Gå til innhold
Hundesonen.no

Dobbeltdyne eller to dyner i dobbeltseng


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har hatt dobbeltdyne og det funka supert med eksen (ung og forelska), men med samboer nå har vi så forskjellige behov og vi er voksne nok til at vi velger komfort fremfor kos (for oss vel og merke). Altså har jeg nå min egen dyne :)

Egentlig veldig deilig når jeg er litt kald av meg, og samboer varm av seg. Jeg har også lært meg å nyte å sove for meg selv, altså ikke inntil noen, og sover mye bedre nå.

  • Svar 93
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Er ikke ordet dyne et fryktelig pussig ord? Men her går det i enkeltdyner med ekstra lengde.

Da har jo partneren mulighet til å rulle seg inn i sin, og umulig å varme kalde tær på de.

Nå er jo jeg ganske så kort, så vanlig er helt passe for meg. Den er lang nok til at jeg kan liksom brette den under føttene, og det er så digg! Natt til i dag sov jeg og mannfolket med dobbeltdyn

Skrevet

Behøver ikke sove innad folk selvom du har dobbelt dyne da! Jeg får tullet meg inn og hatt min space :lol: Også har vi pi oppå dyna

Det er jeg egentlig enig i, bare vanesak at jeg har lært meg å tulle meg inn i dyna. Digger å tulle meg inni og over min egen dyne, slenge ut et bein for litt frisk luft :P

Men det hele bunner og grunner i vanesak for min del altså, jeg hadde nok klart å venne meg til dobbeltdyne igjen.

Skrevet

Vi har begge deler :) Brukt dobbeldyne en stund, men er nå over på enkeltdyner. Samboer vil tilbake til dobbeldyne, men det vil ikke jeg helt enda :P

Skrevet

Ei dobbeltdyne til oss, og ei enkeltdyne til han når eg har tatt heile dobbeltdyna. Pluss ei dyne til bikkjene, som brukar hamne på golvet. Og så har me mange digre puter. Treng større seng.

  • Like 1
Skrevet

Hadde vi hatt dobbeltdyne hadde jeg enter smeltet bort, eller samboer fryst, eller han hadde ikke fått noe dyne da jeg samler alt i en klump jeg ligger i, under og på :P jeg har dyne som er så tynn som et laken nesten, hele året mens samboer har tykk sak hele året.

Skrevet

Jeg ønsker meg dobbeltdyne.. Føler man ligger så isolert når man har 1 hver! Mye mer koselig med 1 stor dyne. Selv om jeg sikkert i så fall må krangle for å beholde min del i løpet av natten. :P

Skrevet

Er ikke ordet dyne et fryktelig pussig ord? :lol:

Tenkte akkurat på det samme :lol;

Jeg vil ha min egen dyne, jeg liker å snurre meg rundt og inn i dynen, bruke litt som kosebamse, litt rundt tærne, litt som pute - osv. Stakkars samboeren min om han skulle delt dyne med meg.

  • Like 1
Skrevet

Aldri prøvd dobbeldyne så aner ikke hva jeg foretrekker. Veldig fornøyd med enkeldyne! Jeg blir fort for varm om vi ligger inntil hverandre for lenge, klamt blir det også. (sliter med høy luftfuktighet på soverommet, sokkel leilighet). + mannen er en real dynebryter og ofte er å finne med dyna i en ball under seg eller lignende. :P

Edit: for fort i svingene!

Skrevet

Har 1,5 dyne som jeg tuller meg inn i. NÅDE den som prøver tulle den ut eller slippe inn luft noen sted!

Jeg er sterkt imot dobbeltdyner til deling!!

Skrevet

Jeg er så tynn at hvis jeg vil dele dyne (DYNEDYNEDYNE) med samboern så egler jeg meg bare innpå han under enkeltdyna. Fungerer fint det :lol: Når jeg er blitt varm tar jeg med meg den gode varme dyna og kaster den kalde over til han :aww::D

Enkeltdyner for alt i verden! Sambo er jo eit smelteverk uten sidestykke!

What they said! Vi sover hver vår vei, og jeg liker å ha foten over dynen når jeg sover, det hadde ikke funka med dobbeltdyne..

Skrevet

Dobbeldyne! Men, jeg sover jo alene (naturlig resultat av å være singel liksom).. Skulle noen være så heldige å få krype oppi senga mi, så skal de få en egen dyne, men jeg klarer ikke sove godt med enkeltdyne lengre.. Da må jeg ha 2 for meg selv :P

Skrevet

Kom i diskusjon med venninna mi her ang dette.

Hun mener det er rart å ha to dyner i dobbeltseng, der skal man ha en stor dyne.

Jeg argumenterte med at jeg ville ha to dyner, og at det er mest vanlig.

Så kjære sonefolk:

Hva har dere, og hva synes dere er mest normalt?

TO dyner takk!

Vi har prøvd en dobbeltdyne en gang vi overnattet hos noen og de hadde redd gjesterommet med dobbeltdyne. Det var helt grusomt! Jeg liker å tulle meg inn i dyna, ofte med et halvt ben utenpå/oppå. Og bedre halvdel har en tendens til å dra hele dyna si tett rundt seg i søvne - så da vi delte dobbeltdyne lå vi omtrent og sloss om dyna…Og midt på natten våknet jeg av at jeg var altfor varm :sweat: , uten mulighet til å "lufte" halve kroppen uten å miste den delen av dyna jeg hadde karra til meg.

Bedre med to, og så kan vi heller dele en (min!) for en kort stund om jeg fryser. :sleep:

Alle i min familie (søsken, foreldre, tanter/onkler osv) har to enkeltdyner i dobbeltsengen. Så jeg tror at det er det mest vanlige.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...