Gå til innhold
Hundesonen.no

Julemiddag - hva er deres tradisjon?


Nirm
 Share

  

99 stemmer

  1. 1.

    • Ribbe
      33
    • Pinnekjøtt
      47
    • Kalkun
      7
    • Medisterpølser/kaker
      9
    • Nøttestek
      3
    • Annet
      13
    • Pizza Grandiosa
      0
    • Sosisser
      5


Recommended Posts

  • Svar 123
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Sosisser. Er aldri jul uten sosisser.

Man orker da alltid dessert

Dumt man bare kan velge ett alternativ, vi har både pinnekjøtt og ribbe Og alt av "vanlig tilbehør" som medisterkaker, sossiser, rabbestappe osv ååååh jeg gleder meg til julaften, jeg fikk fri ali

Det varierer. Jeg har vokst opp med reinsdyrsteik på julaften, men de siste årene (etter vi ble voksne) har det som regel vært pinnekjøtt. Noen ganger ribbe, alt etter hvor vi er. Så for meg er det ikke så farlig hva vi har på julaften, egentlig, men vil helst være innom både ribbe og pinnekjøtt i løpet av juledagene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi spiser pinnekjøtt på julaften. Vet ikke helt hvorfor, for mine foreldre er oppvokst med reinsdyr og kalkun. Vi hadde kalkun på julaften et år, men det ble helt feil, det må være pinnekjøtt selv om kalkun er minst like godt. :P

Vi har som sagt pinnekjøtt på julaften, men har også ribbe(med sosisser til), reinsdyr, kalkun, lutefisk, røkt lammelår etc. i løpet av julen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har spist ribbe i alle år. Så ble jeg kjæreste med en vestlending som presenterte oss for pinnekjøtt. Og utrolig nok har vi byttet og begynt å spise pinnekjøtt til tross for at ribbe egentlig er den store tradisjonen hjemme. Men ribbe andredag, da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spiser jo ingen av de tradisjonelle julerettene, så hva jeg spiser på julaften avhenger av hva som serveres der jeg er og hva jeg evt gidder å ta med meg. :P Er glad når vi har jul hjemme hos mamma, for da har vi kalkun, mens det ribberegimet som regjerer ellers hoppes greit over. Jeg har ofte med meg et par kyllingfileter, brun saus og grønnsaksratatouille. Om jeg ikke gidder det, spiser jeg potet med saus på, evt med et par medisterkaker om jeg er villig til å leve med mageondt etterpå. Er det ikke saus tilgjengelig, bare ribbefett, dunker jeg panna mentalt i bordet og forbanner min egen latskap, og priser meg lykkelig for at jeg elsker riskrem. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ribbe, såklart! Med medisterkaker, sosisser og annet tilbehør. :) Pinnekjøtt ellers i jula :P Er det virkelig noen som bare spiser medisterkaker og sosisser? :|

Med ribbemiddag så spiser jeg for det meste medisterkaker, sosisser og sprø svor. Kan egentlig betakke meg for selve ribbekjøttet, da jeg synes det blir en litt småekkel fett-smak på det, selv om jeg selvsagt spiser det. Men hadde det vært opp til meg hadde jeg spist tilbehør og masse, masse sprø svor. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos oss er det pinnekjøtt, og heldigvis mente deler av eksens familie det samme de ti julene vi var sammen, og min søsters svigerfamilie mener det samme. Så uansett hvor jeg har feiret julaften, har det vært pinnekjøtt.

En eneste jul har vi ikke hatt pinnekjøtt, og det ødela hele jula, jeg kom helt ut av rytme, og ingenting fungerte. Men det var også det året vi forsøkte å feire julaften 23. desember, fordi min søsters sønn skulle feire julaften med sin far for første og siste gang. Så julaften hadde ikke vi noe feiring, knapt middag, ingenting. Men det ble ikke jul 23. desember heller, for det stemte ikke med øvrig program.

Jeg er litt konservativ på noen av juletradisjonene mine...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter at mamma var syk med kreft når rldsre broren mun var bitteliten og søsterene hennes stelte i stand den tradisjonelle juleribba har mamma så og si aldri lagd eller spist ribbe igjen, hun tåler fortsatt ikke den lukta og blir dårlig.. Så jeg er vokst opp med lammelår på juleaften, nam! Lammelår, mandelpoteter, rosenkål, selskapserter, sjysaus, sopp, løker og salt potetgull! :D multekrem, evt. Bringebærkrem til barna med kromkaker til.. Nam, igjen..

Etter at mamma og pappa skilte seg har julemiddageb hos mamma alltid vært lik, mens den hos pappa har vært litt forskjellig, i fjor hadde vi kalkun :)

I år skal jeg for første gang feire med samboers familie, så da blir det ribbe og alt som hører med.. Sist jeg spiste sånn full ribbemiddag ble jeg dårlig, så er spent på i år :P

Skal få mammas julelam 2. Juledag da :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I og med at mamma ikke liker pinnekjøtt og at pappa ikke var så glad i ribbe, så har vi så lenge jeg kan huske hatt okseragu til julemiddag.

Og selvfølgelig hjemmelaget riskrem til dessert!

Ribbe og pinnekjøtt har vi i romjula.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hater smaken av sau/lam, og heldigvis er vår julemat ribbe, medisterkaker og -pølser. Poteter, svisker, rødkål og hele den pakka som tilbehør. Multekrem og hjemmelagde krumkaker til dessert, de små som ikke liker multekrem får enten is, fruktsalat, gele eller sjokoladepudding.

Det varierer. Jeg har vokst opp med reinsdyrsteik på julaften, men de siste årene (etter vi ble voksne) har det som regel vært pinnekjøtt. Noen ganger ribbe, alt etter hvor vi er. Så for meg er det ikke så farlig hva vi har på julaften, egentlig, men vil helst være innom både ribbe og pinnekjøtt i løpet av juledagene.

Det vil jeg ha til jul en gang også! Omnomnom!

Åh, juul :santa-smiley-ho-ho-ho:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

PInnekjøtt. Som er den trradisjonen jeg har vokst opp med. Mannen var vant til svineribbe, noe jeg syns smaker "ittno" (annet enn fett). Men ungene er delt i sitt syn på hva slags mat vi skal ha, så jeg lager både pinnekjøtt, ribbe og hjemmelagede sosisser. Med surkål, rødkål, rotstappe, mandelpoteter, smørstekt rosenkål, honning-glaserte gulrøtter med rosmarin, løkchutney og sviskechutney til. Lakris-is og krumkaker til dessert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...