Gå til innhold
Hundesonen.no

Duller vi for mye med hundene våre...?


MiO
 Share

Recommended Posts

Nå er dere litt SGT'er, for MiO har overhodet ikke snakket om det dere snakker om. Bruk av dekken, potesalver eller whatevs for hunder som trenger det. Det står jo i trådens tittel: det handler om dulling, ikke behov. Hvorfor ialledager skal man føle seg vonbroten og "truffet" om man bruker dekken og div hjelpemidler av BEHOV? Det har jo ingen ting med saken å gjøre :P Slapp av, ingen dømmer dere for whatevs you're doing! :sorcerer: De stiller filosofiske spørsmål på et *diskusjonsforum*, for å skape aktivitet her inne.

Nå er det du som er SGT som fanden sjæl med bibelen i hånda. ;) Du leser veldig mye i mitt innlegg som ikke er der, det var iallfall ikke intensjonen. Jeg føler meg på ingen måte truffet altså, jeg forsøkte bare å si at dulling er relativt, behov er like relativt, at vi ikke vet omstendighetene og ga en mulig forklaring hvorfor vi duller unødvendig med hundene våre. :) Jeg sa meg ikke spesielt uenig med MiO engang jeg.

Litt kjipt om du skal skape sur stemning i en helt uskyldig tråd ved å lese ting i så negativt lys som det du gjør nå. :) For om det blir sur stemning så bør du ta det på egen kappe denne runden. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kanskje det, kanskje ikke. Who cares. De er hobbyen vår, det er vanlig å bruke penger og tid på hobby, også på unødvendige ting. Herregud, du skal se Marimannen og hans saltvannsakvarium, det blir beh

Du har vel åpenbart ikke erfaring med så mange ulike hunderaser? Du vet ulike raser har ulike pelstyper, og ulike pelstyper krever ulikt stell. Om jeg skulle kastet børsten og sjampoen, så ville bikkj

Jeg har ikke dekken til dem (skulle gjerne hatt), men jeg elsker å dulle med hundene mine. Ja, de er dyr og alt det der, men jeg blir lykkeligere av å kunne skjemme dem bort og dulle med dem. Jeg like

Posted Images

Nei nå skjønner jeg ikke hva du snakker om, i'm all peace and brotherhood i mitt innlegg (insert type jamaican guy med peace-tegn-bilde her :P )

Det er super-rasta å kalle andre for sure gamle tanter ja. :P Have fun with that. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Næh, tror egentlig ikke jeg duller så mye nå? Med mindre babysnakkestemme og tyggeben er dulling da. :P Sambo er nok uenig dog, kattemenneske som han er.

Før dulla jeg mye mer enn hva jeg gjør nå. Blir kanskje mer dulling i fremtiden. Går veeeldig i perioder hos meg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg undres litt i blant...duller vi for mye med hundene våre i dagens samfunn?

For eksempel...Overser vi det faktum at svært mange av de er utstyrt med fin pels, og likevel kler på de i tjukke lag - uansett pelslengde om vinteren? Jeg ser på diverse Facebook sider at det stadig vekk er folk som har "min" rase, tykkpelse og langhårede, som poster bilder av sheltier med dekken på. Det er altså mange som driver og kler på dem dekken?! Jeg måper litt. Hvorfor i alle dager skal en rase som fint er i stand til å holde varmen selv, være i kledd dekken ute selv om det er snø eller kaldt?

Fordi de kanskje fryser på tross av pelsen?

Om jeg ikke kler på Ganzie når det bikker mer enn 8-9 kuldegrader så er det faktisk i mine øyne dyreplageri. Det ser antageligvis hysterisk teit ut, langpelset hund med potesokker og genser/dekken i 10 kuldegrader, men det må til. Hun fryser veldig fort, og hun får vondt i kroppen. Om hun blir kald på beina så halter hun selv lenge etter at hun kommer inn, det er helt tydelig at leddene i tærne rett og slett "låser seg".

En kald Ganzie er en svært trist og smertepåvirket Ganzie. Så jeg kler på bikkja, selv om hun har (mye!) pels.

Inya derimot kler jeg kun på dersom det er 20 kuldegrader og mye vind. Hun har funksjonell pels som isolerer godt, og hun tåler dermed kulde mye bedre enn gamlemor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, vi "duller" mye med hundene i dagens samfunn. Om det er for mye eller for lite gidder jeg ikke å ta stilling til.

