Gå til innhold
Hundesonen.no

Jul alene - hva er greia?


Guest Belgerpia
 Share

Recommended Posts

Det handler vel egentlig ikke om å "fikse noen å være sammen med", men å endre tankemåten til å slutte å synes synd på seg selv som må sitte alene, men heller gjøre det til en positiv ting tross alt!

I stedet for å sitte der i all sin selvmedlidenhet, så må man slutte å være misunnelig på "alle de andre" som feirer sammen med noen. Det går utmerket an å ha det koselig i sitt eget selskap bare man tillater seg det.

Uansett hva du mener om det så vil det være folk som synes det er ufattelig ensomt å være alene, spesielt i høytider. Sier du til de som er deprimerte at de bare må jobbe med seg selv også?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Selvfølgelig kan det oppleves som påtrengende når andre forteller en hva en skal føle, men det er også lite empatisk å kontant fastslå at "alle kan fikse noen å være sammen med om de bare vil". Det gå

Tuller du nå? Så en gammel dame som ikke har noen levende familie igjen - hun skal skylde seg selv og "ta seg sammen" fordi hun synes det er vondt og sårt å sitte alene på julaften? Jeg blir helt matt

Jula bringer frem minner på godt og vondt. Å "måtte" sitte alene fordi ektefellen er død, familien er uvenner, man er alene og isolert og ikke kommer seg noen plass, ikke har penger til å reise for, i

Jeg syns veldig synd på folk som ikke vil være alene, det syns jeg er ufattelig trist. At folk vil være alene er jo helt greit! :)

For meg handler jula om å være med familie. Jeg jobber i år (hele dagen) og syns det er fælt. Er hheldivis ikke alene men vil være med mamma. Jeg er en smule opphengt i tradisjoner *kremt*.

Som i år, hvor jeg ikke får fulgt de er jeg barnslig nok til å syns jula for meg er noe ødelagt.

Heldigvis har jeg en fin jobb og får jobbe med mennesker jeg liker, også på julaften, men feil er det, for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er jula en av de koseligste høytidene i året, jeg ser frem mot å møte familie jeg nesten ikke ser ellers i året og bare kose meg sammen med de. Hadde hele familien min forsvunnet eller jeg ikke hadde kommet meg hjem til jul et år hadde det vært forferdelig trist for meg. Helt krise faktisk.

For de som VIL være alene er det selvsagt noe annet, men jeg ser ikke hva som er feil med å ikke ville være alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett hva du mener om det så vil det være folk som synes det er ufattelig ensomt å være alene, spesielt i høytider. Sier du til de som er deprimerte at de bare må jobbe med seg selv også?

Nja, endel av behandlinga av depresjoner er nettopp det å jobbe med seg selv. Så ja, noe kan de faktisk gjøre selv.

Så ja, om man vet man ikke har noen å feire jul med og synes det er rævva kjipt, så kan man finne noen å feire sammen med, ref de som har satt inn annonser osv og fått folk å feire sammen med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å oppklare eventuelle misforståelser, jeg synes enormt synd på de som sitter alene og virkelig skulle ønske noen å feire med! Som er misunnelig på meg og ikke kan forstå ønsket om å være alene.

Vi må forstå at det sitter mennesker der ute som faktisk ønsker seg både venner og familie som gråter seg gjennom kvelden. Før man begynner å diskutere det med å ta seg sammen å slutte å være psykisk syk kan jo prøve en runde selv ;) Det er ikke noe man starter med i november, da gjerne savnet og depresjonen blir veldig synlig. Husk også at man også graderer depresjoner i flere grader. De mildt deprimerte, moderate og sterke, og de med hjernerot. Det er ikke så lett å "fikse" moderate og sterke langvarige depresjoner. For de med bipolar er det ikke bare å ta seg sammen. Det krever år på trening og det er mange motbakker som skal bestiges. Ikke minst perioder der alt er bra og man tror man er frisk, dopper behandling og medisiner og krasjlander i potetkjelleren som stinker mugg og ensomhet! Og igjen oppdager hvordan man har skjøvet venner og familie vekk...

