Hvilke raser er perfekte "byhunder"?

[Snickers]

Jeg er nysgjerrig

Hvilke raser synes du passer perfekt/best til å leve i en storby? Da tenker jeg type Oslo, New York, London osv. Sentralt i byen.

Nå tenker jeg på hvilke raser som kan trives i en by, uten noe særlig "ekstra pes" fra eier (som å måtte ta bussen til skogen hver andre dag f.eks). Raser som har lettere for å trives i byen enn andre.

Hva tenker dere er bedre, liten eller stor hund, og hvorfor? Hvilke egenskaper burde hunden ha?

Hiv dere på :Grin:

[ingvildoline]

Jeg tenker at det burde være en liten hund, som enkelt kan sitte på fanget på kollektivtransport eller på armen dersom man er i svære folkemengder. Også fordi man gjerne bor litt smått om man ikke har supergod råd og bor i en stor by.

En hund som krever mer mental enn fysisk stimuli.

En som hverken er kjent for å være oversosial eller reservert – for mange mennesker til at hunden skal kunne ha sååå lyst til å hilse på alt og alle, og for mange mennesker til at den skal synes mye folk blir pes og kjipt.

Kanskje heller ikke ha så mye lyd i seg siden man bor tett.

Hvilke raser dette passer til aner jeg ikke

Heldigvis er vi jo såpass heldige her i Norge at selv om vi bor i de største byene (Oslo, Bergen, Trondheim etc.) så er det aldri langt til nærmeste skogssti.

[MaritaS]

Jeg vil tro de fleste kan klare seg fint i byen om de må. Jeg bor i storby med en shiba og en akita og de har aldri klaget på noe de. Her ser vi alle type hunder fra fuglehund til selskapshund og de aller fleste ser ut til å ha det helt fint (men er desverre en god del av de som er overvektige).

Det er jo parker og løpegårder man kan få litt utløp i, men selv trives vi best med å gå lange turer langs veien og stoppe innom på en kafé for å lese litt/ slappe litt av.

Jeg mener det er bedre med en liten hund - lettere å få med seg på bussen og metro: Jeg har gitt opp tanken å løfte med meg en på 35kg og en på 12kg i rulletrappa.. det er ikke plass under armen. Men nå går vi uansett stort sett dit vi skal, så vil ikke si det er et problem. For en gammel dame i byen er det kanskje greiest med en liten sak.

Stor hund i store folkemengder er heller en fordel da folk gjerne går i en stor bue utenom

[Maria]

Slik jeg kjenner rasen etterhvert tror jeg papillon funker veldig godt som byhund Har selv en i liten leilighet. Hun krever minimalt med plass og er lett å aktivisere både inne og ute. Rasen skal være miljøsterk, noe min i alle fall er. Ja, det er i det hele tatt mye som taler for rasen som en god byhund altså!

[Guest Gråtass]

Min mor har hatt to BC som byhunder de siste 8 årene. Tror ikke hun kan forestille seg å bytte rase.

[Guest bikkje1]

Jeg tror alle raser kan passe og trives i byen, så lenge den er vandt til det. Men det er jo såklart en fordel å ha en hund du kan ha på fanget når du reiser kollektivt, da.

Men hvis du mener sentrum, der alle butikker er osv, så høres det ikke helt optimalt ut for en hund, i hvert fall ikke hvis den trenger mye aktivisering. Men i Oslo er det ganske lett å komme seg fra sentrum til skogen, så det er jo egentlig ikke noe problem. :Grin:

...

Stor hund i store folkemengder er heller en fordel da folk gjerne går i en stor bue utenom

Det hørtes faktisk ganske deilig ut.

[Raksha]

Min erfaring: Stor svart og litt skummelt utseende - men ikke for skummelt. Med mindre man har et sterkt behov for å bli bestevenn med halve byen - hver dag, og konsekvent være sent ute til ALT man har med hunden på, fordi person nr 369 bare MÅÅÅ hilse på hunden, gjerne uten å spørre først, og forventer at du har tid til å høre hele livshistorien. Collie og cavalier var bare slitsomt.

Riesen var i grunnen perfekt

[ida]

Hvis mine hunder fikk velge, ville de nok valgt fortauskanter, søplekasser og kebabrester framfor natur og fuglekvitter. Det er en nytelse å pisse oppetter den samme stolpen som 35 andre bikkjer har pisset på før på dagen. Nå har de det selvfølgelig superduperfint i skogen, men når de får gå først og velge vei, svinger de konsekvent til høyre og mot gangveiene. Dustehunder. Bortsett fra det, tror jeg alle hunder trives hvor som helst, så lenge de får brukt seg på høvelig vis

[Shlush]

En stoooor svart grand danois hannhund :-D Da kanskje man får gå i fred!!

[Lola Pagola]

Jo større hund, jo mer må til får å bygge muskler... da holder deg ikke med slentring på fortauet og litt lek i hundeparken av og til, tenker jeg.

Jeg tenker at en liten hund er best jeg, lett å ta med rundt, og det er lettere å finne steder der den kan få løpe fra seg, i forhold til store hunder som bykser 10 meter i slengen liksom.

