Gå til innhold
Hundesonen.no

Allergivennlig treningskamerat


MegaMarie
 Share

Recommended Posts

Jeg har en venninne som ønsker seg en hund. Broren hennes er veldig allergisk, så hun ønsker en allergivennlig rase. Dette skal de selvfølgelig teste ut før de skaffer seg hund :) Det blir hennes første hund

- Stor hund

- Trenes til lydighet og agility

- Den skal være med på joggeturer, fjellturer i snø og på landet

- Lite bjeffing

- Alt av pelsstell går fint

Foreløpig heller hun mot storpuddel, men finnes det noen andre allergivennlige, store hunderaser som er lett å motivere i trening og som ikke bjeffer mye?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte litt på portis, men er de så veldig lett å trene?

En portis er nok ikke noe mindre lettlært enn en puddel. Men mange portiser er litt "mer" enn puddel slik min erfaring tilsier i alle fall. De er veldig tjohei og hoppsansa og sånt. De er jo smarte som fy, men jobber ikke nødvendig vis for hva som helst. Men om man jobber skikkelig får man en portis opp i elite lydighet også, liksom.

Jeg tror storpuddel er et bedre alternativ, da jeg anser den som litt mer ukomplisert og kanskje hakket mer "nybegynnervennlig" enn en portis. For all del -jeg hadde jo portis som første hund selv. Men hun er en ganske stri hund på sine eldre dager. Hun tester gjerne grenser og gjør helst som hun vil. :P Så om puddelen er litt mindre egen så er jo det en fordel i trening. Du finner de portisene som er dritbra treningshunder, f.eks. Zira til Silje_M_H. Men hun er litt atypisk med sin enorme arbeidsvilje og sinnsyke kapasitet. De fleste krever mer motivasjon enn henne.Dessuten er portis vanskelig å få tak i om dagen, lange ventelister. Ennå vanseligere er det å få kjøpt der hundene brukes til noe, ikke bare utstilling.

Puddel er også hakket større. I alle fall høyere, om ikke vekta er så ulik. Men ofte er en puddeltispe på størrelse med en portishannhund i mankehøyde.

Ellers er det jo begrenset hva man kan velge i av allergivennlige, store hunder. Puddel er et solid forslag synes jeg i alle fall. Airdale er vel ikke akkurat kjent for å være spesielt enkle å trene. Du har jo f.eks. riesen, som ogspå for noen er allergivennlig. Men de kan igjen vøre ganske heftige for en nybegynner..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De skal være det, ja :)

Irsk vannspaniel er en veldig spennende rase! Har snust på dem selv. Og er de som spanieler flest bør de jo være ganske så trenbare. Bor et par stk i Ås som jeg har møtt på tur. De er veldig livlige, men ser ut til at eieren bruker dem til lydighet eller noe. De er alltid under full kontroll i alle fall :P men det er min lille erfaring. Hehe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ingen erfaring med airdale og allergi. Men de jeg har hilst på har hatt en mye mer "fettete" pels en alt jeg kjenner av pudler/vannhunder/bedlingtoner, og jeg tipper at f.eks broren min (som tåler puddelaktig pels) hadde reagert på dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror venninnen din ( og broren) bør oppsøke noen med de aktuelle rasene. Da får hun både testet allergi og møtt noen. Jeg har portis og naboen min har kongepuddel, men det danner vel ikke det store grunnlaget for anbefalinger. Personlig synes jeg portis virker mer robust, og har lettere pels enn puddel. Min er ikke hyper og motiveres lett med mat:). Ta gjerne kontakt med raseklubben hvis du vil møte noen individer der du bor. De fleste vil nok mer enn gjerne vise fram sin portis. Og jeg har enda ikke møtt noen allergikere som har reagert på min:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte litt på portis, men er de så veldig lett å trene?

Samme som over, er de noe lett å trene?

Vet ikke hvordan rasen er her til lands, men de brukes som politihunder fortsatt, ett eller annet sted, hehe :P Spørs vel hva som er ambisjonene, men den blir nok for stor til agility for å kunne hevde seg der. Hadde vært interessant å vite hvordan de er. Har ikke møtt airdale live siden jeg var barn og en mann som hadde hytte i nærheten av oss hadde to stykker. De var gamle og trivelige, gikk løs med ham hele tiden, trakk ham på ski og var med til fjells.

