Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor har du valgt hannhund eller tispe?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Spørsmålet står vell i overskriften men skriver det på nytt sånn i tilfelle.

Hvorfor har du valgt å ha en hannhund eller tispe?

Kan begynne med meg selv. Det var helt samme for meg hvilket kjønn fordi jeg synes de er fine uansett men jeg valgte å ha tisper av den enkle grunn at jeg digger fargene rosa og lilla. Hehe. Må ha rosa halsbånd og rosa/lilla kobbel/leiebånd på hundene mine og da må de jo være tisper. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 102
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og han oppfyller alle dine tanker om hannhunder :lol: Jeg digger ham for det .

Tispe for meg. Ingen markering på seg selv og omgivelsene, ingen røde raketter som photobomber, men aller viktigst, mer mage å klø på

Tispe. Jeg snakker tispsk. Nå har jeg en av hver og ingen av dem slafser seg nedentil. Ikke i løpetiden, heller. Men jeg snakker altså ikke hannsk. Hanner er stutte i huggu

Har hannhunder fordi jeg ikke vil ha løpetid :Pissed: Også føler jeg meg som et hannhund-menneske, vet ikke helt hvorfor og det kan ikke forklares :lol: Også synes jeg det er ekkelt når tispene driver å vasker seg i dåsa- den lyden synes jeg er så fæl! Da er det bedre at de vasker ballene istedet :banana-santa:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har stort sett hatt mest med tisper å gjøre. Nå har jeg min første hannhund og han blir nok ikke den siste. Jeg liker best hannhunder fordi de er mer stabil i humøret, større og kraftigere og fordi jeg vil ikke ha løpetiden 2-3 ganger i året. Så kan jeg heller fint leve med at han ikke liker alle hunder av samme kjønn. Det er ikke noe stort problem i hverdagen egentlig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, har ikke noe godt svar! Jeg bare er et tispemenneske (I'm a goddamn bitch! :twisted: ). Kanskje litt redd for å få "løpetid hele året"? Vi har hatt hannhund hele min oppvekst, og vi har jo hannhunder i spannet nå som jeg digger, men jeg tiltrekkes tispene mye mer av en eller annen grunn jeg ikke helt vet selv.

Edit: Jeg likte hopper bedre også når jeg drev med hest. Eide først en vallak, så ei hoppe. Hoppa var den som fikk den mest spesielle plassen i hjertet mitt, og slik var det stort sett med alle hestene jeg var borti. Hoppene var bestestestest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hannhund fordi det er det jeg er vant med (har aldri hatt tispe), og jeg liker dem litt bedre, rett og slett. Både utseendemessig og mentalt. Hannhunder er gullegode :wub:

Men vil nok prøve meg på en tispe en dag altså, er ikke så kategorisk lenger, og synes det finnes mange vakre dalmatinertisper, nå vet jeg jo hvor jeg skal gå for å få det jeg vil ha. Men jeg tror nok jeg er og blir en hannhundperson, er bare noe ved dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også trodd jeg var ett hannkjønn menneske, men når jeg sitter her å tenker over de dyra jeg har hatt, så har jeg faktisk hatt det mest moro med hopper og tisper. De jeg har holdt på med har hatt humor og stor personlighet. Gutta har vært staslige og flotte, men det er noe med den styrken jeg aldri helt har klart å bli komfortabel med. Hvilket jeg først etter 23 år har skjønt. Bittelitt tungt for det :P Så fremover blir det faktisk tisper her i huset, helt ukomplisert. Gubben får aldri mer bestemme kjønn! Skjønner ikke hva alle sier om at tisper er noe herk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har alltid tenkt at jeg har vært et "hannhund-menneske", og liker hundene litt store, kraftige og majestetiske på en måte. Men stilte meg åpen til kjønn da kullet ble født, og så ble det til at vi fikk en tispe. Er veldig fornøyd med det nå, da jeg ser nå i ettertid at en større og sterkere hund kanskje hadde blitt litt i meste laget for meg som fullstendig uerfaren hundeeier :P Så får vi se hva fremtiden bringer. Veldig sikker på at flokken blir utvidet, og har en følelse at det blir flere tisper. Men har litt lyst å prøve meg som hannhundeier også :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme for meg egentlig, det har vært litt tilfeldig hva slags kjønn det har vært her. Nå har jeg 2 tisper og 1 hannhund, neste hund blir mest sannsynlig en hannhund :)

At jeg har/har hatt flere tisper er pga det at jeg hadde lyst til å avle, og at den rasen jeg har nå så annbefaler man ikke at man har 2 hann Staffer sammen. Men siden Trym er Trym og neste rase mest sannsynlig blir en litt mer "godslig" rase så går vi nok for hannhund. De er jo staseligere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine to forrige hunder har vært tisper, så nå var jeg klar for å prøve meg på en hann. Var også greit å slippe løpetiden, tenkte jeg.

