Gå til innhold
Hundesonen.no

Ønsker liten, aktiv hund + Noen spm. om JRT


Recommended Posts

Skrevet

Joda, er litt redd for det, men det sies jo at det har endel med oppdragelse å gjøre og.

Generelt er jeg litt redd for den bjeffingsbiten. Jeg er virkelig ikke glad i det..

Nå skal jeg være litt slem, men jeg føler det må sies: Jeg har inntrykk av at "folk flest" med løsmunna bikkjer blir litt immune for lyden som kommer i tide og utide. Dobere piper bare "litt", DP'er er bare "pratsomme", og buhunder kan "oppdras" til å ikke bjeffe så veldig. Sannheten er at når en hund er avla fram for å varsle om fremmede som dukker opp, så ligger det jo der, og en må ønske seg det, ikke bare være "villig til å leve med det". Akkurat det samme som jeg sier om shibaenes mange quirks og rariteter. :)

Jeg ville aldri tatt sikte på å kjøpe en hund fra en rase som er kjent for å være løsmunna og satsa på beinhard oppdragelse for å få bukt med lyden når du alt nå er uttalt skeptisk til bjeffing.

  • Like 3
  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå skal jeg være litt slem, men jeg føler det må sies: Jeg har inntrykk av at "folk flest" med løsmunna bikkjer blir litt immune for lyden som kommer i tide og utide. Dobere piper bare "litt", DP'er e

Jeg fant ikke alle de fine "eksempelbildene" på facebook av shiba som har rullet seg sammen foran ovn/peis eller liknende. Mine har det helt fint inne i alle fall.

Jeg kan jo fortelle om min lille ullball som liker å ligge i kroken under dyna når det er kaldt på soverommet. <3 Pelsen tilpasser seg. Hun fryser aldri på tur og er ikke varm inne. Men hvis vi plu

Skrevet

Nå skal jeg være litt slem, men jeg føler det må sies: Jeg har inntrykk av at "folk flest" med løsmunna bikkjer blir litt immune for lyden som kommer i tide og utide. Dobere piper bare "litt", DP'er er bare "pratsomme", og buhunder kan "oppdras" til å ikke bjeffe så veldig. Sannheten er at når en hund er avla fram for å varsle om fremmede som dukker opp, så ligger det jo der, og en må ønske seg det, ikke bare være "villig til å leve med det". Akkurat det samme som jeg sier om shibaenes mange quirks og rariteter. :)

Jeg ville aldri tatt sikte på å kjøpe en hund fra en rase som er kjent for å være løsmunna og satsa på beinhard oppdragelse for å få bukt med lyden når du alt nå er uttalt skeptisk til bjeffing.

Ser hva du mener, og tror virkelig du er inne på noe. En av grunnene til at jeg er veldig usikker på valget. Nå har jeg god tid til å finne en god rase. Det er jo ikke sikkert jeg prioriterer en mindre "innehund" som neste hund heller, men akkurat nå er det det jeg vil vite mer om :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror en jack russel er midt i blinken jeg! Makan til drit kule bikkjer...de er jo terriere (dvs verdens kuleste bikkjer) så de trenger jo grenser fra ung alder. Men utenom det er de smarte, kule, morsomme kosegriser :D.

Jeg synes også Parson er kjempe fine men der er det virkelig mye dårlig gemytt, mye verre enn på jack, så min oppfatning er at jack er et tryggere valg.

Andre forslag jeg kan komme med som kan passe dine kriterier er sheltien.

Skrevet

Jeg har sett både DSG og Parson som bjeffer en del. Jeg vet at DSG ofte har en del vakt i seg. Mener de var avlet litt for å vokte gården.

Jeg er veldig enig med Sandra, man skaffer seg ikke en hund som er avlet for å varsle om man virkelig ikke ønsker det. Men samtidig så har jeg sett en papillon flokk på ca 30 papilloner som ikke bjeffet. Og det er en rase som er avlet for å varsle. Så det er vanskelig det der!

Edit: Hva med Border terrier?

Nå foreslår jeg litt raser som jeg ikke har så god peiling på altså, men som jeg tror på det lille jeg kan om de, kan passe.

