Gå til innhold
Hundesonen.no

  

48 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      23
    • Nei
      25
  2. 2.

    • Ingen
      24
    • 1-5
      11
    • 6-10
      4
    • 11-20
      6
    • Fler enn 20
      3
  3. 3.

    • Ingen
      23
    • Hjemmelaget kort/brev
      5
    • Ferdig kjøpt postkort
      6
    • Kort med bilde av deg/hundene/ungene
      14
  4. 4.

    • Sender ikke kort
      24
    • Lang oppsummering av året som gikk, standard til alle som får kort/brev
      0
    • En håndskrevet kort julehilsen
      11
    • Personlig tekst til hver enkelt
      8
    • Sender ferdig trykt kort uten å skrive noe selv
      5


Recommended Posts

Skrevet

Hva slags julekort sender du?

Når som vi har fått barn føler jeg at jeg er forpliktet til å sende ut julekort med bilde av ungen og bikkja. Vi pleier ikke få så mange julekort, så tenkte å sende et vanlig kjøpt julekort med julemotiv å sende til de vi får fra :P Er dette innafor, eller må vi gjøre en større innsats?

Hva pleier dere å gjøre?

Skrevet

Jeg sendte julekort med bilde av Tinka og meg for to år siden. :lol: Til den nærmeste familien og noen venner.

Jeg får ingen julekort selv, men mamma og pappa får mange. Det er alle mulige varianter - fra korte julehilsener på julepostkort til romaner med stort opplag hvor hele familiens aktiviteter er beskrevet i det vide og brede. Jeg syns begge deler - og alt i mellom - er koselig, jeg. Elsker å lese julekortene når jeg kommer hjem på ferie! Fra en del er det gjerne den eneste kontakten vi har med dem i løpet av et år, og da er det jo hyggelig å få en liten oppdatering selv om julekortene gjerne gir en litt glorifisert framstilling av hverdagen.

Foreldrene mine var flittige på julekortfronten så lenge søsteren min og jeg var yngre. Nå sitter de på lille julaften og skriver romjulshilsen til de som de har fått kort fra selv. :P Så det er helt innafor spør du meg! Selv om det kanskje kunne vært hyggelig å faktisk sende ut kort med bilde, særlig siden det er den første jula hennes. :) Det finnes jo mange rimelige og enkle måter å få til det på, man trenger ikke dra til fotograf og få med hundre kopier hjem for massevis av penger, liksom.

  • Like 2
Skrevet

Jeg tar et bilde av meg og Ozu som er litt vinteraktig/julete, lager til et enkelt julekort i Paint.NET, også legger jeg det ut på Facebook. :Grin:

  • Like 1
Skrevet

Jeg har bestilt julekort for første gang i år, med to koselige bilder av hundene og tekst som sier "Med ønske om en god jul og et godt nytt år fra Anne, Roger, Jesper og Robert". Vi har, mange år på rad, fått mange julekort med bilder av unger vi ikke aner hvem er på, så da får de få bilder av bikkjene i retur :)

Skrevet

Det får holde med et elektronisk et på FB. :P De som ikke er på FB, får da sjeldent julekort om de ikke sender på mail til meg først. :P

Skrevet

Jeg skrøt kanskje litt, siden dette blir første året. Men i år sender vi ut julekort med bilde av voff og vesla. Og en liten personlig hilsen :) Vi får endel kort hver jul av både familie og venner og nå er det på tide vi sender også :lol:

Skrevet

Har pleid å sende til venner og familie. Syns det er innmari koselig! Må se an pengebeholdningen litt i år dog, i forhold til hvem jeg skal sende til. Studentlommebok :P

Skrevet

Ja.

I år blir det ikke egne bilder, har før hatt av hundene til "hundevenner" og ferdig laget til familie og andre venner.

Synes julekort er koselig både å sende og få, mulig jeg er gammeldags...

Skriver personlig hilsen og noen ord om stort og smått til alle jeg sender til.

Guest Michellus
Skrevet

Jeg er som onkelen min der altså. Sender ikke kort, bryr meg ikke om kort, kaster kort etter en stund. Her er det gave rett i hånda etterfulgt av en evt klem eller noe :lol: Sambis er helt motsatt av meg igjen og blir fornærma når jeg spør om det ikke er på tide å kaste julekorta :P

Skrevet

Vi begynte med det etter vi fikk Leo :icon_redface: sender til de vi pleier å være mye med og som har vennene til Leo. Også sender vi til de av familien som sender til oss, de har gjerne bilder av menneskebarna sine da, mens vi har Leo og My :lol:

Skrevet

Nei. Eller, me sender julepostkort til svigers, men lagar ingen sjølve. Dei einaste me får av er og svigers. :P Eg er skrekkelig dårlig på å gjennomføre slike ting.

ETA: Eg stemte nei, men stemte og 1-5 kort, så resultatet kan sjå forvirrande ut. ;) Det er fordi eg helst ikkje vil ha ansvar for at svigerfamilien skal få kort/gaver/etc, men det endar alltid med at eg går bak pluttemannen og seier "skriv god jul her" og sånt. Offisielt sett skriv eg ikkje julkort.

