Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg koser meg aller mest når jeg har mulighet til å ha hundene løse, om det så er på strand, skog, "vidde", fjell, osv. Og jeg vil helst ha lite til ingen andre folk og hunder slik at det er mest mulig ro. Bare lyden av hunden(e) og naturen. Jeg kan godt være ute i flere dager og ligge i telt (men jeg bor jo på fjellet, så jeg har ikke noe urbant å reise hjem til :P ), men foretrekker 2-8 timer inkl pause og kos.

Også koser jeg meg himla mye når jeg har det slik:

IMG_7913_zps7c0cf17b.jpg

Jevnt tempo over stille jorder, myrer, mellom trærne, opp og ned bakkene.. :wub:

  • Like 10
  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg koser meg aller mest når jeg har mulighet til å ha hundene løse, om det så er på strand, skog, "vidde", fjell, osv. Og jeg vil helst ha lite til ingen andre folk og hunder slik at det er mest muli

Dette bildet er nesten overjordisk vakkert.

Posted Images

Skrevet

Jeg koser meg aller mest når jeg har mulighet til å ha hundene løse, om det så er på strand, skog, "vidde", fjell, osv. Og jeg vil helst ha lite til ingen andre folk og hunder slik at det er mest mulig ro. Bare lyden av hunden(e) og naturen. Jeg kan godt være ute i flere dager og ligge i telt (men jeg bor jo på fjellet, så jeg har ikke noe urbant å reise hjem til :P ), men foretrekker 2-8 timer inkl pause og kos.

Også koser jeg meg himla mye når jeg har det slik:

IMG_7913_zps7c0cf17b.jpg

Jevnt tempo over stille jorder, myrer, mellom trærne, opp og ned bakkene.. :wub:

Stiene som er kjørt opp av hundekjørere er fine for oss andre også, som kommer på ski og med en eller to hunder foran oss :)

gqtl.jpg

vdwo.jpg

Mitt favorittlandskap er fjellene, her på vei mot Gullfjellet fra Totland i Bergen. Det er her jeg har mine absolutt flotteste turer.

il8r.jpg

  • Like 4
Skrevet

Skikkelig godtur for meg er de "famøse" Indiana Janzsó-turene utenom båndtvangen. (Jeg heter Janzsó til etternavn, for de som ikke tok den. :P )

Da er vi ute 3-7 timer og beveger oss over ganske store områder og gjerne steder hvor en skulle tru det ikke gikk an å komme opp eller forsere. Ikke fordi strev i seg sjøl er en målsetning, men fordi det bortenfor stiene og vaffelhyttene finnes urørt og magisk mark som ikke erobres engang av oss, men som vi får tre inn i en stakket stund. Vi møter kanskje en sjelden setter som Imouto tar seg en ekstra runde med, men ellers har vi kun selskap av spor, lyder og lukter. Aiko henger med, men må bruke hodet litt mer for å komme seg fram på grunn av handicappen sin, så hun har jeg feks rappellert ned flere steder mens fjellgeita Imouto bare stuper ned.

Jeg hater teltliv og liker ikke å fryse, så dagsturer er tingen for meg. Sirkus Samurai er jeg derimot sikker på at hadde elska å få leve med en Lars/ine Monsen og sovne utendørs til lyset av sluknende bål.

Edit: Foretrekker kupert skog hvor en virkelig får brukt hele kroppen, ikke snaufjell hvor alt en gjør er å gå og gå, sjøl om det blir spektakulære bilder av det. :)

14291_10152233079150301_942823585_n.jpg

  • Like 1
Skrevet

En god tur er for meg å være ute hele eller halve dagen et sted der vi ikke treffer så mye folk og fjotten kan løpe løs, helst med en venninne og en hund eller to til. En venninne som jeg bare kan gå med, uten at vi må snakke hele tiden :)

Et godt eksempel er vidden på en godværsdag midt i uken (på våren før eller på høsten etter båndtvang). For uinnvidde er "vidden" å gå opp Ulriken over "vidden" til Fløyen, ikke Hardangervidden ;) Ellers elsker jeg skog, helst løvskog, og å kunne gå noen timer alene i skogen er noe av det beste jeg vet. Dessverre er det alt for få muligheter til det her i Bergen. En god tur for meg går på sti, ikke vei :)

post-5705-0-34097000-1383570261_thumb.jp

post-5705-0-06302200-1383570358_thumb.jp

  • Like 1
Skrevet

Jeg liker aller best turer med et mål i form av en trimkasse, en turhytte, en liten topp eller hva som helst annet som markerer at "nå er vi framme og her skal vi snu". Med andre ord syns jeg det er skikkelig piss å gå i skogene her på Ås og jeg gleder meg til jeg en gang flytter herfra og får litt ordentlig skog igjen. :P

