Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke raser er perfekte "byhunder"?


Snickers
 Share

Recommended Posts

Jeg er nysgjerrig :P

Hvilke raser synes du passer perfekt/best til å leve i en storby? Da tenker jeg type Oslo, New York, London osv. Sentralt i byen.

Nå tenker jeg på hvilke raser som kan trives i en by, uten noe særlig "ekstra pes" fra eier (som å måtte ta bussen til skogen hver andre dag f.eks). Raser som har lettere for å trives i byen enn andre.

Hva tenker dere er bedre, liten eller stor hund, og hvorfor? Hvilke egenskaper burde hunden ha?

Hiv dere på :Grin:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det burde være en liten hund, som enkelt kan sitte på fanget på kollektivtransport eller på armen dersom man er i svære folkemengder. Også fordi man gjerne bor litt smått om man ikke har supergod råd og bor i en stor by.

En hund som krever mer mental enn fysisk stimuli.

En som hverken er kjent for å være oversosial eller reservert – for mange mennesker til at hunden skal kunne ha sååå lyst til å hilse på alt og alle, og for mange mennesker til at den skal synes mye folk blir pes og kjipt.

Kanskje heller ikke ha så mye lyd i seg siden man bor tett.

Hvilke raser dette passer til aner jeg ikke :)

Heldigvis er vi jo såpass heldige her i Norge at selv om vi bor i de største byene (Oslo, Bergen, Trondheim etc.) så er det aldri langt til nærmeste skogssti.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tro de fleste kan klare seg fint i byen om de må. Jeg bor i storby med en shiba og en akita og de har aldri klaget på noe de. Her ser vi alle type hunder fra fuglehund til selskapshund og de aller fleste ser ut til å ha det helt fint (men er desverre en god del av de som er overvektige).

Det er jo parker og løpegårder man kan få litt utløp i, men selv trives vi best med å gå lange turer langs veien og stoppe innom på en kafé for å lese litt/ slappe litt av.

Jeg mener det er bedre med en liten hund - lettere å få med seg på bussen og metro: Jeg har gitt opp tanken å løfte med meg en på 35kg og en på 12kg i rulletrappa.. det er ikke plass under armen. Men nå går vi uansett stort sett dit vi skal, så vil ikke si det er et problem. For en gammel dame i byen er det kanskje greiest med en liten sak.

Stor hund i store folkemengder er heller en fordel da folk gjerne går i en stor bue utenom :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg kjenner rasen etterhvert tror jeg papillon funker veldig godt som byhund :) Har selv en i liten leilighet. Hun krever minimalt med plass og er lett å aktivisere både inne og ute. Rasen skal være miljøsterk, noe min i alle fall er. Ja, det er i det hele tatt mye som taler for rasen som en god byhund altså!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror alle raser kan passe og trives i byen, så lenge den er vandt til det. Men det er jo såklart en fordel å ha en hund du kan ha på fanget når du reiser kollektivt, da.

Men hvis du mener sentrum, der alle butikker er osv, så høres det ikke helt optimalt ut for en hund, i hvert fall ikke hvis den trenger mye aktivisering. Men i Oslo er det ganske lett å komme seg fra sentrum til skogen, så det er jo egentlig ikke noe problem. :Grin:

...

Stor hund i store folkemengder er heller en fordel da folk gjerne går i en stor bue utenom :P

Det hørtes faktisk ganske deilig ut. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring: Stor svart og litt skummelt utseende - men ikke for skummelt. Med mindre man har et sterkt behov for å bli bestevenn med halve byen - hver dag, og konsekvent være sent ute til ALT man har med hunden på, fordi person nr 369 bare MÅÅÅ hilse på hunden, gjerne uten å spørre først, og forventer at du har tid til å høre hele livshistorien. :aww: Collie og cavalier var bare slitsomt.

Riesen var i grunnen perfekt :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis mine hunder fikk velge, ville de nok valgt fortauskanter, søplekasser og kebabrester framfor natur og fuglekvitter. Det er en nytelse å pisse oppetter den samme stolpen som 35 andre bikkjer har pisset på før på dagen. Nå har de det selvfølgelig superduperfint i skogen, men når de får gå først og velge vei, svinger de konsekvent til høyre og mot gangveiene. Dustehunder. Bortsett fra det, tror jeg alle hunder trives hvor som helst, så lenge de får brukt seg på høvelig vis :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo større hund, jo mer må til får å bygge muskler... da holder deg ikke med slentring på fortauet og litt lek i hundeparken av og til, tenker jeg.

