Jump to content
Hundesonen.no

Kattetråden!


Recommended Posts

Svigers har to brødre som begge blir 14 nå til sommern. Den ene merker man aldern på, han virker litt dement noen ganger. Den andre er like sprek som alltid. 

Våre er straks 8 og 5. Håper å ha de i mange mange år til!

 

Link to post
Share on other sites
  • Replies 1.1k
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Takk  Bjørgen var hos fotograf på forrige utstilling som nybakt champion, veldig fornøyd med resultatet

Arwen er blitt en veldig pen dame  

Da har vi fått hjem snøprinsen NO*Aquaria Lion Fang Til daglig blir han å hete Melvin   Glemte å skrive at han er en Maine coon   Far: White Fang of Camusky Coon og Mor: Spellbound's Zaratus

Posted Images

Min er 19 år. Hun har fortsatt alle tenner og er generelt i fin form. Er ute når det er fint vær, hopper lett opp på benker for å sitte i vinduskarmen. Noe muskelatrofi, men det er vanlig på såpass gamle dyr. Hun ser bra, men hørselen er ikke på topp.

Hun blir nok ikke så veldig mye eldre. Hun er ved ett punkt nå hvor jeg vet at det kommer til å gå nedover og det skal hun slippe.

Det jeg synes er litt morsomt med den katten er at hun er svært kresen. Nekter å spise noe annet enn billig tørrfôr [emoji14]

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Link to post
Share on other sites
1 time siden, mushi skrev:

Hvor gammel blir egentlig en katt? 15-20 år? Jeg har et par som nå er over ti år og de virker enda fryktelig spreke. Merker ikke alderen i det hele tatt.

Våre hunnkatter hjemme har blitt ca. 15 år. Hannkattene har ikke blitt så gamle, men de har heller ikke vært kastrerte og har derfor hatt ett ganske hardt liv. De har vel kanskje blitt mellom 5-7 år gamle. (og ja, jeg vet de burde ha vært kastrert, men det var det ikke jeg som bestemte).

Link to post
Share on other sites

Min mor sine katter er 14 år,tror jeg, og er sprek og fin. Hun/vi hadde en til som skulle vært 15, men han måtte avlives for litt over 2 år siden pga av diabetes.

Svigermor sine katter er 10 og 8 år, og man merker de er godt voksne. Alle disse er huskatter.

Selv tenker jeg alt har man katten til den er 15 år så er man heldig, over det så er man veldig heldig :)

 

Fikk sterilisert Frøkna vår i går, og hun er i fin,fin form i dag :ahappy: 

Link to post
Share on other sites

Eldste katten(huskatt) jeg noen gang har hatt, hun ble 16 år. Måtte avlive henne i August i fjor, og da hadde hun vært mer og mer tydelig gammel gjennom flere år. Hun som er eldste katten(blanding av norsk skogkatt og abyssiner) nå, har vel rukket å bli 15. Og hun er fortsatt gal, merker iallefall ikke alderen noe særlig på henne. Utenom at hun kanskje har blitt litt særere enn hun var, siste året eller så. Krysser fingrene for at hun holder seg frisk i noen år til.

Yngste(huskatt med litt bengal) er vel 4.5 år nå. Så han har et stykke igjen til han er gammel. Men håper at jeg får ha han i mange år også.

Link to post
Share on other sites
3 timer siden, mushi skrev:

Hvor gammel blir egentlig en katt? 15-20 år? Jeg har et par som nå er over ti år og de virker enda fryktelig spreke. Merker ikke alderen i det hele tatt.

IdaPus ble vel 18? Og hu fikk dårlig mat og ppiller halve livet. :P    Er ikke så unormalt med katter på 15år som man skulle tro, mange med så gamle puser på jobben.  

Link to post
Share on other sites

Man skal regne 15-20 år med forpliktelser når man skaffer seg katt, det er jo kjempemange katter som blir 15+ :) De fleste jeg har kjent til har dødd mellom 16 og 18 års alder da, men ikke rent få som blir eldre enn dette også. 