Skrevet

Siden jeg ikke kan gå så himla langt pga knærne så må jeg spe på med frislepp for at hundene skal få rørt seg litt. Turen går ofte ned i fjæra, der Symra kan løpe så mye hun vil løs mens Pippin må være i langline. Dette gjør jeg i grunnen selv om det er båndtvang må jeg tilstå, har aldri sett fugler på reir eller annet sårbart vilt her. Nærskogen vår er bebygd nå, men om vi går et stykke på asfalt så har vi noen andre muligheter til å få kvist og kvas i pelsen.

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes nesten alle turer er gode turer jeg, enten de er korte, lange, kalde, varme, enten vi sykler, går, jogger, sparker eller snørekjører :). Men det er klart jeg har noen favoritter - for hva kan vel slå en deilig tur med ski på beina og en passe trekkvillig hund i front?

67199_604579409569272_1545384935_n.jpg

  • Like 5
Skrevet

Jeg koser meg aller mest når jeg har mulighet til å ha hundene løse, om det så er på strand, skog, "vidde", fjell, osv. Og jeg vil helst ha lite til ingen andre folk og hunder slik at det er mest mulig ro. Bare lyden av hunden(e) og naturen. Jeg kan godt være ute i flere dager og ligge i telt (men jeg bor jo på fjellet, så jeg har ikke noe urbant å reise hjem til :P ), men foretrekker 2-8 timer inkl pause og kos.

Også koser jeg meg himla mye når jeg har det slik:

IMG_7913_zps7c0cf17b.jpg

Jevnt tempo over stille jorder, myrer, mellom trærne, opp og ned bakkene.. :wub:

Jeg gleder meg til vinteren!! :D

  • Like 1
Skrevet

Er David Toska... Walther?

Egentlig synd du bor så langt unna, tror mine kunne likt en tur med dine, selv om mine, særlig salukien, er litt bøllete (tror han i hvert fall, innerst inne er han største pysen i verden) av og til.

Ataham (forbryterhjerne med helårs båndtvang)
  • Like 2
Skrevet

De eneste turene jeg ikke er glad i, er båndturer langs asfalt. Men av og til så må det til også når man bor litt sentralt.

Så lenge jeg er ute og alene, så er alle turer gode turer. :ahappy: Av og til er det hyggelig å gå med andre også, men jeg foretrekker å gå alene. Da kan jeg gå så langt jeg vil, så lenge jeg vil og hvor jeg vil, uten at noen klager. Men skal jeg lade batterier, så MÅ det være alene.Og så er hundene enten i sele og belte eller løse.

Skrevet

Ataham (forbryterhjerne med helårs båndtvang)

Oki, "kjenner" ikke hundene dine så godt, men Walther og Ataham er i hvert fall navn jeg har fått med meg :)

Skrevet

Jeg synes nesten alle turer er gode turer jeg, enten de er korte, lange, kalde, varme, enten vi sykler, går, jogger, sparker eller snørekjører :). Men det er klart jeg har noen favoritter - for hva kan vel slå en deilig tur med ski på beina og en passe trekkvillig hund i front?

67199_604579409569272_1545384935_n.jpg

Min favoritt av dine turer er sparkturen som du tok film av, det så deilig ut, også den skituren du tok film av, herlige bilder for oss som ikke går ski ;)
  • Like 2
Skrevet

Helt klart områder uten bilvei der jeg kan slippe hunden og samtidig slappe av, og heller der det ikke er noe særlig med syklister. Om det er i skogen, fjellet eller rundt et vann/sjøen har ikke noe å si for meg.

Skrevet

Jeg koser meg aller mest når jeg har mulighet til å ha hundene løse, om det så er på strand, skog, "vidde", fjell, osv. Og jeg vil helst ha lite til ingen andre folk og hunder slik at det er mest mulig ro. Bare lyden av hunden(e) og naturen. Jeg kan godt være ute i flere dager og ligge i telt (men jeg bor jo på fjellet, så jeg har ikke noe urbant å reise hjem til :P ), men foretrekker 2-8 timer inkl pause og kos.

Også koser jeg meg himla mye når jeg har det slik:

IMG_7913_zps7c0cf17b.jpg

Jevnt tempo over stille jorder, myrer, mellom trærne, opp og ned bakkene.. :wub:

Dette bildet er nesten overjordisk vakkert.