[Mumle Mu]

En stoooor svart grand danois hannhund :-D Da kanskje man får gå i fred!

Erru gal. GD i byen er SLITSOMT, alle skal jo bort for å klappe, spørre om det er Scoobey Doo, om den bruker sal, om det er en ku og om hvor mye den spiser..

[Malamuten]

Ser ikke problemet med noen. Vet ikke helt hva jeg skal si spiller inn ellers heller, tenkte på at det kan være praktisk med liten hund om man tar mye kollektivt, men nå er det jo ikke sikkert man gjør det fordi man bor i byen heller, jeg gjør jo ikke det.. Har bodd i byen med alaskan malamute og nå en malinois, null stress. Det er mest stress for meg, for jeg vil gå i skogen..

[Snickers]

Mange gode svar her Noen sier stor, noen liten.. Noen sier at alle raser kan trives i byen. Og det kan de nok, hvis eier er engasjert! Men er det noen som egner seg spesielt godt til bylivet? Som om de var skreddersydd til akkurat det? Ser papillon er foreslått, og riesen.

Trives virkelig malamuter og huskyer i byen? Sentralt i byen. Det hadde jeg ikke tenkt meg egentlig. Som sagt tenker jeg midt i smørøyet i storbyer. Kan en husky få det den trenger i byen? Vil den like å bo der?

[Malamuten]

Mange gode svar her Noen sier stor, noen liten.. Noen sier at alle raser kan trives i byen. Og det kan de nok, hvis eier er engasjert! Men er det noen som egner seg spesielt godt til bylivet? Som om de var skreddersydd til akkurat det? Ser papillon er foreslått, og riesen.

Trives virkelig malamuter og huskyer i byen? Sentralt i byen. Det hadde jeg ikke tenkt meg egentlig. Som sagt tenker jeg midt i smørøyet i storbyer. Kan en husky få det den trenger i byen? Vil den like å bo der?

Ja, hvorfor ikke? De er sosiale, stødige hunder. Enkle sjeler.. Hvilke egenskaper er fint i byen da? Er noen hunder mer byvennlige enn andre? Isåfall, hvorfor? Hva tenker du på? Skjønner spm, men skjønner ikke hvordan noen dyr skulle være spesielt egnet eller tilpasset byliv. Om det er trim biten det står på så går det jo bare eier. Str, hva har det og si annet enn evt på kollektivtransport o.l? Pels går på personlige preferanser.

[Guest Yellow]

Nå vet ikke jeg med andre storbyer, men bor du midt i Oslo kan du ha hvilken som helst rase, er mange turområder du kan dra til via kollektiv.

Personlig hadde aldri jeg orket å måtte ta kollektiv/bil etc. hver gang jeg skulle gått en litt ordentlig tur, men så lenge eier er bevisst på det og faktisk gidder de aller fleste dager i uken, så ja, hvilken som helst rase. :-)

Er det ment mer som en bonus at man oppsøker skogen/ordentlige turområder du mener, så ville jeg satset på en av de mindre selskapsrasene. De er som ligger til navnet - selskapelige, og tror de fleste kunne levd et helt fint liv med å bare gå i parkene i hverdagen, leke med andre hunder eller eier i parken etc.

[Heidihj]

Mange gode svar her Noen sier stor, noen liten.. Noen sier at alle raser kan trives i byen. Og det kan de nok, hvis eier er engasjert! Men er det noen som egner seg spesielt godt til bylivet? Som om de var skreddersydd til akkurat det? Ser papillon er foreslått, og riesen.

Trives virkelig malamuter og huskyer i byen? Sentralt i byen. Det hadde jeg ikke tenkt meg egentlig. Som sagt tenker jeg midt i smørøyet i storbyer. Kan en husky få det den trenger i byen? Vil den like å bo der?

Jeg kjenner til flere malamuter som bor sentralt i byene og stort sett får turer i parken ol. Det går fint det

For min del syns jeg ikke det er ideelt, men de er absolutt tilpasningsdyktige hunder.

Selv tenker jeg litt mindre hund må være praktisk. Jeg hadde ikke anbefalt en krevende rase fysisk som parkhund. Det er jo heller ikke alle godt pelsa hunder som hadde trivdes i en leilighet uten utemuligheter. Dette går gjerne mer på individ enn rase. Jeg har en malamute som helst er ute og en som gjerne ligger i senga og snorker

[Gjest]

En stoooor svart grand danois hannhund :-D Da kanskje man får gå i fred!

Mekk deg en enorm, kraftig og småtrippende dobermannhanhund med kuperte ører, du, da får du være i fred. Selv hundeglade jeg blir småskjelven i beina når jeg ser de beista... Nesten så jeg går over på andre siden av vegen om jeg ser sånne

[patricia]

Har bodd i byen med rottis, og det gikk helt utmerket. Den fikk masser av miljøtrening (og masser av mosjon utenfor bystrøkene). Den gangen bodde jeg i et litt belastet miljø en stund, og jaggu var det betryggende å ha en slik "svær, svart jævel ". Uanset hvilken rase man har i byen, er det j viktig at hunden får luft, gress og skog å løpe fritt rundt i med jevne mellomrom

[turbogutten]

For min del tror jeg det kommer mer an på individet enn rasen.