  • Like 1
Skrevet

Nå skal jeg være litt slem, men jeg føler det må sies: Jeg har inntrykk av at "folk flest" med løsmunna bikkjer blir litt immune for lyden som kommer i tide og utide. Dobere piper bare "litt", DP'er er bare "pratsomme", og buhunder kan "oppdras" til å ikke bjeffe så veldig. Sannheten er at når en hund er avla fram for å varsle om fremmede som dukker opp, så ligger det jo der, og en må ønske seg det, ikke bare være "villig til å leve med det". Akkurat det samme som jeg sier om shibaenes mange quirks og rariteter. :)

Jeg ville aldri tatt sikte på å kjøpe en hund fra en rase som er kjent for å være løsmunna og satsa på beinhard oppdragelse for å få bukt med lyden når du alt nå er uttalt skeptisk til bjeffing.

Gode poeng. Men rasen som er vurdert i startinnlegget er kjent for å bjeffe mye. En intens bjeffing som går gjennom marg og bein. :P Det er nok derfor det også blir foreslått andre raser med lyd. :)

Jeg ser det blir nevnt i tråden her folk som har hatt JRT som ikke har bjeffet. Vel, jeg har en dvergpinscher som omtrent ikke bjeffer (aldri trent på noen måte, hun bare er sånn), og gamle gårsdhunden til min søster var en buhund som aldri gav fra seg en eneste lyd. Men dette er enkeltindivider.

Hverken DP, DSG, JRT, Parson eller buhund er hunder man skaffer seg om man ikke tolererer noe som helst bjeffing.

  • Like 1
Skrevet

Nå er det mulig jeg leser litt feil, men jeg oppfatter det slik at attåthunden også skal være med på turer osv, men at det kanskje ikke blir så mye annet? Altså at dere muligens ikke vil "drive" med noe. Jeg har inntrykk av at dere er en del ute da, både på lengre og kortere turer, pusler litt med forskjellig, går med andre folk og hunder osv og kan ikke si meg helt enig i at jack/parson skal bli for mye hund.

De er aktive, de er terriere, de er gøyale, de krever litt oppdragelse, men de krever ingen supermennesker liksom. Jeg tenker at det mest "kritiske" egentlig er oppdragelsen. Gidder man det i starten (og i tillegg aktiviserer nok) så er det fine og morsomme hunder. Ser man for seg en veldig enkel, bedagelig sofagris som ikke har så mye egne meninger og ikke krever så mye av eier, da velger man noe annet, :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg tror en jack russel er midt i blinken jeg! Makan til drit kule bikkjer...de er jo terriere (dvs verdens kuleste bikkjer) så de trenger jo grenser fra ung alder. Men utenom det er de smarte, kule, morsomme kosegriser :D.

Jeg synes også Parson er kjempe fine men der er det virkelig mye dårlig gemytt, mye verre enn på jack, så min oppfatning er at jack er et tryggere valg.

Andre forslag jeg kan komme med som kan passe dine kriterier er sheltien.

Takk for svar! :) Slik jeg leser om Jacken så ser den ut til å passe, men blir jo såklart skeptisk når jeg får høre så mye negativt om de og. Syns de virker kule ihvertfall!

Sheltie blir det nok ikke. Er ikke helt min type hund :)

Jeg har sett både DSG og Parson som bjeffer en del. Jeg vet at DSG ofte har en del vakt i seg. Mener de var avlet litt for å vokte gården.

Jeg er veldig enig med Sandra, man skaffer seg ikke en hund som er avlet for å varsle om man virkelig ikke ønsker det. Men samtidig så har jeg sett en papillon flokk på ca 30 papilloner som ikke bjeffet. Og det er en rase som er avlet for å varsle. Så det er vanskelig det der!

Edit: Hva med Border terrier?

Nå foreslår jeg litt raser som jeg ikke har så god peiling på altså, men som jeg tror på det lille jeg kan om de, kan passe.

Altså, jeg kan godta litt varsling når noen kommer osv, men at hunden står å bjeffer i vinduet, bjeffer når den hører lyder, bjeffer på tur, bjeffer når den tror vi skal ut, på telefonen osv. orker jeg ikke. Jeg kjenner endel av disse, og syns det er grusomt. Men her gjelder det mye oppdragelse. Flere av disse hundene får lov til å stå i vinduet og oppføre seg som idioter liksom..

