Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du googler deg selv, hva er det første som kommer opp?


Nirm
 Share

Recommended Posts

Jeg ble overrasket over hvor dyktig jeg er til å spille piano. :ahappy:

For jeg fikk Youtube-kontoen til Mikkel Abrahamsen

På bildesøk kommer dette først opp:

1117192364578_315.jpg

Jeg kommer opp som nummer fire på bildesøket sammen med Vida.

23.JPG

(her med min fantastiske Wella sveis også. :aww: )

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Av en eller urovekkende grunn, kommer det opp et drøss med bilder av Tone Damli Aaberget...

Googler jeg med tekst og hele navnet får jeg opp skattelister og slikt, mens dropper jeg mellomnavn kommer først info om polfareren med samme navn, bare at etternavnet hennes skrives annerledes. Så ko

Google vet å prioritere.

Posted Images

jeg er et fantastisk stupetalent fra tønsberg :P ironisk at jeg kommer fra samme sted ikke sant? men vi var 3 med anette henriksen i samme gate på nøtterøy :P

på side 2 får du youtube kanalen min :P

Det er 23 kvinner som har Anette Henriksensom eneste fornavn og etternavn

anette.gif?1385650140593

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første som kommer når jeg googler mitt navn er en Facebookprofil, men ikke min, en annen som heter det samme.

Det andre er også en facebookprofil, til en som har mitt navn + et andre etternavn.

Ifølge SSB er det syv kvinner som har mine to navn som første fornavn og etternavn, og det er fire kvinner som har mine to navn som eneste fornavn og etternavn. Det er 10 858 kvinner som har mitt navn som første fornavn, og 7 725 kvinner som har mitt navn som eneste fornavn. Det er 4 284 personer som har mitt etternavn.

Så av de 11 som har den navnekombinasjonen, meg inkludert, kommer to andre sine Facebooksider opp.

Det sier en del om Facebook.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bilde nummer en på bildesøk er av tre personer som spiller trekkspill :blink: mens bilde nummer to var av moteguruen sjøl

DSCF0027.jpg

På vanlig tekstsøk kommer det ikke opp noe særlig spennende egentlig, uansett om jeg bruker mellomnavnet eller ikke (sært navn uansett, så). Litt sånn Gule Sider, et par hundeting, Flickr-kontoen min, karsken.no også videre. Før pleide det å komme opp resultatet av en mattekonkurranse i Adressa som jeg vant for over ti år siden. Litt trist at ikke det kommer opp lenger, det var liksom mitt akademiske høydepunkt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første som kommer opp er et treff på Gule Sider, altså telefonkatalogen :- )

Når det gjelder bilder, kommer det opp et bilde av meg som en bekjent har gjort noe med (lagret et sted), for det er et gammelt Facebookbilde jeg ikke lenger har. Men deretter kommer det en drøss med bilder jeg har tatt og står som fotograf av, når det kommer til den andre hobbyen min som jeg drev med i noen år (og fremdeles pusler litt med).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, bildesøk, det tenkte jeg ikke på. Det kommer opp et par bilder av meg eller mine hunder, men det er flest bilder som jeg har tatt selv og dermed har fotokredittering og byline på, gjennom tidligere journalistisk krumspring her og der. Nostalgia, flere saker jeg hadde glemt at jeg hadde skrevet. Logisk nok, en kan ikke huske tusenvis av artikler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Linkedinprofilen til ei som heiter nesten det samme som meg kjem først. :P Første treff som er meg kjem som nr fem, og det er facebook. Jaja. Som bildesøk er det eit par ukjente, så søstra mi (!) og deretter facebookbildet mitt.

