umulige å ha i hus. Men jeg forsøker å gi de noen mentale utfordringer jevnlig for min egen samvittighet. Mulig det er innbilning men jeg synes hundene virker mer glad og fornøyd når det er god balanse mellom mosjon og trening

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Tja..... trenger og trenger, jeg merker i alle fall på min belger at han er mye mer tilfreds når han får jobbe litt kontra de periodene vi bare går turer og utfolder oss fysisk.

F.eks. bare det å få være med på jobb en dag, litt trikstrening osv. - de dagene er han langt mindre "maste" og mer på det å ligge innat og bare kose seg. Så ja - jeg tror hunder trenger en viss dose mental trening. Enkelte raser mer enn andre. Jeg sier ikke at de er ulykkelige om de ikke får det, men hverdagsopplevelser er også mental stimuli og bare det å endre turruta er jo på en måte mental input på dager hvor man ellers ikke er så aktiv med andre ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene lar seg jo påvirke av både trening og mangel på trening, og tilpasser vel sine forventninger en viss grad til hva de blir vant til å drive med. Stimuli avler et behov for mer stimuli, osv. En aktiv konkurransehund vil forvente mer (og ha mental utholdenhet til mer) enn en familiehund av samme rasen?

Og som det ble nevnt i en annen tråd her, hunden bruker jo hjernen hele tiden til å bearbeide inntrykk, lukter og syn, passering, koordinasjon i skogen, miljøtrening +++. Når rotrening brukes som eksempel på mental trening, viser det at den boksen er videre enn triksetrening.

Så er det jo nyanser og individuelle forskjeller, også da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det sies også at tollere krever mye mental trening i tillegg til fysisk trening. Min tispe blir sliten av å bruke hodet sitt, og jo mer hun får bruke hodet jo mindre mas og rampestreker gjør hun. Men hun dør jo ikke av mangel av mental trening, men selvfølgelig så kjeder hun seg mye mer. Hun fortjener å få bruke hodet - selvom hun overlever uten..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt logisk er det jo også at en hund med høye drifter krever mer enn en med lave. En del raser har mye jaktlyst, noen er veldig selvstendige, noen ligger ekstremt høyt på nysgjerrighet. Det sier seg vel egentlig selv at for å holde kontroll på slike egenskaper krever en del trening. Har hunden mange av disse egenskapene er min mening også at de bør få utløp for egenskapene sine igjennom aktivisering.

Den største forskjellen jeg merker på en høydriftig hund og en lavdriftig er at de høydriftige krever en del mer sine to første leve år når det kommer til lydighet og kontroll. Når man har fått inn bra med kontroll er ikke forskjellene så store. Mine river ikke hus eller blir destruktive av perioder med lite aktivitet. Men som unge kunne det gå utover tepper og lignende om det ble rolige dager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, Monti er grei inne selv om han ikke får noe mentaltrening. Ganske rolig og behagelig. Men det er veldig lett å se at hele hunden har det bedre med seg selv når han får mentaltrening i tillegg. Det er litt vanskelig å forklare siden han fysisk er rolig uansett, men man ser at hunden har en helt annen sinnsstemning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt logisk er det jo også at en hund med høye drifter krever mer enn en med lave. En del raser har mye jaktlyst, noen er veldig selvstendige, noen ligger ekstremt høyt på nysgjerrighet. Det sier seg vel egentlig selv at for å holde kontroll på slike egenskaper krever en del trening. Har hunden mange av disse egenskapene er min mening også at de bør få utløp for egenskapene sine igjennom aktivisering.

