Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger virkelig hunder mental aktivisering?


Recommended Posts

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg leser stadig i rasetråder at veldig mange raser trenger mental aktivisering. Gjør de egentlig det? Ja, selvfølgelig trenger alle hunder å oppleve ting, men er det virkelig noen raser som trenger mental aktivisering for å ikke bli slitsomme å ha i hus? Hvordan blir disse hundene om de ikke får mental aktivisering? Og hva skiller dette fra dårlig oppdragelse?

Jeg har en rase som stadig blir dratt fram som en rase som trenger mye mental aktivisering. Mine hunder får generelt sett ganske mye av det (trener lydighet for konkurranse og rundering). Men det kan gå lange perioder hvor vi har helt treningspause, og jeg kan ikke si jeg merker noen som helst forskjell på noen av dem. Det eneste de faktisk trenger er fysisk trening. Når man ser hvor glade de er i å trene lydighet/bruks, så kan man jo si at sånne hunder fortjener å bli trent med, men trenger det? Nja...

Nå mener jeg min rase er en bruksrase, og at man ikke burde skaffe seg denne rasen om man ikke er interessert i en brukshund, men det dreier seg mer om hva jeg ønsker at rasen skal avles for, ikke at de blir gale eller misstrives om de ikke får bruke hodet sitt. At man med en hund etter bruksavla linjer får egenskaper som kan være slitsomme (og unødvendige) for noen som ikke vil bruke hunden er helt sant, men har det egentlig noe med å trenge mental trening å gjøre? Hva mener dere?

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg stusser veldig over dette med mental aktivisering jeg. Det virker som det er så mange som mener at mental aktivisering det er spor, det er lp, det er agility, det er bruks. Jeg mener at alle hunde

Jeg har en ekstremt selvstendig rase med meget høyt jaktinstinkt. Jeg har brukt mye tid på å trene min eldste hund både i spor, triks og lydighet, fordi jeg tenkte at jeg burde det, de er jo så fulle

Jeg antar at du sikter til "jaktlyst" som i lekelyst og gjenstandsinteresse som brukshunder har mye av, og ikke reell jaktlyst - som jakthundrasene har. For det er vel ikke mange hunder som krever så

Skrevet

Det jeg ser hos min, som er en ren selskapshund, er at han blir mye mer sliten og rolig etter mental aktivisering enn fysisk. To timer med inn og ut av bil og trening gjør ham mer sliten enn to timer frislipp i skogen. Og han er jo, i forhold til en del bruksraser, ikke spesielt krevende. Jeg ser dermed for meg at hvis man skulle holde en bruksrase sliten uten å drive mental trening av noe slag, så måtte man omtrent løpe maraton hver dag.

Skrevet

Å ha behov for mental aktivisering kan jo bety så mye. Jeg kunne ikke tenkt meg å hatt en bruksavla hund som jeg ikke stimulerte mentalt for min egen samvittighets skyld. I perioder blir det liten tid til å trene eller motivasjonen for trening er laber. Hundene mine går ikke på veggen av den grunn eller blir umulige å ha i hus. Men jeg forsøker å gi de noen mentale utfordringer jevnlig for min egen samvittighet. Mulig det er innbilning men jeg synes hundene virker mer glad og fornøyd når det er god balanse mellom mosjon og trening

  • Like 3
Guest Belgerpia
Skrevet

Tja..... trenger og trenger, jeg merker i alle fall på min belger at han er mye mer tilfreds når han får jobbe litt kontra de periodene vi bare går turer og utfolder oss fysisk.

F.eks. bare det å få være med på jobb en dag, litt trikstrening osv. - de dagene er han langt mindre "maste" og mer på det å ligge innat og bare kose seg. Så ja - jeg tror hunder trenger en viss dose mental trening. Enkelte raser mer enn andre. Jeg sier ikke at de er ulykkelige om de ikke får det, men hverdagsopplevelser er også mental stimuli og bare det å endre turruta er jo på en måte mental input på dager hvor man ellers ikke er så aktiv med andre ting.