Border terrier syns jeg virker veldig kule! Verdt å ta en titt :)

Gode poeng. Men rasen som er vurdert i startinnlegget er kjent for å bjeffe mye. En intens bjeffing som går gjennom marg og bein. :P Det er nok derfor det også blir foreslått andre raser med lyd. :)

Jeg ser det blir nevnt i tråden her folk som har hatt JRT som ikke har bjeffet. Vel, jeg har en dvergpinscher som omtrent ikke bjeffer (aldri trent på noen måte, hun bare er sånn), og gamle gårsdhunden til min søster var en buhund som aldri gav fra seg en eneste lyd. Men dette er enkeltindivider.

Hverken DP, DSG, JRT, Parson eller buhund er hunder man skaffer seg om man ikke tolererer noe som helst bjeffing.

Jeg viste ikke at jack og parson var kjent for å varsle mye. Hadde faktisk inntrykk av at disse ikke var så ille.

Og jeg tolererer noe bjeffing altså, men jeg vil ikke ha en hund som bjeffer på "alt". Syns ikke det hører noe sted hjemme, men som nevnt over er jeg nok litt påvirket av å ha kjennskap til endel hunder uten oppdragelse.

Nå er det mulig jeg leser litt feil, men jeg oppfatter det slik at attåthunden også skal være med på turer osv, men at det kanskje ikke blir så mye annet? Altså at dere muligens ikke vil "drive" med noe. Jeg har inntrykk av at dere er en del ute da, både på lengre og kortere turer, pusler litt med forskjellig, går med andre folk og hunder osv og kan ikke si meg helt enig i at jack/parson skal bli for mye hund.

De er aktive, de er terriere, de er gøyale, de krever litt oppdragelse, men de krever ingen supermennesker liksom. Jeg tenker at det mest "kritiske" egentlig er oppdragelsen. Gidder man det i starten (og i tillegg aktiviserer nok) så er det fine og morsomme hunder. Ser man for seg en veldig enkel, bedagelig sofagris som ikke har så mye egne meninger og ikke krever så mye av eier, da velger man noe annet, :)

Du har forstått det rett :) Jeg har en aktiv rase fra før, og jeg er en aktiv person som trives godt med et aktivt hundehold :)

Jeg forventer ikke en jack som rolig sofahund, men en hund som kan bo inne hos meg og være inne etter turer osv. Jeg har vanskelig for å tro at en jack/parson ikke vil få nok mosjon hos oss.

Skrevet

Jeg har alltid tenkt på tibetansk spaniel som den ultimate kosehunden. Hun jeg hadde (evt. passet i nesten et år) var en veldig grei, liten hund. Hadde varslingen sin da hun passerte andre hunder, men vi trente på det, og hun ga seg med det. Stille ellers, ingen store diller. Ble med på langturer. Slappet av i sofaen. Ja, veldig grei og enkel hund, løs og i bånd.

Skrevet

Nå er det mulig jeg leser litt feil, men jeg oppfatter det slik at attåthunden også skal være med på turer osv, men at det kanskje ikke blir så mye annet? Altså at dere muligens ikke vil "drive" med noe. Jeg har inntrykk av at dere er en del ute da, både på lengre og kortere turer, pusler litt med forskjellig, går med andre folk og hunder osv og kan ikke si meg helt enig i at jack/parson skal bli for mye hund.

De er aktive, de er terriere, de er gøyale, de krever litt oppdragelse, men de krever ingen supermennesker liksom. Jeg tenker at det mest "kritiske" egentlig er oppdragelsen. Gidder man det i starten (og i tillegg aktiviserer nok) så er det fine og morsomme hunder. Ser man for seg en veldig enkel, bedagelig sofagris som ikke har så mye egne meninger og ikke krever så mye av eier, da velger man noe annet, :)

Signerer denne.

Litt hodebry krever den, men pga størrelse kan mye gjøres fra sofaen.

Der mange feiler er oppdragelsen. Mange ser ut til å trives med drittbikkjer også forsåvidt, men veldig mange har latt seg lure av størrelsen til å tro at bikkja ikke blir et problem hvis den ikke blir oppdratt.