Min Mikkel er 7 år nå og er bedagelig nå tatt i betraktning at han var ett rent h***vette som kattunge og ungkatt :blink: Han åpnet do lokket for så å falle ned i doen (og hoppet ut igjen fordi vann er ekkelt) x antall ganger, veltet doen med 10 liter kattesand i. Glass og krus måtte jeg ha falkeøyne på for å ikke få de knust. og han satt titt og ofte oppå dører (hoppa rett opp fra gulvet) og skravla. Det eneste han ikke gjorde var å henge i gardiner egentlig.

Han skravler og ramper enda da, matpus har han alltid vært og han må seriøst inn på katterommet med låst dør mens jeg lager middag, "smartingen" har lært seg å fiske ting opp av glo heit steikepanne uten å brenne seg. Han tok imot og overlevde spinnville Keiron også, nå er han så glad i ham, men gud bedre, det må ingen få greie på, for det er farlig å vise følelser! Sære katta mi :D

IMG_4146.thumb.JPG.db3fe171007c18a7b977127d469e3ab3.JPG

IMG_4259.thumb.JPG.29925d86d73be82b81ab2f15a9a8a851.JPG

IMG_3911.thumb.JPG.ce9591eece32cf84ed010f133b0e7d0a.JPG

  • Like 3
Link to post
Share on other sites
11 timer siden, mushi skrev:

Hvor gammel blir egentlig en katt? 15-20 år? Jeg har et par som nå er over ti år og de virker enda fryktelig spreke. Merker ikke alderen i det hele tatt.

Vår katt ble 18-19 år gammel før han døde. Han hadde vært syk i mange år da, men ikke slik at det gikk over livskvaliteten hans. Han var bare veldig tynn, uten at vi visste hvorfor. Han spiste og virket frisk ellers. Veterinærene fant heller ikke ut hva det var for noe. Han ble veldig syk tilslutt da. Han sovnet inn av seg selv, natten før jeg skulle ta han til veterinæren for å avlive han.

Link to post
Share on other sites

Mamma måtte avlive katten jeg vokste opp med i fjor. Hun ble vel 16 år tror jeg. Så ikke alderen på henne frem til uken før hun ble avlivet.

Bliss som vi hadde ble 13, men hun var smellfeit og hadde diabetes, og uansett hva vi gjorde fikk vi henne ikke ned i vekt. Hun døde av betennelse i leveren.

Også avlivde vi en katt litt før jul, hun var 7 år. Men mentalt syk, så det var det beste for henne og for oss. Hun var en litt special case med balansefeil ogsånn.

Nå har vi en på 5 år igjen. Han får ikke dø før om 15 år..


Sent from my iPhone using Tapatalk Pro

Link to post
Share on other sites

Så flyttet sistemann ut også. Helt klart vært den vanskelige kattungen å sende fra meg, men han får et topp hjem hvor han vil få den oppfølgingen han trenger.
Lille Risk'n min ble brått stor[emoji173]
5f7f98999dcc8121710049d571148d09.jpge841255030aad759d43fc661cff841e0.jpg

Sent fra min SM-G925F via Tapatalk

  • Like 5
Link to post
Share on other sites

Max blir 15 år i år og er i god form. Han sover mer enn han har gjort før og hopper ikke opp på kjøkkenbenken like ofte, men ellers merker vi ikke alderen på ham. Jeg håper vi får ha ham i flere år enda! Kjenner jeg har begynt å engste meg for at vi skal miste ham og at han mest sannsynlig bare har noen år igjen, ikke et langt liv, liksom :icon_cry:

15823085_10154642964122559_4907765351521

Det var noen som spurte hvordan man kunne øke interessen for godbitsøk. Det jeg har gjort med Max er å bruke veldig gode godbiter, mat han elsker, sånn som ost, også lagt det ut mens han har sett på. I begynnelsen la jeg dem veldig lett tilgjengelig og tett ved hverandre sånn at han så neste godbit når han spiste den første. Jeg har også pekt til neste godbit og hjulpet ham på den måten. Så har jeg gjemt godbitene mer og hatt større avstand mellom dem etter hvert. Nå legger jeg godbitsøk ut til både ham og Eine samtidig, så søker de sammen. 

  • Like 5
Link to post
Share on other sites
  • 4 weeks later...

