Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har hunden din noen særtrekk? Noen spesielt han/hun gjør som bare får hjerte ditt til og smelte litt ektra :wub: , eller noe som får deg til og smile og le? Fortell gjerne hvilken rase du har også? :D

vår lile mops liker og kjefte på ting. Om dette er et særtrekk vet jeg ikke helt, men jeg ler nå vært fall når han begynner. Han kjefter spesielt på ting han egentlig skulle spist. Som oksemuskel, griseøre osv. Det er vist veldig viktig å sjekke at "tingen" er dø!

  • Like 1
Skrevet

Ozu har meg rundt lillefingeren når det gjelder å være i senga. Han får bare lov når jeg roper ham opp og må gå ned når jeg ber ham om det - sånn i teorien. Men det er ett område jeg ikke klarer å være streng - for han gjør ALT for å få lov å bli lenger i senga, og har funnet ut hva som får meg til å smelte.

Vi kan f.eks kose litt, også sier jeg "Gå ned!". Da lener han seg mot meg, smiler spisshundsmilet sitt, slikker meg litt på armen og dytter hele seg inn mot kroppen min. Jeg smelter og koser litt til. Så forsøker jeg å ta på meg "Nok-tull-nå-mener-jeg-det"-stemmen min. "Gå ned!" Da stiller han seg på to, hopper på meg med fremlabbene oppå skuldrene mine og er så revesøt at jeg smelter - igjen.

Og slik går nu kveldan... Jeg vet jeg bare lager ris til egen bak, men han er så søt...!

  • Like 2
Skrevet

Khela logrer svært lite, derfor er det ekstra koselig at hun ALLTID logrer når jeg kommer hjem og virkelig viser at hun er superhappy :wub:

Også elsker hun å bli kosa på innsiden av låret, så om hun står på gulvet eller noe og noen begynner å kose på henne løfter hun opp beinet som en hannhund, bare for å bli klødd :P

  • Like 1
Guest Sunspring
Skrevet

Når jeg sitter i en lenestol og driver med pc-en eller leser, så kommer Nuna, tar nesa under armen min like ved albuen og dytter forsiktig opp mens hun ser på meg med de stoore, brune gi-meg-litt-kos øynene :wub: Smelter helt hver gang!

Og så når vi koser og hun begynner å gnage på meg, på en måte. Ikke vondt, bare merkelig og søtt :wub:

Alaska husky, forresten :)

Skrevet

Jolie brøler når jeg kommer hjem (uansett om hun har vært alene eller ikke), høres ut som en dement ku... og jeg syns hun er søt :wub:. Da hun var yngre prøvde hun å hoppe opp og henge seg fast i håret mitt (hun fikk det til en gang, det er ikke godt med halvvoksen belgisk jente-Tarzan som bruker håret ditt som liane!) Nå nøyer hun seg stort sett med å vræle samtidig som hun borer seg mellom beina dine så hun står i tunnell (det siste gjør hun alltid når hun er glad). Så bruker hun munnen sin mye, til smiling, til å gripe fatt i hånden din. Og hun sover i de snodigste stillinger, må få satt sammen noen bilder etter hvert.

Luno pleide som valp å vente til du var gått forbi ham og så kaste seg frem med leke i munnen og gripe fatt rundt ene foten din med labbene. Ikke nødvendigvis det beste partytricket... Det han derimot også gjorde som valp var å konsekvent komme bompetibompetibomp sprettende opp i fanget ditt om jeg satt i skredderstilling, og det gjør han fremdeles (liten bebis på 6 år lol).

Med Nemi må det bli hvordan hun kommuniserer. Hun gjør seg så søt og sjarmerende når hun vil noe, jeg er sikker på det er hakket før hun begynner å blunke iherdig med øyenvippene. Og hun *ser* på deg, jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive det. Så lager hun utrolig styggsøte lyder som høres ut som en blanding av en mini-Chewbacca og grynting når hun er fornøyd.

De er rare alle tre... men fryktelig søte :wub:.

(Og er belgere alle tre; tervueren, groenendael, tervueren).

  • Like 1
Skrevet

Rare lille rulle rusk nyser alltid hvis jeg nyser. Trodde dette var bare til meg, men hadde besøk av samboerens kompis en gang som skikkelig nøs. Da løp hunden min bort og nøs skikkelig hardt han også. Og så fornøyd med seg selv. :P kompisen lo så han grein.