Jeg tenker at en liten hund er best jeg, lett å ta med rundt, og det er lettere å finne steder der den kan få løpe fra seg, i forhold til store hunder som bykser 10 meter i slengen liksom.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ikke problemet med noen. Vet ikke helt hva jeg skal si spiller inn ellers heller, tenkte på at det kan være praktisk med liten hund om man tar mye kollektivt, men nå er det jo ikke sikkert man gjør det fordi man bor i byen heller, jeg gjør jo ikke det.. Har bodd i byen med alaskan malamute og nå en malinois, null stress. Det er mest stress for meg, for jeg vil gå i skogen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange gode svar her :) Noen sier stor, noen liten.. Noen sier at alle raser kan trives i byen. Og det kan de nok, hvis eier er engasjert! Men er det noen som egner seg spesielt godt til bylivet? Som om de var skreddersydd til akkurat det? Ser papillon er foreslått, og riesen.

Trives virkelig malamuter og huskyer i byen? Sentralt i byen. Det hadde jeg ikke tenkt meg egentlig. Som sagt tenker jeg midt i smørøyet i storbyer. Kan en husky få det den trenger i byen? Vil den like å bo der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange gode svar her :) Noen sier stor, noen liten.. Noen sier at alle raser kan trives i byen. Og det kan de nok, hvis eier er engasjert! Men er det noen som egner seg spesielt godt til bylivet? Som om de var skreddersydd til akkurat det? Ser papillon er foreslått, og riesen.

Trives virkelig malamuter og huskyer i byen? Sentralt i byen. Det hadde jeg ikke tenkt meg egentlig. Som sagt tenker jeg midt i smørøyet i storbyer. Kan en husky få det den trenger i byen? Vil den like å bo der?

Ja, hvorfor ikke? De er sosiale, stødige hunder. Enkle sjeler.. Hvilke egenskaper er fint i byen da? Er noen hunder mer byvennlige enn andre? Isåfall, hvorfor? Hva tenker du på? Skjønner spm, men skjønner ikke hvordan noen dyr skulle være spesielt egnet eller tilpasset byliv. Om det er trim biten det står på så går det jo bare eier. Str, hva har det og si annet enn evt på kollektivtransport o.l? Pels går på personlige preferanser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet ikke jeg med andre storbyer, men bor du midt i Oslo kan du ha hvilken som helst rase, er mange turområder du kan dra til via kollektiv.

Personlig hadde aldri jeg orket å måtte ta kollektiv/bil etc. hver gang jeg skulle gått en litt ordentlig tur, men så lenge eier er bevisst på det og faktisk gidder de aller fleste dager i uken, så ja, hvilken som helst rase. :-)

Er det ment mer som en bonus at man oppsøker skogen/ordentlige turområder du mener, så ville jeg satset på en av de mindre selskapsrasene. De er som ligger til navnet - selskapelige, og tror de fleste kunne levd et helt fint liv med å bare gå i parkene i hverdagen, leke med andre hunder eller eier i parken etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange gode svar her :) Noen sier stor, noen liten.. Noen sier at alle raser kan trives i byen. Og det kan de nok, hvis eier er engasjert! Men er det noen som egner seg spesielt godt til bylivet? Som om de var skreddersydd til akkurat det? Ser papillon er foreslått, og riesen.

Trives virkelig malamuter og huskyer i byen? Sentralt i byen. Det hadde jeg ikke tenkt meg egentlig. Som sagt tenker jeg midt i smørøyet i storbyer. Kan en husky få det den trenger i byen? Vil den like å bo der?

Jeg kjenner til flere malamuter som bor sentralt i byene og stort sett får turer i parken ol. Det går fint det :)

For min del syns jeg ikke det er ideelt, men de er absolutt tilpasningsdyktige hunder.

Selv tenker jeg litt mindre hund må være praktisk. Jeg hadde ikke anbefalt en krevende rase fysisk som parkhund. Det er jo heller ikke alle godt pelsa hunder som hadde trivdes i en leilighet uten utemuligheter. Dette går gjerne mer på individ enn rase. Jeg har en malamute som helst er ute og en som gjerne ligger i senga og snorker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En stoooor svart grand danois hannhund :-D Da kanskje man får gå i fred!

Mekk deg en enorm, kraftig og småtrippende dobermannhanhund med kuperte ører, du, da får du være i fred. Selv hundeglade jeg blir småskjelven i beina når jeg ser de beista... :lol: Nesten så jeg går over på andre siden av vegen om jeg ser sånne :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bodd i byen med rottis, og det gikk helt utmerket. Den fikk masser av miljøtrening (og masser av mosjon utenfor bystrøkene). Den gangen bodde jeg i et litt belastet miljø en stund, og jaggu var det betryggende å ha en slik "svær, svart jævel ". Uanset hvilken rase man har i byen, er det j viktig at hunden får luft, gress og skog å løpe fritt rundt i med jevne mellomrom

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del tror jeg det kommer mer an på individet enn rasen.