Edit: og nei, jack og parson vokter ikke i orders rette forstand.

De blir bare løsmunnet når de blir gira. Igjen: oppdragelse.

Skrevet

Podengo portuguese, som jeg regner med @Therese mente, kommer i tre størrelser, stri og langhår. Pequeno (liten), kan være ganske så gneldrete. (Det er dem man hører best og mest av på rasespesialen) ;P

Medio (medium) finnes det ingen av i Norge, muuuligens 1 i Sverige, de fleste er i Portugal, men det er få av dem og ikke alltid like godt gemytt fordi det er få å velge i mtp avl.

Grande (stor) finnes det 1 av i Norge, en strihåret tispe. Veldig søt og forsiktig! Tror også det finnes 2 i Sverige, mener å huske det var en stri og en korthåret. Grande er nok større/tyngre enn 15 kg.

MEN, disse rasene er skapt for varmere strøk, og selv om de er tøffe, hardføre og sta, så er ikke pelsen skapt for norske forhold og de fryser relativt lett, iallefall de små (som jeg har mest kjennskap til). De store tåler nok mer.

Du har også Podenco Ibicenco, som er litt større enn podengo portuguese grande, den kommer også i stri og glatthår. Disse er generelt ganske tøffe mtp vær i forhold til andre raser av samme type, selv om de kanskje ikke er spesielt glade i regn/sludd. Men de er nok litt store ifht hva du tenkte deg.

:ahappy:

Edit: og en del av disse rasene (iallefall ganske mange individer) vil nok gjerne prøve å spise katter, sauer, rådyr osv. :P De er heftige jakthunder, spesielt de små podengoene er himla tøffe ifht størrelsen! :D

  • Like 1
Skrevet

Klein eller mittel spitz.. Vet de faller litt utenfor ang pels stell.. men faller innenfor på mye av de andre punktene.

Skrevet

Jeg har alltid tenkt på tibetansk spaniel som den ultimate kosehunden. Hun jeg hadde (evt. passet i nesten et år) var en veldig grei, liten hund. Hadde varslingen sin da hun passerte andre hunder, men vi trente på det, og hun ga seg med det. Stille ellers, ingen store diller. Ble med på langturer. Slappet av i sofaen. Ja, veldig grei og enkel hund, løs og i bånd.

Takk for tips, men tror tibbe blir litt feil. Primært blir jo dette en tur og treningskompis på samme nivå som malamutene, den skal bare fungere som innehund i tillegg. Mulig en tibetansk spaniel fint klarer å holde følge, men det er ikke helt den type hund jeg ser etter :)

Signerer denne.

Litt hodebry krever den, men pga størrelse kan mye gjøres fra sofaen.

Der mange feiler er oppdragelsen. Mange ser ut til å trives med drittbikkjer også forsåvidt, men veldig mange har latt seg lure av størrelsen til å tro at bikkja ikke blir et problem hvis den ikke blir oppdratt.

Edit: og nei, jack og parson vokter ikke i orders rette forstand.

De blir bare løsmunnet når de blir gira. Igjen: oppdragelse.

Bare for å klargjøre det (som nok ikke har vært så tydelig før) så trener jeg lydighet med malamutene nå, der målet med begge er å starte i klasse 1. En evt jack eller parson vil også bli trent i lydighet, og funker det kan vi kanskje satse litt og :) Så det blir ikke bare triksing fra sofaen liksom.

Oppdragelse skal den få på lik linje med de andre hundene jeg har oppdratt. Den skal bli behandlet som en hund, ikke som en liten bamse :) Jeg liker ikke uoppdragne småhunder altså...

Podengo portuguese, som jeg regner med @Therese mente, kommer i tre størrelser, stri og langhår. Pequeno (liten), kan være ganske så gneldrete. (Det er dem man hører best og mest av på rasespesialen) ;P

Medio (medium) finnes det ingen av i Norge, muuuligens 1 i Sverige, de fleste er i Portugal, men det er få av dem og ikke alltid like godt gemytt fordi det er få å velge i mtp avl.

