Jul alene - hva er greia?

[Gjest]

Tenkte på denne tråden når jeg leste denne: http://universitas.no/nyhet/59014/-jeg-har-forlatt-forelesninger-fordi-jeg-har-sittet-alene

28 prosent av studentene i Oslo og Akershus føler seg ofte eller svært ofte ensomme.

Når jeg leser sånne ting, og om alle de som sitter alene på julaften, så tenker jeg at dette kanskje er et symptom på et større problem i samfunnet jeg? At denne stereotypen av nordmenn som kalde, ufølsomme mennesker som ikke bryr seg om andre kanskje ikke er helt feil? Spesielt når jeg leser i tråden her at man omtrent antyder at de som ikke har noen, og synes det er trist å være alene på julaften (om man er 20 eller 80 spiller ingen rolle) får bare ta seg sammen, og takke seg selv. Til de av dere som synes det er slitsomt å bli mast på, dere har ikke heller vurdert å tenke at dere er heldige som tross alt har noen som bryr seg da? Det er ikke akkurat mye nestekjærlighet ute og går, om man ikke evner å se at det kanskje er andre som ikke er så heldig, og at det ikke tross alt da er bedre å bli mast på.

[Gjest]

Siteringsfunksjonen fungerer ikke, men jeg ønsket å sitere Nirm som skrev: Du må jo skjønne hvor hardt det er å bli invitert bort! Tenk. Noen som ønsker at man ikke skal sitte alene på julafta, og i det minste har muligheten til å takke ja...

Vel, nå er ikke jeg en av de som syter over at jeg har blitt invitert til venner og venners familie, tvert imot så er jeg svært takknemlig for å ha folk som bryr seg - men jeg har likevel noen tanker om de som ikke gir seg når du takker nei. Kanskje greit å få frem en side til. Jeg har i tidligere år opplevd at mine grunner til å takke nei slettes ikke ble respektert. Jeg gråt inni meg når jeg satt med venners familie på julaften, og jeg syntes julaften var en av de mest triste dagene i året nettopp av den grunn. Alle andre dager i året er jeg glad på alles vegne som har vokst opp med et "normalt" familieliv og jul på et eller annet vis, men akkurat på julaften er det bare sårt. Jeg har vokst opp litt annerledes, og akkurat på julaften har det blitt for trist å være hos andre familier. Den gangen jeg fant ut at det var helt supert å sitte i sofaen med min egen mat og godteri, tv-serie og bikkja i armkroken, det var en stor lettelse. Jeg begynte til og med og glede meg til frikvelden min. Når dette ikke vil bli forstått av de få som nekter å godta det, og heller velger å presse på samvittigheten min for å delta i andres julefeiring, da er det lov å mene noe om det - for det blir som at dine grenser ikke blir respektert. Da er det noen som ikke vil se det fra ditt ståsted, men kategorisk tilskriver deg sine egne følelser. Selv dette lærer man etter hvert å takle, så da går det bra det også

[Guest lijenta]

Er det ikke bare å gjøre det beste utav det når folk maser også da

Høre på krangling fordi at juletreet blir pyntet en havlvtime seinere en den andre mener. Den ene skal lide men ikke ta i mot hjelp. Dårlig stemning fra vi kommer til vi går, takke for presangen neida rakke ned på at giver har brukt penger på presang til dem. Krangling om alt og ingenting.

Dette er ting jeg med glede går glipp av og jeg er av den som altid har ønset meg stor jul med mange folk til bords og mye god mat. At det er stress og ikke helt oversikt ja hva så men når ingen klarer å finne roen og hyggen i noe så er det like godt med en endringDen drømmen har jeg ikke fått til enda men håpet er ikke ute. Har som jeg skrev tidligere gjort litt forskjellig. I år har jeg meldt meg til å hjelpe til hvis det blir julearrangemang her i kommunen. men ser ut til at det ikke blir noe av, har i hvertfall ikke hrt noe. Og siden sønn ikke har noen stor julefølelse så presser jeg ikke han men tror han dukker opp i år også. Jeg mener at folk kan feire jul som dem vil og er dem virkelig usikre på at dem vil feire på den måten som dem sier så kan vi gjerne gi dem en reserveplan.

Har også en anne drømm om å kunne reise på hyttetur i julen. Men jeg får grave fram julefølelsen og den får jeg best rett og slett med ro rundt meg. Jeg lager julemiddagen selv og alt som jeg kan spise. Gjorde det før da jeg spiste alt å.

Så ja jeg gjør det beste ut av det for meg og minne så vi kan jobbe med å rette julehyggen inn på ja hygge. Nå har det stortsett gitt seg men ja jeg var skit lei når jeg fra før hadde et dårlig forhold til julen og ble mast på for snørogførtiende gang av samme person (ja det var flere som maste mange ganger om det samme og fikk det samme svaret) ja da var dem faktisk med på å gjøre julen til noe dårligere en det den trenger å være.

Noen vil være alene greit

Noen vill gjerne feire mange i sammen

Noen vil feire familien i sammen

Men dem som gjerne vil prøve å gjre noe annet enn det vanlige kan vi da godt gi en bacup til så dem ar det for i julen er det mange følelser og dem som sitter alene kan vi være så rause og invitere inn.