Jeg ser det på som en naturlig konsekvens av at vi generelt sett "duller" mer med alt i den moderne verden. Vi duller mer med unger, duller mer med oss selv, duller mer med de eldre, og vi duller til og med mer med bilene våres. Vi duller, eller dulles med, mer i skole og på jobb. Aldri har vi hatt så god råd som vi har nå, og aldri har presset (eller er det bare anledningen?) til å bruke de pengene, kjøpe dyre klær og "gadgets" til barna, til oss selv og til om med til husdyr.

Om dette er en bra eller dårlig ting vet jeg ikke, men det er sannsynligvis en mye mer nyansert svar enn "ja" eller "nei". Det man vet, er at siden tidenes morgen da menneske hoppet ned fra trærne og tok beina fatt har alt vært bedre før.

Personlig så kjøper jeg det "beste" (og ofte dyreste) til hundene mine, for jeg vil at de skal ha det bra, eller optimalt, som kanskje er ett bedre ord. Om dette er dulling eller ikke gir jeg litt beng i, så lenge JEG er fornøyd med det jeg ser jeg får igjen for de ekstra kronene det koster å "optimalisere"hverdagen til hundene mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Næh, tror egentlig ikke jeg duller så mye nå? Med mindre babysnakkestemme og tyggeben er dulling da. :P Sambo er nok uenig dog, kattemenneske som han er.

Før dulla jeg mye mer enn hva jeg gjør nå. Blir kanskje mer dulling i fremtiden. Går veeeldig i perioder hos meg :P

Min far mener forøvrig jeg duller når jeg ikke tillater at bikkja får varmebehandlede ben til enhver tid. Hadde det vært farlig hadde ikke bikkjene i thailand levd lenge liksom. (Min stemor er fra thailand)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder, jeg duller så mye (lite) jeg vil. Get over it. :aww::lol:

Syns jeg det er greit å reise meg for å bre teppe over hottentott som mener hun fryser inne i 23 plussgrader - så ja vel - hvorfor skulle det bry noen andre?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart jeg duller med hundene mine! Innen rimelighetens grenser. Den eldste hunden min fryser fort, så hun har jeg både gensere, dresser og dekken til i alle slags materialer og fasonger. Hurtta er min bestevenn og hun har mest sannsynlig bedre uteklær enn det jeg selv har. Når hun først trenger klær, ser jeg ikke problemet med å kjøpe en søt rosa hettegenser med princess på, i stedet for et praktisk, svart dekken som garantert hadde gjort samme nytten.

Schäferen har et regndekken, fordi jeg synes våt og sandete hund er bånn. Hun TRENGER det ikke, men jeg synes det er greit. Ellers har hun ikke noen klær, for hun holder varmen på egenhånd.

Jeg har også ørtenogførti halsbånd, bånd og seler til mine. I alle slags typer. Alt fra biltema sine 30,- halsbånd til etpar Kifani halsbånd sydd på mål til 400-500. Jeg får skikkelig god-følelse av å handle utstyr til hundene mine. Bikkjene bryr seg ikke hva de har på, så lenge det er behagelig. Så jeg vet ikke om det kalles dulling når det kun er for min egen del? Og siden jeg har to, så må de jo så klart matche, ikke sant? Så da må jeg ha to av hvert. Det er jo helt logisk.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bikkjene bryr seg ikke hva de har på, så lenge det er behagelig.

Jeg trodde jeg ble gal der ett lite sekund! Skreiv du ikke ubehaglig? Og det hadde jeg selvfølgeglig tenkt å ha det morro med. Men du retta det opp slik at i quoten min så står de "behagelig", mens på den samme siden jeg er på der innlegget ditt står, står det "ubehaglig. :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde jeg ble gal der ett lite sekund! Skreiv du ikke ubehaglig? Og det hadde jeg selvfølgeglig tenkt å ha det morro med. Men du retta det opp slik at i quoten min så står de "behagelig", mens på den samme siden jeg er på der innlegget ditt står, står det "ubehaglig. :P

Haha, ja, jeg tenkte å skrive "så lenge det ikke er ubehagelig", men glemte bort ikke'en! Så det etterpå når jeg leste igjennom innlegget. Best å rette på det før noen ser det *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, generelt synes jeg ikke at det er for mye dulling av hunder i dagens samfunn. Hva vil det egentlig si, da?

