Gå til innhold
Hundesonen.no

Teite vaner man lager i hundelivet!


ida
 Share

Recommended Posts

  • Svar 79
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg kaster matrester ned på gulvet Skorper, siste pizzastykket osv rett ned. Det har skjedd et par ganger når jeg ikke har vært hjemme, som hos svigers feks

Dette er ikke så veldig selvforskyldt, men viser hvordan hunder lærer å lese oss: Vår forrige hund Boris, lærte seg ALLE navn vi hadde på tur og mat. Var det rundt middags - eller turtid så kunne

Da Inya var bittelita tok jeg henne gjerne med på badet så hun ikke skulle finne på jævelskap mens jeg var på do. Hadde en sokk der som hun fikk leke med mens jeg var opptatt. Gjett hvem som storme

Haha morsom tråd!

Jeg hadde en hund som alltid lå under bordet når jeg spiste. Derfor når jeg mister mat på gulvet mens jeg spiser ved et bord plukker jeg det ikke opp!! Verken hjemme eller hos venner, tar meg selv på det flere ganger!

Du tuller litt med oss nå, ikke sant? Du mener ikke dette helt bokstavelig. :x:ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom på en skikkelig sær og rar uvane. Gjett hvem som kun går inn i buret om jeg står på høyre side av bilen. Står jeg på venstre, blir det nesten umulig å hoppe inn. Jepp, Asti, lille store rare Astimannen min. Jeg aner virkelig ikke hvordan han har fått deg for seg. Han kommer å gir meg matskåla ca kl 22 hver kveld. Reagerer jeg ikke, får jeg den i hodet, reagerer jeg ikke da heller buser han på meg. Jeg har sluttet å ikke reagere etter å fått den pent i fanget. For å matskål i hodet er vondt...

Nix stamper med foten ved verandadøra når hun må ut. Boffer hun ute så kommer hun ilende til døren rett etterpå *ler* "Ups jeg glemte meg, forte meg inn før jeg blir ropt på"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gira har funnet en utrolig plagsom måte å få oppmerksomhet på, eller få oss mer engasjert i leken. Hun tar ballen/leken sin og dytter den under sofan, slipper den bak/mellom sofan, graver den ned mellom putene i sofaen osv. Når hun har fått den slik at hun ikke får tak i den graver hun litt, slik at vi må hjelpe henne å få den frem. Hvis ikke graver hun helt til vi gjør det.

Forøvrig er hun sta og bestemt, tar ikke et nei for et nei. Hun forstår hva det betyr, og slutter med det hun gjør. Meen, hun blir "sur" og bjeffer tilbake. Hehe, men vi ler bare, tar det ikke så tungt :P

Og hun er motsatt av hva mange beskriver her i forhold til kjøleskap. Går vi i kjøleskapet for så å snakke til henne, springer hun og gjemmer seg. For i kjøleskapet er nemlig øredråpene som blir brukt ved ørebetennelse. Generelt sett er hun veldig kjapp med å gjemme seg om vi er på kjøkkenet, hvor øredryppingen vanligvis foregår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lærte Micro å løpe på kjøkkenet/til kjøleskapet når jeg sa "Hva vil du ha? Må vise". Han tok dette kjapt, og hver gang han ville ha noe godt, satte han seg foran meg og stirret på meg. Til å begynne med trodde jeg han ville sitte på fanget, men når jeg bøyde meg mot ham så spratt han vekk :P Dersom jeg prøvde å overse han begynte han å sutre, og sånn kunne han holde på i det uendelige. Det eneste som funket var å spørre han hva han ville ha, og når han fikk noe godt var han fornøyd og kunne slappe av igjen. Etterhvert gjorde han det også med de andre i familien og venner som var på besøk :)

http://www.youtube.com/watch?v=tWpEpJHdlNU

:wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gira har funnet en utrolig plagsom måte å få oppmerksomhet på, eller få oss mer engasjert i leken. Hun tar ballen/leken sin og dytter den under sofan, slipper den bak/mellom sofan, graver den ned mellom putene i sofaen osv. Når hun har fått den slik at hun ikke får tak i den graver hun litt, slik at vi må hjelpe henne å få den frem. Hvis ikke graver hun helt til vi gjør det.

Forøvrig er hun sta og bestemt, tar ikke et nei for et nei. Hun forstår hva det betyr, og slutter med det hun gjør. Meen, hun blir "sur" og bjeffer tilbake. Hehe, men vi ler bare, tar det ikke så tungt :P

Og hun er motsatt av hva mange beskriver her i forhold til kjøleskap. Går vi i kjøleskapet for så å snakke til henne, springer hun og gjemmer seg. For i kjøleskapet er nemlig øredråpene som blir brukt ved ørebetennelse. Generelt sett er hun veldig kjapp med å gjemme seg om vi er på kjøkkenet, hvor øredryppingen vanligvis foregår.