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, endel av behandlinga av depresjoner er nettopp det å jobbe med seg selv. Så ja, noe kan de faktisk gjøre selv.

Så ja, om man vet man ikke har noen å feire jul med og synes det er rævva kjipt, så kan man finne noen å feire sammen med, ref de som har satt inn annonser osv og fått folk å feire sammen med.

Men det er ikke alle som klarer det, det er en terskel det også. Julesentralen til VG/Røde Kors hjelper nok mange, både fordi det gjøres mer tilgjengelig og man opplever at man er velkommen. For mange, spesielt eldre, er det en høy terskel å innrømme det offentlig, man vil ikke være til bry osv. For alle er det ikke bare å ta seg sammen, noen har som Heidi nevnte også psykiske problemer som kan hindre dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg tykkjer meir synd i dei som er ufrivillig aleine i jula og ikkje får gjort noko med det, enn dei som får vil vere aleine men får pes fordi familie og venner ikkje trur at nokon faktisk vil vere aleine i jula. Og eg trur ikkje det er mogleg å unngå at folk trur det er synd i deg, mennesker er enkle vesen og det er opplest og vedtatt at jul er "familietid". Men eg ser at det er kjipt altså, det er slitsomt når andre maser om korleis ein sjølv burde ville å ha det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er stor forskjell på om det å feire jul alene er selvvalgt eller om det er fordi man faktisk ikke har noen. Jeg skal f.eks feire nyttår alene, fordi samboer skal jobbe og jeg ikke vil la Ozu være alene nyttårsaften enda. Men jeg er ikke alene fordi jeg er ensom, men pga jobbing og eget valg. Da blir det noe helt annet. Det hadde vært mye verre om jeg måtte være alene nyttårsaften fordi jeg ikke hadde noen å feire med.

Godt sagt :)

Det handler vel egentlig ikke om å "fikse noen å være sammen med", men å endre tankemåten til å slutte å synes synd på seg selv som må sitte alene, men heller gjøre det til en positiv ting tross alt!

I stedet for å sitte der i all sin selvmedlidenhet, så må man slutte å være misunnelig på "alle de andre" som feirer sammen med noen. Det går utmerket an å ha det koselig i sitt eget selskap bare man tillater seg det.

Joda man kan jo ta seg sammen og slutte å være missunnelige på de som får feile jul sammen med sine, og heller prøve å ha det koselig hjemme alene - særlig hvis man er hjemme alene hver dag ellers i året også. Hvis mann og barn er døde, alle veninner i samme alderstrinn er borte og man har ingen gjenlevende slekt. Da ser man sikkert lyst på å sitte alene i jula (les: ironi og meget satt på spissen :Grin: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jula bringer frem minner på godt og vondt. Å "måtte" sitte alene fordi ektefellen er død, familien er uvenner, man er alene og isolert og ikke kommer seg noen plass, ikke har penger til å reise for, ikke har noen å reise til, ikke tør å trenge seg på hos andre osv. Det må være ille. Det er en grunn til at frekvensen av selvmord øker i jula.

Syns man det er helt greit å være alene, så er jo det helt strålende. Selv tror jeg nok at jeg hadde syntes det ble veldig sårt. Og hører jeg om folk som skal være alene i jula så må jeg forsikre meg om at de mener det når de sier at det er helt greit. Rett og slett fordi det er endel som ikke tør si at de helst skulle feiret med noen andre. Men da er det tilgjengjeld helt greit da.

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge man ønsker å være alene på julaften, så er det jo ikke noe problem å feire den alene. Eller om man ikke vil feire. Det er jo opp til en selv sånn sett. Vi lever i et fritt land, og er voksne mennesker. Og som plutte skriver, så har jeg større sympati for de som ikke har noen å feire med ufrivillig, en de som blir masa på om at de vil feire alene.