Han gjør generelt mye rart lilletullen min. <3

Dvergpinscher aka pinne aka popcorn

Skrevet

Mocca er veldig pratsom og kommer med mange rare lyder innimellom som er fryktelig søtt.

Hun er også verdens flinkeste til å kose og de beste er når hun legger hodet på skulderen min :wub:

Hun er en Flat coated retriever

Oskar har mange sære greier som også er ganske sjarmerende. Han er ikke veldig glad i å kose, men han liker å sitte med rumpa helt inntil meg hvis jeg sitter på gulvet og presser seg godt inntil :)

Han er en Cavalier.

Begge hundene mine gjør så mye som får meg til å smile hver eneste dag, så det er vanskelig å bare beskrive noe av det de gjør :)

Skrevet

Vilde har en egen koselyd som hun lager når hun sover. Høres nesten ut som en katt som maler, bare litt høyere. Hun har gjort det helt siden jeg fikk hun 9 uker gammel :)

Skrevet (endret)

Når jeg (eller pappa,) kommer hjem fra skole og jobb, blir Simba overlykkelig, før han "siger" ned på siden for å bli klødd på magen. :wub:

Oog når Simba er sulten, kommer han dit jeg er og "angriper" (dvs. hopper) på meg i 140, og "følger" meg bort til kjøkkenet. :P

Endret av Therese
Skrevet

Emilio (mopsen min) tror av og til han er en dinosaur. Lager de rareste lydene. Så hopper han fra ene siden til den andre siden. Når vi er ute og han er helt i HUNDRE, hopper han som en kanin, trodde først dette bare var pga høy snø, nå er snøen vekke og han gjør det fortsatt :P

Skrevet

Ene hunden min er håpløs til å ville bytte ting han finner med noe godt. Når vi har spist eller det står noe annet godt på bordet, begynner han å lete opp ting han kan bytte mot å få en godbit. Det å hente tomflasker fra kjøkkenet og bytte inn i godbit har han blitt en racer på, og det blir litt mye av det gode i blant :) På vinterstid er det ikke uvanlig at det er en vedkubbe han kommer med, det meste duger synes han. Han er ganske sjarmerende når han sitter med det han vil bytte inn i munnen, og venter på å få avlevert, - mot betaling of course. :)

  • Like 1
Skrevet

Arthur har mange søte særtrekk. Han våknet alltid med tungen litt ut av munnen, og der er den en liten stund etter han har våkna. Super søt <3 Også streiker han på toppen av trappen hvis jeg prøver å ta ham ut for tidlig, sent, hvis det regner for mye eller er for kaldt. Hvis han får sjansen piiiler han inn og legger seg. Får meg til å le hver eneste gang, raringen :)

Skrevet

Er flere ting som får meg til å smile. :)

Når hun vil ha oppmerksomhet når jeg sitter ved kjøkkenbordet eller i sofaen, tar hun enten ene labben på meg og streeekker seg, eller så tar hun begge opp og sitter på to. Synes hun er så søt når hun gjør det!

Når hun kjeder seg, ruller hun på ryggen på teppet i stua, og lager merkelige grynte-lyder.

Og det vanvittig søte blikket hun har når noe skal skje (tur, mat etc.) med all forventning i verden!

Vi har også et eget ritual for hilsing om morgenen og når jeg kommer hjem. Ingen andre hun gjør det med. Hun går mellom beina på meg og strekker seg, mens jeg klør henne hunder magen. :)

Noe jeg liker godt ved henne, men som også er typisk toller, er tollerhylet, som kommer fram når hun er så gira at hun ikke klarer å holde seg. Vanligvis kommer det når vi er ute og kaster pinner i skogen eller i vannet. Det at hun sover på ryggen med synes jeg også er veldig søtt, men veldig typisk toller.

Guest Klematis
Skrevet

Jeg blir ganske bløt om hjerterota når jeg våkner om morgenen, han ligger tett inntil meg under dyna, og jeg får en stor nuss i det de store øynene hilser god morgen.

Skrevet

Jeg pleier å sette meg ned når jeg kommer hjem og da kommer Rico og presser hodet sitt i bryskassa mi, logrer meg hele rumpa og lukker øynene og venter på kos. Gjør forsåvidt det samme om morgenen og uten logringa for da er han for trøtt. Smelter meg hver gang.