Grande (stor) finnes det 1 av i Norge, en strihåret tispe. Veldig søt og forsiktig! Tror også det finnes 2 i Sverige, mener å huske det var en stri og en korthåret. Grande er nok større/tyngre enn 15 kg.

MEN, disse rasene er skapt for varmere strøk, og selv om de er tøffe, hardføre og sta, så er ikke pelsen skapt for norske forhold og de fryser relativt lett, iallefall de små (som jeg har mest kjennskap til). De store tåler nok mer.

Du har også Podenco Ibicenco, som er litt større enn podengo portuguese grande, den kommer også i stri og glatthår. Disse er generelt ganske tøffe mtp vær i forhold til andre raser av samme type, selv om de kanskje ikke er spesielt glade i regn/sludd. Men de er nok litt store ifht hva du tenkte deg.

:ahappy:

Edit: og en del av disse rasene (iallefall ganske mange individer) vil nok gjerne prøve å spise katter, sauer, rådyr osv. :P De er heftige jakthunder, spesielt de små podengoene er himla tøffe ifht størrelsen! :D

Takk for info! Disse rasene utgår nok om de ikke er så tøffe på vinteren. Jeg vil ha en hund som hopper og naser av glede for å bli med på pulktur i noen dager på vinterstid!

Klein eller mittel spitz.. Vet de faller litt utenfor ang pels stell.. men faller innenfor på mye av de andre punktene.

Fine hunder, absolutt! De har vel omtrent samme pels som japansk spisshund? Lett klumper i snø og endel pelsstell?

Skrevet

Jeg stemmer for buhund hvis du kan leve med litt lyd, eller lundehund. Passer jo fint til malamutene. :ahappy:

Når det gjelder kulde osv. så har jeg da ikke inntrykk av at parson eller jrt er så mye mer hardfør enn en DSG f.eks.? Mulig jeg har møtt opå feil hunder altså, men en venns to strihårede parsons går jo og skjelver som aspeløv ikledd genser om vinteren.

Ellers så synes jeg at parson kan være ganske kule hunder altså. :ahappy:

(Skulle forøvrig likt å se setteren Loke refererer til. Har aldri vært i nærheten av å slite ut en setter til det punktet hvor den må tas i sekken(nå hadde mine aldri passet i en ryggsekk heller da), og det er ikke fordi de ikke har vært på lange turer. Men dette ble ot. :P )

  • Like 1
Skrevet

Jeg viste ikke at jack og parson var kjent for å varsle mye. Hadde faktisk inntrykk av at disse ikke var så ille.

Og jeg tolererer noe bjeffing altså, men jeg vil ikke ha en hund som bjeffer på "alt". Syns ikke det hører noe sted hjemme, men som nevnt over er jeg nok litt påvirket av å ha kjennskap til endel hunder uten oppdragelse.

Jeg skrev ikke noe om varsling, men bjeffing generelt. Rasen er løsmunnet.

En hund som varsler vil ikke bjeffe på alt, med mindre du gir den fri oppdragelse. :) Jeg syns det er lettere å få en hund som varsler på spesifikke ting til å være stille, kontra det å få hunder som stressbjeffer til å være stille da. Spesielt når det gjelder raser som er/skal være lettstressede, "på" og hypre. Alt etter hvilket ord man beskriver dem med. Men sikkert smak og behag det også. :P

JRT/parson er mye mer hund enn DSG, så fallhøyden er større. Men helt klart kule hunder. Kuldemessig er det nok ikke noen spesiell forskjell på dem, små hunder fryser lettere enn store, sånn generelt. Ingen av rasene har vinterpels. Ser du vekk i fra noe bjeffing og at de vil trenge dekken, så kan de nok passe til deg begge to.

Er mye ymse gemytt på JRT, så her er det viktig å være obs (det må man jo uansett rase). Aggresjon mot hunder er mer utbredt enn mot mennesker, jeg fikk i alle fall det inntrykket da søster kikket på rasen.

