Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor har du valgt hannhund eller tispe?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har den erfaringa at tisper er mer sære enn hannbikkjene er..? Litt vanskelig å sette fingeren på det, men føler at hannhunder er mer ærlige i hva de mener, enn tispene som kanskje kan være mer slue?

Haha, rart med det. Jeg er nok tispemenneske, for det du skriver over høres ut som en god grunn til å ha tispe, spør du meg... Så mange morsomme, sære personligheter! :P Selv om jeg nok hadde formulert meg litt mer som det Ida gjør...

jeg snakker altså ikke hannsk. Hanner er stutte i huggu :ustol:

Jeg har vokst opp med stort sett bare hannhunder, bestekompisen min på barneskolen var en overhormonell cocker- hannhund som stakk på langtur hver gang en av tispene i bygda hadde løpetid liksom. Samtidig har jeg alltid likt tisper best, både av utseende og ellers. Siden jeg skulle ha omplasseringshund med ganske spesifikke krav til pelstype og størrelse (pga allergi og familieforhold) var jeg åpen for begge deler, men jeg angrer virkelig ikke på at det ble tispe. :ahappy: Har ikke noen spesifikk grunn til at jeg foretrekker tisper, det var noe med den der kjemien...

  • Svar 102
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og han oppfyller alle dine tanker om hannhunder :lol: Jeg digger ham for det .

Tispe for meg. Ingen markering på seg selv og omgivelsene, ingen røde raketter som photobomber, men aller viktigst, mer mage å klø på

Tispe. Jeg snakker tispsk. Nå har jeg en av hver og ingen av dem slafser seg nedentil. Ikke i løpetiden, heller. Men jeg snakker altså ikke hannsk. Hanner er stutte i huggu

Guest Gråtass
Skrevet

Har hatt en hannhund og det blir det ikke på meg igjen. Jeg foretrekker tisper. Gubben foretrekker hannhunder. Ergo vil det alltid være minst en av hvert kjønn i huset til enhver tid, uten at det er spesielt problematisk.

Skrevet

Liker begge deler, jeg, da, og kunne nok også ha hatt begge kjønn.

Men tanken på hannhund er rett og slett mer komfortabel for min del, varierende/bitchy humør på tisper er vel ikke så uvanlig, på samme måte som hos damer, gutta virker mer stabile og pålitelige rett og slett. :P

Så synes jeg det virker som det er fryktelig vanlig med innbilst svangerskap i varierende grad på tispene, samt UVI. Det bekymrer meg mer enn vanlig løpetid for å si det slik.

Men så hadde det nå vært greit med en hund som kanskje ikke var så fanatisk opphengt i å lukte på markeringer og markere selv og, da, kanskje. :)

Guest Michellus
Skrevet

Valgte hannhund fordi vi ikke ville ha noe med løpetid å gjøre. Velger tispe fordi vi tror vi foretrekker det, uten at jeg helt vet hvorfor. Angus er ganske dum og deilig, som jeg tenker mange hanner er :P Også er han billig mtp kos, men er samtidig enmannshund da han foretrekker helt klart meg over sambis, noe som er trist for han. Føler tisper kanskje er litt mer glade i alle :)

Skrevet

Jeg valgte hannhund fordi kjæresten min ikke ville ha tispe pga løpetid osv.. Og jeg angrer ikke et sekund, jeg elsker gutta mine <3

Skrevet

Valgte hannhund fordi vi ikke ville ha noe med løpetid å gjøre. Velger tispe fordi vi tror vi foretrekker det, uten at jeg helt vet hvorfor. Angus er ganske dum og deilig, som jeg tenker mange hanner er :P Også er han billig mtp kos, men er samtidig enmannshund da han foretrekker helt klart meg over sambis, noe som er trist for han. Føler tisper kanskje er litt mer glade i alle :)

Det gjelder ikke for min ihvertfall, tror kanskje det der er litt mer rasebetinget enn kjønnsbetinget?

  • Like 1
Skrevet

Løpetid, slafsing, penis på tørk, hormontroll, aaaah hundeliv. Har bare hatt hannhund i oppveksten, godt fornøyd med det. Tispa nå er sitt eget lille mareritt ved løpetid 3 ganger i året med hue i ræva en måned i forveien av alle. Hannhunden er enda bare 6mnd, og aldri oppfostret ei tispe, så tjaaa...

Liker hannhunder pga størrelsen, men neste hund blir nok ei tispe :)

Guest Michellus
Skrevet

Det gjelder ikke for min ihvertfall, tror kanskje det der er litt mer rasebetinget enn kjønnsbetinget?

Nei altså jeg aner ikke annet enn de tispene jeg har vært borti :) Blir spennende å se om en tre uker hvert fall!

Skrevet

Jeg har ikke vært borti så mange tisper, men har vel alltid vært hannhund-menneske :P Men jeg ser både positive og negative sider med begge kjønn, og kan godt tenke meg tispe en gang i fremtiden. Planlegger neste hund nå, og da er jeg litt sånn "samma kjønn" liksom. Har heller ikke helt bestemt meg hva jeg egentlig vil ha heller, så jauda.