Å ta på en hund et dekken som strengt tatt kanskje ikke var helt nødvendig ser jeg heller ikke på som overdreven dulling akkurat, blir det ikke plagsomt varmt for hunden, gjør det ingen verdens ting uansett? Og kanskje det var fordi de skulle stå en del stille i kulden som kanskje ikke er så heldig for muskulaturen, kanskje det slapset ute og hunden da ville bli veldig fuktig uten, kanskje hunden har en helsehistorikk etc. og ikke minst er det veldig individuelt hvor raskt huden fryser uansett om man er samme rase.

Nei, så lenge hunden har det bra og blir behandlet som nettopp hund, er det akkurat det samme om du velger å bruke unødvendig mye penger eller andre ressurser på hunden, vel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at min golden valp ikke trenger dekken. Men pga mye snøballer i pelsen så går hun med kondomdress- hun storkoser seg og jeg har bedre samvittighet. Ligger hun i kald bil, i kaldt vær er det dekken.

Dalmisen jeg hadde før hadde spondylose,og kunne på dager med -10. Ha på seg, Back on track nettingdekken, vinterdekken, hals og potesokker- kun for at hun skulle synes det var behagelig å være ute, og ikke ha vondt når hun kom inn igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg duller ikke med hundene mine i den forstand at jeg har på dekken, for det MÅ de ha på hvis det er veldig kaldt. Noe annet er dyreplageri. Jeg duller kanskje mer enn andre, med at jeg gir de mye tid og oppmerksomhet, har mye samvittighet ovenfor dem, tenker mye på hvordan de har det, bekymrer meg for ting og tang, gir de kvalitetsmat som jeg kjører langt for å hente, Bruker ekstra penger på diverse utstyr, (ny bil for eksempel! hehe) , planlegger mye rundt dem.

Men nå har ikke jeg barn, så da blir det litt naturlig at ekstra tid og oppmerksomhet går til dem. Men det er jo derfor jeg har hund, jeg liker å ha noe å ta vare på :) Føler at dette er en fornuftig tankegang/ansvarsfølelse, ikke menneskegjøring.

Det kan nok være dulling i andres sine øyne, spesielt de som ikke har hund.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, så lenge hunden har det bra og blir behandlet som nettopp hund, er det akkurat det samme om du velger å bruke unødvendig mye penger eller andre ressurser på hunden, vel.

Og det er vel nettop det egentlig TS lurer på, duller vi de bort fra å være hunder?

Tenker ikke på når det er behov, men steller/ordner/overanalyserer vi for mye?

Som Bård sier, vi lever i et veldig godt samfunn og bruker masse penger på dyr, barn og materielle ting. Gjør det oss overbeskyttende og duller for mye? Jeg vet ikke

Bruker selv dekken når det trengs, så det handler ikke om å ikke ta vare på hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er noen som duller veldig mye med hundene sine. Kjenner noen som skal ha det stille rundt når hunden sover, drar tidlig fra besøk (som hunden er med) for at hunden skal legge seg tidlig om kvelden, duller noe veldig i forhold til å passe den fra andre hunder osv. DET syns jeg er dulling. Å kle på hunder som trenger det syns jeg er på sin plass, men det er alltids folk som tror hunden tåler mindre enn de egentlig gjør.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi duller med pudlene våre - de får ligge i sofaen, har på seg klær ute, gir dem snacks som de strengt tatt ikke trenger. Eller, det er vel egentlig ikke dulling, det er bare sånne ting som gjør det ekstra hyggelig å ha hund, når de er en del av familien.

Tanten min lever i symbiose med Kaos (mellompuddel) og han er nok tidenes mest bortskjemte hund, men han har ikke tatt skade av det på noen måte (som i at han er kresen, sær eller teit). Hun ville jo ikke gjort alt det hun gjør for Kaos hvis det ikke hadde gledet henne. Han går i hundebarnehage, er aldri hjemme alene og har en babydyne med dynetrekk i økologisk bomull. :lol:

Tenker som så at det er okei å dulle med hundene sine, så lenge det ikke går ut over ens egen livskvalitet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tante synes at vofsen trenger menneskemat fordi han tigger. Så julaften fikk han ribbe med svor. Bikkja fikk naturlignok diare i flere dager. Men han kommer til å få ribbe neste år også, fordi hun er så "snill" mot han. Det er sånt jeg synes er unødvendig dulling.

