Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor har du valgt hannhund eller tispe?


Recommended Posts

Skrevet

Spørsmålet står vell i overskriften men skriver det på nytt sånn i tilfelle.

Hvorfor har du valgt å ha en hannhund eller tispe?

Kan begynne med meg selv. Det var helt samme for meg hvilket kjønn fordi jeg synes de er fine uansett men jeg valgte å ha tisper av den enkle grunn at jeg digger fargene rosa og lilla. Hehe. Må ha rosa halsbånd og rosa/lilla kobbel/leiebånd på hundene mine og da må de jo være tisper. :)

  • Svar 102
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og han oppfyller alle dine tanker om hannhunder :lol: Jeg digger ham for det .

Tispe for meg. Ingen markering på seg selv og omgivelsene, ingen røde raketter som photobomber, men aller viktigst, mer mage å klø på

Tispe. Jeg snakker tispsk. Nå har jeg en av hver og ingen av dem slafser seg nedentil. Ikke i løpetiden, heller. Men jeg snakker altså ikke hannsk. Hanner er stutte i huggu

Skrevet

Har hannhunder fordi jeg ikke vil ha løpetid :Pissed: Også føler jeg meg som et hannhund-menneske, vet ikke helt hvorfor og det kan ikke forklares :lol: Også synes jeg det er ekkelt når tispene driver å vasker seg i dåsa- den lyden synes jeg er så fæl! Da er det bedre at de vasker ballene istedet :banana-santa:

  • Like 1
Skrevet

Jeg har stort sett hatt mest med tisper å gjøre. Nå har jeg min første hannhund og han blir nok ikke den siste. Jeg liker best hannhunder fordi de er mer stabil i humøret, større og kraftigere og fordi jeg vil ikke ha løpetiden 2-3 ganger i året. Så kan jeg heller fint leve med at han ikke liker alle hunder av samme kjønn. Det er ikke noe stort problem i hverdagen egentlig.

  • Like 1
Skrevet

Haha, har ikke noe godt svar! Jeg bare er et tispemenneske (I'm a goddamn bitch! :twisted: ). Kanskje litt redd for å få "løpetid hele året"? Vi har hatt hannhund hele min oppvekst, og vi har jo hannhunder i spannet nå som jeg digger, men jeg tiltrekkes tispene mye mer av en eller annen grunn jeg ikke helt vet selv.

Edit: Jeg likte hopper bedre også når jeg drev med hest. Eide først en vallak, så ei hoppe. Hoppa var den som fikk den mest spesielle plassen i hjertet mitt, og slik var det stort sett med alle hestene jeg var borti. Hoppene var bestestestest.

Skrevet

Har hannhund fordi det er det jeg er vant med (har aldri hatt tispe), og jeg liker dem litt bedre, rett og slett. Både utseendemessig og mentalt. Hannhunder er gullegode :wub:

Men vil nok prøve meg på en tispe en dag altså, er ikke så kategorisk lenger, og synes det finnes mange vakre dalmatinertisper, nå vet jeg jo hvor jeg skal gå for å få det jeg vil ha. Men jeg tror nok jeg er og blir en hannhundperson, er bare noe ved dem.

Skrevet

Jeg har også trodd jeg var ett hannkjønn menneske, men når jeg sitter her å tenker over de dyra jeg har hatt, så har jeg faktisk hatt det mest moro med hopper og tisper. De jeg har holdt på med har hatt humor og stor personlighet. Gutta har vært staslige og flotte, men det er noe med den styrken jeg aldri helt har klart å bli komfortabel med. Hvilket jeg først etter 23 år har skjønt. Bittelitt tungt for det :P Så fremover blir det faktisk tisper her i huset, helt ukomplisert. Gubben får aldri mer bestemme kjønn! Skjønner ikke hva alle sier om at tisper er noe herk.

  • Like 1
Skrevet

Vanskelig å drive oppdrett selv med hannhunder syns jeg. Så jeg har tisper :P

Om jeg bare skulle hatt en ren konkurranse hund så hadde ikke kjønn spilt noen rolle, mer individ.

Skrevet

Har hatt hannhunder og tisper. Sist så var ejg åpen på hva jeg skule ha og fant et intressant kull men der var det bare hanenr igjen

Skrevet

Jeg skulle jo ha grå tispe da jeg endte opp med en brun hanne, så det lå ikke så mye tanke bak at det ble slik den gangen. Carlisha "datt" jo liksom bare inn her, uplanlagt. At det har blitt som det har blitt, har bare vært tilfeldig.

Skrevet

Har alltid tenkt at jeg har vært et "hannhund-menneske", og liker hundene litt store, kraftige og majestetiske på en måte. Men stilte meg åpen til kjønn da kullet ble født, og så ble det til at vi fikk en tispe. Er veldig fornøyd med det nå, da jeg ser nå i ettertid at en større og sterkere hund kanskje hadde blitt litt i meste laget for meg som fullstendig uerfaren hundeeier :P Så får vi se hva fremtiden bringer. Veldig sikker på at flokken blir utvidet, og har en følelse at det blir flere tisper. Men har litt lyst å prøve meg som hannhundeier også :P

Skrevet

liker tisper best. har flest tisper. ingen krangling eller problemer med det. klart er hanhundene større og sterkere men jeg foretrekker likevel tisper

Skrevet

Samme for meg egentlig, det har vært litt tilfeldig hva slags kjønn det har vært her. Nå har jeg 2 tisper og 1 hannhund, neste hund blir mest sannsynlig en hannhund :)

At jeg har/har hatt flere tisper er pga det at jeg hadde lyst til å avle, og at den rasen jeg har nå så annbefaler man ikke at man har 2 hann Staffer sammen. Men siden Trym er Trym og neste rase mest sannsynlig blir en litt mer "godslig" rase så går vi nok for hannhund. De er jo staseligere :)

Skrevet

Mine to forrige hunder har vært tisper, så nå var jeg klar for å prøve meg på en hann. Var også greit å slippe løpetiden, tenkte jeg.