Jeg har 2 chihuahuaer, begge har bodd i oslo sentrum og den ene er oppvokst der.

Den som ikke er oppvokst der ELSKER byen, jo mer asfalt jo bedre og jo mer mennesker jo bedre - kan jo hende noen vil hilse?

Den som er vokst opp i byen derimot har alltid vært mer forsiktig og han trives mye mer nå som vi har flyttet bort fra sentrum. Han liker skog og mark. Er det i tillegg få mennesker så er det topp

Det samme gjelder de to store gutta mine, han ene trives uansett hvor han er imens den andre stresser for mye til å trives i byen.

Str. messig synes jeg dog at chihuahuaen er best, men føler meg tryggest med en av de store.

[Annik]

En stoooor svart grand danois hannhund :-D Da kanskje man får gå i fred!

Nåja, det funker ikke på alle! Jeg møtte på en gigantisk sort grande i Oslo tidligere i år, jeg måtte gå bort for å hilse på den bare fordi de er så gigantiske!

[Djervekvinnen]

De fleste kan vel bo i by, kommer an på hvordan eieren er. Men jeg ser for meg typisk byhund som en litt mindre rase, kanskje type chihuahua eller fransk bulldogg, mops, boston. Liten og lett å ta med seg overalt, og kanskje ikke en av de mest aktive type hund. (trivest med mest båndturer og litt lek i parken for eksempel.)

For min del ville jeg helt klart følt meg tryggere i byen med store hunder. Jeg var aldri redd når jeg gikk alene på kvelden med min dobermann da jeg bodde i byen.

[Kaja]

Nåja, det funker ikke på alle! Jeg møtte på en gigantisk sort grande i Oslo tidligere i år, jeg måtte gå bort for å hilse på den bare fordi de er så gigantiske!

Jeg har ikke inntrykk av at mange er redd grander. Stort sett er det småhundeiere som har vært skeptisk, mens ikke hundefolk strømmer på

[*Ingrid]

Endelig er det et spørsmål hvor jeg har erfaring - som relativ fersk hundeeier er det jo sjelden det selv om man leser mye.

Hva som er perfekt byhund spørs jo hvilken funksjon hunden skal ha. Man føler seg tryggere med en stor hund i byen, for eksempel på joggeturer og sene kveldsturer. Det var en grunn til at vi har fått oss så vidt stor hund som vi har. Størrelsen er ikke noe hinder i trafikk/folkemengder - hundene er jo stort sett mindre enn mennesker. Ville vært mer skeptisk til en liten hund som kan bli tråkka på.

Dalmatineren min er oppvokst midt på Grønland og han trives tilsynelatende svært godt med det. Han er blitt utrolig miljøsterk, og bryr seg lite om folk annet enn de som oppsøker han (da er det opp i 100). Husk at i byen er det også stort sett kort til steder hvor det er friområder - og hvor hunden kan gå løs selv når det er båndtvang (vi kan velge mellom to steder - Ekeberg og Ola Narr). Hvis man ikke er interessert i at hunden skal leke med andre så går man på et tidspunkt hvor det ikke er folk der - altså ikke mellom 16 og 18.

Vi må innrømme at vi ikke lenger har en veskehund, men en dalmatinerstørrelse er likevel ikke til hinder for å sitte på fanget dersom det skulle bli veldig trangt på bussen. Ok det er ikke optimalt,men det har gått veldig fint - til unghundens store glede På tbanen går jo alle hunder uansett.

Jeg tror ikke det er en perfekt byhund så lenge de tåler miljøet og støyen. På Grønland virker det som folk har alle typer raser, unntakene er kanskje "gårdshundene" og gjeterne - de er det sjelden man ser.

[Lola Pagola]

@*Ingrid, alle med dalmatinere må lage en tråd i "min hund" delen av forumet (i følge Lola Pagolas regelbok, som alle bør følge).

[tulip]

Giganter i storby er perfekt det. De er som regel rolige og stødige, opptar ikke mer plass innendørs enn det du gir dem, de leker som regel godt med andre hunder i parker (og får derved ut eventuelle lopper i blodet) og de har ikke noe imot å traske midt i folkemengder. Folk vil veldig gjerne hilse og klappe og snakke, men det er bare å plassere de bak deg og si *ha'kke tid* og gå på. Har tatt kollektivt med begge mine omtrent daglig, null problem (joda, noen få passasjerer er hysteriske og enkelte sjåfører er sure, men det har aldri vært vanskelig/tungvindt).

En av USAs beste oppdrettere bodde i Manhattan med sine 8 grander man-fred i en rimelig liten leil, og reiste til landstedet sitt hver helg/ferier i nesten 20 år. Hele valpekull ble sosialisert og *trimmet* i Central Park, null problem. Hun flytta på landstedet etter at hun knakk ryggen og fikk streng beskjed om å holde seg unna asfalt om hun ville unngå å havne i rullestol.