Haha mine foreldres toller gjør det samme, hun dytter ballen sin under sofan eller under en kommode, også begynner hun å klynke/smiske om å få hjelp til å få den fram igjen :P Er helt rart å se på, for man ser tydelig at hun dytter den utenfor rekkevidde med vilje!:P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha mine foreldres toller gjør det samme, hun dytter ballen sin under sofan eller under en kommode, også begynner hun å klynke/smiske om å få hjelp til å få den fram igjen :P Er helt rart å se på, for man ser tydelig at hun dytter den utenfor rekkevidde med vilje! :P

Aska gjør det også! Men bare hjemme i stuen hos mamma og pappa, da dytter hun under sofaen der!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lærte Micro å løpe på kjøkkenet/til kjøleskapet når jeg sa "Hva vil du ha? Må vise". Han tok dette kjapt, og hver gang han ville ha noe godt, satte han seg foran meg og stirret på meg. Til å begynne med trodde jeg han ville sitte på fanget, men når jeg bøyde meg mot ham så spratt han vekk :P Dersom jeg prøvde å overse han begynte han å sutre, og sånn kunne han holde på i det uendelige. Det eneste som funket var å spørre han hva han ville ha, og når han fikk noe godt var han fornøyd og kunne slappe av igjen. Etterhvert gjorde han det også med de andre i familien og venner som var på besøk :)

http://www.youtube.com/watch?v=tWpEpJHdlNU

:wub:

Så søte de er! Isac gjør nesten det samme, han sitter og ser på meg helt til jeg spør hva han vil. Det vil si, jeg må spørre konkret hva han vil. Og da svarer han enten med å gjøre ingenting hvis det er feil eller slikke seg på nesa, logre og reise seg hvis det er riktig. Spør først om han vil ha kos, så om han er sulten og til slutt om han må ut på tur. Det ene trumfer det neste, så hvis jeg spør om tur med en gang sier han jatakk! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forrige hund hadde tidvis en del diva-nykker. Hun kunne klage høylytt hvis det lå en ball/leke på sengen hennes oppe i stuen og hun var der alene (hvis vi f.eks var nede). Vi måtte da forstå at hun ikke kunne legge seg der, så lenge det lå noe i sengen hennes. Det falt henne ikke inn at hun kunne ta vekk leken selv, hun ville at VI skulle gjøre det.... :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den rareste vanen var noe jeg la meg til - ikke for hundenes del, men for en katt.

Jeg husker nemlig spesielt en vane jeg la meg til da jeg hadde katt i noen år...:- ) For at katten ikke skulle følge etter meg inn i visse rom (soverommet og do f.eks), eller ut når jeg ville hun skulle være inne, fikk jeg for vane å åpne dører litt spesielt. Jeg åpnet dører bare såvidt på gløtt, sette foten raskt i sprekken og så skvise meg selv gjennom den smale åpningen i døra, mens beinet blokkerte for pus. Så når kroppen var igjennom, fjernet jeg beinet/foten og slamret døra lynraskt igjen så ikke pus skulle rekke og smette gjennom etter meg. Det må ha sett ganske pussig ut for folk.... :P

Aner ikke hvor lenge jeg holdt på med den vanen der, lenge etter at pusen måtte avlives pga sykdom. Men jeg grep meg selv i det stadig vekk, og kunne tenke "Hvorfor i alle dager bare ÅPNER jeg ikke den døra skikkelig og bare går gjennom som normale folk!?" Men den vanen satt i lenge gitt.... ! Det var en befrielse den dagen jeg innså at katten var død for lenge siden, og jeg endelig ble kvitt vanen og kunne bruke dører normalt, hehe :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det skjæres agurk, skal hundene ha hver sin skive. Det er yummi. Det samme med ost. Skal noen ha gulost her i huset, skal hundene ha hver sin skive. Og de skal slikke de lokkene på rømmebeger o.l. som taes av. Nå skal ikke Noomi ha melkeprodukter, og i stede for å nekte de å få slike ting sånn at de blir lei seg, så er det ikke lov å spise slikt her i huset. :icon_redface:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gammelt hus og bad med badedør uten lås og bo alene.

Jentene mine dytter opp badedøren for man får aldri kneppet den helt igjen siste hakket. Blaze hun liker ha kontroll på hvor jeg er så hun bare MÅ åpne den og titte inn for å se at jeg faktisk er på do også går hun å legger seg igjen. Jeg bryr meg ikke, men det er gjester som ikke har syntes det er like kult at Blaze skal sjekke om de er på do eller ikke :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også har vi selvsagt den litt pinlige påminnelsen fra hundene om at vi kanskje bruker litt for mye tid foran en skjerm...