Men så er det jo det å ha forståelse for at andre ikke har samme ønsker eller følelser rundt det å feire jul. Det er mennesker som overhode ikke har noe nettverk rundt seg, og som ikke har noen å ringe til og spørre om de kan feire den dagen sammen. Og for mange er det tungt å innrømme ovenfor andre at de er ensomme og ønsker selskap. Hun gamle damen som satte inn annonse i fjor var modig synes jeg. Så en annonse på Finn.no om noen som ønsket å åpne hjemmet sitt i jula, og det synes jeg er flott.

Som andre nevner, så er det høyere selvmordsrate i jula. Ergo det er tydeligvis ikke bare "å ta seg sammen" for enkelte mennesker. Og med den holdningen mange møter mennesker med psykiske problemer og sykdommer, så skjønner jeg at de ikke er åpne om det. Det burde vært mange flere alternative steder å dra på i jula.

Det er mange som gruer seg til jul selv om de har familie å feire med. Det er rusproblematikk, alkoholmisbruk, stadige familiekrangler, økonomiske problemer etc etc. Men det burde vel være enklere som voksen og nekte å komme i eller arrangere juleselskap, enn det er å ringe til folk man ikke har? Og hvis man synes jula er så mye stress med selskap og plikter, hvorfor ikke bare si til familien at i år så feirer vi hjemme alene? Det burde jo ikke være noe verre det enn for de som er ensomme "å ta seg sammen".

Folk må få feire jul som de ønsker, men man skal også ha forståelse for at mange har ikke det nettverket rundt seg som andre har. Og kanskje ha litt mer forståelse enn bare at de skal ta seg sammen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er ikke alle som klarer det, det er en terskel det også. Julesentralen til VG/Røde Kors hjelper nok mange, både fordi det gjøres mer tilgjengelig og man opplever at man er velkommen. For mange, spesielt eldre, er det en høy terskel å innrømme det offentlig, man vil ikke være til bry osv. For alle er det ikke bare å ta seg sammen, noen har som Heidi nevnte også psykiske problemer som kan hindre dem.

Det er helt sant, ikke alle klarer det, selv med medisinsk hjelp. Men for veldig mange av de som er ensomme i høytider, så er det faktisk noe de kan gjøre. Det er ikke sikkert de lykkes, men de har iallefall prøvd. Såklart, vi "andre" kan være flinkere til å strekke ut en hånd og invitere fremmede hjem i jula, men en som er deprimert eller psykisk syk vil neppe ta i mot den hånda uten videre, eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt sant, ikke alle klarer det, selv med medisinsk hjelp. Men for veldig mange av de som er ensomme i høytider, så er det faktisk noe de kan gjøre. Det er ikke sikkert de lykkes, men de har iallefall prøvd. Såklart, vi "andre" kan være flinkere til å strekke ut en hånd og invitere fremmede hjem i jula, men en som er deprimert eller psykisk syk vil neppe ta i mot den hånda uten videre, eller?

Nei, men det er jo en annen diskusjon.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har feiret jul alene flere ganger pga jobb og familie langt unna, og det har alltid vært helt greit. Helt til i fjor, da ble jeg en av de tåredryppende historiene kjente jeg :P Tåredryppende er kanskje ikke ordet, men jeg satt litt å kjente på det i morfin rus. :lol:

Da satt jeg alene, nyoperert uten mulighet til reise noen sted. Det var en helt annen situasjon...

I år feirer jeg også julen på jobb og hjemme - alene, men kjenner at det er helt ok i år. Men det ER en helt annen situasjon igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er greia med å synest at dette er et problem lurer jeg på. Jeg synest det er flott at noen åpner opp hjemmet til noen som ellers måtte sittet alene hjemme på det som er årets viktigste sosiale samling for veldig mange. Og selv om veldig mange synest at det er helt OK å sitte hjemme alene, så betyr ikke det at dette er en negativ, mediskapt greie.