Hvilket kjønn neste hund blir vil hovedsaklig avgjøres på bakgrunn av at jeg har en hann i dag, og må se på hva som er mest praktisk. Skulle jeg ikke tatt hensyn til det, så tror jeg neste hund ville blitt hann fordi jeg synes de er mer staselige og mer ukompliserte. Men har heller ingen problemer med å få meg ei tispe igjen, så det betyr ikke så veldig mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som mange andre har presisert her.. Løpetida er no-go for min del! Og den sleikelyden i dåsa.. helt enig, @roxie88!! Haha, har alltid tenkt at det bare er meg som henger meg opp i det der..

Jeg har den erfaringa at tisper er mer sære enn hannbikkjene er..? Litt vanskelig å sette fingeren på det, men føler at hannhunder er mer ærlige i hva de mener, enn tispene som kanskje kan være mer slue?
Har for tida ikke min egen hund, men når jeg får skal jeg ha hannhund. Vil ha en kompis, ikke ei venninne :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hann nå, og er veldig fornøyd med det. Husker jeg var veldig i tvil, og fikk mange gode svar her inne i februar:-) Kan ikke uttale meg om hvordan det blir meud voksen hann, men super som valp og unghund til nå.

Skulle gjerne linket til tråden i februar, men vet ikke hvordan-:(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Jeg har hannhund da jeg rett og slett er drittlei tisper.. Alle labradorene vi har hatt har vært tisper, men jeg har alltid likt hannene bedre (og prøvd å mast meg til å beholde hann istedenfor tispen i ene kullet vi hadde, men nei..) og er ganske sikker på at ingen tisper kommer til å flytte inn her på fast basis med mindre det bare er "den rette" eller annet uforutsett hender. Jeg merker også at jeg trives igrunn best med hanndyr av alle slag - hest, sauen (lille Åge min) og katter.

Men tar meg i å kalle Ludvig for lille snuppa mi da.. :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en hannhund-person :-P Synes de er flottere, mer staselige og min erfaring et mer stabilt humør. Hehe! De fleste i familien har hannhund så da var det også litt avgjørende og jeg er oppvokst med hannhunder. Aldri hatt tispe :-)

Jeg gidder ikke løpetid :-P Synes det er ganske æææææsj!! Og har litt dårlig erfaring med sære tisper. Hannhundene er liksom så ukompliserte! hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den første var egentlig tilfeldig på kjønn. Hadde lyst på tispe, men så ble det kun født hannhunder i kullet, og siden jeg ikke hadde noen god grunn på hvorfor jeg ville ha tispe så ble det hannhund (og glad er jeg for det!!). Hun nr. to skulle også egentlig bli tispe, men nå fordi jeg hadde lyst til å kanskje muligens en gang i framtiden starte oppdrett. MEN her slo fornuften inn og jeg innså at det kom til å bli komplisert å holde de adskilt i løpetiden i studioleilighet.. så da ble det jammen en hannhund der også (og glad er jeg for det!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som om hannhundene er noe bedre der :thumbsdown2:

Jeg synes de er verre, faktisk. Ozu kommer glad hoppende opp i sofaen for å få kos og lek fra meg. Og etter et kort øyeblikk med nærhet og kos hvor jeg blir litt sånn :wub: i gutten, så benytter han anledningen til å snu seg rundt og slafse skikkelig. Da blir jeg litt sånn. :getlost:

Tispa mi gjorde aldri det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det irriterte meg også, men det er ingen forskjell på kjønnene der. Sleikelyder på stellet er ikke særlig bedre å høre på. :P

Som om hannhundene er noe bedre der :thumbsdown2:

Haha! Kanskje ikke..? Hannbikkjene sleiker seg ihvertfall bare en liten periode (ihvertfall de jeg har vært borti), mens tispene kan gå banas nedi der! Bor for tida med ei som har ei tibbe-tispe. Noen ganger når ho begynner, tenker jeg bare "herregud, er det virkelig mer å sleike vekk der nede nå?? Det har gått FEM MINUTTER!!"

Men er enig dere; sleikelyder okke som, er lite delikat!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tisper fordi jeg synes det er dritekkelt med hannhunder som pisser på forbeina sine. Og siden jeg har en rase med mye pels er hannhund totalt uaktuelt. Da får det blir tisper, ustabilt humør og løpetid, heller det enn mage- og frambeinsdusj fem ganger daglig :P

Det er sikkert ikke alle hannhunder som treffer frembeina, men jeg har ikke tenkt å teste det ut :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...