Gå til innhold
Hundesonen.no

For tynn?


soelvd
 Share

Recommended Posts

Tenk å utlevere stakkars Monti på denne måten ! :blink: hihi. Ellers synes jeg har ser fin ut jeg altså, jeg ville ikke hatt han noe tynnere, men synes ikke han trenger legge på seg heller :P . Jeg tror du vil merke det godt selv etter en stund også, hva som er tynt og tykt for han å være :) Stol litt på magefølelsen din :)

red. Han er jo en stor hund også, så det er ikke så rart om han er litt hengslete enda. Aro er jo liten, men han "satt" seg ikke i kroppen før denne høsten.. De er jo ganske jevngamle, så når småtten brukte langt tid, så bruker sikkert Monti enda lengre tid :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 87
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

hei kjære klumpen,du skal bade fordi de gale damene på sonen skal se på deg søte monti

Heller litt for tynn enn litt for tykk. Mener det var labrador det er gjort et stort forsøk på, der Gruppe A fikk 25% mer og gruppe B 25% mindre mat enn kontrollgruppe C. De som fikk 25% mindre m

Men kanskje det har noe med at folk er vant til å se feite hunder (og mennesker), at når man ser noen som er fit, så ser de radmagre ut med en gang?

Guest Belgerpia

Jeg liker ikke tjukke hunder, men de skal være sunne - ryggraden skal IKKE stikke opp - dvs. du skal ikke kjenne ryggraden som ett vaskebrett - i alle fall ikke på en golden retriever, de har flat rygg og ryggraden skal ikke være fremtredende. Hofteknølene skal man kjenne litt - men de skal ikke stikke opp.

Jeg synes Monty ser litt tynn ut, og man ser det faktisk også på hodet/ansiktet - han er innsunken.

Retriever skal heller ikke ha krummet overlinje, når de får det så er det ett tegn på at de er for tynne.

Viktig å huske på at golden retrievere ikke har overvekt av LANGE muskler, men korte - de er ikke langdistanseløpere og skal derfor heller ikke se sånn ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er umulig å si slikt uten å ta på hunden jeg.

Seneste for noen dager siden syntes jeg Talli var litt tynn, men alle andre er vant med å se henne slank og nå også i fullpels. "Neida, hun så ikke slik ut". Så tok de på henne og "joda, hun var ganske tynn" :P

Nedrøytet, og tjukk syns alle andre hun ser normal ut ;)

"Hakker" fingrene om du drar de bortover ribbena? Altså litt skal de forsvinne imellom, men ikke "ned i" på en måte. Ryggvirvlene skal kjennes, men de skal være avrundet og hoftene skal ikke være kammer. Selv er det totalen av dette og hvordan det føles som forteller meg om en hund er tykk eller tynn. Hoftene feks kan bli påvirket av muskelatur når du kjenner.

De som kommenterer: ser de på hundene din eller faktisk tar de på han?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns han ser veldig fin ut ihvertfall :) Både ryggraden, hoftebeina og ribbeina kjennes godt hos mine også, og da syns jeg de er i bra hold. Veterinær syns de er tynne da, men de virker jo bare som liker litt for tykke hunder.. :P

til det siste der: det har jeg også opplevd. har kommet inn med en tykk, utrent pensjonisthund. Fått kommentar på at den er "slank og fin".

til ts: det er vanskelig å ut fra bildet si om han er for tynn, han ser fin ut for meg, men jeg ville nok kjent på ham før jeg kunne si om han er for tynn :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veterinæren mente også Trym var i flott form når han veid 19 kg, nå veier han 16.4 og har aldri sett bedre ut :P Man kan kjenne ribbeina på alle mine tre + hoftekulene såvidt, mens ryggraden til Tuva kjennes veldig godt uansett om hun er tjukk eller tynn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det er ok at jeg også spør her - hvordan kan jeg vite om min hund er for tynn eller for tykk? Er ikke vits å legge ut bilder heller, problemet er jo at han har så mye og tykk pels, så det er veldig vanskelig å se.

Jeg kan kjenne ribbeina, men det er også et lite lag mellom huden og ribbeina. Kan ikke se eller kjenne ryggrad eller hoftebein, men det er jo pga all pelsen. Dere andre med pelshunder - hvordan ser dere om hunden er i godt hold eller ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det er ok at jeg også spør her - hvordan kan jeg vite om min hund er for tynn eller for tykk? Er ikke vits å legge ut bilder heller, problemet er jo at han har så mye og tykk pels, så det er veldig vanskelig å se.

