Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan klarer man å velge 1 rase?


Stine
 Share

Recommended Posts

Jaaa, hvordan i hule heiteste klarer man å lande på en rase!? Det er jo så mange å velge mellom :lol: Og nå som vi titter etter en ny rase føler jeg meg som vinglepetter (jeg har jo alltid hatt en tendens til å være det, men nå er det ille!) lander jeg på en rase finner jeg alltid en annen en dagen etter som tiltaler meg mer, før jeg igjen lander på en rase som jeg har vurdert for 5 år siden :lol:

What to do? C sier at jeg må slutte å tenke så mye og bare kjøpe en, men jeg vil jo være forberedt og grave i de forskjellige linjene før jeg kaster meg ut i noe :lol: Herregud, alle de problemene man sliter med! :Snowman1:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Skriv alle rasenavnene på hver sin lapp og legg i en skål. Lukk øynene og trekk en lapp, og det er rasen du skal ha. (Mener det nesten seriøst! Det er i alle fall en god måte å få testet hva mageføl

Et tips som jeg synes er bra er å omgås de aktuelle rasene,litt mer enn bare se dem på utstilling,trening,nett eller lese om dem i en bok. Og om mulig treffe flere av hver rase,individ forskjellene e

Slutt!! Innholder det en b&t Shiba? Det gav mening faktisk! Og jeg har litt mer lyst til å utforske flere raser enn å kun bare ha en i flere generasjoner (akkurat idag så angrer jeg faktisk p

Haha. Jeg har egentlig bare EN rase, og prøvde å være vill og gal da jeg kjøpte attåthund. Men njæ - det er ikke en portis. Det er liksom bare den rasen jeg vil ha. Så jeg har motsatt problem og synes nesten ikke andre raser er interessant lengre :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner til det, Stine. Nå er jo schäferen nr. 1 for meg, så sånn sett er det "enkelt". Men så er det ikke det likevel, for mallen er jo enestående, BC er uslåelig også er jeg jo svært nysgjerrig på en hollender...

Jeg startet en tråd om noe lignende for en liten tid tilbake, om hvor utrolig mange forskjellige raser med forskjellige krav og livsstiler som frister. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner det ikke selv. Har siden vi fikk Melvin (okei, et par mnd etter vi fikk han da..) hatt lyst på en hund til og har vært innom det meste av raser, men nå har jeg egentlig kommet dit at jeg ikke vil ha en til i frykt for å velge feil :P

Føst ville vi ha en staff til, men så skulle vi gjerne hatt en litt større en, så kanskje Labrador? Neei, samboer vil ha Dobermann, han skal jo begynne med bruks. Njaa, det blir litt mye for oss, kanskje en Rottweiler istede? Kanskje Staffen ikke blir for liten allikevel? Men så har vi dette med samkjønnaggresjonen da, hadde vært deilig å ikke ha hjertet i halsen hver gang vi møter en løshund, så kanskje en Whippet? Men vi vil jo gjerne ha en med nok pels til å være med på vinterturer, kanskje tilogmed trekke pulk? Husky burde passe bra for oss, kanskje en Malamute? Men hva gjør man med disse om sommeren, ikke kan de være løs.. Kanskje en pinscher hadde vært fint? Men så hadde det jo vært fint med en Staff til….

and it goes on and on. Jeg har virkelig ikke peiling :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av hver! :lol: Tok meg fire hunder før jeg endre opp med nr 5 og rasen "min". Ironisk nok så har jeg nå tre hunder og ingen av dem er den rasen :lol: Men det går mye på hva jeg trenger av en hund nå, og ikke minst, kan gi en hund nå.