Med min forrige hund så jeg mer tv enn jeg gjør i dag. Så hver gang jeg tok fjernkontrollen og skrudde av tv'en, så spratt hun opp og forventet tur.

Jeg ser ikke mye tv lenger, men sitter heller en del med laptopen. Så når jeg klapper sammen laptopen, da spretter Ozu opp og forventer tur...

:icon_redface:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eine kommet løpende hver gang han hører posen til hvitosten blir raslet med. Ikke når kjøleskapet blir åpnet eller andre ting taes ut, kun når hvitosten taes ut. Da kommer også katta løpende også får de hver sin bit hvitost :ahappy:

Ellers har Eine lært oss til å åpne badedøra for ham. Han mener det er hans rom og elsker å ligge der inne. Er døra lukket, står han utenfor og piper eller sukker til vi åpner den. Han kan også stille seg stor og brei midt i gangen sånn at det ikke går an å gå forbi ham og han flytter seg meeeget langsomt om vi prøver å komme forbi. Vil jo inn på badet, nemlig! Når han går ut derfra, dytter han opp døra sånn at den blir stående på vidt gap. Så badedøra står bestandig halvåpen eller på vidt gap hos oss. Vi bor i ei lita leilighet, så ser rett inn på badet fra stua. Skikkelig trivelig...

JA, og de gangene jeg går langs veien bortenfor oss, så går vi forbi der hvor Aymee bor og da skal Eine bestandig over veien og dit. Jeg godsnakker med ham og "trøster" ham for at han ikke får hilse på sin kjære Delta akkurat nå, noe som nok ikke akkurat gjør forventningene til stedet mindre.

EDIT: La til noe.

Endret av Poter
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lærte Micro å løpe på kjøkkenet/til kjøleskapet når jeg sa "Hva vil du ha? Må vise". Han tok dette kjapt, og hver gang han ville ha noe godt, satte han seg foran meg og stirret på meg. Til å begynne med trodde jeg han ville sitte på fanget, men når jeg bøyde meg mot ham så spratt han vekk :P Dersom jeg prøvde å overse han begynte han å sutre, og sånn kunne han holde på i det uendelige. Det eneste som funket var å spørre han hva han ville ha, og når han fikk noe godt var han fornøyd og kunne slappe av igjen. Etterhvert gjorde han det også med de andre i familien og venner som var på besøk :)
:wub:
Åh, herre Gud. Micro og Lily altså :wub: Nå kjenner jeg at vi savner dere litt, du og Lily. :) Haha. Kom på en ting til. Når jeg skreller gulrot skreller jeg like gjerne rett på gulvet. Mini er nemlig egentlig en kanin. Gulrotskrell er det beste hun veit om. Hun blir helt tullete av det. Danser!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund må ha varmt vann i varmeflaska si, som blir lagt i senga hennes når vi legger oss. Også må hun selvfølgelig pakkes inn i dyna si når vi legger oss(jepp, har kjøpt en dyne og dynetrekk til ho i babybutikken). Hvis hun ikke får varmeflaske så står hun opp og furter... :icon_redface: Hun har funnet ut hvordan hun skal komme seg under dyna uten hjelp da, så det er vel ikke en vane som jeg må gjøre lenger.. :)

Det har vi seriøst vurdert her også. Felix (whippeten) er en frysepinn og skal ha det varmest mulig. Han har enda ikke greid å lære seg å få dyna/teppet over seg selv, så her vekkes vi av sutring når teppet har sklidd av...

Stenge seg selv inne på soverommet med kompostgrind, fordi man har laget regel om å ikke ha hund på soverommet, noe hunden ikke forstår (og ikke vil lære). Åpne dører, enkelt, men hoppe over kompostgrinder, ikke enkelt. Så frem med kompostgrinden når vi skal legge oss om kvelden!

Er det er whippet-fenomen? Felix nekter å lære han også og prøver enda å snike seg opp i senga til tider. Han har blitt bedre, men han vekker oss ofte..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, frk. fjong nekter å drikke av stillestående skål-vann. Er det et eneste støvfnugg i skåla, venter hun til vi går ut og da kan hun sutte på hageslangen, drikke fra bekken til naboen, eller en søledam. En eller annen gang begynte hun å hoppe opp og forsyne seg i springen, så hun har fått lov til å drikke av den ene. :innocent:

Kult på besøk når hun fnyser av vannskåla pappa tilbyr henne, og går og setter seg på badet og venter.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, frk. fjong nekter å drikke av stillestående skål-vann. Er det et eneste støvfnugg i skåla, venter hun til vi går ut og da kan hun sutte på hageslangen, drikke fra bekken til naboen, eller en søledam. En eller annen gang begynte hun å hoppe opp og forsyne seg i springen, så hun har fått lov til å drikke av den ene. :innocent:

Kult på besøk når hun fnyser av vannskåla pappa tilbyr henne, og går og setter seg på badet og venter.