Kjenner bedre til dens "lillebror" whelsh. De er ganske kule! Rart de ikke er mer populære. Pene å se på, hendig størrelse, trenbar og godt gemytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror venninnen din ( og broren) bør oppsøke noen med de aktuelle rasene. Da får hun både testet allergi og møtt noen. Jeg har portis og naboen min har kongepuddel, men det danner vel ikke det store grunnlaget for anbefalinger. Personlig synes jeg portis virker mer robust, og har lettere pels enn puddel. Min er ikke hyper og motiveres lett med mat:). Ta gjerne kontakt med raseklubben hvis du vil møte noen individer der du bor. De fleste vil nok mer enn gjerne vise fram sin portis. Og jeg har enda ikke møtt noen allergikere som har reagert på min:)

Vel - jeg har portis. Og min far er minst like allergisk mot den som han er mot min papillon. Så det finnes så absolutt folk som reagerer på portis også. Uansett hvilken rase man lander på er det viktig å teste seg med både valper og voksne hunder, gjerne fler enn en og hunder som ikke bor i samme husstand. Bare sånn for å ha sagt det. Det er en stor misforståelse at pudler og vannhunder er noe "alle tåler i alle fall. Og mange reagerer mer på valper enn på voksne.

Feelingen min sier meg uansett at puddel er mer riktig i denne tråden altså :P Men test allergien først - uansett!

Og ja - jeg er megasær og vil jo egentlig ikke at noen andre enn meg skal ha portis. Men det er bare fordi jeg tviholder på favorittrasen min :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min far hadde tre pudler før han fikk seg portis, han var i utgangspunktet allergisk, men kjente ingen ting i alle årene han hadde puddel. Når Asteriqz kom i hus begynte han å reagere svakt, gikk på medisin som fjernet de små plagene. Vi kjøpte han av gamle venner som er oppdrettere i Sverige, så vi brukte å være der en uke om sommeren, selv med 6 hunder og et valpekull under samme tak så reagerte ikke pappa der. Asteriqz ble omplassert 5-6 år seinere ettersom allergien ble uhåndterlig, da etter hunden hadde bodd sammen med mamma og meg en god stund slik at pappa skulle få slippe plagene.

Det skal sies at pappa nå har bodd sammen med papillon i ett år før den døde nylig og en kelpiemix enda lengre som flyttet inn med min stemor, ingen av disse reagerer han på. Derimot kan han ikke bo med min Bonnie (puddelmix) over lengre perioder, spesielt ikke om vi er mye ute og kommer inn med fuktig hund, eller bading. Men border collien går fint...

Asteriqz er en absolutt herlig hund, men myye hund ifht pudlene jeg har bodd sammen med. Han er en av dem med mye arbeidsvilje og endeløøøs energi, selv i en alder av 10 år. Han konkurrerte vell i LP3 en stund(?). Allergi er en mystisk gåte, værtfall ifht hund! Ønsker dem lykke til! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Typisk portis er å være svært energisk selv i godt voksen alder. De blir aldri skikkelig voksne. Klovner av rang og derfor en håndfull. Det er mye hopp og sprett og kjærleik i til dels ukontrollerte former :P

Men ja - egentlig fint å høre at andre har erfaring med at portis er noe en kan reagere på bare for å avkrefte at de er "allergifri", som noen dessverre sier villedende om både dem og andre raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og ja - jeg er megasær og vil jo egentlig ikke at noen andre enn meg skal ha portis. Men det er bare fordi jeg tviholder på favorittrasen min :P

Forstår ikke hvorfor du er så "gniten" på rasen din Maria. Slapp av, så lenge vi må ha løveklipp på utstilling kommer ikke "alle" til å ville ha portis. Jeg vet noen allergikere reagerer, men veldig ofte går det fint.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår ikke hvorfor du er så "gniten" på rasen din Maria. Slapp av, så lenge vi må ha løveklipp på utstilling kommer ikke "alle" til å ville ha portis. Jeg vet noen allergikere reagerer, men veldig ofte går det fint.
Edit. Svart deg på PM. Og du- hvorfor så opptatt av hva jeg synes? Hvis du mener portis er hunden for TS må du da vitterlig få mene det. Men jeg underskriver ikke nødvendig vis anbefalingene andre kommer med. Det er jo sånn det er - folk er ulike. :) En ting til! Idealhøyden for en portistispe er 46 cm og ca 16-17 kg. Stor hund er det i alle fall ikke :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Evt lagotto? Kanskje litt liten?

Ja, tenker det kanskje blir litt lite, ja.

Jeg tror venninnen din ( og broren) bør oppsøke noen med de aktuelle rasene. Da får hun både testet allergi og møtt noen. Jeg har portis og naboen min har kongepuddel, men det danner vel ikke det store grunnlaget for anbefalinger. Personlig synes jeg portis virker mer robust, og har lettere pels enn puddel. Min er ikke hyper og motiveres lett med mat:). Ta gjerne kontakt med raseklubben hvis du vil møte noen individer der du bor. De fleste vil nok mer enn gjerne vise fram sin portis. Og jeg har enda ikke møtt noen allergikere som har reagert på min:)

Som sagt i første posten, så skal de så klart teste allergien :)

Takk for svar alle! Jeg har foreslått at hun sjekker ut Irsk vannspaniel og Portugisisk vannhund :) Men jeg heller nok mest mot storpuddel for henne, og jeg tror hun selv gjør det også, men det er jo artig å sjekke ut litt andre raser :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...