Sett opp lister over hva du MÅ ha i neste rase - alt fra størrelse, aktivitetsnivå til pels og utseende. Vær litt streng og litt ærlig. Ønsker du å konkurrere - så gå for en rase som egner seg til det, i den sporten du vil. Trenger du en utstillingshund, så¨velg en rase med den mengden pelstell som passer deg for at det skal være mer moro en pes å stille.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det problemet der har jeg virkelig kjent på! Jeg var innom mange forskjellige raser sist jeg valgte rase. Golden retriever, hovawart, malamute, siberian husky, grønlandshund, hvit gjeterhund osv. Herlighet, det er ikke lett å bestemme seg! Tror jeg får et problem den dagen jeg skal velge en ny hund.. Allerede nå har jeg jo begynt å lure på om det blir en shiba, lundehund, grønlandshund, ny malamute, pyreneerhund, siberian husky, alaskan husky. Herregud, umulig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sett opp lister over hva du MÅ ha i neste rase - alt fra størrelse, aktivitetsnivå til pels og utseende. Vær litt streng og litt ærlig. Ønsker du å konkurrere - så gå for en rase som egner seg til det, i den sporten du vil. Trenger du en utstillingshund, så¨velg en rase med den mengden pelstell som passer deg for at det skal være mer moro en pes å stille.

Bra forslag av Rak her :) Sett opp en liste med krav og lag en rasetråd :D Rasetråder er så moro!

Selv føler jeg at jeg var mer vinglepetter før. Etterhvert som jeg ble mer kjent med ulike raser, fant jeg mer og mer jeg ikke likte ved de ulike rasene. Nå er det vel bare Kelpie, Basenji og potensielt Whippet som frister her. Men jeg drømte lenge om Pyreneisk gjeterhund og Aussie, helt til jeg nylig konkluderte at jeg ikke orker NOE pelstell :lol: Men det er fremdeles lov å drømme og sikle! :drool:

Edit: Også klarer jeg ikke å glemme Chinese Crested :wub: selv om det er en salgs pels/hudstell av de. Ihvertfall før utstilling...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis noen finner en oppskrift så si ifra!

Det er jo så mye man må tenke på, først og fremst helse og mentalitet på rasen. Deretter må man like både typisk gemytt og utseende, osv. osv. osv.

Jeg tror jeg endelig har funnet rasen min som jeg skal jobbe og trene målrettet med, men jeg har jo alltid hatt lyst å ha to og da drømmer jeg jo om en attpåklatt. Så får man jo se om neste attpåklatt blir drømmeattpåklatten eller om man prøver en ny rase som maskot neste gang...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er jo at det egentlig ikke spiller noen rolle om rasen har pels eller er korthåret, om den er stor eller liten etc.... Det eneste jeg veit er at kjempestelle raser utgår :lol:

Jeg får øynene opp for nye raser hele tiden... Sukk, husker den tiden da jeg ikke "likte" noen raser, kun et par stykker, valget var lett da liksom :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har helt motsatt problem. Lenge til neste hund da, men jeg klarer ikke tenke på annet enn lundehund. Det er ingen annen rase for meg. mange vakre, mange jeg godt kunne tenkt meg, men ikke framfor lundehund! Så om ikke samboer blir med på lundehund neste gang, njæh.. Da vet jeg ikke om vi noen sinne klarer å finne en rase. Jeg passer perfekt med rasen rett og slett, og jeg får litt angst av tanken på noe annet :lol:

Vi får nå sjå. Den tid, den sorg! Skulle ønske jeg ikke var så enspora :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også følt at jeg må finne en rase til som jeg kan gjøre mer med, men så veit jeg jo at jeg er et skogstroll som liker å trene på puslebasis ekstremt sporadisk, så da holder det jo i massevis med de jeg har. Jeg er mer opptatt av de gode individene jeg har møtt i de ulike rasene enn akkurat rasen, og nettopp fordi jeg veit at jeg ikke vil få akkurat det samme som den ENE hunden, så kan jeg like gjerne droppe det. Jeg liker jo ingenting annet enn shibaer, og synes alle andre raser er masete, klengete, bråkete og uhygieniske. :lol:

Men hadde jeg kunnet få en Kiter, hadde jeg hatt en BC. :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordelen med å velge samme rase om igjen er jo at man har begynt å kjenne linjene og da har veldig klart for seg hvem man vil ha valp etter. Da blir det fristene!