Dem som er alene i folksomheten kan v si til at hvorfor ikke prøv noe annet så julen blir hyggelig for deg å

Julen bør vi streve etter at alle hygger seg og alle hygger seg ikke med det samme

[MegaMarie]

Jeg syns det er kjempe trist med alle de som er alene på julaften og ikke ønsker det. Men jeg skjønner kanskje litt hva Belgerpia klager over også. I år blir det kun meg og mamma på julaften i et helt nytt hus. Vi har bodd i det samme huset i 20 år, men nå har mamma og pappa flyttet. Vi har ofte kun vært meg, mamma og min bror, da pappa jobber i nordsjøen, men i år skal min bror feire med familien til hans kjæreste i og med at de har fått et barn i lag. Det blir en veldig rar jul i nytt hus med kun meg og mamma og dyrene. Svigerinnen min hadde et veldig vanskelig valg med å velge hvor hun skulle feire jul fordi hun syntes synd på meg og mamma som skulle feire julen "alene". Men for min del hadde det ikke spilt så stor rolle om hun, min bror og min nevø kom. Julen ville uansett bli rar fordi vi er i et nytt hus. Jeg vil heller ikke at hun skal velge slik fordi hun syntes synd på oss.

Jeg har også veldig lyst en gang å ha en jul med bare venner. Det vet jeg mamma kommer til å reagere kjempe masse på, for hun mener jul er for familien. Jeg mener jul er for alle. Jeg har flere venner som ikke kommer godt overens med familien sin, eller som har familie som bor i utlandet osv, og jeg syns dermed det hadde vært koselig å feire jul med de

[Raksha]

Høre på krangling fordi at juletreet blir pyntet en havlvtime seinere en den andre mener. Den ene skal lide men ikke ta i mot hjelp. Dårlig stemning fra vi kommer til vi går, takke for presangen neida rakke ned på at giver har brukt penger på presang til dem. Krangling om alt og ingenting.

Dette er ting jeg med glede går glipp av og jeg er av den som altid har ønset meg stor jul med mange folk til bords og mye god mat. At det er stress og ikke helt oversikt ja hva så men når ingen klarer å finne roen og hyggen i noe så er det like godt med en endringDen drømmen har jeg ikke fått til enda men håpet er ikke ute. Har som jeg skrev tidligere gjort litt forskjellig. I år har jeg meldt meg til å hjelpe til hvis det blir julearrangemang her i kommunen. men ser ut til at det ikke blir noe av, har i hvertfall ikke hrt noe. Og siden sønn ikke har noen stor julefølelse så presser jeg ikke han men tror han dukker opp i år også. Jeg mener at folk kan feire jul som dem vil og er dem virkelig usikre på at dem vil feire på den måten som dem sier så kan vi gjerne gi dem en reserveplan.

Har også en anne drømm om å kunne reise på hyttetur i julen. Men jeg får grave fram julefølelsen og den får jeg best rett og slett med ro rundt meg. Jeg lager julemiddagen selv og alt som jeg kan spise. Gjorde det før da jeg spiste alt å.

Så ja jeg gjør det beste ut av det for meg og minne så vi kan jobbe med å rette julehyggen inn på ja hygge. Nå har det stortsett gitt seg men ja jeg var skit lei når jeg fra før hadde et dårlig forhold til julen og ble mast på for snørogførtiende gang av samme person (ja det var flere som maste mange ganger om det samme og fikk det samme svaret) ja da var dem faktisk med på å gjøre julen til noe dårligere en det den trenger å være.

Noen vil være alene greit

Noen vill gjerne feire mange i sammen

Noen vil feire familien i sammen

Men dem som gjerne vil prøve å gjre noe annet enn det vanlige kan vi da godt gi en bacup til så dem ar det for i julen er det mange følelser og dem som sitter alene kan vi være så rause og invitere inn.

Dem som er alene i folksomheten kan v si til at hvorfor ikke prøv noe annet så julen blir hyggelig for deg å

Julen bør vi streve etter at alle hygger seg og alle hygger seg ikke med det samme

Tror du misforstod meg? Mente gjøre det beste utav maset om at "man kan jo ikke feire jula alene"

[Bård]

Siteringsfunksjonen fungerer ikke, men jeg ønsket å sitere Nirm som skrev: Du må jo skjønne hvor hardt det er å bli invitert bort! Tenk. Noen som ønsker at man ikke skal sitte alene på julafta, og i det minste har muligheten til å takke ja...

Vel, nå er ikke jeg en av de som syter over at jeg har blitt invitert til venner og venners familie, tvert imot så er jeg svært takknemlig for å ha folk som bryr seg - men jeg har likevel noen tanker om de som ikke gir seg når du takker nei. Kanskje greit å få frem en side til. Jeg har i tidligere år opplevd at mine grunner til å takke nei slettes ikke ble respektert. Jeg gråt inni meg når jeg satt med venners familie på julaften, og jeg syntes julaften var en av de mest triste dagene i året nettopp av den grunn. Alle andre dager i året er jeg glad på alles vegne som har vokst opp med et "normalt" familieliv og jul på et eller annet vis, men akkurat på julaften er det bare sårt. Jeg har vokst opp litt annerledes, og akkurat på julaften har det blitt for trist å være hos andre familier. Den gangen jeg fant ut at det var helt supert å sitte i sofaen med min egen mat og godteri, tv-serie og bikkja i armkroken, det var en stor lettelse. Jeg begynte til og med og glede meg til frikvelden min. Når dette ikke vil bli forstått av de få som nekter å godta det, og heller velger å presse på samvittigheten min for å delta i andres julefeiring, da er det lov å mene noe om det - for det blir som at dine grenser ikke blir respektert. Da er det noen som ikke vil se det fra ditt ståsted, men kategorisk tilskriver deg sine egne følelser. Selv dette lærer man etter hvert å takle, så da går det bra det også

Takk for at du deler, og at du belyser flere sider av saken! Det er sjelden at verden er i svart/hvitt.