Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan klarer man å velge 1 rase?


Recommended Posts

Skrevet

Jaaa, hvordan i hule heiteste klarer man å lande på en rase!? Det er jo så mange å velge mellom :lol: Og nå som vi titter etter en ny rase føler jeg meg som vinglepetter (jeg har jo alltid hatt en tendens til å være det, men nå er det ille!) lander jeg på en rase finner jeg alltid en annen en dagen etter som tiltaler meg mer, før jeg igjen lander på en rase som jeg har vurdert for 5 år siden :lol:

What to do? C sier at jeg må slutte å tenke så mye og bare kjøpe en, men jeg vil jo være forberedt og grave i de forskjellige linjene før jeg kaster meg ut i noe :lol: Herregud, alle de problemene man sliter med! :Snowman1:

  • Like 2
  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Skriv alle rasenavnene på hver sin lapp og legg i en skål. Lukk øynene og trekk en lapp, og det er rasen du skal ha. (Mener det nesten seriøst! Det er i alle fall en god måte å få testet hva mageføl

Et tips som jeg synes er bra er å omgås de aktuelle rasene,litt mer enn bare se dem på utstilling,trening,nett eller lese om dem i en bok. Og om mulig treffe flere av hver rase,individ forskjellene e

Slutt!! Innholder det en b&t Shiba? Det gav mening faktisk! Og jeg har litt mer lyst til å utforske flere raser enn å kun bare ha en i flere generasjoner (akkurat idag så angrer jeg faktisk p

Skrevet

Haha. Jeg har egentlig bare EN rase, og prøvde å være vill og gal da jeg kjøpte attåthund. Men njæ - det er ikke en portis. Det er liksom bare den rasen jeg vil ha. Så jeg har motsatt problem og synes nesten ikke andre raser er interessant lengre :P

Skrevet

Jeg kjenner til det, Stine. Nå er jo schäferen nr. 1 for meg, så sånn sett er det "enkelt". Men så er det ikke det likevel, for mallen er jo enestående, BC er uslåelig også er jeg jo svært nysgjerrig på en hollender...

Jeg startet en tråd om noe lignende for en liten tid tilbake, om hvor utrolig mange forskjellige raser med forskjellige krav og livsstiler som frister. :P

Skrevet

Jeg skjønner det ikke selv. Har siden vi fikk Melvin (okei, et par mnd etter vi fikk han da..) hatt lyst på en hund til og har vært innom det meste av raser, men nå har jeg egentlig kommet dit at jeg ikke vil ha en til i frykt for å velge feil :P

Føst ville vi ha en staff til, men så skulle vi gjerne hatt en litt større en, så kanskje Labrador? Neei, samboer vil ha Dobermann, han skal jo begynne med bruks. Njaa, det blir litt mye for oss, kanskje en Rottweiler istede? Kanskje Staffen ikke blir for liten allikevel? Men så har vi dette med samkjønnaggresjonen da, hadde vært deilig å ikke ha hjertet i halsen hver gang vi møter en løshund, så kanskje en Whippet? Men vi vil jo gjerne ha en med nok pels til å være med på vinterturer, kanskje tilogmed trekke pulk? Husky burde passe bra for oss, kanskje en Malamute? Men hva gjør man med disse om sommeren, ikke kan de være løs.. Kanskje en pinscher hadde vært fint? Men så hadde det jo vært fint med en Staff til….

and it goes on and on. Jeg har virkelig ikke peiling :icon_confused:

Skrevet

Jeg er egentlig ikke interessert i så mange raser. Det blir antagelig bare whippet og chinese crested som blir aktuelle her i fremtiden...

Mange finer raser, men veldig mange som faller bort også når man har krav til pels, størrelse og utseende, i tillegg til egenskapene :P

Skrevet

En av hver! :lol: Tok meg fire hunder før jeg endre opp med nr 5 og rasen "min". Ironisk nok så har jeg nå tre hunder og ingen av dem er den rasen :lol: Men det går mye på hva jeg trenger av en hund nå, og ikke minst, kan gi en hund nå.

Sett opp lister over hva du MÅ ha i neste rase - alt fra størrelse, aktivitetsnivå til pels og utseende. Vær litt streng og litt ærlig. Ønsker du å konkurrere - så gå for en rase som egner seg til det, i den sporten du vil. Trenger du en utstillingshund, så¨velg en rase med den mengden pelstell som passer deg for at det skal være mer moro en pes å stille.

