Gå til innhold
Hundesonen.no

Dobbeltdyne eller to dyner i dobbeltseng


Recommended Posts

Skrevet

Jeg haaaater dobbeltdyne!!!! Jepp... vi har det nemlig... Har hatt det i snart 9 år tenker jeg... På starten hørtes det ut som en god ide, nyforelska som jeg var og greier, men det gikk over gitt :P Nå har jeg utstyrt meg med en av dynene til gjestesenga, slik at jeg kan ha den hvis jeg mister dyna om natta. Jeg er ganske så sær da, og liker ikke å ligge tett inntil noen eller puste noen i ansiktet om natta :lol:

  • Svar 93
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Er ikke ordet dyne et fryktelig pussig ord? Men her går det i enkeltdyner med ekstra lengde.

Da har jo partneren mulighet til å rulle seg inn i sin, og umulig å varme kalde tær på de.

Nå er jo jeg ganske så kort, så vanlig er helt passe for meg. Den er lang nok til at jeg kan liksom brette den under føttene, og det er så digg! Natt til i dag sov jeg og mannfolket med dobbeltdyn

Skrevet

I senga vår (180) MÅ jeg ha to dyner. Kjære vene, kunne aldri tenke meg å dele dyne med noen andre. Jeg ligger ofte med dyna klemt mellom knærne og slenger meg rundt og sover generelt veldig urolig. Sambo ligger musestille. Vi hadde aldri blitt enige om hvordan vi skulle ha brukt dyna altså. Også klarer jeg meg fint med vanlig lengde :)

Skrevet

2x200x220, ingen tvil. Jeg kan ikke fordra kalde tær under samme dyne, også mye enklere med to ettersom han er frossenpinne og bruker tykk dundyne hele året, mens jeg tuller meg inn i en tynn med labbene utenfor :P

Men det genial med dobbeldyne er at det er veldig enkelt å varme egne frosne tær på samboers bein eller rygg. :sleep:

Skrevet

Å! Jeg så for meg med hodet i hver sin ende! :lol:

Haha, å nei. Jeg orker ikke å lukte på føttene hans om nettene. Og jeg deler benplassen min med 2 katter og, så det hadde blitt dårlig plass xD

Skrevet

Haha, å nei. Jeg orker ikke å lukte på føttene hans om nettene. Og jeg deler benplassen min med 2 katter og, så det hadde blitt dårlig plass xD

Ja, det var flere grunner til at jeg syntes det var merkelig :lol: :lol:

Skrevet

Men det genial med dobbeldyne er at det er veldig enkelt å varme egne frosne tær på samboers bein eller rygg. :sleep:

Haha, akkurat det som er problemet! Jeg er aldri den med kalde tær :lol:

  • Like 1
Skrevet

Fysj a mei, dobbeltdyne er helt skrekkelig!

Jeg vil ha dyna for meg selv og dra den hit og dit etter behov :aww: Dobbeltdyne er hat, jeg sov faktisk dårlig jeg da.

Bare pakke seg inn på den ene siden, og hvis den andre er alt for varm så er det feil, er han for kald så er det ihvertfall feil, og ligge inntilhveranre hele natten er ihvertfall også feil. Får jo ikke sove da :rolleyes:
Og drar du fra meg dyna, så blir jeg ikke happy altså :whistle:


Enkeltdyner. En til hver :aww:

Skrevet

Det beste er egentlig to dobbelt dyner... :innocent: Men det var kanskje ikke noe alternativ?

Her har vi en dobbeltdyne som Sambo, jeg og Gry ligger under, og Bridie oppå :P Jeg ligger mellom sambo og Gry :P

Skrevet

Vi bytta til dobbeltdyne for noen måneder siden,vi skulle bare prøve for det virker mer koselig :)

Jeg tenkte at :"Ja,dette kommer jo til å gå "bra". Blir nok med den ene natta".

Og jeg må si jeg er positivt overrasket! Jeg har utrolig god plass,og faktisk mye dyne til å tulle meg inn i (uten å stjele fra han andre),trenger ikke være borti hverandre i det heletatt i løpet av natten :lol:

Skrevet

Nå som jeg er ganske nyforelsket og ekkel av meg hadde dobbeldyne vært helt herlig! vi kan ligge fotflettet en hel natt og ligge og holde rundt hverandre mens vi sover.. Null stress..

Men bytter mannen jobb (som gjør at jeg da ser han i ukedagene også, noe jeg ikke gjør nå) hadde jeg nok foretrukket to ekstra lange enkeltdyner :lol: (som vi har nå.. eller.. JEG har.. han bare "bor" visst her :D )

Han har dobbeltdyne i heimen sin, og er bastant på å ha det i nye heimen han driver og bygger også. Så da får jeg testet ut dobbeldyne.. så! To be continued! :D

Skrevet

Prøvde dobbeltdyne i helgen, og jeg sov overraskende godt! Men det hadde nok mye med at jeg var dønn sliten når vi la oss :P Hjemme må jeg ha to enkle, jeg hater menneskelig nærkontakt om natta (men jeg ligger å holder rundt Tuva da, vi ligger i skje :lol: ) vinterdynene er ekstra lange, mens høst og sommer dynene er standard størrelse, skulle egentlig ønske de var ekstra lange og. Elsker å tulle meg inn i dyner og puter! Ååå jeg elsker å sove!

Skrevet

vi kan ligge fotflettet en hel natt og ligge og holde rundt hverandre mens vi sover.. Null stress..

Det gjør vi enda etter fem år. Jeg er akkurat som en baby og må ligge helt tett til han. Da sover keg best :)

Skrevet

Dobbeldyne er gull *Hjerte hjerte* Har hatt dobbeldyne i 10 år og enkeldyne finns ikke.
Jeg føler jeg ikke har dyne nok med enkeldyne. Hvis kjæresten bestemmer seg for å ha enkeldyne helt i orden for meg bare mer dyne til meg :D Og ikke noe mer stress å bytte på dobbel enn enkel.. Bare vanesak :)

Skrevet

Vi bytta til dobbeltdyne for noen måneder siden,vi skulle bare prøve for det virker mer koselig :)

Jeg tenkte at :"Ja,dette kommer jo til å gå "bra". Blir nok med den ene natta".

Og jeg må si jeg er positivt overrasket! Jeg har utrolig god plass,og faktisk mye dyne til å tulle meg inn i (uten å stjele fra han andre),trenger ikke være borti hverandre i det heletatt i løpet av natten :lol:

Er jo det jeg har prøvd å si! Man får mye mer dyne og har god plass. Enkelt dyne får jeg knapt rundt meg jo.. :-P dobbelt dyna ruller jeg rundt meg på en kanten og er tullet godt inn og slipper å ligge inntil t :lol: jeg orker ikke å sove innad noen :-P
  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...