Jeg har 2 chihuahuaer, begge har bodd i oslo sentrum og den ene er oppvokst der.

Den som ikke er oppvokst der ELSKER byen, jo mer asfalt jo bedre og jo mer mennesker jo bedre - kan jo hende noen vil hilse?

Den som er vokst opp i byen derimot har alltid vært mer forsiktig og han trives mye mer nå som vi har flyttet bort fra sentrum. Han liker skog og mark. Er det i tillegg få mennesker så er det topp :P

Det samme gjelder de to store gutta mine, han ene trives uansett hvor han er imens den andre stresser for mye til å trives i byen.

Str. messig synes jeg dog at chihuahuaen er best, men føler meg tryggest med en av de store.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste kan vel bo i by, kommer an på hvordan eieren er. Men jeg ser for meg typisk byhund som en litt mindre rase, kanskje type chihuahua eller fransk bulldogg, mops, boston. Liten og lett å ta med seg overalt, og kanskje ikke en av de mest aktive type hund. (trivest med mest båndturer og litt lek i parken for eksempel.)

For min del ville jeg helt klart følt meg tryggere i byen med store hunder. Jeg var aldri redd når jeg gikk alene på kvelden med min dobermann da jeg bodde i byen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nåja, det funker ikke på alle! Jeg møtte på en gigantisk sort grande i Oslo tidligere i år, jeg måtte gå bort for å hilse på den bare fordi de er så gigantiske! :lol:

Jeg har ikke inntrykk av at mange er redd grander. Stort sett er det småhundeiere som har vært skeptisk, mens ikke hundefolk strømmer på:P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Endelig er det et spørsmål hvor jeg har erfaring - som relativ fersk hundeeier er det jo sjelden det selv om man leser mye.

Hva som er perfekt byhund spørs jo hvilken funksjon hunden skal ha. Man føler seg tryggere med en stor hund i byen, for eksempel på joggeturer og sene kveldsturer. Det var en grunn til at vi har fått oss så vidt stor hund som vi har. Størrelsen er ikke noe hinder i trafikk/folkemengder - hundene er jo stort sett mindre enn mennesker. Ville vært mer skeptisk til en liten hund som kan bli tråkka på.

Dalmatineren min er oppvokst midt på Grønland og han trives tilsynelatende svært godt med det. Han er blitt utrolig miljøsterk, og bryr seg lite om folk annet enn de som oppsøker han (da er det opp i 100). Husk at i byen er det også stort sett kort til steder hvor det er friområder - og hvor hunden kan gå løs selv når det er båndtvang (vi kan velge mellom to steder - Ekeberg og Ola Narr). Hvis man ikke er interessert i at hunden skal leke med andre så går man på et tidspunkt hvor det ikke er folk der - altså ikke mellom 16 og 18.

Vi må innrømme at vi ikke lenger har en veskehund, men en dalmatinerstørrelse er likevel ikke til hinder for å sitte på fanget dersom det skulle bli veldig trangt på bussen. Ok det er ikke optimalt,men det har gått veldig fint - til unghundens store glede :ahappy: På tbanen går jo alle hunder uansett.

Jeg tror ikke det er en perfekt byhund så lenge de tåler miljøet og støyen. På Grønland virker det som folk har alle typer raser, unntakene er kanskje "gårdshundene" og gjeterne - de er det sjelden man ser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Giganter i storby er perfekt det. De er som regel rolige og stødige, opptar ikke mer plass innendørs enn det du gir dem, de leker som regel godt med andre hunder i parker (og får derved ut eventuelle lopper i blodet) og de har ikke noe imot å traske midt i folkemengder. Folk vil veldig gjerne hilse og klappe og snakke, men det er bare å plassere de bak deg og si *ha'kke tid* og gå på. Har tatt kollektivt med begge mine omtrent daglig, null problem (joda, noen få passasjerer er hysteriske og enkelte sjåfører er sure, men det har aldri vært vanskelig/tungvindt).

En av USAs beste oppdrettere bodde i Manhattan med sine 8 grander man-fred i en rimelig liten leil, og reiste til landstedet sitt hver helg/ferier i nesten 20 år. Hele valpekull ble sosialisert og *trimmet* i Central Park, null problem. Hun flytta på landstedet etter at hun knakk ryggen og fikk streng beskjed om å holde seg unna asfalt om hun ville unngå å havne i rullestol.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...