Men jeg har vel alltid vært hann-dyr menneske, hvis jeg kan si det slik :lol: Alle bamsene mine var for det meste gutter når jeg vr liten. Jeg foretrekker også hannkaniner selv om enkelte kan tisse meg sykt ned. Eneste hunndyret jeg virkelig fortrekker er jenterotter! Men jenterotter er mer aktive og slikt og markerer mindre, er vel derfor. Men rottegutter er også herlige! Så nei, ingen spesiell grunn egentlig, tror jeg, det bare er slik.

Skrevet

Valgte hannhund for å slippe løpetid, enkelt og greit. Det med at "hannhunder har løpetid hele året" merker ikke jeg noe til hvertfall. Ja, han er litt ekstra interessert i å lukte tisper med løpetid bak, men ingen reaksjon på at tisper i nabolaget løper osv.

Neste gang vil jeg prøve meg på tispe :) Ikke fordi det er noe galt med hanner, men greit å ha prøvd så jeg ikke går glipp av noe :P Sammen med den hannen vi har nå kan vi uansett ikke ha en hanne til.

Skrevet

Vi har hannhund. Vi er fôrverts familie, så sånn sett hadde vi "ikke så mye og si". :Grin: Egentlig skulle vi få tispe, men så sa min kjære samboer så fint at han ville ha en svart hannhund. Fôrverten er min bestevenninne, så hun fortalte han at hun ønske å sette ut en tispe, så han slo seg til ro med det.

Så en dag får vi bilde av vår herlige Emilio, hun har funnet en hannhund hun har lyst på. Vi sa at vi måtte tenke litt på det. Men vi hadde alt bestemt oss. Denne herlige lille karen skulle bli vår! Ikke bare var han hannhund, han var svart også! Min kjære var helt i hundre. Nå kan jeg ikke se for meg familien min uten vår herlige mopsedrops. :wub: Emilio gjør livet vårt perfekt :wub:

Neste hund har vi egentlig bare blitt enig om rase, ikke kjønn. Vi ønsker å få en hund til inn i familien, når Emilio er blitt litt større. Akkurat nå er det mer enn nok med en valp som tygger på alt :P Kanskje vi tar en tispe, hvem vet!

Skrevet

Det var noe av det som ikke tiltalte meg heller, men heldigvis har det ikke blitt sånn her i huset :). Willy piper ikke, han spiser som vanlig - og maser ikke spesielt - selv med høyløpsk tispe i hus (*krysser fingrene for at det fortsetter slik også med neste tispe :D*).

Nei, jeg veit de ikke må være sånn, jeg kan ikke huske at noen av hannene jeg har hatt har vært griser annet enn unntaksvis (les: pubertet :P ), men "alle" påstår at pudler er kjønnsfrosker bortsett fra puddelfolk, så jeg veit jo ikke hva jeg får *ler*

Føler tisper kanskje er litt mer glade i alle :)

Ingen av mine belgertisper har vært glad i "alle". Den hunden jeg har hatt som var mest min hund var Dronningen, og den hunden jeg har hatt som var mest "glad" i (les: likegyldig til) alle, var en hannhund :P Puddelen er glad i alle, men det er fordi hun er puddel, ikke fordi hun er tispe :)

Skrevet

Sånn bortsett fra størrelsesbegrensningen min som er at jeg skal kunne bære hunden min tilbake fra skogen om den skader seg, så har jeg egentlig ikke sånne kjempepreferanser på kjønn.

Det er pluss og minus med begge kjønn enkelt og greit. Slafsing her og der gjør de ikke, uansett kjønn, jeg har aldri hatt kjønnsfrosker eller tisper som har vært skrekkelig forandret under løpetiden.

Nå har jeg to tisper, og koser meg veldig med de. Hva det blir neste gang får tiden vise. :)

Skrevet

Fra da jeg bestemte meg for å kjøpe hund var det hannhund jeg hadde lyst på, men jeg var ikke låst til det, om det skulle dukke opp en tispe som passet bedre (men "heldigvis" gjorde det jo ikke det :P). Hovedgrunnen er at jeg ikke orker løpetid. Man kan ta hunden vekk fra løpetida med en hann, men man kan ikke ta hunden vekk fra løpetida med en tispe. Jeg trives også best med hannhester, synes de er mer stabile i humøret enn hopper (selvfølgelig individuelt og ikke like sterke "kontraster" som med hund), så det kan nok ha spilt inn litt også.