Jeg har en ekstremt selvstendig rase med meget høyt jaktinstinkt. Jeg har brukt mye tid på å trene min eldste hund både i spor, triks og lydighet, fordi jeg tenkte at jeg burde det, de er jo så fulle av drifter og intelligens. Jeg må ærlig innrømme at jeg aldri har opplevd denne "fornøydheten" folk snakker om etter å ha trent lp med bikkja si halve dagen, Aiko blei bare drittlei, henne, og kunne fortsatt gå to timer på tur etterpå. Den yngste hunden min har enda mer drifter enn Aiko, men er samtidig mye mer førervar og opptatt av meg (jeg kan telle på en hånd de gangene Aiko har søk til meg for noe i løpet av sine 4.5 år). Likevel det helt uinteressant for å henne å trene lp eller triks over tid, for henne er det kun fysisk trening som er noe interessant. Jeg har ikke veldig mye erfaring med brukshunder, men har hatt en del med aussier og kelpier å gjøre, og disse blei betydelig mindre masete å ha inne som unge om de fikk ordentlig med tur og fysiske utfordringer framfor en dag med tusletur og lp-trening feks. Nå er det selvsagt noe annet med raser som lever for å gjøre eier til lags og sånne som mine som klarer seg helt fint på egenhånd, men jeg vil tru det er mye mer opplevelsen av å være sammen med eier som gleder majoriteten av de førervare rasene enn den formiddagen i en hall med lp-trening.

Jeg har hatt mye prestasjonsangst mtp den framtidige hunden jeg har lyst på for å kunne konkurrere med, fordi jeg har vært i tvil om jeg kan gi den nok av denne myteomspunnede "mentale aktiviten", men innser at det nok hadde gått helt fint. :) Grunnen til at jeg ikke får meg brukshund er rett og slett at jeg har mista helt interessen for mental trening, så da klarer jeg meg fint med shibasprettene mine.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Angus er fryktelig rolig uansett han, men han blir så utrolig glad når han skjønner at vi skal gjøre noe sammen utenom å gå tur! Han stråler virkelig! Også blir han i et helt annet modus inne, liksom mer fornøyd, mer kosete, mer fornøyd liksom :)

Alice føler jeg trenger det på en måte, det merket jeg i går. Nå har jeg drevet med litt innlæring og trening med henne før selvfølgelig. Hun har en ekstrem fin av-knapp, men når hun fikk jobbe litt, spesielt med nesa, så ble hun liksom helt annerledes. Aner ikke hvordan jeg skal forklare det jeg. Hun ble liksom mer fornøyd og tilfreds, samtidig som hun sikkert kunne holdt på dritlenge uten at man hadde merket det på henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener min gjør det. Han liker det og jeg ser at han blir sliten av det, hvis vi holder på en stund. Dessuten hvis han ikke får mental stimuli, så begynner han faktisk å ødelegge ting inne. Jeg ser det nemlig i sammenheng hvis jeg vet at det er lenge siden jeg har trent han mentalt.

Også synes jeg det er moro å trene han mentalt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt logisk er det jo også at en hund med høye drifter krever mer enn en med lave. En del raser har mye jaktlyst, noen er veldig selvstendige, noen ligger ekstremt høyt på nysgjerrighet. Det sier seg vel egentlig selv at for å holde kontroll på slike egenskaper krever en del trening. Har hunden mange av disse egenskapene er min mening også at de bør få utløp for egenskapene sine igjennom aktivisering.

Jeg antar at du sikter til "jaktlyst" som i lekelyst og gjenstandsinteresse som brukshunder har mye av, og ikke reell jaktlyst - som jakthundrasene har. For det er vel ikke mange hunder som krever så lite i det daglige, som jakthunder. De setter selvsagt stor pris på fysisk aktivitet, men går heller ikke på veggen om den uteblir. Hadde folk visst hvor enkle og lite krevende jakthunder generelt er, så hadde nok langt fler av jakthundrasene blitt ødelagt av selskapsavl ;-)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg antar at du sikter til "jaktlyst" som i lekelyst og gjenstandsinteresse som brukshunder har mye av, og ikke reell jaktlyst - som jakthundrasene har. For det er vel ikke mange hunder som krever så lite i det daglige, som jakthunder. De setter selvsagt stor pris på fysisk aktivitet, men går heller ikke på veggen om den uteblir. Hadde folk visst hvor enkle og lite krevende jakthunder generelt er, så hadde nok langt fler av jakthundrasene blitt ødelagt av selskapsavl ;-)

Ja, det er i to situasjoner jämten vår er lykkeligst: i søk/funn på elg og oppi sofaen (helst under huden). Hun _krever_ egentlig ingen verdens ting annet enn å kose på oss egentlig.. Slik som i sykdomsperioder og sånn hvor hun ikke har fått særlig fysisk eller mental trening gir hun faktisk ganske f så lenge sofaen er tilgjengelig :P Rangerer det nesten sånn:

-Lating i sofaen

-Tur

-Mentaltrening.