Nirm drakk kun av vasken på badet. Han kunne ikke drikke av koppen overhode. Veldig praktisk da vi skulle måle vanninntaket hans, og måtte komme dagen etter og si til dyrlegen at det var umulig... Han hadde jo drukket når han ble ekstremt tørst, men det var jo ikke det vi var ute etter å finne ut. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så søte de er! Isac gjør nesten det samme, han sitter og ser på meg helt til jeg spør hva han vil. Det vil si, jeg må spørre konkret hva han vil. Og da svarer han enten med å gjøre ingenting hvis det er feil eller slikke seg på nesa, logre og reise seg hvis det er riktig. Spør først om han vil ha kos, så om han er sulten og til slutt om han må ut på tur. Det ene trumfer det neste, så hvis jeg spør om tur med en gang sier han jatakk! :)

Haha, de er så rare, men så sjarmerende disse hundene :wub:

Åh, herre Gud. Micro og Lily altså :wub: Nå kjenner jeg at vi savner dere litt, du og Lily. :) Haha. Kom på en ting til. Når jeg skreller gulrot skreller jeg like gjerne rett på gulvet. Mini er nemlig egentlig en kanin. Gulrotskrell er det beste hun veit om. Hun blir helt tullete av det. Danser!

Hehe, Lily forstår ikke hva som foregår, men løper etter Micro bare for gøy :P Savner dere også gitt, og jeg tror Lily savner bestekompisen Leja også. Hun er hjemme hos mor og far for tiden, og der har hun ingen å leke med :P hehe

Åh, frk. fjong nekter å drikke av stillestående skål-vann. Er det et eneste støvfnugg i skåla, venter hun til vi går ut og da kan hun sutte på hageslangen, drikke fra bekken til naboen, eller en søledam. En eller annen gang begynte hun å hoppe opp og forsyne seg i springen, så hun har fått lov til å drikke av den ene. :innocent:

Kult på besøk når hun fnyser av vannskåla pappa tilbyr henne, og går og setter seg på badet og venter.

Hehe, kom på noe lignende med Micro :P Han drakk lite vann fra vannskålen, så vi var litt redde for at han fikk i seg for lite væske. Vi begynte derfor å tilby han vann fra glass. Han drakk mye mer da, så han fikk sitt eget glass som stod inne på bordet i stuen. Etter dette så nektet han å drikke fra vannskål, og han ville helst ha helt "ferskt" vann. Dersom noen av de andre hundene hadde drukket av glasset, så ville ikke han drikke av det :P Kan jo ikke drikke andre sitt "bunnsikkel"" må vite :P Det er litt forskjellsbehandling av hundene i hjemmet da. Nå har også Lily vannglass som hun drikker fra, men buhundene må bruke vannskål :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De store forventningene til at hunden får dessert etter middagen sin klarer jeg absolutt ikke å skuffe. Straks matskåla er tømt, viser hunden at den virkelig gleder seg til desserten sin på de skjønneste vis :wub: Jeg har ikke hjerte til å slutte med det, og hunden har derfor sikret seg de deiligste hunde-desserter for resten av sitt liv :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også har vi selvsagt den litt pinlige påminnelsen fra hundene om at vi kanskje bruker litt for mye tid foran en skjerm...

Med min forrige hund så jeg mer tv enn jeg gjør i dag. Så hver gang jeg tok fjernkontrollen og skrudde av tv'en, så spratt hun opp og forventet tur.

Jeg ser ikke mye tv lenger, men sitter heller en del med laptopen. Så når jeg klapper sammen laptopen, da spretter Ozu opp og forventer tur...

:icon_redface:

:lol: Alt jeg har glemt... Kahlo var også slik, men hun tok saken i egne labber hun da hun var på sitt mest tenåringsdrittbikkjestadie og tok løpefart og støta i laptoplokket så det smalt igjen over fingra mine. :aww:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frysne hunder = dekken/genser/dress e.l. som ikke kan dette av :) Varga får også på seg dekken på soverommet om vinteren, når det er kaldt, ellers fryser hun på morgenen (om hun ikke ligger i sengen).

Ingen teite vaner her, tror jeg.. Sånt synes jeg er utrolig irriterende og det er vell derfor det ikke blir noen heller. Jeg kan godt skjemme bort, men faste vaner/uvaner, nei det gidder jeg ikke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg tar av meg brillene og legger de på bordet, spretter begge hundene opp her og forventer mat eller tur. Jeg trenger ikke engang å skru av pc'en jeg.. Og siden jeg bare bruker briller når jeg leser (bok eller på pc'en), så legger jeg fra meg brillene en del ganger i løpet av en dag. Teite kjøtere :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...