Skrevet

Trodde jeg var hannhundmenneske. Og min once in a lifetimer var hannhund. I tillegg min første hund. Men jeg er nok helt klart tispemenneske. Der Ulrik var kåt, manisk på tisseflekker, peip som et vondt mareritt om det var løpetid i nærheten og sluttet spise, er tisper så hinsides mye enklere med sin løpetid et par ganger i året! Ja, Shensi mister litt fotfestet hun også, blir litt døv, men fungerer helt optimalt allikevel! Og vaskingen er jo bare en fordel, spes under løpetid. Kanskje to flekker på gulvet i løpet av hele perioden liksom :Grin: Bamse er kastrert, men han var også en kåt hannhund. Helt intenst slitsomt det der! Jeg hadde ikke makta det igjen, selv om jeg ser mange positive sider ved hannhunder også. De er herlig, enkle og ærlige!

Men Shensi, det er en enkel skure, selv om hun er sær som bare det, kan være ei real tispe mot kattene og en drage mot hannhunder (helt greit det, vi vil ikke hilse på alt av fremmed rukkel uansett, så det er ikke et problem). Så er hun så ven, god og nær hele tiden. Hun er rett og slett en liten klump som flyter over av kjærlighet til folka sine :wub: Hun er lydig, fokusert, lett å jobbe med og rett og slett en enkel sjel å ha i hus!

Ulrik droppa meg på sekundet om det kom noen med ei tispe. Trengte ikke løpetid en gang. Han hadde blitt med hvem som helst, bare det var en tispe der. Og når han ble passet av ei som hadde tispe, så var han rett og slett nedkjørt når han kom hjem. Ville bare tilbake til damen sin :thumbsdown2: Sviker! :lol:

Bamse ekke no ille han altså, men han er jo kastrert! Men fremdeles skal han markere på alt... jeg blir gal av det. Jeg kan ikke fordra alt pisset overalt rundt her. Oppetter alt mulig rart. Skjønner ikke at eiere tillater det, det er så nasty.

Nei, jeg er og blir tispemenneske kjenner jeg! Å risikere en ny Ulrik (selv om han var det beste som har hent meg, og jeg savner han hinsides all fornuft), det gjør jeg bare ikke!


Edit: Og nei, man kan ikke alltid ta hannhunden vekk fra løpetiden... Mitt eneste alternativ da vi bodde med en tispe, var å rømme hjem til mamma og pappa med han. Det måtte jeg, ellers fikk ingen fred. Men sjansen for at en tispe i nabolaget hadde løpetid var jo absolutt til stede. Og da hadde vi det gående der også... Enkelte ganger hadde jeg lyst å kaste hele bikkjedyret på dør i frustrasjon og søvnmangel... *pippipipipipipipipippipipipipipip* i to uker kan knekke den sterkeste :lol:

Skrevet

Jeg ville have haft en tispe, men der var ikke nok i kullet, så det blev en hanhund… Men jeg er nok mest til tisper, og næste hund skal også være tispe..

Skrevet

Hva slags herlige tisper har du hatt? Frk. bernertryne splætter blod oppetter veggene og sulter seg ned 5kg fordi hun tror maten er valper...

Flere av mine venninner har tispe som bjeffer og hyler gjennom løpetiden, spesielt stådagen. Man må jo rope til seg friere må vite :-P

Skrevet

Uten at jeg helt veit hvorfor er det bare tispe jeg "tør" å ha. Jeg liker utseendet best på hanner, men egentlig ikke noe mer enn det. Tisper er og forblir det jeg føler jeg trives best med :P men jeg vil gjerne prøve hann en gang. Vurderer det til neste gang, men tror tispe er mest aktuelt mtp mine drømmer om å drive eget oppdrett :)

Skrevet

Jeg husker ikke helt hvorfor jeg ville ha tispe, for å være helt ærlig. :P Sikkert fordi jeg tenkte at de var enklere, iaff mtp rasen jeg valgte. Jeg fikk Imouto som kompensasjon for Aiko, så da var det litt mer logisk at jeg skulle få ei tispe. Knertmonsteret er jo akkurat som en hannhund, så jeg kan nok egentlig ha hvilket som helst kjønn. :D

Skrevet

Hva slags herlige tisper har du hatt? Frk. bernertryne splætter blod oppetter veggene og sulter seg ned 5kg fordi hun tror maten er valper...

Maten er hvalper?? Hva er det du forer med? Kattunger? :P

  • Like 2
Skrevet

Jeg har tisper, har alltid hatt tisper og vil fortsette med det :)

Hannhunder er ikke meg, rett og slett. Og særlig den tissinga røkker godt i irritasjonsnerven min :mad:

Skrevet

Vi har tre hannhunder og ei gammel sterilisert tispe

Valgte tispe fordi det kun kom tisper i kullet. Neste hund overtok jeg 1,5år gammel og siden tispa var sterilisert var det hipp som happ med kjønn. Sambo har en hannhund og nå orker vi ikke dra med ei tispe med løpetid inn i flokken med 3 hannhunder. Det blir for slitsomt. Samt at det er veldig deilig å slippe løpetid og innbilt svangerskap. Trives godt med hannhunder, selv om de har sine minus sider de også.

Skrevet

Jeg liker best tisper og det blir bare tisper i hus her til jeg har mer plass og kapasitet til eventuelt spann. Da skal jeg ha noen få hanner også.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...