  • Like 1
Skrevet

Det problemet der har jeg virkelig kjent på! Jeg var innom mange forskjellige raser sist jeg valgte rase. Golden retriever, hovawart, malamute, siberian husky, grønlandshund, hvit gjeterhund osv. Herlighet, det er ikke lett å bestemme seg! Tror jeg får et problem den dagen jeg skal velge en ny hund.. Allerede nå har jeg jo begynt å lure på om det blir en shiba, lundehund, grønlandshund, ny malamute, pyreneerhund, siberian husky, alaskan husky. Herregud, umulig..

Skrevet

Sett opp lister over hva du MÅ ha i neste rase - alt fra størrelse, aktivitetsnivå til pels og utseende. Vær litt streng og litt ærlig. Ønsker du å konkurrere - så gå for en rase som egner seg til det, i den sporten du vil. Trenger du en utstillingshund, så¨velg en rase med den mengden pelstell som passer deg for at det skal være mer moro en pes å stille.

Bra forslag av Rak her :) Sett opp en liste med krav og lag en rasetråd :D Rasetråder er så moro!

Selv føler jeg at jeg var mer vinglepetter før. Etterhvert som jeg ble mer kjent med ulike raser, fant jeg mer og mer jeg ikke likte ved de ulike rasene. Nå er det vel bare Kelpie, Basenji og potensielt Whippet som frister her. Men jeg drømte lenge om Pyreneisk gjeterhund og Aussie, helt til jeg nylig konkluderte at jeg ikke orker NOE pelstell :lol: Men det er fremdeles lov å drømme og sikle! :drool:

Edit: Også klarer jeg ikke å glemme Chinese Crested :wub: selv om det er en salgs pels/hudstell av de. Ihvertfall før utstilling...

  • Like 1
Skrevet

Hvis noen finner en oppskrift så si ifra!

Det er jo så mye man må tenke på, først og fremst helse og mentalitet på rasen. Deretter må man like både typisk gemytt og utseende, osv. osv. osv.

Jeg tror jeg endelig har funnet rasen min som jeg skal jobbe og trene målrettet med, men jeg har jo alltid hatt lyst å ha to og da drømmer jeg jo om en attpåklatt. Så får man jo se om neste attpåklatt blir drømmeattpåklatten eller om man prøver en ny rase som maskot neste gang...

  • Like 1
Skrevet

Problemet er jo at det egentlig ikke spiller noen rolle om rasen har pels eller er korthåret, om den er stor eller liten etc.... Det eneste jeg veit er at kjempestelle raser utgår :lol:

Jeg får øynene opp for nye raser hele tiden... Sukk, husker den tiden da jeg ikke "likte" noen raser, kun et par stykker, valget var lett da liksom :lol:

  • Like 2
Skrevet

Jeg har helt motsatt problem. Lenge til neste hund da, men jeg klarer ikke tenke på annet enn lundehund. Det er ingen annen rase for meg. mange vakre, mange jeg godt kunne tenkt meg, men ikke framfor lundehund! Så om ikke samboer blir med på lundehund neste gang, njæh.. Da vet jeg ikke om vi noen sinne klarer å finne en rase. Jeg passer perfekt med rasen rett og slett, og jeg får litt angst av tanken på noe annet :lol:

Vi får nå sjå. Den tid, den sorg! Skulle ønske jeg ikke var så enspora :lol:

Skrevet

Jeg har også følt at jeg må finne en rase til som jeg kan gjøre mer med, men så veit jeg jo at jeg er et skogstroll som liker å trene på puslebasis ekstremt sporadisk, så da holder det jo i massevis med de jeg har. Jeg er mer opptatt av de gode individene jeg har møtt i de ulike rasene enn akkurat rasen, og nettopp fordi jeg veit at jeg ikke vil få akkurat det samme som den ENE hunden, så kan jeg like gjerne droppe det. Jeg liker jo ingenting annet enn shibaer, og synes alle andre raser er masete, klengete, bråkete og uhygieniske. :lol:

Men hadde jeg kunnet få en Kiter, hadde jeg hatt en BC. :heart:

Skrevet

Fordelen med å velge samme rase om igjen er jo at man har begynt å kjenne linjene og da har veldig klart for seg hvem man vil ha valp etter. Da blir det fristene!