Skrevet

Hundene lar seg jo påvirke av både trening og mangel på trening, og tilpasser vel sine forventninger en viss grad til hva de blir vant til å drive med. Stimuli avler et behov for mer stimuli, osv. En aktiv konkurransehund vil forvente mer (og ha mental utholdenhet til mer) enn en familiehund av samme rasen?

Og som det ble nevnt i en annen tråd her, hunden bruker jo hjernen hele tiden til å bearbeide inntrykk, lukter og syn, passering, koordinasjon i skogen, miljøtrening +++. Når rotrening brukes som eksempel på mental trening, viser det at den boksen er videre enn triksetrening.

Så er det jo nyanser og individuelle forskjeller, også da.

Skrevet

Det sies også at tollere krever mye mental trening i tillegg til fysisk trening. Min tispe blir sliten av å bruke hodet sitt, og jo mer hun får bruke hodet jo mindre mas og rampestreker gjør hun. Men hun dør jo ikke av mangel av mental trening, men selvfølgelig så kjeder hun seg mye mer. Hun fortjener å få bruke hodet - selvom hun overlever uten..

Skrevet

Litt logisk er det jo også at en hund med høye drifter krever mer enn en med lave. En del raser har mye jaktlyst, noen er veldig selvstendige, noen ligger ekstremt høyt på nysgjerrighet. Det sier seg vel egentlig selv at for å holde kontroll på slike egenskaper krever en del trening. Har hunden mange av disse egenskapene er min mening også at de bør få utløp for egenskapene sine igjennom aktivisering.

Den største forskjellen jeg merker på en høydriftig hund og en lavdriftig er at de høydriftige krever en del mer sine to første leve år når det kommer til lydighet og kontroll. Når man har fått inn bra med kontroll er ikke forskjellene så store. Mine river ikke hus eller blir destruktive av perioder med lite aktivitet. Men som unge kunne det gå utover tepper og lignende om det ble rolige dager.

Skrevet

Tja, Monti er grei inne selv om han ikke får noe mentaltrening. Ganske rolig og behagelig. Men det er veldig lett å se at hele hunden har det bedre med seg selv når han får mentaltrening i tillegg. Det er litt vanskelig å forklare siden han fysisk er rolig uansett, men man ser at hunden har en helt annen sinnsstemning.

Skrevet

Litt logisk er det jo også at en hund med høye drifter krever mer enn en med lave. En del raser har mye jaktlyst, noen er veldig selvstendige, noen ligger ekstremt høyt på nysgjerrighet. Det sier seg vel egentlig selv at for å holde kontroll på slike egenskaper krever en del trening. Har hunden mange av disse egenskapene er min mening også at de bør få utløp for egenskapene sine igjennom aktivisering.

Jeg har en ekstremt selvstendig rase med meget høyt jaktinstinkt. Jeg har brukt mye tid på å trene min eldste hund både i spor, triks og lydighet, fordi jeg tenkte at jeg burde det, de er jo så fulle av drifter og intelligens. Jeg må ærlig innrømme at jeg aldri har opplevd denne "fornøydheten" folk snakker om etter å ha trent lp med bikkja si halve dagen, Aiko blei bare drittlei, henne, og kunne fortsatt gå to timer på tur etterpå. Den yngste hunden min har enda mer drifter enn Aiko, men er samtidig mye mer førervar og opptatt av meg (jeg kan telle på en hånd de gangene Aiko har søk til meg for noe i løpet av sine 4.5 år). Likevel det helt uinteressant for å henne å trene lp eller triks over tid, for henne er det kun fysisk trening som er noe interessant. Jeg har ikke veldig mye erfaring med brukshunder, men har hatt en del med aussier og kelpier å gjøre, og disse blei betydelig mindre masete å ha inne som unge om de fikk ordentlig med tur og fysiske utfordringer framfor en dag med tusletur og lp-trening feks. Nå er det selvsagt noe annet med raser som lever for å gjøre eier til lags og sånne som mine som klarer seg helt fint på egenhånd, men jeg vil tru det er mye mer opplevelsen av å være sammen med eier som gleder majoriteten av de førervare rasene enn den formiddagen i en hall med lp-trening.