Det er ikke det at noen åpner hjemmet sitt for folk som ikke vil sitte aleine som er problemet vi diskuterer, det er da bare flott. :) Det som deles som et hjertesukk er det at de som faktisk VIL være aleine i jula møter så mye motstand fordi det går på tvers av forventningene fra familie og samfunn forøvrig.

Jeg er enig i at det er mer synd på dem som er ensomme enn dem som velger å være aleine, men hele poenget her var vel å ikke fokusere på det potensielt stakkarslige i sistnevnte skjebne? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har feiret jul alene flere ganger pga jobb og familie langt unna, og det har alltid vært helt greit. Helt til i fjor, da ble jeg en av de tåredryppende historiene kjente jeg :P Tåredryppende er kanskje ikke ordet, men jeg satt litt å kjente på det i morfin rus. :lol:

Da satt jeg alene, nyoperert uten mulighet til reise noen sted. Det var en helt annen situasjon...

Jeg burde ha fått det med meg, men jeg visste ikke at du satt alene i jula og var lei deg pga det. Hvis du hadde sagt noe, hadde jeg kommet og henta deg, det er alltid plass til folk her :)

Jeg trives også alene, men julaften feirer jeg med mamma og pappa, og det tror jeg at jeg har gjort hvert år siden eksen og jeg gikk fra hverandre. Annenhvert år er ungene hos faren sin, og de årene er det ikke julaften for meg. Jeg tviler på at jeg vil føle meg ensom i fremtiden en gang når mamma og pappa er borte og ungene kanskje feirer hjemme hos seg selv eller hos svigerfamiliene sine, men det er fordi jeg trives alene, ikke sant. Det er ikke alle som gjør det.

I år er det litt kortslutninger i det elektriske i familien her :P Bestefar vil ikke dra noe sted å feire jul han, han vil være på pleiehjemmet, og det har mamma dårlig samvittighet for. Jeg veit ikke hvorfor, det er hans eget ønske og han og trives alene, men han er faren hennes og hun er redd for ham, jeg forstår faktisk hvorfor hun kortslutter litt.

Å være alene er ikke det samme som å være ensom, og det er ikke synd på de som bare er alene. Men det er hundrevis av grunner til å være deppa og utafor i jula, og det er en kjip tid å være deppa og utafor på, for alle skal være så ****** glade og lykkelig hele fordømrade tiden. Og er du deppa og utafor, så er det stort sett ganske kjipt å være alene.

Så selv om jeg ser at det er et press på å måtte feire sammen med noen i jula, så skjønner jeg godt at det blir litt mas om det. Flere jeg veit om, inkludert meg selv, er ikke noe flinke til å faktisk si hvordan de har det, standardsvaret er "takk, det er bra med meg" om noen spør, og da er det greit å forsikre seg om at de faktisk har det bra, at de ikke sitter alene og er ensomme, syns jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo bedre å spørre en gang for mye enn å umiddelbart godta et svar som ikke stemmer, om man på den måten kan hjelpe bare en til å ikke være ensom på julaften. Da får dere som ønsker å sitte alene på julaften bare tåle at andre spør en ekstra gang, selv om det oppleves masete. Folk gjør det stort sett bare i beste mening :)

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet at jeg hadde syntes det var veldig tungt å være alene på julaften, spesielt hvis det ikke bare var et unntak men fordi jeg ikke hadde noen og ikke så ut til å få noen i nærmeste fremtid heller.

