Gå til innhold
Hundesonen.no

Julemiddag - hva er deres tradisjon?


Nirm
 Share

  

99 stemmer

  1. 1.

    • Ribbe
      33
    • Pinnekjøtt
      47
    • Kalkun
      7
    • Medisterpølser/kaker
      9
    • Nøttestek
      3
    • Annet
      13
    • Pizza Grandiosa
      0
    • Sosisser
      5


Recommended Posts

  • Svar 123
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Sosisser. Er aldri jul uten sosisser.

Man orker da alltid dessert

Dumt man bare kan velge ett alternativ, vi har både pinnekjøtt og ribbe Og alt av "vanlig tilbehør" som medisterkaker, sossiser, rabbestappe osv ååååh jeg gleder meg til julaften, jeg fikk fri ali

Det varierer. Jeg har vokst opp med reinsdyrsteik på julaften, men de siste årene (etter vi ble voksne) har det som regel vært pinnekjøtt. Noen ganger ribbe, alt etter hvor vi er. Så for meg er det ikke så farlig hva vi har på julaften, egentlig, men vil helst være innom både ribbe og pinnekjøtt i løpet av juledagene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi spiser pinnekjøtt på julaften. Vet ikke helt hvorfor, for mine foreldre er oppvokst med reinsdyr og kalkun. Vi hadde kalkun på julaften et år, men det ble helt feil, det må være pinnekjøtt selv om kalkun er minst like godt. :P

Vi har som sagt pinnekjøtt på julaften, men har også ribbe(med sosisser til), reinsdyr, kalkun, lutefisk, røkt lammelår etc. i løpet av julen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har spist ribbe i alle år. Så ble jeg kjæreste med en vestlending som presenterte oss for pinnekjøtt. Og utrolig nok har vi byttet og begynt å spise pinnekjøtt til tross for at ribbe egentlig er den store tradisjonen hjemme. Men ribbe andredag, da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spiser jo ingen av de tradisjonelle julerettene, så hva jeg spiser på julaften avhenger av hva som serveres der jeg er og hva jeg evt gidder å ta med meg. :P Er glad når vi har jul hjemme hos mamma, for da har vi kalkun, mens det ribberegimet som regjerer ellers hoppes greit over. Jeg har ofte med meg et par kyllingfileter, brun saus og grønnsaksratatouille. Om jeg ikke gidder det, spiser jeg potet med saus på, evt med et par medisterkaker om jeg er villig til å leve med mageondt etterpå. Er det ikke saus tilgjengelig, bare ribbefett, dunker jeg panna mentalt i bordet og forbanner min egen latskap, og priser meg lykkelig for at jeg elsker riskrem. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ribbe, såklart! Med medisterkaker, sosisser og annet tilbehør. :) Pinnekjøtt ellers i jula :P Er det virkelig noen som bare spiser medisterkaker og sosisser? :|

Med ribbemiddag så spiser jeg for det meste medisterkaker, sosisser og sprø svor. Kan egentlig betakke meg for selve ribbekjøttet, da jeg synes det blir en litt småekkel fett-smak på det, selv om jeg selvsagt spiser det. Men hadde det vært opp til meg hadde jeg spist tilbehør og masse, masse sprø svor. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos oss er det pinnekjøtt, og heldigvis mente deler av eksens familie det samme de ti julene vi var sammen, og min søsters svigerfamilie mener det samme. Så uansett hvor jeg har feiret julaften, har det vært pinnekjøtt.

En eneste jul har vi ikke hatt pinnekjøtt, og det ødela hele jula, jeg kom helt ut av rytme, og ingenting fungerte. Men det var også det året vi forsøkte å feire julaften 23. desember, fordi min søsters sønn skulle feire julaften med sin far for første og siste gang. Så julaften hadde ikke vi noe feiring, knapt middag, ingenting. Men det ble ikke jul 23. desember heller, for det stemte ikke med øvrig program.

Jeg er litt konservativ på noen av juletradisjonene mine...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter at mamma var syk med kreft når rldsre broren mun var bitteliten og søsterene hennes stelte i stand den tradisjonelle juleribba har mamma så og si aldri lagd eller spist ribbe igjen, hun tåler fortsatt ikke den lukta og blir dårlig.. Så jeg er vokst opp med lammelår på juleaften, nam! Lammelår, mandelpoteter, rosenkål, selskapserter, sjysaus, sopp, løker og salt potetgull! :D multekrem, evt. Bringebærkrem til barna med kromkaker til.. Nam, igjen..

Etter at mamma og pappa skilte seg har julemiddageb hos mamma alltid vært lik, mens den hos pappa har vært litt forskjellig, i fjor hadde vi kalkun :)

I år skal jeg for første gang feire med samboers familie, så da blir det ribbe og alt som hører med.. Sist jeg spiste sånn full ribbemiddag ble jeg dårlig, så er spent på i år :P

Skal få mammas julelam 2. Juledag da :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I og med at mamma ikke liker pinnekjøtt og at pappa ikke var så glad i ribbe, så har vi så lenge jeg kan huske hatt okseragu til julemiddag.

Og selvfølgelig hjemmelaget riskrem til dessert!

Ribbe og pinnekjøtt har vi i romjula.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hater smaken av sau/lam, og heldigvis er vår julemat ribbe, medisterkaker og -pølser. Poteter, svisker, rødkål og hele den pakka som tilbehør. Multekrem og hjemmelagde krumkaker til dessert, de små som ikke liker multekrem får enten is, fruktsalat, gele eller sjokoladepudding.

Det varierer. Jeg har vokst opp med reinsdyrsteik på julaften, men de siste årene (etter vi ble voksne) har det som regel vært pinnekjøtt. Noen ganger ribbe, alt etter hvor vi er. Så for meg er det ikke så farlig hva vi har på julaften, egentlig, men vil helst være innom både ribbe og pinnekjøtt i løpet av juledagene.

Det vil jeg ha til jul en gang også! Omnomnom!

Åh, juul :santa-smiley-ho-ho-ho:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

PInnekjøtt. Som er den trradisjonen jeg har vokst opp med. Mannen var vant til svineribbe, noe jeg syns smaker "ittno" (annet enn fett). Men ungene er delt i sitt syn på hva slags mat vi skal ha, så jeg lager både pinnekjøtt, ribbe og hjemmelagede sosisser. Med surkål, rødkål, rotstappe, mandelpoteter, smørstekt rosenkål, honning-glaserte gulrøtter med rosmarin, løkchutney og sviskechutney til. Lakris-is og krumkaker til dessert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...