Jeg har hatt mye prestasjonsangst mtp den framtidige hunden jeg har lyst på for å kunne konkurrere med, fordi jeg har vært i tvil om jeg kan gi den nok av denne myteomspunnede "mentale aktiviten", men innser at det nok hadde gått helt fint. :) Grunnen til at jeg ikke får meg brukshund er rett og slett at jeg har mista helt interessen for mental trening, så da klarer jeg meg fint med shibasprettene mine.

  • Like 4
Guest Michellus
Skrevet

Angus er fryktelig rolig uansett han, men han blir så utrolig glad når han skjønner at vi skal gjøre noe sammen utenom å gå tur! Han stråler virkelig! Også blir han i et helt annet modus inne, liksom mer fornøyd, mer kosete, mer fornøyd liksom :)

Alice føler jeg trenger det på en måte, det merket jeg i går. Nå har jeg drevet med litt innlæring og trening med henne før selvfølgelig. Hun har en ekstrem fin av-knapp, men når hun fikk jobbe litt, spesielt med nesa, så ble hun liksom helt annerledes. Aner ikke hvordan jeg skal forklare det jeg. Hun ble liksom mer fornøyd og tilfreds, samtidig som hun sikkert kunne holdt på dritlenge uten at man hadde merket det på henne.

Skrevet

Jeg mener min gjør det. Han liker det og jeg ser at han blir sliten av det, hvis vi holder på en stund. Dessuten hvis han ikke får mental stimuli, så begynner han faktisk å ødelegge ting inne. Jeg ser det nemlig i sammenheng hvis jeg vet at det er lenge siden jeg har trent han mentalt.

Også synes jeg det er moro å trene han mentalt :)

Skrevet

Litt logisk er det jo også at en hund med høye drifter krever mer enn en med lave. En del raser har mye jaktlyst, noen er veldig selvstendige, noen ligger ekstremt høyt på nysgjerrighet. Det sier seg vel egentlig selv at for å holde kontroll på slike egenskaper krever en del trening. Har hunden mange av disse egenskapene er min mening også at de bør få utløp for egenskapene sine igjennom aktivisering.

Jeg antar at du sikter til "jaktlyst" som i lekelyst og gjenstandsinteresse som brukshunder har mye av, og ikke reell jaktlyst - som jakthundrasene har. For det er vel ikke mange hunder som krever så lite i det daglige, som jakthunder. De setter selvsagt stor pris på fysisk aktivitet, men går heller ikke på veggen om den uteblir. Hadde folk visst hvor enkle og lite krevende jakthunder generelt er, så hadde nok langt fler av jakthundrasene blitt ødelagt av selskapsavl ;-)

  • Like 4
Skrevet

Jeg antar at du sikter til "jaktlyst" som i lekelyst og gjenstandsinteresse som brukshunder har mye av, og ikke reell jaktlyst - som jakthundrasene har. For det er vel ikke mange hunder som krever så lite i det daglige, som jakthunder. De setter selvsagt stor pris på fysisk aktivitet, men går heller ikke på veggen om den uteblir. Hadde folk visst hvor enkle og lite krevende jakthunder generelt er, så hadde nok langt fler av jakthundrasene blitt ødelagt av selskapsavl ;-)

Ja, det er i to situasjoner jämten vår er lykkeligst: i søk/funn på elg og oppi sofaen (helst under huden). Hun _krever_ egentlig ingen verdens ting annet enn å kose på oss egentlig.. Slik som i sykdomsperioder og sånn hvor hun ikke har fått særlig fysisk eller mental trening gir hun faktisk ganske f så lenge sofaen er tilgjengelig :P Rangerer det nesten sånn:

-Lating i sofaen

-Tur

-Mentaltrening.