Skrevet

Det er jo ikke tilfeldig at veldig mange med malamute også har shiba som "innehund", men de vil jo veldig gjerne spise rådyr og har ofte litt meninger om fremmede hunder, men passer ellers veeeeldig godt inn i kriteriene dine. :lol:

Skrevet

Jeg stemmer for buhund hvis du kan leve med litt lyd, eller lundehund. Passer jo fint til malamutene. :ahappy:

Når det gjelder kulde osv. så har jeg da ikke inntrykk av at parson eller jrt er så mye mer hardfør enn en DSG f.eks.? Mulig jeg har møtt opå feil hunder altså, men en venns to strihårede parsons går jo og skjelver som aspeløv ikledd genser om vinteren.

Ellers så synes jeg at parson kan være ganske kule hunder altså. :ahappy:

(Skulle forøvrig likt å se setteren Loke refererer til. Har aldri vært i nærheten av å slite ut en setter til det punktet hvor den må tas i sekken(nå hadde mine aldri passet i en ryggsekk heller da), og det er ikke fordi de ikke har vært på lange turer. Men dette ble ot. :P )

Dere har helt sikkert rett ang. kulde og russell terrierene altså. Jeg aner ikke, så derfor jeg spør :)

Etter å ha lest litt og hørt litt mer om disse terrierene så heller jeg mer mot en mindre spisshund som buhund ja!

Jeg skrev ikke noe om varsling, men bjeffing generelt. Rasen er løsmunnet.

En hund som varsler vil ikke bjeffe på alt, med mindre du gir den fri oppdragelse. :) Jeg syns det er lettere å få en hund som varsler på spesifikke ting til å være stille, kontra det å få hunder som stressbjeffer til å være stille da. Spesielt når det gjelder raser som er/skal være lettstressede, "på" og hypre. Alt etter hvilket ord man beskriver dem med. Men sikkert smak og behag det også. :P

JRT/parson er mye mer hund enn DSG, så fallhøyden er større. Men helt klart kule hunder. Kuldemessig er det nok ikke noen spesiell forskjell på dem, små hunder fryser lettere enn store, sånn generelt. Ingen av rasene har vinterpels. Ser du vekk i fra noe bjeffing og at de vil trenge dekken, så kan de nok passe til deg begge to.

Er mye ymse gemytt på JRT, så her er det viktig å være obs (det må man jo uansett rase). Aggresjon mot hunder er mer utbredt enn mot mennesker, jeg fikk i alle fall det inntrykket da søster kikket på rasen.

Takk for svar! Jeg tror jeg skal se litt bort fra terrierene som dere forteller om de.

Lagotto kanskje?

Skal kikke! :)

Det er jo ikke tilfeldig at veldig mange med malamute også har shiba som "innehund", men de vil jo veldig gjerne spise rådyr og har ofte litt meninger om fremmede hunder, men passer ellers veeeeldig godt inn i kriteriene dine. :lol:

Shiba har absolutt vært et alternativ, men jeg har sett blitt bort fra den igjen ettersom jeg gjerne skulle hatt en hund som kunne gått litt løs og :)

Jeg synes også du skal se på buhund :Grin:

Blir nok å se litt ekstra på den ja :)

Det har vært to typer hunder jeg har tenkt meg. Det ener er buhund, lundehund, islandsk fårehund og kaaanskje shiba. Den andre har vært terrierene. Nå etter å ha fått tips og erfaringer fra dere ser det ut som jeg har falt tilbake på spisshundene. Hadde det ikke vært for at jeg er litt redd for for mye bjeffing hadde jeg ikke vært i tvil om at jeg ville ha en ny spisshundrase :D

Skrevet

Shiba har absolutt vært et alternativ, men jeg har sett blitt bort fra den igjen ettersom jeg gjerne skulle hatt en hund som kunne gått litt løs og :)

Men det kan de jo, helt seriøst! Aiko er løs "overalt" mens Imoutos krumspring må planlegges litt. Men hun aktiv i en litt annen skala enn mange andre. :wub: Jeg kjenner veldig, veldig få som aldri har shibaene sine løse.

  • Like 1
Skrevet

Men det kan de jo, helt seriøst! Aiko er løs "overalt" mens Imoutos krumspring må planlegges litt. Men hun aktiv i en litt annen skala enn mange andre. :wub: Jeg kjenner veldig, veldig få som aldri har shibaene sine løse.

Aiai.. Da må jeg tenke litt på shiba igjen og da :P Syns de virker supre!

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...