Hadde jeg vært i en slik situasjon, og ikke hadde klart å kose meg i eget selskap, så tror jeg at jeg hadde stilt opp som frivillig for jul for hjemløse. Da hadde jeg fått selskap og følt at jeg gjorde noe nyttig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vær glad dere har folk som bryr seg så mye om dere at de maser på dere om å komme på julefeiring. Å starte å synes det er problematisk, er litt Fotballfrue-problemer for min del... Det er stor forskjell å være alene fordi man ikke har noen å være sammen med, og være alene fordi man ønsker det. Jeg skjønner ikke greia med å ikke klare å stå i mot den forventningen. Er det så problematisk å si "tusen takk for tilbudet, men jeg har planer om å være alene denne jula?".

Så gled dere heller over at noen bryr seg nok.

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fantastisk flott for alle dere som trives med å være alene i julen, men jeg synes det er ganske arrogant å "dytte" det ned over hodet på andre. "JEG synes jo ikke det er noe problem - så hvorfor skal du det?"-liksom. Enhver har ting i livet som tar stor plass, enten det er positive ting eller negative ting - og hva du opplever som vanskelig og vondt opplever kanskje en annen som helt greit. Det betyr ikke at din følelse er noe mindre viktig enn andres. Det er veldig, veldig mange som synes ensomheten blir ekstra tydelig i høytidene. Det er ikke nødvendigvis det at de ikke kan jobbe med å snu situasjonen til noe positivt og kose seg i eget selskap - mange gjør det hver dag resten av året. Kanskje også hver dag hele dagen resten av året. Men høytider er nå tross alt en tid hvor man blir påminnet ganske høyt og tydelig hva det er man ikke har, og som man kanskje savner veldig. Jeg synes ikke synd på de som feirer jul alene etter eget ønske. Jeg hadde klart det fint selv, hadde klart å kose meg til og med, i alle fall dersom det var selvvalgt - eller hvis jeg måtte jobbe (men visste at jeg var savnet). Men det er fordi jeg vet jeg er ønsket og elsket og savnet, jeg HAR noen, jeg er ikke tvunget til en ensomhet jeg ikke ønsker selv.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg burde ha fått det med meg, men jeg visste ikke at du satt alene i jula og var lei deg pga det. Hvis du hadde sagt noe, hadde jeg kommet og henta deg, det er alltid plass til folk her :)

Jeg trives også alene, men julaften feirer jeg med mamma og pappa, og det tror jeg at jeg har gjort hvert år siden eksen og jeg gikk fra hverandre. Annenhvert år er ungene hos faren sin, og de årene er det ikke julaften for meg. Jeg tviler på at jeg vil føle meg ensom i fremtiden en gang når mamma og pappa er borte og ungene kanskje feirer hjemme hos seg selv eller hos svigerfamiliene sine, men det er fordi jeg trives alene, ikke sant. Det er ikke alle som gjør det.

I år er det litt kortslutninger i det elektriske i familien her :P Bestefar vil ikke dra noe sted å feire jul han, han vil være på pleiehjemmet, og det har mamma dårlig samvittighet for. Jeg veit ikke hvorfor, det er hans eget ønske og han og trives alene, men han er faren hennes og hun er redd for ham, jeg forstår faktisk hvorfor hun kortslutter litt.

Å være alene er ikke det samme som å være ensom, og det er ikke synd på de som bare er alene. Men det er hundrevis av grunner til å være deppa og utafor i jula, og det er en kjip tid å være deppa og utafor på, for alle skal være så ****** glade og lykkelig hele fordømrade tiden. Og er du deppa og utafor, så er det stort sett ganske kjipt å være alene.

Så selv om jeg ser at det er et press på å måtte feire sammen med noen i jula, så skjønner jeg godt at det blir litt mas om det. Flere jeg veit om, inkludert meg selv, er ikke noe flinke til å faktisk si hvordan de har det, standardsvaret er "takk, det er bra med meg" om noen spør, og da er det greit å forsikre seg om at de faktisk har det bra, at de ikke sitter alene og er ensomme, syns jeg.

Er ikke noe du burde fått med deg nei :) Det ble vel ikke nevnt med ett ord. Og alle andre juler syns jeg det er helt greit, også i år.