Men.. man merker det på gråhundene rundt om i kommunen at de ikke har fått noe fysisk aktivitet på en stund, da er terskelen for bjeffing veeeldig lav (og den er jo relativt lav fra før)

Skrevet

Aussien min blir mer sliten av en lang god tur i skauen der hun kan løpe løs og være hund, enn mengder med mental stimuli. Hu er et arbeidsjern, og når hu arbeider så arbeider hu. Jeg har intrykk at at aussier som er vandt til mye mental stimuli for å roe seg ned, blir mer masete når de ikke får det.

Jeg tror ingen hunder på død og liv MÅ ha mental stimuli, men de BØR få det.

  • Like 1
Skrevet

Trenger, nja, Varga synes absolutt ikke at bare fysisk mosjon er spesielt bra over lengre perioder. Hun blir ikke gal eller umulig og ha i hus, ikke ødelegger hun ting heller, men det merkes godt forskjell. Hun liker tur, for all del, men man merker at det ikke er noe hun blir sliten eller fornøyd av på samme måte som mental trening. Må hun ha trening, nei. Er det opptimalt for henne uten? Nei. Og det er vell det det går på? Ingen hunder MÅ ha mental aktivisering utover inntrykk de får på normale turer rundt om kring. Men noen hunder (og da vanligere hos enkelte raser), er mer mentale enn fysiske. De klikker ikke uten, men de fortjener og få gjøre det de liker best slik at de får et bra liv heller enn et som bare er okei. Og det er jo tross alt ikke så rart, selv om mental kapasitet i stor grad må opparbeides så er det jo forskjell på kapasitet. Det er jo ikke uten grunn at man har avlet målrettet i mange generasjoner eller at noen hunder hevder seg mer i enkelte ting enn andre. De er forskjellige. Det er også forskjellige linjer osv selvfølgelig. Dog er jeg enig med deg i at det muligens blåses opp litt vell mye noen ganger, spesielt hos lite krevende raser.

Jeg tenker litt motsatt også jeg, du sier hva er oppdragelse og hva er manglende aktivisering, jeg sier motsatt. Jeg har sett de mest understimulerte destruktive hunder bli greie med nok kjeft og korreks, men jeg kan på ingen måte se for meg at hunden har det noe bedre med seg selv fordi om man har skremt den fra og underholde seg selv.. Så klart må hunder oppdras, og det finnes nok nok av de som ikke har godt nok oppdratte hunder, men jeg synes det er skummelt og si at alt som kreves er oppdragelse, for hunder tilpasser seg og de føyer seg, uten at det nødvendigvis betyr at det var noe galt med oppdragelsen fra før, eller at de kjeder seg noe mindre bare fordi de tok korreksen og sluttet og ødelegge.. Alt med måte.

  • Like 3
Skrevet

Men.. man merker det på gråhundene rundt om i kommunen at de ikke har fått noe fysisk aktivitet på en stund, da er terskelen for bjeffing veeeldig lav (og den er jo relativt lav fra før)

Tror kanskje gråhundene er nødt til å være litt mer aktive enn jämten for å være fornøyd (slik jeg opplever det da, har aldri bodd i lag med en jämt, men har noen i den nærmeste vennekretsen), ellers "bobler" det litt over. Men mental trening er lite interessant, det må være fysisk trening.

Men de er noen herlige sofadrog de også når de har fått herja fra seg litt :)

Skrevet

Jeg tror kanskje man ser den største forskjellen når de er valper og unghunder, enn når de er voksne, ferdig oppdratt og "satt" i hverdagen?

For meg som har ei crappy frøken så ser jeg forskjell på når hun får bruke hodet sitt og ikke, for når hun ikke får bruke hodet sitt, så finner hun på ting hun kan bruke hodet sitt på selv, og det er ikke alltid like fornøyelig :P Hun blir selvsagt bedre av å bli sliten fysisk også, men man kan kødde det til for seg selv når man er trøtt i kroppen og ikke nødvendigvis i hodet også, har vi lært :rolleyes:

På puddelen, som strengt tatt ikke går for å være krevende, så er hun et par hakk lettere å dra i gang (på lek) når hun har kjedet hodet sitt en stund enn ellers, og hvor morsomt det enn er med lek, så er det ikke alltid det passer helt at hun jakter på buksebein (vi lo av det når hun var liten og søt hun.. I går :P ).