Jeg har tatt til meg en liten en som ble funnet i en pringlesboks. Han kan nok kanskje ha begynt på 3 uke av livet sitt nå, men da jeg fikk han var det tydelig at øynene akkurat hadde åpnet seg. Vi kjempet litt med nebb og klør første natta for å holde han i live rett og slett. Han sov inntil meg under dyna og fikk all varmen han ønsket seg, men han nektet å spise. Dag 2 så var han endelig smart nok til å ta flaska og har kost seg med den stort etterpå. Han har fått kulemage, tatt sine første skritt og blitt en skikkelig livlig krabat.. som selvfølgelig får bo hos meg for evig og alltid [emoji7] han er en liten propell, så blir nok en liten pøbel etterhvert :) begge hundene har tatt ett kjempe ansvar og jeg er superstolt matmor! De 3 andre kattene derimot kan styre sin begeistring [emoji12]



4342bded7a06db5b31a644279d3b8ad0.jpg

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

  • Like 3
Link to post
Share on other sites
6 hours ago, Kristin_nord said:

Jeg har tatt til meg en liten en som ble funnet i en pringlesboks. Han kan nok kanskje ha begynt på 3 uke av livet sitt nå, men da jeg fikk han var det tydelig at øynene akkurat hadde åpnet seg. Vi kjempet litt med nebb og klør første natta for å holde han i live rett og slett. Han sov inntil meg under dyna og fikk all varmen han ønsket seg, men han nektet å spise. Dag 2 så var han endelig smart nok til å ta flaska og har kost seg med den stort etterpå. Han har fått kulemage, tatt sine første skritt og blitt en skikkelig livlig krabat.. som selvfølgelig får bo hos meg for evig og alltid emoji7.png han er en liten propell, så blir nok en liten pøbel etterhvert :) begge hundene har tatt ett kjempe ansvar og jeg er superstolt matmor! De 3 andre kattene derimot kan styre sin begeistring emoji12.png



4342bded7a06db5b31a644279d3b8ad0.jpg

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk
 

I en Pringlesboks? Blitt lagt dit og forlatt?  :( Heldige han som fikk en ny sjanse!

Link to post
Share on other sites
I en Pringlesboks? Blitt lagt dit og forlatt?  [emoji20] Heldige han som fikk en ny sjanse!

Ja, forlatt. Personen ble observert og er politianmeldt. Det var ingen andre som meldte seg for å hjelpe, så da blødde hjertet mitt. Og da henta jeg han [emoji4] jeg hadde det som skulle til uansett så [emoji4]

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Hva gjør egentlig kastrerte hukatter på tur i flere uker? Fia kom hjem igår etter å ha vært borte i 3-4 uker, like hel og i god form, bare veldig oppmerksomhetsyk. Skulle hatt gps sporing på hu :P

Link to post
Share on other sites
6 timer siden, Annik skrev:

Thea har fremdeles ikke kommet hjem, nå begynner det å ha gått ubehagelig lang tid... Hun har vært ute siden 22. April :cry:

Håper hun bare tar seg en langtur, sånn de av og til gjør :console:Ikke noe kjekt når de er borte så lenge, håper hun snart kommer hjem!

 

Link to post
Share on other sites
37 minutter siden, laikamor skrev:

Håper hun bare tar seg en langtur, sånn de av og til gjør :console:Ikke noe kjekt når de er borte så lenge, håper hun snart kommer hjem!

 

Hun er innekatt og har ikke vært ute siden jeg tok henne med inn fra søppeldynga... hadde hun vært utekatt, så hadde jeg vært litt mindre stressa, tror jeg :hmm:

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.