Men.. man merker det på gråhundene rundt om i kommunen at de ikke har fått noe fysisk aktivitet på en stund, da er terskelen for bjeffing veeeldig lav (og den er jo relativt lav fra før)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aussien min blir mer sliten av en lang god tur i skauen der hun kan løpe løs og være hund, enn mengder med mental stimuli. Hu er et arbeidsjern, og når hu arbeider så arbeider hu. Jeg har intrykk at at aussier som er vandt til mye mental stimuli for å roe seg ned, blir mer masete når de ikke får det.

Jeg tror ingen hunder på død og liv MÅ ha mental stimuli, men de BØR få det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trenger, nja, Varga synes absolutt ikke at bare fysisk mosjon er spesielt bra over lengre perioder. Hun blir ikke gal eller umulig og ha i hus, ikke ødelegger hun ting heller, men det merkes godt forskjell. Hun liker tur, for all del, men man merker at det ikke er noe hun blir sliten eller fornøyd av på samme måte som mental trening. Må hun ha trening, nei. Er det opptimalt for henne uten? Nei. Og det er vell det det går på? Ingen hunder MÅ ha mental aktivisering utover inntrykk de får på normale turer rundt om kring. Men noen hunder (og da vanligere hos enkelte raser), er mer mentale enn fysiske. De klikker ikke uten, men de fortjener og få gjøre det de liker best slik at de får et bra liv heller enn et som bare er okei. Og det er jo tross alt ikke så rart, selv om mental kapasitet i stor grad må opparbeides så er det jo forskjell på kapasitet. Det er jo ikke uten grunn at man har avlet målrettet i mange generasjoner eller at noen hunder hevder seg mer i enkelte ting enn andre. De er forskjellige. Det er også forskjellige linjer osv selvfølgelig. Dog er jeg enig med deg i at det muligens blåses opp litt vell mye noen ganger, spesielt hos lite krevende raser.

Jeg tenker litt motsatt også jeg, du sier hva er oppdragelse og hva er manglende aktivisering, jeg sier motsatt. Jeg har sett de mest understimulerte destruktive hunder bli greie med nok kjeft og korreks, men jeg kan på ingen måte se for meg at hunden har det noe bedre med seg selv fordi om man har skremt den fra og underholde seg selv.. Så klart må hunder oppdras, og det finnes nok nok av de som ikke har godt nok oppdratte hunder, men jeg synes det er skummelt og si at alt som kreves er oppdragelse, for hunder tilpasser seg og de føyer seg, uten at det nødvendigvis betyr at det var noe galt med oppdragelsen fra før, eller at de kjeder seg noe mindre bare fordi de tok korreksen og sluttet og ødelegge.. Alt med måte.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men.. man merker det på gråhundene rundt om i kommunen at de ikke har fått noe fysisk aktivitet på en stund, da er terskelen for bjeffing veeeldig lav (og den er jo relativt lav fra før)

Tror kanskje gråhundene er nødt til å være litt mer aktive enn jämten for å være fornøyd (slik jeg opplever det da, har aldri bodd i lag med en jämt, men har noen i den nærmeste vennekretsen), ellers "bobler" det litt over. Men mental trening er lite interessant, det må være fysisk trening.

Men de er noen herlige sofadrog de også når de har fått herja fra seg litt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror kanskje man ser den største forskjellen når de er valper og unghunder, enn når de er voksne, ferdig oppdratt og "satt" i hverdagen?

