Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilket år meldte du deg inn på sonen?


HHC
 Share

  

129 stemmer

  1. 1.

    • 2004
      5
    • 2005
      32
    • 2006
      20
    • 2007
      9
    • 2008
      15
    • 2009
      9
    • 2010
      12
    • 2011
      8
    • 2012
      5
    • 2013
      14


Recommended Posts

  • Svar 139
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hey, me too! *Fnis* Mimre mimre Husker jeg traff SFX på en utstilling en gang, før hun hadde "kommet ut av "secret-heten", og hun ymtet forsiktig frampå at hun leste litt på sonen innimellom, og

Mars 2006, og da hadde jeg ikke hund i huset (eller den pittelille studenthybelen min...), alle bodde hos mine foreldre, og jeg hadde superabstinenser, og var superanonym fordi jeg var så vant til å b

Ble medlem for temmelig nøyaktig ni år siden - har niårsjubileum i morgen! De ni årene utgjør en betydelig andel av livet mitt faktisk.

12. August 2009 i følge profilen min! Men om jeg har vært aktiv hele veien, er jo en annen sak, for det har jeg nemlig ikke vært :sleep: Syns alltid det har vært så skummelt med nye steder (forums o.l.) og slikt, så turte vel aldri å komme ordentlig i gang :lol: Men i sommer tok jeg tak i meg selv, og tok mote til å presentere meg, etter å ha børstet støv av profilen min. Så sånn sett har jeg ikke vært så lenge aktiv på sonen, men trives så langt selv om jeg kanskje ikke sier så mye bestandig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

November 2008 i påvente av Tinka! Har lært ufattelig mye og ikke minst blitt helt hundegal. Jeg et rett og slett usikker på om jeg hadde vært så aktiv uten sonen, umulig å finne ut av, men takknemlig er jeg! Edit: Glemte jo at jeg har min første liksom sonishund, selvom oppdretter ikke er veldig aktiv. Halve kullet vet jeg er medlem her også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wow, jeg som anså meg selv som skikkelig sonen-nying, også har jeg alt rukket å være her i to år! To sabla fine år, der jeg har møtt, og blitt (innmari godt, med enkelte) kjent med folk. Mange fine minner, og pokker så mange timer med surfing! Sonen ♥

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært her siden 2005. Det har jaggu skjedd mye siden da! Mange omganger med mye drama og et par runder som mod. Heldigvis har ting stabilisert seg.

Husker godt hvor mye drama og farvel poster det ble hver gang forumet endret seg bittelitt. Folk tok av bare blåfargen endret seg :D

Husker at majoriteten her var unge og noen påsto at om huset brant, var hundene førsteprioritet å redde ut. Evt egne barn kom lengre ned over hva som var viktig å redde! For de kom aldr til å elske sine egne barn like høyt som hunden! :D *mimre*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 Februar 2008 tror jeg om jeg husker rett i farten. Da hadde jeg hatt Boris i rundt 7-8 uker og jeg tipper familien var passe drittlei av en krevende 17åring som trøkte valp eller bilder av den opp i trynet deres til enhver tid. :D

På den tiden var jeg faktisk alene hjemme i 14 dager mens mine foreldre var i karibien, så kan ha noe med det å gjøre også :lol:

Seks år som sonis.. Say whaaat! :D Er inne via tlf og leser 4-5 ganger om dagen (men glemmer dere litt i helgen når mannen er hjemme :whistle::lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gøy å se at det er så mange av de gamle som er her fremdeles (og hjertelig velkommen til alle dere nyere, sonen hadde vært kjedelig uten dere). Jeg har utrolig mange minner knyttet opp mot soniser jeg. Utstillingstur med @Margrete og Marianne og bittelille valpen min Felix, utstillingstur med @ og pittelille valpen Felix (det turte jeg altså aldri å fortelle deg Loke, for jeg hadde så syykt respekt for deg, men Felix tisset på fanget mitt ca tre minutter etter du plukket oss opp i Asker. Jeg satt med valpetiss på buksa helt til vi kom hjem igjen langt ut på ettermiddagen :lol:), kjøretur fra Rogaland til asker med @Gråtass som jeg aldri hadde møtt før, det tidligere medlemmet Silje/SuperSilje som ble en av mine beste venner og også den som ga meg Zima ... Mange minner fra et langt sonenliv :D

:lol: :lol: What?? Why? Det burde jo demret i løpet av turen at jeg ikke er farlig! Og har blitt tisset på av valper før :lol:

Jeg kom også fra Canis. Der het jeg Pan. Canis ble rett og slett kjedelig og ukoselig.

Jeg var veldig fornøyd når de jeg likte best på Canis kom tuslende etter rett etterpå, men jeg husker det ble ramaskrik på sonen av "overtagelsen".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble medlem dagen etter dere :P Til mitt forsvar må jeg jo si at jeg hadde barnefri den julaften, så jeg hadde ikke noe bedre å gjøre *kremt*

Jeg var hos min mor, uten bikkje :lol:

Jeg aner ikke hva min unskyldning er for å melde meg inn på et forum på lille julaften. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...