Gå til innhold
Hundesonen.no

Nedbrytbare hundeposer eller vanlige?


Poter
 Share

Recommended Posts

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men om dere er i skogen, så plukker dere opp bæsjen og kaster den lengre inn i skogen, INNI posen?!? Does not compute. Hvorfor ikke bare kaste møkka lengre inn vekk fra stien og ta med posen tilbake

Jeg bruker de nedbrytbare .....fordi de er så deilige å ta på

Tenk å ha en joggebukse i bæsjepose-materiale! <3 Jeg bruker vanlige poser, men nå har jeg dem jo bare for show, så folk tror jeg er ansvarlig hundeeier. Har dem gjerne synlig, festet på bån

....fordi de er så deilige å ta på :icon_redface:

NEMLIG! De er helt himmelske å bare pusle med i lomma på tur :heart:

Men altså, i skogen der jeg ofte går tur henger det en dispenser med nedbrytbare poser man kan ta med seg, og overalt ligger disse posene og slenger ute i naturen. Meningen er vel ikke at man kan kaste de i naturen? Meningen er vel å bruke mindre "slem" plast, trodde jeg?

Men ser ofte folk prate om hvor kjekke disse er, siden man bare kan kaste de ut i naturen for de råtner nemlig :P

Leste en sak om disse, og der vanlig plastposer bruker 400 år på å brytes ned bruker disse "kun" 100 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser de posene du har linket til ikke er de samme nedbrytbare posene som jeg pleide å kjøpe, og det er sikkert betryggende å høre når jeg forteller at de to merkene jeg pleide å kjøpe for ofte revnet eller hadde utett "bunn". Det er ikke morsomt :wacko: Jeg er ikke alltid så flink til å klage på "småvarer", og det burde jeg når hele pakker var utett i bunnen og gikk rett i søpla. Nå kjøper jeg et bestemt merke i plastikk med hanker.

Jeg fikk lyst å gi de posene du linket til en sjans! Det står at de er ekstra kraftige, og det lover jo bra ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste en sak om disse, og der vanlig plastposer bruker 400 år på å brytes ned bruker disse "kun" 100 år.

Det kommer vel helt an på hva de er laget av? Ikke mye nedbrytbart om det bruker 100 år...

Maisposer nedbrytes etter ca 40 dager uten frost, mens den typen jeg bruker oftest brytes ned innen 90 dager uten frost. Og ja, jeg kaster de i skauen, jeg. Men så plukker jeg bare opp om de skulle drite nær populær tursti, er vi offroad får folk tåle hundeskit på linje med elg/rådyrskit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer vel helt an på hva de er laget av? Ikke mye nedbrytbart om det bruker 100 år...

Maisposer nedbrytes etter ca 40 dager uten frost, mens den typen jeg bruker oftest brytes ned innen 90 dager uten frost. Og ja, jeg kaster de i skauen, jeg. Men så plukker jeg bare opp om de skulle drite nær populær tursti, er vi offroad får folk tåle hundeskit på linje med elg/rådyrskit.

Skal se om jeg finner igjen artikkelen :) Den var fra USA, kan jo hende de har litt andre poser der? Uansett, posene som blir kastet overalt er ikke særlig pene å se på for oss som går litt utenfor turstiene, nedbrytbare eller ei, da ser jeg heller på en bæsj :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg et lager med vanlige poser til sånn poseholder jeg har, men når det er tom går jeg tilbake til nedbrytbare poser! Selv om jeg kaster de i søpla ja, de brytes jo ned fortere uansett hvor de er! Evt så legger jeg de under noe kvist og kvast om vi er ved en tursti og jeg vet det er veldig langt til neste søplekasse :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har pleid å ha sånne "maisposer" med dersom vi går turer der det ikke er bossbøtter i nærheten, og hunden driter på stien f.eks. Til vanlig bruker vi bare de billigste posene vi finner, nå er det de på kiwi vi bruker.

Kaster jeg nedbrytbare poser i naturen, så kaster jeg de selvsagt steder der mennesker ikke går. Unntaket var vel en gang min søster skulle kaste den under et tre. Hun blingset helt, og posen ble hengende pent, ganske høyt oppe, ytterst på en grein... :sleep:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer vel helt an på hva de er laget av? Ikke mye nedbrytbart om det bruker 100 år...

Maisposer nedbrytes etter ca 40 dager uten frost, mens den typen jeg bruker oftest brytes ned innen 90 dager uten frost. Og ja, jeg kaster de i skauen, jeg. Men så plukker jeg bare opp om de skulle drite nær populær tursti, er vi offroad får folk tåle hundeskit på linje med elg/rådyrskit.

Hva heter de posene du bruker?

Og hvor kan man kjøpe maisposer, matbutikk eller dyrebutikk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok en synder her, for jeg bruker vanlige plastposer de få gangene jeg bruker pose. Som oftest går vi jo i skogen, og der sparker jeg driten ned i grøfta langs grusveier, og i skogen får det ligge.