AH'en derimot ble masete av fysiske hviledager. Han måtte ikke bruke hodet sitt selv om han syns det var ålreit nok, men hvis han ikke fikk bli litt sliten i kroppen med jevne mellomrom, så ble det mer stress og mas på han og.

Skrevet

Jeg merker det på begge mine :-) de kan bli slitne og være rolig med bare fysisk trim, men de er ikke skikkelig fornøyde uten den mentale biten også! jeg merker det mest på dalmatineren min faktisk, at han ikke er 100% fornøyd på bare fysisk trim...

Skrevet

Nei, min har aldri vært "fornøyde" med bare tur eller annen fysisk trim. Det er faktisk kjedelig og flere dager i strekk med bare fysisk trim og de blir masete. Ingenting gjør de så fornøyde som en real hjernetrim.

Skrevet

Labradoren min krevde mental aktivisering til hun ble 4 år. Fysisk aktivitet var aldri nok, hun var lei av å gå lenge før hun sluttet å være masete.

Skrevet

Mine to bc'er er mest fornøyde om de får slitt seg ut skikkelig fysisk de :P Men, de elsker jo hodetrening også, men fks å trene triks eller lydighet alene er ikke nok til å få de slitne virker det som.

Skrevet

Aussiene mine var ikke fornøyde om de ikke fikk mental aktivisering. Bare turer var ikke nok, de måtte gjøre noe også. Ellers ble de masete og styrete.

Labradoren må ha mer fysisk trim enn mental trim, men ser jo at han blir mer tilfreds om det er en god balanse mellom begge deler.

Det er vel som med oss det. De fleste av oss liker å bruke hodet og få brynt de små grå i stedenfor bare å se på Hotel Cæsar og lese Se og Hør. Vi MÅ jo ikke, men livskvaliteten blir bedre.

Skrevet

Jeg har en ekstremt selvstendig rase med meget høyt jaktinstinkt. Jeg har brukt mye tid på å trene min eldste hund både i spor, triks og lydighet, fordi jeg tenkte at jeg burde det, de er jo så fulle av drifter og intelligens. Jeg må ærlig innrømme at jeg aldri har opplevd denne "fornøydheten" folk snakker om etter å ha trent lp med bikkja si halve dagen, Aiko blei bare drittlei, henne, og kunne fortsatt gå to timer på tur etterpå. Den yngste hunden min har enda mer drifter enn Aiko, men er samtidig mye mer førervar og opptatt av meg (jeg kan telle på en hånd de gangene Aiko har søk til meg for noe i løpet av sine 4.5 år). Likevel det helt uinteressant for å henne å trene lp eller triks over tid, for henne er det kun fysisk trening som er noe interessant. Jeg har ikke veldig mye erfaring med brukshunder, men har hatt en del med aussier og kelpier å gjøre, og disse blei betydelig mindre masete å ha inne som unge om de fikk ordentlig med tur og fysiske utfordringer framfor en dag med tusletur og lp-trening feks. Nå er det selvsagt noe annet med raser som lever for å gjøre eier til lags og sånne som mine som klarer seg helt fint på egenhånd, men jeg vil tru det er mye mer opplevelsen av å være sammen med eier som gleder majoriteten av de førervare rasene enn den formiddagen i en hall med lp-trening.

Jeg har hatt mye prestasjonsangst mtp den framtidige hunden jeg har lyst på for å kunne konkurrere med, fordi jeg har vært i tvil om jeg kan gi den nok av denne myteomspunnede "mentale aktiviten", men innser at det nok hadde gått helt fint. :) Grunnen til at jeg ikke får meg brukshund er rett og slett at jeg har mista helt interessen for mental trening, så da klarer jeg meg fint med shibasprettene mine.

Man må tilpasse hjernetrimmen etter egenskapene til hunden også. En selvstendig hund har kanskje ikke de beste evnene for samarbeid og vil synes triks og lydighet er mas. En slik hund ville nok blitt mye mer tilfredsstilt med søk, spor og andre mer selvstendige oppgaver.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...