Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor har du valgt hannhund eller tispe?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Jeg har den erfaringa at tisper er mer sære enn hannbikkjene er..? Litt vanskelig å sette fingeren på det, men føler at hannhunder er mer ærlige i hva de mener, enn tispene som kanskje kan være mer slue?

Haha, rart med det. Jeg er nok tispemenneske, for det du skriver over høres ut som en god grunn til å ha tispe, spør du meg... Så mange morsomme, sære personligheter! :P Selv om jeg nok hadde formulert meg litt mer som det Ida gjør...

jeg snakker altså ikke hannsk. Hanner er stutte i huggu :ustol:

Jeg har vokst opp med stort sett bare hannhunder, bestekompisen min på barneskolen var en overhormonell cocker- hannhund som stakk på langtur hver gang en av tispene i bygda hadde løpetid liksom. Samtidig har jeg alltid likt tisper best, både av utseende og ellers. Siden jeg skulle ha omplasseringshund med ganske spesifikke krav til pelstype og størrelse (pga allergi og familieforhold) var jeg åpen for begge deler, men jeg angrer virkelig ikke på at det ble tispe. :ahappy: Har ikke noen spesifikk grunn til at jeg foretrekker tisper, det var noe med den der kjemien...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 102
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og han oppfyller alle dine tanker om hannhunder :lol: Jeg digger ham for det .

Tispe for meg. Ingen markering på seg selv og omgivelsene, ingen røde raketter som photobomber, men aller viktigst, mer mage å klø på

Tispe. Jeg snakker tispsk. Nå har jeg en av hver og ingen av dem slafser seg nedentil. Ikke i løpetiden, heller. Men jeg snakker altså ikke hannsk. Hanner er stutte i huggu

Guest Gråtass

Har hatt en hannhund og det blir det ikke på meg igjen. Jeg foretrekker tisper. Gubben foretrekker hannhunder. Ergo vil det alltid være minst en av hvert kjønn i huset til enhver tid, uten at det er spesielt problematisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker begge deler, jeg, da, og kunne nok også ha hatt begge kjønn.

Men tanken på hannhund er rett og slett mer komfortabel for min del, varierende/bitchy humør på tisper er vel ikke så uvanlig, på samme måte som hos damer, gutta virker mer stabile og pålitelige rett og slett. :P

Så synes jeg det virker som det er fryktelig vanlig med innbilst svangerskap i varierende grad på tispene, samt UVI. Det bekymrer meg mer enn vanlig løpetid for å si det slik.

Men så hadde det nå vært greit med en hund som kanskje ikke var så fanatisk opphengt i å lukte på markeringer og markere selv og, da, kanskje. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Valgte hannhund fordi vi ikke ville ha noe med løpetid å gjøre. Velger tispe fordi vi tror vi foretrekker det, uten at jeg helt vet hvorfor. Angus er ganske dum og deilig, som jeg tenker mange hanner er :P Også er han billig mtp kos, men er samtidig enmannshund da han foretrekker helt klart meg over sambis, noe som er trist for han. Føler tisper kanskje er litt mer glade i alle :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valgte hannhund fordi vi ikke ville ha noe med løpetid å gjøre. Velger tispe fordi vi tror vi foretrekker det, uten at jeg helt vet hvorfor. Angus er ganske dum og deilig, som jeg tenker mange hanner er :P Også er han billig mtp kos, men er samtidig enmannshund da han foretrekker helt klart meg over sambis, noe som er trist for han. Føler tisper kanskje er litt mer glade i alle :)

Det gjelder ikke for min ihvertfall, tror kanskje det der er litt mer rasebetinget enn kjønnsbetinget?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Løpetid, slafsing, penis på tørk, hormontroll, aaaah hundeliv. Har bare hatt hannhund i oppveksten, godt fornøyd med det. Tispa nå er sitt eget lille mareritt ved løpetid 3 ganger i året med hue i ræva en måned i forveien av alle. Hannhunden er enda bare 6mnd, og aldri oppfostret ei tispe, så tjaaa...

Liker hannhunder pga størrelsen, men neste hund blir nok ei tispe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Det gjelder ikke for min ihvertfall, tror kanskje det der er litt mer rasebetinget enn kjønnsbetinget?

Nei altså jeg aner ikke annet enn de tispene jeg har vært borti :) Blir spennende å se om en tre uker hvert fall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke vært borti så mange tisper, men har vel alltid vært hannhund-menneske :P Men jeg ser både positive og negative sider med begge kjønn, og kan godt tenke meg tispe en gang i fremtiden. Planlegger neste hund nå, og da er jeg litt sånn "samma kjønn" liksom. Har heller ikke helt bestemt meg hva jeg egentlig vil ha heller, så jauda.