Selv er rasevalg daglig hodebry for meg. BC, kelpie, cocker eller JRT??! Det er umulig. I tillegg har jeg problemer med å velge bruksområde! Gjeting, LP, triks, agility eller rundering? Det blir nok en stund til neste hund kjenner jeg… Heller mot BC fordi jeg da kan satse innen gjeting (og fordi jeg da vet hvem jeg skal ha valp etter), men jeg har lyst til å trene andre raser i hundesport, siden mange mener BC er lettere/en egen greie.

Men hadde jeg kunnet få en Kiter, hadde jeg hatt en BC. :heart:

Awww! :flowers:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del så har jeg noen ufravikelige kriterier: Viktigst er at den skal kunne gå løs( ha kontrollerbar jaktlyst)da faller mange raser bort.

Størrelse: Schäfer eller større,til sist er det bare noen få valg igjen :) .

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ha så mange, men samtidig så få. Har et par MUST HAVES, som begrenser valget i seg selv. Foreløpig er jeg superfornøyd med tolleren, men midt i denne verste røytetida så er det fristende med en som ikke røyter så mye.. *blåse ut et hår som kiler i nesa*

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt motsatt problem her, lista blir bare kortere og kortere for hvert år. Nå er jeg nede på tre, kanskje fire potensielle raser i løpet av et liv.