For meg som har ei crappy frøken så ser jeg forskjell på når hun får bruke hodet sitt og ikke, for når hun ikke får bruke hodet sitt, så finner hun på ting hun kan bruke hodet sitt på selv, og det er ikke alltid like fornøyelig :P Hun blir selvsagt bedre av å bli sliten fysisk også, men man kan kødde det til for seg selv når man er trøtt i kroppen og ikke nødvendigvis i hodet også, har vi lært :rolleyes:

På puddelen, som strengt tatt ikke går for å være krevende, så er hun et par hakk lettere å dra i gang (på lek) når hun har kjedet hodet sitt en stund enn ellers, og hvor morsomt det enn er med lek, så er det ikke alltid det passer helt at hun jakter på buksebein (vi lo av det når hun var liten og søt hun.. I går :P ).

AH'en derimot ble masete av fysiske hviledager. Han måtte ikke bruke hodet sitt selv om han syns det var ålreit nok, men hvis han ikke fikk bli litt sliten i kroppen med jevne mellomrom, så ble det mer stress og mas på han og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg merker det på begge mine :-) de kan bli slitne og være rolig med bare fysisk trim, men de er ikke skikkelig fornøyde uten den mentale biten også! jeg merker det mest på dalmatineren min faktisk, at han ikke er 100% fornøyd på bare fysisk trim...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, min har aldri vært "fornøyde" med bare tur eller annen fysisk trim. Det er faktisk kjedelig og flere dager i strekk med bare fysisk trim og de blir masete. Ingenting gjør de så fornøyde som en real hjernetrim.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aussiene mine var ikke fornøyde om de ikke fikk mental aktivisering. Bare turer var ikke nok, de måtte gjøre noe også. Ellers ble de masete og styrete.

Labradoren må ha mer fysisk trim enn mental trim, men ser jo at han blir mer tilfreds om det er en god balanse mellom begge deler.

Det er vel som med oss det. De fleste av oss liker å bruke hodet og få brynt de små grå i stedenfor bare å se på Hotel Cæsar og lese Se og Hør. Vi MÅ jo ikke, men livskvaliteten blir bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en ekstremt selvstendig rase med meget høyt jaktinstinkt. Jeg har brukt mye tid på å trene min eldste hund både i spor, triks og lydighet, fordi jeg tenkte at jeg burde det, de er jo så fulle av drifter og intelligens. Jeg må ærlig innrømme at jeg aldri har opplevd denne "fornøydheten" folk snakker om etter å ha trent lp med bikkja si halve dagen, Aiko blei bare drittlei, henne, og kunne fortsatt gå to timer på tur etterpå. Den yngste hunden min har enda mer drifter enn Aiko, men er samtidig mye mer førervar og opptatt av meg (jeg kan telle på en hånd de gangene Aiko har søk til meg for noe i løpet av sine 4.5 år). Likevel det helt uinteressant for å henne å trene lp eller triks over tid, for henne er det kun fysisk trening som er noe interessant. Jeg har ikke veldig mye erfaring med brukshunder, men har hatt en del med aussier og kelpier å gjøre, og disse blei betydelig mindre masete å ha inne som unge om de fikk ordentlig med tur og fysiske utfordringer framfor en dag med tusletur og lp-trening feks. Nå er det selvsagt noe annet med raser som lever for å gjøre eier til lags og sånne som mine som klarer seg helt fint på egenhånd, men jeg vil tru det er mye mer opplevelsen av å være sammen med eier som gleder majoriteten av de førervare rasene enn den formiddagen i en hall med lp-trening.

Jeg har hatt mye prestasjonsangst mtp den framtidige hunden jeg har lyst på for å kunne konkurrere med, fordi jeg har vært i tvil om jeg kan gi den nok av denne myteomspunnede "mentale aktiviten", men innser at det nok hadde gått helt fint. :) Grunnen til at jeg ikke får meg brukshund er rett og slett at jeg har mista helt interessen for mental trening, så da klarer jeg meg fint med shibasprettene mine.

Man må tilpasse hjernetrimmen etter egenskapene til hunden også. En selvstendig hund har kanskje ikke de beste evnene for samarbeid og vil synes triks og lydighet er mas. En slik hund ville nok blitt mye mer tilfredsstilt med søk, spor og andre mer selvstendige oppgaver.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...