Jeg hadde nok takket nei til tilbudet av tekniske og medfølgene årsaker til situasjonen som var i fjor :)

Ellers helt enig i innlegget ditt ellers.

Jeg har også samme "mase" hvert år, det er helt greit at folk spør. Ting endrer seg år til år for folk, selv 2-3 juler der man har kost seg alene betyr ikke at nr.4 er det året man vil sitte alene. Og personlig så syns jeg ikke folk skal slutte å spørre og forvente at ting er ok år etter år.

I år feirer jeg sammen med kollega og hjemme alene. Sammen med kollega er faktisk veldig koselig. Og det er faktisk folk jeg tilbinger store deler av livet mitt med og syns det er koselig å dele slike dager med de. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del handler det ikke om at folk "maser" om at man er alene og blir syntes synd på. Folk må da gjerne spørre og grave så mye de vil for min del. Det plager ikke meg. Ikke handler det om at man ikke skal ha sympati for folk som er syke eller har psykiske problemer heller - det er vel ingen som er så hjerteløse at man ikke skjønner at folk har det tungt dersom man har en diagnose eller flere liksom. Men det er forskjell på depresjon og "depresjon".

For meg handler det vel om de som er "deppa" bare for å være deppa, ikke fordi de har en diagnose, men fordi de åpenbart synes synd på seg selv, dyrker det negative, man synes det er tungt å være alene på julaften bare fordi man er alene liksom. Når man åpenbart ikke har noen lidelser men bare synes synd på seg selv, da får man pinadø skylde seg selv for denne sørgelige situasjonen også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg handler det vel om de som er "deppa" bare for å være deppa, ikke fordi de har en diagnose, men fordi de åpenbart synes synd på seg selv, dyrker det negative, man synes det er tungt å være alene på julaften bare fordi man er alene liksom. Når man åpenbart ikke har noen lidelser men bare synes synd på seg selv, da får man pinadø skylde seg selv for denne sørgelige situasjonen også.

Tuller du nå? Så en gammel dame som ikke har noen levende familie igjen - hun skal skylde seg selv og "ta seg sammen" fordi hun synes det er vondt og sårt å sitte alene på julaften? Jeg blir helt matt noen ganger jeg - skal vi være SÅ sterke og SÅ perfekte i dette samfunnet at man ikke skal synes det er vondt å være ensom - bare fordi man kan gjøre seg selv lykkelig om man prøver å snu situasjonen selv? Det er kjempefint for de som trives alene, men helt ærlig, hvis man tror det er så enkelt som det du skisserer her, da har man aldri opplevd virkelig ensomhet. Vi har ulike behov for sosial kontakt og stimuli for å ha det bra, men å få det behovet møtt er faktisk noe av det mest grunnleggende for å ha det bra i sitt eget liv. Noen av de skjebnene jeg har møtt gjennom jobben min har vært så hjerteskjærende ensomme at det virkelig river i hjertet. Man kan bare ikke si at "dette er ikke så ille - ta deg sammen og slutt å synes synd på deg selv" uten å virke rimelig avstumpet.

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*poof!*

Helst ikke quote, jeg har lyst til å slette dette senere.

For meg handler det vel om de som er "deppa" bare for å være deppa, ikke fordi de har en diagnose, men fordi de åpenbart synes synd på seg selv, dyrker det negative, man synes det er tungt å være alene på julaften bare fordi man er alene liksom. Når man åpenbart ikke har noen lidelser men bare synes synd på seg selv, da får man pinadø skylde seg selv for denne sørgelige situasjonen også.

Og hvem er du som skal få avgjøre hvem som er deprimerte nok til å fortjene sine følelser? Hva vet vel du hva som ligger bak? Tør du virkelig å tro så skråsikkert at du kjenner hele historien, til å dømme disse menneskene slik du gjør her?

Vel, du om det. Men jeg synes det er direkte ufint og innsiktsløst.

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



×
×
  • Opprett ny...