Men jeg har vel alltid vært hann-dyr menneske, hvis jeg kan si det slik :lol: Alle bamsene mine var for det meste gutter når jeg vr liten. Jeg foretrekker også hannkaniner selv om enkelte kan tisse meg sykt ned. Eneste hunndyret jeg virkelig fortrekker er jenterotter! Men jenterotter er mer aktive og slikt og markerer mindre, er vel derfor. Men rottegutter er også herlige! Så nei, ingen spesiell grunn egentlig, tror jeg, det bare er slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valgte hannhund for å slippe løpetid, enkelt og greit. Det med at "hannhunder har løpetid hele året" merker ikke jeg noe til hvertfall. Ja, han er litt ekstra interessert i å lukte tisper med løpetid bak, men ingen reaksjon på at tisper i nabolaget løper osv.

Neste gang vil jeg prøve meg på tispe :) Ikke fordi det er noe galt med hanner, men greit å ha prøvd så jeg ikke går glipp av noe :P Sammen med den hannen vi har nå kan vi uansett ikke ha en hanne til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hannhund. Vi er fôrverts familie, så sånn sett hadde vi "ikke så mye og si". :Grin: Egentlig skulle vi få tispe, men så sa min kjære samboer så fint at han ville ha en svart hannhund. Fôrverten er min bestevenninne, så hun fortalte han at hun ønske å sette ut en tispe, så han slo seg til ro med det.

Så en dag får vi bilde av vår herlige Emilio, hun har funnet en hannhund hun har lyst på. Vi sa at vi måtte tenke litt på det. Men vi hadde alt bestemt oss. Denne herlige lille karen skulle bli vår! Ikke bare var han hannhund, han var svart også! Min kjære var helt i hundre. Nå kan jeg ikke se for meg familien min uten vår herlige mopsedrops. :wub: Emilio gjør livet vårt perfekt :wub:

Neste hund har vi egentlig bare blitt enig om rase, ikke kjønn. Vi ønsker å få en hund til inn i familien, når Emilio er blitt litt større. Akkurat nå er det mer enn nok med en valp som tygger på alt :P Kanskje vi tar en tispe, hvem vet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var noe av det som ikke tiltalte meg heller, men heldigvis har det ikke blitt sånn her i huset :). Willy piper ikke, han spiser som vanlig - og maser ikke spesielt - selv med høyløpsk tispe i hus (*krysser fingrene for at det fortsetter slik også med neste tispe :D*).

Nei, jeg veit de ikke må være sånn, jeg kan ikke huske at noen av hannene jeg har hatt har vært griser annet enn unntaksvis (les: pubertet :P ), men "alle" påstår at pudler er kjønnsfrosker bortsett fra puddelfolk, så jeg veit jo ikke hva jeg får *ler*

Føler tisper kanskje er litt mer glade i alle :)

Ingen av mine belgertisper har vært glad i "alle". Den hunden jeg har hatt som var mest min hund var Dronningen, og den hunden jeg har hatt som var mest "glad" i (les: likegyldig til) alle, var en hannhund :P Puddelen er glad i alle, men det er fordi hun er puddel, ikke fordi hun er tispe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn bortsett fra størrelsesbegrensningen min som er at jeg skal kunne bære hunden min tilbake fra skogen om den skader seg, så har jeg egentlig ikke sånne kjempepreferanser på kjønn.

Det er pluss og minus med begge kjønn enkelt og greit. Slafsing her og der gjør de ikke, uansett kjønn, jeg har aldri hatt kjønnsfrosker eller tisper som har vært skrekkelig forandret under løpetiden.