Også snakker han i søvne. Det er helt rart å høre på, men han er jo bare så søt.

Skrevet

Vaffel prøver alltid å vere først opp trappa, så han kan snu seg og hoppe opp og legge frambeina rundt halsen på oss før me kjem heilt opp. :heart: På eit eller anna tidspunkt kjem me til å ramle baklengs ned trappa saman.

Bamse sitt høgre øyre stikker rett ut når han vil ha godis. :wub:

Guest Michellus
Skrevet

Når Angus ligger i dyyyp søvn og plutselig våkner, løfter han på bakbeinet og logrer for å få kos, mens han har vrengte ører og skikkelig verandaleppe med tenna på tørk :wub: Eller så "kalver" han når han leker, det er superkos :heart:

Skrevet

-Når hun er for trøtt til å gjøre noe, men logrer så vidt med haletuppen når hun ser deg, da bare må man gå bort og kose litt

-Hun maler når hun er i kosemodus

-Akkurat nå, når hun ligger ved siden av meg med hodet på laptopen og ødelegger alt jeg skriver :wub:

-Når hun får frikommando etter at jeg har tatt av båndet må hun alltid ta en liten "seiersrunde" i full fres, før vi kan gå tur på normalt vis

-Når hun skjønner at vi skal leke gjemsel, på tur i skogen. Da kan dovre falle rundt oss, det eneste som teller er å få løpe og finne menneskene sine. Og hun har ikke tid for belønning, hun skal bare ha frikommando så hun kan løpe videre :wub:

-Hun er en syvsover av dimensjoner. Ikke snakk om å rulle ut av senga før 12, først da kan vi tenke på å streeeeeekke oss nedover...

-Når gjensynsgleden er så stor at du kjenner hun begynner å nappe litt i ermet med tennene, og hun løper ut i stua og kommer tilbake med en leke i munnen :wub:

Skrevet

Yatzy gjør bare rare ting, men er vel et par ting som er sært..

For eksempel;

- Når han har spist mat får han raptus på gulvet, før han skal på fanget og sette seg og se meg dypt inn i øynene med det vakreste blikk. Også raper han- og går å legger seg... Eh? :D

- han sover i senga mi, og da skal han alltid ta med seg en "gave" som han legger på hodeputa mi. Typ dentastix, en forkule osv. Tar jeg den for å legge den på gulvet, kommer han for å si fra at hei- det er jo en gave!

- ofte skal han ha hjelp til å grave ned ting. Da finner han en plass, gjerne en gjenstand nevnt over, også kommer han å henter meg (typ som på film når bikkjene skal vise eieren sin noe). Han koser seg glugg ihjel om jeg blir med og "hjelper" til :P

- i tillegg er han søppelbikkje. Ganske praktisk egentlig - for jeg jobber i stall hvor han er med hele dagen og går løs, og spesielt når jeg setter ut hestene, finner han søppel i form av papir, pappkopper eller liknende som han tar med seg i stallen. Eller belegg eller liknende hestene surrer bort i paddock :P da slipper jeg jo å plukke det selv ;)

Ellers er han som sagt en merkelig hund, så kunne vel holdt på i mente med alt han driver med :lol:

  • Like 1
Skrevet

Min har også noen snåle fakter.

Han sover både i egen seng og min seng. Når han klatrer opp i min tar han enden av dyna, og flytter den vekk da han ikke liker å sove på dyne. Samme med sin egen hundeseng, nekter å sove der hvis puta til senga er i.

Ørene hans begynner å henge når han er trøtt.

Dytter leker ned i sprekker f.eks i sofa eller stoler for så å ta sats å hoppe på de(slik reven gjør for å fange mus under snø).

Fanger fluer, for så å slippe de fri fordi han vil leke med dem. Da flyer de gjerne avgårde igjen, og han må fange de på nytt.

Skrevet

Valpisen min er 10 uker, men som en miniatyrebullterrier viser han allerede typiske rasetrekk :P Han tar en snurr når han er glad og ligger i de merkeligste stillinger. Så er han utrolig søt når vi trener for han er så ivrig på godbit at han står "bamse" og hopper som en kanin ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...