Skrevet

Nja, skulle helst ha svart to ganger i pollen. En gang for at jeg ikke sender (som stemmer sånn ca 80%) og en gang for de få gangene jeg gjør det. De gangene jeg slår på stortromma sender jeg et par julekort av typen halvveis hjemmelaget, halvveis fabrikkert. Kort tekst, ingen bilder (annet enn julemotiv). Synes jo at julekort er innmari koselig å få, så jeg burde absolutt skjerpe meg! :thumbsdown2:

Skrevet

Foreldrene mine var veldig flinke til å sende julekort når ungene var unger. :-P (12 år mellom eldste og yngste her, så det ble en del kort)

De har sendt alt fra "skikkelige" kort som vi var hos fotograf for å ta bilder til, og skikkelig "siste-liten-kort" kjapt lagt i word og printa ut.

Jeg synes det er veeldig koselig med kort, og håper jeg har tid/ork å sende kort om jeg selv får mann og barn i fremtiden. :-P Har aldri sendt julekort.

Sent from my GT-I9295 using Tapatalk

Skrevet

Ja, jeg sender julekort, og synes det er veldig koselig - men også koselig å få. Her henges julekort opp og er til pynt og kos, og har jeg fargeblekk i printeren pleier jeg å skrive ut mange av de som kommer på mail for å henge opp også. Og jeg har en stor, pen eske hvor jeg samler alt av kort jeg har fått gjennom årene.

Jeg sender kort av jentene, håper jeg, jeg venter enda på litt snø så vi kan få tatt et pent bilde. Jeg har en del "bildeomslag" med julemotiv som ei dame ga bort på finn.no som jeg skal bruke i år, så jeg må bare fremkalle bildene i helt normalt format og skrive på en kort julehilsen. Jeg skriver ikke så mye mer enn det, for de jeg sender julekort til er stort sett så nære at de vet allerede hvordan året har vært. For meg er det en hyggelig gest til venner og familie.

Jeg synes det er litt trist at alt av julehilsninger overlates på Facebook, for det drukner i alt annet av prat der, det er ikke direkte personlig, og jeg liker som sagt å ha kortene hengende på veggen gjennom adventstiden og jula. Det er noe jeg har tatt med meg hjemmefra, som mamma og pappa alltid pleide å gjøre.

  • Like 3
Skrevet

Ja, jeg sender julekort, og synes det er veldig koselig - men også koselig å få. Her henges julekort opp og er til pynt og kos, og har jeg fargeblekk i printeren pleier jeg å skrive ut mange av de som kommer på mail for å henge opp også. Og jeg har en stor, pen eske hvor jeg samler alt av kort jeg har fått gjennom årene.

Jeg sender kort av jentene, håper jeg, jeg venter enda på litt snø så vi kan få tatt et pent bilde. Jeg har en del "bildeomslag" med julemotiv som ei dame ga bort på finn.no som jeg skal bruke i år, så jeg må bare fremkalle bildene i helt normalt format og skrive på en kort julehilsen. Jeg skriver ikke så mye mer enn det, for de jeg sender julekort til er stort sett så nære at de vet allerede hvordan året har vært. For meg er det en hyggelig gest til venner og familie.

Jeg synes det er litt trist at alt av julehilsninger overlates på Facebook, for det drukner i alt annet av prat der, det er ikke direkte personlig, og jeg liker som sagt å ha kortene hengende på veggen gjennom adventstiden og jula. Det er noe jeg har tatt med meg hjemmefra, som mamma og pappa alltid pleide å gjøre.

Det høyrdest unektelig veldig koselig ut. Om ikkje anna så hadde det vore kjekt med litt fleire bilder av oss sjølve opp gjennom åra. Må kanskje revurdere julekortlaging. :)

Guest Gråtass
Skrevet

Ja, jeg sender julekort, og synes det er veldig koselig - men også koselig å få. Her henges julekort opp og er til pynt og kos, og har jeg fargeblekk i printeren pleier jeg å skrive ut mange av de som kommer på mail for å henge opp også. Og jeg har en stor, pen eske hvor jeg samler alt av kort jeg har fått gjennom årene.

Jeg sender kort av jentene, håper jeg, jeg venter enda på litt snø så vi kan få tatt et pent bilde. Jeg har en del "bildeomslag" med julemotiv som ei dame ga bort på finn.no som jeg skal bruke i år, så jeg må bare fremkalle bildene i helt normalt format og skrive på en kort julehilsen. Jeg skriver ikke så mye mer enn det, for de jeg sender julekort til er stort sett så nære at de vet allerede hvordan året har vært. For meg er det en hyggelig gest til venner og familie.

Jeg synes det er litt trist at alt av julehilsninger overlates på Facebook, for det drukner i alt annet av prat der, det er ikke direkte personlig, og jeg liker som sagt å ha kortene hengende på veggen gjennom adventstiden og jula. Det er noe jeg har tatt med meg hjemmefra, som mamma og pappa alltid pleide å gjøre.

Og jeg elsker å få julekort fra deg og jentene dine!!!! Jeg får stort sett 4 julekort hvert år (alle er "hundevenner"- lurer på om det er en sammenheng?!), sender aldri noen, så jeg er utrolig heldig og bortskjemt med sånne koselige venner!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...