Jeg kan kjenne ribbeina, men det er også et lite lag mellom huden og ribbeina. Kan ikke se eller kjenne ryggrad eller hoftebein, men det er jo pga all pelsen. Dere andre med pelshunder - hvordan ser dere om hunden er i godt hold eller ikke?

Jeg sleit noe voldsomt med det på malamutene, dvs jeg ser når de er feite, men jeg sleit litt med og se/kjenne i mellom der så det ble litt jojoslanking der i gården. Det letteste er kanskje og finne idealvekten også rett og slett veie om man er usikker. Bare husk og ta litt i betraktning at vekten kan variere, ikke bare fordi hunden er tynn eller tykk, men også utifra hvor god form den er i (muskler eller fett).

Hadde ingen problemer med og kjenne både ryggrad og hoftekuler på kodak, selv med pels, muskler og fett, han hadde nok bare veldig utstikkende bein i det området. Varga er motsatt, selv når hun akkurat hadde kommet hit og var passe skrapa for fett og knapt hadde en muskel på kroppen så har hun ikke utstikkende/markerte hoftekuler/ryggrad. For min del så tenker jeg at de trenger ikke og ha et "lag" over ribbeina, de skal ikke stikke ut heller slik at man kan se innsøkket mellom de, men noe imellom der, lett og kjenne men ikke helt skrapet for underhudsfett. Og du ser nok både om hunden din er for tykk og for tynn, og etterhvert så vil det nok bli rimelig gjevnt hva han trenger pr dag av mat for og holde vekten der den skal og da er det jo egentlig ikke så mye og tenke på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med vekt er vanskelig :icon_redface: Jeg har en eks spisevegrer i hus men allikevel syns jeg det er vanskeligere å holde dem tynne nok enn å legge på. På mine to yngste hadde du sett ribbeina godt om de var barbert men de har mye over ryggen og krysset fordi de klatrer mye og går i vanskelig terreng nesten hver dag. Og så lenge de fyller ut langs overlinja er de for feite :( for å være borzoi. Jeg hadde ikke bekymret meg for din,heller for tynn enn for tykk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det er ok at jeg også spør her - hvordan kan jeg vite om min hund er for tynn eller for tykk? Er ikke vits å legge ut bilder heller, problemet er jo at han har så mye og tykk pels, så det er veldig vanskelig å se.

Jeg kan kjenne ribbeina, men det er også et lite lag mellom huden og ribbeina. Kan ikke se eller kjenne ryggrad eller hoftebein, men det er jo pga all pelsen. Dere andre med pelshunder - hvordan ser dere om hunden er i godt hold eller ikke?

Køer med samme problem, enda min har langt mindre pels enn din. :P Eg har fått kommentarer på at min er tjukk, og er til dels einig, men er usikker på om han berre ser stor ut eller om han faktisk er litt meir småtjukk enn eg trur/vil tru/håpar. (Pga akutt jobbsituasjon har det blitt mindre trim på han enn vanlig.) Med rett luftfuktighet ser han jo ut som om eg kun forer med sjokoladekake eller noko. Kjenner ribbeina, men ikkje ved å berre stryke lett over. Kjenner ryggraden ganske godt, ser den og av og til men det er jo avhengig av korleis han står.

Eg tykkjer det er vanskelig, og eg har hatt dyr heile livet og trudde i utgangspunktet at eg klarte å sjå tynn/tjukk, men han her har heilt anna kroppstype enn nokon annan hund eg har hatt og eg blir heilt nybegynner. Den andre hunden her var for tynn lenge, og det var dritlett å sjå, men dei er temmelig forskjellige.