Hvilket kjønn neste hund blir vil hovedsaklig avgjøres på bakgrunn av at jeg har en hann i dag, og må se på hva som er mest praktisk. Skulle jeg ikke tatt hensyn til det, så tror jeg neste hund ville blitt hann fordi jeg synes de er mer staselige og mer ukompliserte. Men har heller ingen problemer med å få meg ei tispe igjen, så det betyr ikke så veldig mye.

Skrevet

Som mange andre har presisert her.. Løpetida er no-go for min del! Og den sleikelyden i dåsa.. helt enig, @roxie88!! Haha, har alltid tenkt at det bare er meg som henger meg opp i det der..

Jeg har den erfaringa at tisper er mer sære enn hannbikkjene er..? Litt vanskelig å sette fingeren på det, men føler at hannhunder er mer ærlige i hva de mener, enn tispene som kanskje kan være mer slue?
Har for tida ikke min egen hund, men når jeg får skal jeg ha hannhund. Vil ha en kompis, ikke ei venninne :P

  • Like 1
Skrevet

Har hann nå, og er veldig fornøyd med det. Husker jeg var veldig i tvil, og fikk mange gode svar her inne i februar:-) Kan ikke uttale meg om hvordan det blir meud voksen hann, men super som valp og unghund til nå.

Skulle gjerne linket til tråden i februar, men vet ikke hvordan-:(

Skrevet

:lol: Jeg har hannhund da jeg rett og slett er drittlei tisper.. Alle labradorene vi har hatt har vært tisper, men jeg har alltid likt hannene bedre (og prøvd å mast meg til å beholde hann istedenfor tispen i ene kullet vi hadde, men nei..) og er ganske sikker på at ingen tisper kommer til å flytte inn her på fast basis med mindre det bare er "den rette" eller annet uforutsett hender. Jeg merker også at jeg trives igrunn best med hanndyr av alle slag - hest, sauen (lille Åge min) og katter.

Men tar meg i å kalle Ludvig for lille snuppa mi da.. :teehe:

Skrevet

Jeg er en hannhund-person :-P Synes de er flottere, mer staselige og min erfaring et mer stabilt humør. Hehe! De fleste i familien har hannhund så da var det også litt avgjørende og jeg er oppvokst med hannhunder. Aldri hatt tispe :-)

Jeg gidder ikke løpetid :-P Synes det er ganske æææææsj!! Og har litt dårlig erfaring med sære tisper. Hannhundene er liksom så ukompliserte! hehe

Skrevet

Og den sleikelyden i dåsa.. helt enig, @roxie88! Haha, har alltid tenkt at det bare er meg som henger meg opp i det der..

Det irriterte meg også, men det er ingen forskjell på kjønnene der. Sleikelyder på stellet er ikke særlig bedre å høre på. :P

Skrevet

Den første var egentlig tilfeldig på kjønn. Hadde lyst på tispe, men så ble det kun født hannhunder i kullet, og siden jeg ikke hadde noen god grunn på hvorfor jeg ville ha tispe så ble det hannhund (og glad er jeg for det!!). Hun nr. to skulle også egentlig bli tispe, men nå fordi jeg hadde lyst til å kanskje muligens en gang i framtiden starte oppdrett. MEN her slo fornuften inn og jeg innså at det kom til å bli komplisert å holde de adskilt i løpetiden i studioleilighet.. så da ble det jammen en hannhund der også (og glad er jeg for det!)

Skrevet

Som mange andre har presisert her.. Løpetida er no-go for min del! Og den sleikelyden i dåsa.. helt enig, @roxie88! Haha, har alltid tenkt at det bare er meg som henger meg opp i det der..

Som om hannhundene er noe bedre der :thumbsdown2:

  • Like 3
Skrevet

Som om hannhundene er noe bedre der :thumbsdown2:

Jeg synes de er verre, faktisk. Ozu kommer glad hoppende opp i sofaen for å få kos og lek fra meg. Og etter et kort øyeblikk med nærhet og kos hvor jeg blir litt sånn :wub: i gutten, så benytter han anledningen til å snu seg rundt og slafse skikkelig. Da blir jeg litt sånn. :getlost:

Tispa mi gjorde aldri det.

Skrevet

Det irriterte meg også, men det er ingen forskjell på kjønnene der. Sleikelyder på stellet er ikke særlig bedre å høre på. :P

Som om hannhundene er noe bedre der :thumbsdown2:

Haha! Kanskje ikke..? Hannbikkjene sleiker seg ihvertfall bare en liten periode (ihvertfall de jeg har vært borti), mens tispene kan gå banas nedi der! Bor for tida med ei som har ei tibbe-tispe. Noen ganger når ho begynner, tenker jeg bare "herregud, er det virkelig mer å sleike vekk der nede nå?? Det har gått FEM MINUTTER!!"

Men er enig dere; sleikelyder okke som, er lite delikat!

Skrevet

Jeg har tisper fordi jeg synes det er dritekkelt med hannhunder som pisser på forbeina sine. Og siden jeg har en rase med mye pels er hannhund totalt uaktuelt. Da får det blir tisper, ustabilt humør og løpetid, heller det enn mage- og frambeinsdusj fem ganger daglig :P

Det er sikkert ikke alle hannhunder som treffer frembeina, men jeg har ikke tenkt å teste det ut :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...