Selv er rasevalg daglig hodebry for meg. BC, kelpie, cocker eller JRT??! Det er umulig. I tillegg har jeg problemer med å velge bruksområde! Gjeting, LP, triks, agility eller rundering? Det blir nok en stund til neste hund kjenner jeg… Heller mot BC fordi jeg da kan satse innen gjeting (og fordi jeg da vet hvem jeg skal ha valp etter), men jeg har lyst til å trene andre raser i hundesport, siden mange mener BC er lettere/en egen greie.

Men hadde jeg kunnet få en Kiter, hadde jeg hatt en BC. :heart:

Awww! :flowers:

  • Like 2
Skrevet

For min del så har jeg noen ufravikelige kriterier: Viktigst er at den skal kunne gå løs( ha kontrollerbar jaktlyst)da faller mange raser bort.

Størrelse: Schäfer eller større,til sist er det bare noen få valg igjen :) .

  • Like 1
Skrevet

Det går ikke :P Jeg har sikkert 15 forskjellige raser gjerne skulle hatt, skjønner ikke hvordan jeg skal rekke alt :P

Edit: Hjelper jo ikke at jeg liker forskjellige hundesporter/aktiviteter heller..

  • Like 1
Guest Gråtass
Skrevet

Helt motsatt problem her, lista blir bare kortere og kortere for hvert år. Nå er jeg nede på tre, kanskje fire potensielle raser i løpet av et liv.

Skrevet

Jeg vil ha så mange, men samtidig så få. Har et par MUST HAVES, som begrenser valget i seg selv. Foreløpig er jeg superfornøyd med tolleren, men midt i denne verste røytetida så er det fristende med en som ikke røyter så mye.. *blåse ut et hår som kiler i nesa*

  • Like 1
Skrevet

Helt motsatt problem her, lista blir bare kortere og kortere for hvert år. Nå er jeg nede på tre, kanskje fire potensielle raser i løpet av et liv.

Samme her. Raser som jeg realistisk sett faktisk vil ha, de er det få av. Tror det handler mye om å vite hva man faktisk vil ha og ikke vil ha i en hund. For meg er de kriteriene viktige og da faller mange raser utenfor.

  • Like 1
Skrevet

Sett opp hvilke kriterier som er viktigst for deg, og deretter de som er nest viktigst. Og sil bort raser.
For min del har det blitt slik at jo eldre jeg blir selv og jo mer jeg lærer om ulike raser, jo færre er aktuelle. Selv om jeg LIKER mange, så er det få av dem jeg virkelig kan tenke meg på leve med i det daglige.
Og for meg handler det om å ha et ukomplisert hundeliv som gjør hverdagen enkel.

Skrevet

Skjønner ikke problemet, jeg. Her kommer bikkjene bare rekanes og jeg føler meg totalt ansvarsløs og gone with the wind når det kommer til anskaffelse av hunder. Vel, jeg er ganske ansvarsfull når de først er i hus, da :) Dessuten har jeg en bitteliten plan, men den er så langt fram i tid og full av dersomatte, hvisomatte, at jeg ikke vil snakke om det :D

  • Like 1
Skrevet

Det var jo akkurat av den grunn jeg klarte å ende opp med min 7 slags blanding. Håper jeg klarer å finne èn rase neste gang ;)
Ellers er det whippet og alltid whippet på meg. :)

Skrevet

Jeg kjenne at det er ikke noe mega problem for meg, fordi jeg har såpass harde kriterier hva jeg liker når det kommer mentalitet osv. Så da kjenne jeg at jeg klarer å skille ut de aller fleste rasene :lol::P

Skrevet

Jeg har samme problem som TS..det er sååå mange raser jeg har lyst på og drømmer om, men jeg får nok ikke eid over halvparten en gang.... :lol:

Men jeg vil alltid være terriermenneske da.... :wub::heart:

Skrevet

Helt motsatt problem her, lista blir bare kortere og kortere for hvert år. Nå er jeg nede på tre, kanskje fire potensielle raser i løpet av et liv.

Samme her... jeg er nede på 3 nå tror jeg.... egentlig 2 :lol: enkelt og greit da.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...