I tillegg ser eg meg blind på raser, min bc er difor ein monsterhund i forhold til dei (få) bc'ane eg faktisk har kjent før, som har vore små, lette og tynne, og som eg endar opp med å samanlikne han med. TS sin hund tykkjer eg ser slank ut, og veldig annerledes enn andre av rasen eg har kjent, men eg tykkjer i grunn ikkje han ser for tynn ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan tenke meg hvor vanskelig det må være å vurdere hundens hold når kroppen er sjult under mye pels. Da må man være flink å kjenne etter. Men det å bare kjenne etter kan være vanskelig å vurdere, helt klart. Tror man må også se på vekt og høre hva mor/far/søsken ligger på i vekt for å få en viss pekepinn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ingen ekspert, men holder med det Belgerpia sier. Han ser littegrann for innsunken og tynn ut. Du kan jo kanskje begynne å gi 1/3 eller 1/2 mer mat eller noe de dagene dere kickbiker? Så bruker han den ekstra næringen til å bygge muskler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke at han er for tynn. Men han er slank. Jeg hadde også en slank golden. Og i den alderen Monti er i, så virker det som om kroppen holder på å "sette" seg. Om han er i vigør og er frisk og rask, synes jeg ikke at du skal bekymre deg. Han er helt sikkert passende der han er for seg selv (selv om han helt sikkert kunne få mer mat om han selv ville! ;)).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns han ser fin ut jeg, men som andre sier, vanskelig å si uten å få kjent/tatt på han. Men bedre med en litt for tynn golden enn en av de mange litt for tjukke, mener da jeg, så lenge han er frisk og rask (og fortsatt ung) :) Hvis han i tillegg får sin mosjon og er godt muskulært, ville jeg ikke tenkt noe over det i det hele tatt.

Har selv en hund som er for tynn, men har blitt mer avslappet i forhold til det, fordi han spiser (litt i hvert fall) og viser ingen tegn til at det går utover ham fysisk - selv vinterstid klarer han seg helt ypperlig ute, også uten dekken på. Vi gikk et par mil i 15 minus på lørdag, uten dekken, viste ikke noe tegn til å fryse eller slite over fjell og vidde :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns han ser fin ut jeg, men som andre sier, vanskelig å si uten å få kjent/tatt på han. Men bedre med en litt for tynn golden enn en av de mange litt for tjukke, mener da jeg, så lenge han er frisk og rask (og fortsatt ung) :) Hvis han i tillegg får sin mosjon og er godt muskulært, ville jeg ikke tenkt noe over det i det hele tatt.

Har selv en hund som er for tynn, men har blitt mer avslappet i forhold til det, fordi han spiser (litt i hvert fall) og viser ingen tegn til at det går utover ham fysisk - selv vinterstid klarer han seg helt ypperlig ute, også uten dekken på. Vi gikk et par mil i 15 minus på lørdag, uten dekken, viste ikke noe tegn til å fryse eller slite over fjell og vidde :)

ot- mens jeg har en husky (den nevnte pensjonisten) som fryser når det er minusgrader og må ha dekken i bilen.. skal vi bytte?? :) (den bor inne til vanlig og har ikke like tykk pels som de andre, til dens forsvar)

om man synes det er vanskelig å se om hundene er for tynn eller tykk med mye pels- hiv den i dusjen. Da ser du det fort :) ED: nå først så jeg at den var tatt bilde av i dusjen :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heller litt for tynn enn litt for tykk.

Mener det var labrador det er gjort et stort forsøk på, der Gruppe A fikk 25% mer og gruppe B 25% mindre mat enn kontrollgruppe C. De som fikk 25% mindre mat levde i snitt 2,1 år lengre enn kontrollgruppen, og de som fikk 25% mer mat levde i snitt 1.3 år kortere. Så fra gruppe A til B var det 3.4 års livslengde i forskjell...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må kjenne og ta på hunden for å si om de er tykke eller tynne. Bilder sier for lite synes jeg, fordi hunder er rett og slett forskjellig. Rett etter Vida ble sterilisert, så raste hun ned i vekt og jeg slet med å få henne opp i vekt. All verdens bilder hadde ikke vist hvor tynn hun egentlig var (Bare spør JeanetteH hva slags beinrangel hu var da. :P ). Vida kjenner man alltid ryggraden godt på, uansett hva slags hold hun er. Skal den kjennes mindre, må hun bli ekstremt feit antakelig.

Noomi var en plugg som valp. Liten og rundt og så ut som ei tønne i manges øyne. Første gangen jeg var i hallen på trening med henne, så satt det tre kaffekjærringer som utbrøt "Der var det en valp som har fått alt for mye mat" og kommenterte hvor feit hu var. Sa til de at de kunne vel ta på bikkja før de slang med kjeften, men kun en gadd. De andre så jo tross alt at hu var for feit. Hu som tok på henne, skjønte at Noomi var rett og slett kraftig bygget, ikke polstra med fett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...