Da jeg bodde i Drøbak og gikk mye på ski, så brukte jeg nedbrytbare poser som jeg kasta et godt stykke ut i skogen. Det fristet liksom ikke så mye å gå på tryne med en full pose i lomma. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om dere er i skogen, så plukker dere opp bæsjen og kaster den lengre inn i skogen, INNI posen?!? :D Does not compute. Hvorfor ikke bare kaste møkka lengre inn vekk fra stien og ta med posen tilbake til ei søplebøtte, om dere ikke bare sparker møkka vekk eller spretter den unna med en kvist? :icon_confused:

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om dere er i skogen, så plukker dere opp bæsjen og kaster den lengre inn i skogen, INNI posen?!? :D Does not compute. Hvorfor ikke bare kaste møkka lengre inn vekk fra stien og ta med posen tilbake til ei søplebøtte? :icon_confused:

Som regel plukker jeg ikke opp i skogen, da hundene som regel går løse, og derfor gjør fra seg vekke fra stien. Men om de gjør fra seg på stien, så kaster jeg heller posen, fremfor å gå med en skitten bæsjepose i lommen/hånden/sekken (?) hele resten av turen :P Eventuelt tar jeg å vipper driten av stien med en pinne, så slipper jeg hele pose-styret. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker de nedbrytbare :ahappy:....fordi de er så deilige å ta på :icon_redface:

Tenk å ha en joggebukse i bæsjepose-materiale! <3

Jeg bruker vanlige poser, men nå har jeg dem jo bare for show, så folk tror jeg er ansvarlig hundeeier. Har dem gjerne synlig, festet på båndet. Så mistenker ingen meg. "Kriseposen" kaller jeg den, må kun knytes opp i nødstilfeller.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker bio-poser fra ICA på sommern, rullene er små og fine å ha i lommene.

Men nå vinterstid må jeg ha poser som jeg kan åpne uten å ta av hanskene mine pga sykdommen min.

Og da fungerer det ikke med bio-posene, de er umulig å få opp, så da blir det Coop`s vanlige poser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bytter litt på egentlig, men når jeg kjøper nedbrytbare kjøper jeg denne.

BioBag-Dog-on-Roll-EU-300x300.jpg

http://dyreneshelsekost.no/product/biobag-dog-on-roll-eu/

" Hundepose som er 100% komposterbar og nedbrytbar.

BioBag består av maisstivelse, biologisk nedbrytbar polyester og vegetabilsk olje. For vanlige plastposer er nedbrytningstiden rundt 100 år, mens BioBagen er fullstendig oppløst innen 45 dager når den plasseres i et regulert komposteringsmiljø.

BioBag er et norskprodusert produkt, som også selger stort i utlandet. "

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har pleid å ha sånne "maisposer" med dersom vi går turer der det ikke er bossbøtter i nærheten, og hunden driter på stien f.eks. Til vanlig bruker vi bare de billigste posene vi finner, nå er det de på kiwi vi bruker.

Kaster jeg nedbrytbare poser i naturen, så kaster jeg de selvsagt steder der mennesker ikke går. Unntaket var vel en gang min søster skulle kaste den under et tre. Hun blingset helt, og posen ble hengende pent, ganske høyt oppe, ytterst på en grein... :sleep:

Haha, dette klarte jeg å gjøre også! :lol:

Jeg har bare kastet den inn i skogen om jeg har gått tur langs en populær tursti og hundene bæsjer på stien eller rett ved den og det ikke er søppelspann annet enn på begynnelsen av turen.

Jeg bruker litt forskjellig, men jeg foretrekker de nedbrytbare fordi de er nedbrytbare. Jeg bruker Rimi sine. Jeg har også kjøpt de biobagene som Ozzy linket til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar a.l.l.t.i.d opp dritten etter bikkjene mine jeg, uansett hvor, såfremt jeg ser dem. Og det gjør jeg alltid. Bærer posen/e enten hjem eller til nærmeste søplekasse. Går så fint atte. Orker jeg å gå med en mobiltelefon i hånda så orker jeg å bære bæsjepose også. :) Grunnen er innmari enkel - yngstemann åt bikkjemøkk i et par år og det unner jeg ingen andre å oppleve. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok en synder her, for jeg bruker vanlige plastposer de få gangene jeg bruker pose. Som oftest går vi jo i skogen, og der sparker jeg driten ned i grøfta langs grusveier, og i skogen får det ligge.

Ironien nesten hver gang hundene har driti i grøfta langs turstien i skogen, og samboer plukker opp, tråkker han på en annen hunds drit.

Bruker bioposer når vi går tur i skogen. Det er en viss forskjell å tråkke på blaut bikkjedrit, og tørr elgdrit, forresten. Med litt annen lukt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...