Lenge stod det at "Mitt Navn" døde da blablabla når eg googla meg, det kom _alltid_ først, frå eit eller anna historielag, men det fant eg ikkje no. :)

Eg er den einaste som heiter akkurat det eg heiter, men me er ein tre-fire stykker som har samme fornavn + mitt mest brukte etternavn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får opp twitterkontoen min som jeg aldri har brukt. :P Etter det kommer google+ kontoen som jeg aldri har brukt :P (annet enn å lage den)

Deretter bloggen fra 2009 og så masse tyske greier :P

På bildesøkesiden har jeg skremmende mange bilder, men med meg, eller som jeg har tatt xD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bare meg i landet (trolig verden og) som heter det jeg heter, så først kommer fb-kontoen opp. Deretter kommer det opp en artikkel fra UT.no der jeg har vært fotograf og blitt avbildet på fjelltur :)

Av bilder så kommer det opp et bilde av meg og hundene fra Drammens tidene. Ellers er det en rekke hundekjøringsbilder og turbilder der jeg står som fotograf :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Googler jeg med tekst og hele navnet får jeg opp skattelister og slikt, mens dropper jeg mellomnavn kommer først info om polfareren med samme navn, bare at etternavnet hennes skrives annerledes. Så kommer det opp facebookprofil til en annen med samme navn.

Bildegoogler jeg navnet uten mellomnavn kommer det opp mange bilder av ei som tydeligvis kler av seg forran kameraet også :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg googler kommer navnet mitt opp på en anbefaling jeg har skrevet på hundeskolen vi trener i. Også nedover kommer det folk med flere etternavn, særlig en dame går igjen :P også dukker jeg oppigjen på opplysningssider og skattelister.

På bildesøk kommer en dame opp som klipper over en snor, kanskje det er samme damen som har alle de google treffene nedover, og bilde nr 2 er av meg fra et intervju i sandefjords blad :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så kjedelig, så det første som kommer opp på meg er personkortet mitt på universitetet (min infoside), etterfulgt av telefonkatalogen/gulesider, min presentasjonsside fra et tidligere institutt, og min forfatterside på et par forlag (og jeg har bare vært med på å skrive en eneste bok...). Facebooken kommer som nr 8 -- tror jeg trenger å få et liv :P

Av bildene er det bare det første som viser meg (hentet fra jobbside, ikke fra FB), resten er bilder av folk jeg jobber med, byen jeg bor i og ett av min kusine som jeg deler etternavn med (men ingen av søsteren min, som jeg deler 2 navn med, eller de andre søskenbarna. Go figure....)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De første sidene som kommer opp er...

Min Twitter-profil

Min Facebook-side

En blogg jeg hadde for noen år siden

Min spring.me-side (som jeg ikke engang kan huske å ha registrert meg på)

Min LinkedIn-profil

...etterfulgt av videoer jeg har lagt ut på Youtube av bikkja, skattelistegreier, Pinterest- og Google+-kontoene mine, og så begynner artikler og referater og lignende fra organisasjon og politikk å dukke opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt trist at ikke det kommer opp lenger, det var liksom mitt akademiske høydepunkt.

:lol:

Når jeg Googler meg, kommer facebookprofilen min opp som første resultat, så link til min gamle hjemmeside (og det minte meg på at jeg kanskje skal endre adressen som ligger på framsida der...). Litt lenger nede kommer Youtube-sidene mine - også er det en frisør i Trondheim som har samme navn som meg som også kommer opp.

Av bilder dukker dette opp:

post-611-0-69363000-1385655564_thumb.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol:

Når jeg Googler meg, kommer facebookprofilen min opp som første resultat, så link til min gamle hjemmeside (og det minte meg på at jeg kanskje skal endre adressen som ligger på framsida der...). Litt lenger nede kommer Youtube-sidene mine - også er det en frisør i Trondheim som har samme navn som meg som også kommer opp.

Av bilder dukker dette opp:

attachicon.gifGoogle.jpg

liker at det kommer masse bernere før briardene :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På tekstsøk
Gule sider
Twitter kontoen min
deviantArt kontoen min
DigitalRev saker fra kontoen min (3 etterfølgede treff på denne9
Foto.no kontoen min

På bildesøk. Kommer det opp et bilde jeg har tatt som første resultat, deretter et bilde va meg og så noen bilder til jeg har tatt. Samt noe andre greier, aviser og sånt som ikke har noe med meg å gjøre :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...