Hunden kunne like gjerne ha fått et rent stykke kjøtt eller et tyggebein.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg duller jo litt med hundene mine jeg også, da. Det må jeg innrømme. Bortsett fra at jeg ikke kler på dem (fordi de fryser ikke) altså :D

En form for "dulling" var at jeg en periode hadde som hobby å stadig kjøpe nye halsbånd og kobbel til dem. De har mange halsbånd og mange kobbel, med andre ord, men jeg endte opp med å bruke kun et fast sett til dem hver da... Men jeg synes det var gøy å kjøpe nye halsbånd hele tiden, selv om

1) pene og dekorative halsbånd er bortkastet i en langpelset hund med stor pelskrage

og

2) den ene hunden rygget rett ut av et slikt vanlig halsbånd langs motorveien en dag fordi han ble redd.... (Etter det har jeg kun brukt Hurtta halvstrup på de)

Men jeg duller altså i vei, på min måte. Men jeg synes ikke jeg duller for mye.

De fikk nettopp en hundekjeks hver av meg, helt uten grunn og kun fordi de er så søte og fine :D

De fikk en ny type kjeks jeg har kjøpt med "andekjøtt" fra James Wellbeloved. Som jeg har kjøpt fordi jeg har lyst å dulle med hundene i blant :- ) Og så dullet jeg litt mer i dag, for jeg satt nettopp nå i stad og la inn en ny bestilling på en liten haug med hundekjeks av samme typen, siden den ble så voldsomt populær hos begge hundene mine, men nå bestilte jeg i tillegg flere andre smaker som lam og fisk i tillegg. Det er ikke sikkert de smaker så forskjellig, tross alt, kanskje bare et salgstricks, og så er det samma kjøttet i alle samma....:-) Men jeg kjøper det likevel, satser på at reklamen holder det den lover, for jeg vil nemlig dulle litt med hundene mine og å gi dem forskjellige smaker - det innbiller jeg meg er litt ekstra stas for dem.

De fleste av oss duller vel mer eller mindre med hundene våre på et eller annet vis, ja. Men som sagt; noen ganger synes jeg det blir litt mye. Særlig når jeg ser påkledde hunder med hunde-hettegensere og bling og gud-vet-hva som bæres på armen fordi den ikke liker å bli våt på labbene sine, stakkars "babyen"... :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det er vel nettop det egentlig TS lurer på, duller vi de bort fra å være hunder?

Tenker ikke på når det er behov, men steller/ordner/overanalyserer vi for mye?

Som Bård sier, vi lever i et veldig godt samfunn og bruker masse penger på dyr, barn og materielle ting. Gjør det oss overbeskyttende og duller for mye? Jeg vet ikke

Bruker selv dekken når det trengs, så det handler ikke om å ikke ta vare på hunden.

Grensen for hva man anser som FOR mye er jo like individuelt som det eksisterer personer regner jeg med, men sånn generelt synes jeg ikke at de fleste duller for mye, nei. Veldig forskjell for meg å vie tid og elske sin hund enn overdreven dulling, men for andre igjen er det jo "bare en hund" igjen, og de kan jo ha veldig gode liv de og.

Vet at alle rundt meg synes jeg duller for mye derimot. :) Livet mitt dreier seg på mange måter om hunden, han blir alltid prioritert først, og jeg jobber også kun 50% nettopp på grunn at at jeg synes det er altfor lenge for hunden å være alene mer enn maks 6 timer hver hverdag ( med reisevei). Mange tenker jo at det er helt drøyt sikkert, jeg derimot gjør det jeg har samvittighet til, og jeg har jo selv valgt å være hundeeier og det mener -jeg- at er min plikt å tilrettelegge meg etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jada, jeg duller med han. Det er fordi han er en veldig viktig kilde til trivsel for meg, jeg er opptatt av at han skal ha det best mulig her hos meg. Jeg og han er som erteris, der jeg er, der er han, og slik vil jeg ha det. Ja, jeg ofrer en hel del sosialt som han ikke kan være med på, men det var jeg som valgte han, han valgte ikke meg, så da må jeg prioritere han.

Jeg er også meget nøye på hvem som får passe han.

Han sover i senga og ligger i sofaen, Jeg vet at det ikke er nødvendig, og at han har det like bra på gulvet, men jeg synes det er så koselig.

Klær bruker han når det er nødvendig p.g.a kulde, men han har selv klare meninger om hva som er akseptabelt å gå rundt med, og det er kun en ullgenser han finner seg i å ha på seg. Og potesokker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...