  • Like 6
Guest Klematis
Skrevet

Det må være en tur i skogen/fjellet hvor han kan løpe løs, sammen med venner/familie, og eventuelt en annen hund.

Skrevet

Den optimale turen er å ligge i dagevis inne fjellet i telt på rypejakt. Den nest optimale turen er å dra på lang tur med sledehundene, og overnatte ute under åpen himmel.

Det knytes sterke bånd i løpet av slike turer som vi har igjen masse for ellers i dagliglivet med hund. Det hjelper godt på "hverdagslydigheten".

Skrevet

"Det e turan som tælle!"

Ingen tur er bortkasta, men de fineste er når vi finner en ny sti i skogen å utforske. Helst litt avsidesliggende så vi ikke møter en sjel og hundene kan løpe rundt som de vil. Noen km lang må den være, men så lenge vi er ute over lengre tid og hundene trives gjør det ikke så mye om det er 5 eller 10km.

Det er ikke så ofte vi utforsker nye stier ( jeg begynner å bli godt kjent rundt om i Tr.heim), men vi er i skogen stort sett hver dag. De turene vi får med oss selskap er ekstra trivelige :)

Også har jeg en greie med å bli raskt lei, så jeg går uhyre sjelden samme runde to dager på rad. Jeg varierer på tursteder ofte, helt fra Lade til Melhus og alle stedene i mellom.

Skrevet

Jeg leste denne tråden fra mobilen på vei over fjellet med toget fra Oslo til Bergen i går, og fikk så vanvittig lyst til å dra på tur!

Før jeg flytta til Bergen har jeg kun vært på kysttur eller i skogen, har nesten aldri vært på fjellet - og har i alle fall ikke nytt å være på fjellet. Men her har jeg lært å elske fjellturer, synes det er vanvittig flott å gå over tregrensa og ha full oversikt. Særlig etter at Isac kom har jeg virkelig begynt å sette pris på turer - også i dårlig vær. Synes tur uten hund nesten er litt "waste"!

Perfekt tur for meg er å være riktig kledd (HATER dårlig utstyr) i hvilketsomhelstvær (men gjerne sol) og gå og gå til man er utslitt. Byfjellene er fine, men ikke så lange, men de passer meg egentlig godt. Vidden er nydelig!

Men som østlending vant med skog savner jeg skog i Bergen. Var nettopp hjemom en tur, da gikk vi i skogen med Isac og mormors labrador løse i skogen - det er balsam for sjelen.

Skrevet

Tur er løse hunder,gjerne i skogen og helst på steder med få eller ingen andre. Om den tar en eller tre timer spiller ingen rolle så lenge hundene koser seg.

Skrevet

Jeg koser meg mest når jeg kan slippe henne løs ute i naturen. Spiller ingen rolle om det er i fjøra, i skogen, på fjellet eller på vidda. Kan gjerne gå sammen med venner, familie eller andre hunder, men vil helst ikke møte på fremmede. Hvor vi kan gå til vi blir lei, sette oss ned og ta en kaffe og litt sjokolade, høre på fuglekvitter, elvebrus eller bølger som slår. Og så gå videre eller hjem igjen. DET er livet :heart:

(Har også en drøm om å dra med bikkje og samboer på telttur i flere dager. I total ensomhet på et eller annet fjell. Mat på stormkjøkken, bålkos og uteliv. Har aldri prøvd, men i mitt hode er dette idyll :ahappy: )

Skrevet

(Har også en drøm om å dra med bikkje og samboer på telttur i flere dager. I total ensomhet på et eller annet fjell. Mat på stormkjøkken, bålkos og uteliv. Har aldri prøvd, men i mitt hode er dette idyll :ahappy: )

En veldig enkel drøm å gjøre til virkelighet. Ja, det er idyll!

  • Like 1
Skrevet

Jeg kjenner det er litt vanskelig, jeg sa jo tur i skog og mark med løs hund, og det er nok det jeg må si om jeg må velge en. Men mest gøy har jeg når jeg snørekjører på ski eller sykkel, den fineste utsikten er på fjellet med snø i løypene og sol på himmelen, mest avslappende synes jeg det er på kvelden i byens gater når det er helt stille. Så svaret må vell egentlig være at for meg så er det hver sin tur til hver sin anledning, og trives best når vi har et variert liv hvor vi får gjort litt som er gøy, litt som er kos, litt som er avslappende og litt som er spennende :)

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...