Samme her. Raser som jeg realistisk sett faktisk vil ha, de er det få av. Tror det handler mye om å vite hva man faktisk vil ha og ikke vil ha i en hund. For meg er de kriteriene viktige og da faller mange raser utenfor.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sett opp hvilke kriterier som er viktigst for deg, og deretter de som er nest viktigst. Og sil bort raser.
For min del har det blitt slik at jo eldre jeg blir selv og jo mer jeg lærer om ulike raser, jo færre er aktuelle. Selv om jeg LIKER mange, så er det få av dem jeg virkelig kan tenke meg på leve med i det daglige.
Og for meg handler det om å ha et ukomplisert hundeliv som gjør hverdagen enkel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke problemet, jeg. Her kommer bikkjene bare rekanes og jeg føler meg totalt ansvarsløs og gone with the wind når det kommer til anskaffelse av hunder. Vel, jeg er ganske ansvarsfull når de først er i hus, da :) Dessuten har jeg en bitteliten plan, men den er så langt fram i tid og full av dersomatte, hvisomatte, at jeg ikke vil snakke om det :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ingen gode råd og tips, dessverre. Ville kanskje eventuelt hørt med Veterinærhøyskolen på Ås.
    • Saarlos Wolfhound, 8 år, kastrert. Bitt av hoggorm H barfot (kne). Stor hevelse lårmuskel. 2 kurer med Keflex 500 mg, Onsior 40 mg. Etter hver kur, så kommer hevelsen raskt tilbake. Nå ferdig med 3 kur, Keflex 500 mg og Prednicortone 20 mg. Hevelsen er der fortsatt og ser han ikke har der så bra... Vært til 3 forskjellige dyrleger, som anbefaler samme medisiner. De er ærlige på at de ikke vet hva mer de kan gjøre, og har foreslått avlivning når ikke medisiner virker... Er det noen som har opplevd lignende, eller som har gode råd om hva som kan hjelpe? På forhånd takk for gode råd og tips! Igor 8
    • Jeg synes det høres ut som dere har gjort en god jobb tross alt. Han virker fin i passeringer, og gir tydelige signaler i møter og sosiale situasjoner. Jeg synes dere gjør en bra jobb med å gå unna og gi ham plass i passeringer når han trenger det. Det virker som en hund som ikke har behov for å hilse på fremmede, og det må være helt greit. Pga. aggresjon mot andre har jeg også hatt en hund som svært sjelden fikk hilse på andre, og jeg tror han hadde det helt fint med det. Noen ganger gikk vi turer med venner eller passet andre hunder, og det gikk også helt fint med god introduksjon. Hvis dere har folk dere omgåes regelmessig, f.eks. om dere går tur med denne kompisen og tispa med jevne mellomrom, så kan det godt være at det endrer seg mellom de to. Men jeg ville ikke gjort det bare som mål for å sosialisere hunden deres, jeg tenker at han har det helt fint med flokken sin, som er dere.
    • Vi har en shiba hann på 3 år, som vi fikk som valp i en korona-Desember. Da var alle sosialiseringsmulighetene som jeg hadde blinket meg ut før vi fikk han, stengt, og de få gangene vi møtte andre hunder var det gjerne i situasjoner hvor valpen allerede var overtrøtt eller full av andre inntrykk, så de møtene gikk ikke så bra. Oppdretter driver utstillingstrening, så vi tok turen dit et par ganger og tenkte han fikk hilse på andre shibaer, men alle de voksne shibaene ga voldsom beskjed når han nærmet seg (ingen av eierne ga noe forhåndsvarsel på at hilsing ikke var ønsket, eller reagerte noe særlig på hundenes reaksjon). Vi bodde i et borettslag hvor det bodde svært reaktive voksne hunder, så han fikk ofte kjeft så snart de så han (samme behandling omtrent alle hundene der fikk). Vi bor nå i rekkehus, og bruker ikke denne hunden til annet en turkamerat og familiemedlem. Nå på tur så er han det jeg vil si er helt ok. Han kan fint gå forbi hunder på smale fortau uten lyd (kan dra litt i bånd for å prøve å komme bort). Møter han veldig sinte hannhunder med mye lyd kan han svare disse, men kan også ignorere mindre raser med mye lyd (f.eks pomeranian/chihuahua). Problemet er mest at han kan se ut som om han ønsker å hilse, men hvis de er innenfor ca. 20 cm av fjeset hans, vil han knurre/bjeffe og dra. For utenforstående kan det se ut som om han går fra 0 til 100. Jeg pleier alltid å si at vi ikke ønsker å hilse, krysser gjerne til andre fortau om mulig osv for å skape den distansen som er mest komfortabel, eller går inn bak en bil eller inn til siden e.l for å markere at vi ikke vil hilse.  I går fikk vi besøk av en kompis med ung tispe, som vi gikk tur sammen med uten hilsing. Det startet ugreit, men endte med en harmonisk tur. Vi prøvde å slippe de samtidig i en inngjerdet hage etterpå, men da fikk ungtispen beskjed om at hun ikke fikk komme i nærheten med mye lyd, men ingen fysisk kontakt. Tok vår hann i bånd og lot ungtispen snuse rundt, men hun tok ikke hintet fra første gang og hun fikk olme blikk og flekkede tenner når hun nærmet seg flere ganger. Besøket endte med at begge hundene lå i hagen uten kontakt, og ungtispen sovnet, så det virket på meg som om det var greit at hun var der, så lenge hun ikke plaget han eller var i nærheten av han på noen måte.  Hilsing på voksne mennesker og barn på tur går veldig fint, og besøk av alle slags mennesker går fint (selv om det er mye lyd akkurat de første 2 minuttene de kommer inn døren).    Spørsmålet mitt er vel egentlig mest: er det ok å ha en hund som aldri hilser på andre hunder?  Er det mulig å sosialisere opp en så voksen hund, og er det hensiktsmessig? 
    • Takk for tips ☺️ Ja, sikkert lurt at området får litt hvile for friksjon. Håper inderlig at pelsen vokser ut igjen. Skal undersøke om det finnes en type sele som ikke «tar» akkurat under brystet/på magen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...