Nå har jeg to tisper, og koser meg veldig med de. Hva det blir neste gang får tiden vise. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra da jeg bestemte meg for å kjøpe hund var det hannhund jeg hadde lyst på, men jeg var ikke låst til det, om det skulle dukke opp en tispe som passet bedre (men "heldigvis" gjorde det jo ikke det :P). Hovedgrunnen er at jeg ikke orker løpetid. Man kan ta hunden vekk fra løpetida med en hann, men man kan ikke ta hunden vekk fra løpetida med en tispe. Jeg trives også best med hannhester, synes de er mer stabile i humøret enn hopper (selvfølgelig individuelt og ikke like sterke "kontraster" som med hund), så det kan nok ha spilt inn litt også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trodde jeg var hannhundmenneske. Og min once in a lifetimer var hannhund. I tillegg min første hund. Men jeg er nok helt klart tispemenneske. Der Ulrik var kåt, manisk på tisseflekker, peip som et vondt mareritt om det var løpetid i nærheten og sluttet spise, er tisper så hinsides mye enklere med sin løpetid et par ganger i året! Ja, Shensi mister litt fotfestet hun også, blir litt døv, men fungerer helt optimalt allikevel! Og vaskingen er jo bare en fordel, spes under løpetid. Kanskje to flekker på gulvet i løpet av hele perioden liksom :Grin: Bamse er kastrert, men han var også en kåt hannhund. Helt intenst slitsomt det der! Jeg hadde ikke makta det igjen, selv om jeg ser mange positive sider ved hannhunder også. De er herlig, enkle og ærlige!

Men Shensi, det er en enkel skure, selv om hun er sær som bare det, kan være ei real tispe mot kattene og en drage mot hannhunder (helt greit det, vi vil ikke hilse på alt av fremmed rukkel uansett, så det er ikke et problem). Så er hun så ven, god og nær hele tiden. Hun er rett og slett en liten klump som flyter over av kjærlighet til folka sine :wub: Hun er lydig, fokusert, lett å jobbe med og rett og slett en enkel sjel å ha i hus!

Ulrik droppa meg på sekundet om det kom noen med ei tispe. Trengte ikke løpetid en gang. Han hadde blitt med hvem som helst, bare det var en tispe der. Og når han ble passet av ei som hadde tispe, så var han rett og slett nedkjørt når han kom hjem. Ville bare tilbake til damen sin :thumbsdown2: Sviker! :lol:

Bamse ekke no ille han altså, men han er jo kastrert! Men fremdeles skal han markere på alt... jeg blir gal av det. Jeg kan ikke fordra alt pisset overalt rundt her. Oppetter alt mulig rart. Skjønner ikke at eiere tillater det, det er så nasty.

Nei, jeg er og blir tispemenneske kjenner jeg! Å risikere en ny Ulrik (selv om han var det beste som har hent meg, og jeg savner han hinsides all fornuft), det gjør jeg bare ikke!


Edit: Og nei, man kan ikke alltid ta hannhunden vekk fra løpetiden... Mitt eneste alternativ da vi bodde med en tispe, var å rømme hjem til mamma og pappa med han. Det måtte jeg, ellers fikk ingen fred. Men sjansen for at en tispe i nabolaget hadde løpetid var jo absolutt til stede. Og da hadde vi det gående der også... Enkelte ganger hadde jeg lyst å kaste hele bikkjedyret på dør i frustrasjon og søvnmangel... *pippipipipipipipipippipipipipipip* i to uker kan knekke den sterkeste :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags herlige tisper har du hatt? Frk. bernertryne splætter blod oppetter veggene og sulter seg ned 5kg fordi hun tror maten er valper...

Flere av mine venninner har tispe som bjeffer og hyler gjennom løpetiden, spesielt stådagen. Man må jo rope til seg friere må vite :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten at jeg helt veit hvorfor er det bare tispe jeg "tør" å ha. Jeg liker utseendet best på hanner, men egentlig ikke noe mer enn det. Tisper er og forblir det jeg føler jeg trives best med :P men jeg vil gjerne prøve hann en gang. Vurderer det til neste gang, men tror tispe er mest aktuelt mtp mine drømmer om å drive eget oppdrett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker ikke helt hvorfor jeg ville ha tispe, for å være helt ærlig. :P Sikkert fordi jeg tenkte at de var enklere, iaff mtp rasen jeg valgte. Jeg fikk Imouto som kompensasjon for Aiko, så da var det litt mer logisk at jeg skulle få ei tispe. Knertmonsteret er jo akkurat som en hannhund, så jeg kan nok egentlig ha hvilket som helst kjønn. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har tre hannhunder og ei gammel sterilisert tispe

Valgte tispe fordi det kun kom tisper i kullet. Neste hund overtok jeg 1,5år gammel og siden tispa var sterilisert var det hipp som happ med kjønn. Sambo har en hannhund og nå orker vi ikke dra med ei tispe med løpetid inn i flokken med 3 hannhunder. Det blir for slitsomt. Samt at det er veldig deilig å slippe løpetid og innbilt svangerskap. Trives godt med hannhunder, selv om de har sine minus sider de også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...