  • Nye innlegg

    • Synd jeg bor på andre siden av landet, for min basenjifrøken på 9 mnd hadde nok gått godt sammen med din. Hun elsker løpelek, men liker ikke taklinger og løper ikke ned andre hunder. Din hund har nok behov for hunder som leker ganske likt, men som også respekterer grensene hennes og tar de signalene hun sender. Det er ikke alle hunder som er så gode på akkurat det, spesielt ikke når de er gira eller høye på jaktlek. Dersom de hundevennene dere har er folk du kjenner som er villige til å jobbe litt sammen med dere, så kan det være lurt å gjøre som Rocket foreslår: å gå en liten tur i bånd sammen først. Og forslaget om 3 hunder er også noe å tenke på, men ikke dersom de 2 andre er i familie. Da gidder de ofte ikke å bry seg så mye om hverandre, og kan ende opp med at begge vil sjekke ut din på samme tid. Det blir fort litt for heftig. Ellers er det kanskje en lokal facebook side hvor du kan søke etter andre hunder som er litt forsiktige i lek? Eventuelt legge ut en annonse på Finn?  
    • Med agility hund så hadde jeg vært enda mer bekymret for helse enn størrelse. Man kan kjøpe den minste valpen i et kull fra små foreldre og få en gigant, det kan man liksom bare ikke garantere som oppdretter. Ganske sikker på det var noen her inne en gang i verden som håpte å få hund under en viss høyde, men på tross av innsatsen ifht valg av linjer etc så ble hunden for høy for den klassen h*n ønsket å gå.  Sjekk ut landslaget er mitt tips, mener det er og har vært noen sheltier der, eller andre som konkurrerer med rasen. Finn ut hvor de er fra f.eks Det Norske Agilitylandslaget 
    • Nå kjenner jeg bare 1 whippet veldig godt, men han er lik frøkna di i situasjoner/med hunder han er usikker på. Han har også hatt et veldig uheldig møte med en doodle som jagde ham omtrent halvt i hel. (Eier av doodlen hadde ikke kontroll, for å si det mildt) Men han er derimot veldig fin å trygg sammen med collien min, han har dog kjent henne siden hun var valp. De kan bli ganske voldsomme sammen også, uten at det på noen måte er ufint. Det er også et par andre hunder han kjenner godt og er trygg på. Poenget mitt er, gjerne din hund også vil tø opp etter hvert om du finner en eller noen få hunder hun finner ut at er trygge. Som er fine i språket og respekterer signalene hennes. Gjerne også bare gå noen turer med hundene i bånd de første gangene, og alltid gå lenge nok til at de er rolige og fine når de slippes når man begynner å slippe dem sammen. (Sånn at møtet i seg selv ikke blir stressfylt for dem, selv om det er gledes stress)  Min erfaring er også at det kan være fint at det er 3 hunder om det er en som er litt usikker, så lenge dynamikken er slik at de 2 som ikke er usikre da lar den tredje få bli med når den vil, men ikke tvinger seg på når den trekker seg unna. Da slipper den usikre at ALT fokuset er på den, slik det ofte blir om bare 2 hunder møtes. 
    • Takk for godt svar, @simira! Setter pris på at du tar deg tiden.  Problemet er at hun oppfører seg slik rundt likesinnede også, og det er i hovedsak andre whippeter jeg har hatt henne løs sammen med. Helt uavhengig av rase og lekestil har jeg til gode å se henne komfortabel i frislipp-situasjon etter hun ble unghund egentlig.  Min erfaring så langt er at whippeter er ganske røffe i lekingen, ettersom de jager hverandre i så høy hastighet blir det noen reale taklinger og sammenstøt. Og litt av problemet til frøkna mi ser ut til å være at hun er usedvanlig rask, men blir redd av å bli jaget, noe som nettopp er måten myndene leker på. Så da holder hun seg heller i ro krøket sammen blant menneskebena, der tempoet er litt mindre og der hun kan få inn litt hopp og sprett, noen boksearmer, og litt rumpesnusing innimellom uten å vekke for mye oppmerksomhet i gjengen.  Har vært på myndetreffet i Oslo et par ganger etter at hun ble gammel nok, som for øvrig er et flott treff, men har egentlig sluttet å ta henne med dit fordi jeg ble usikker på om det det var fælt for henne og om det kunne forværre situasjonen. Hun klarer seg litt bedre når det ikke blir fullt så mange hunder på en gang, men viser uansett mye av det samme kroppsspårket om det er 1, 3 eller 10.  Blir usikker på om jeg beskytter henne for mye, kanskje kommer det seg med alder og erfaring om jeg lar henne stå litt i slike situasjoner? Samtidig er det helt krise hvis det blir verre og hun ender med å bli ordentlig redd. Men det føles ikke som et godt alternativ å aldri slippe henne løs med lekekompiser heller, da vil hun jo aldri erfare at det er okei. Skal jeg evt forsette med de hunvenenne hun har eller bør jeg finne nye hundevenner som er roligere? Vet rett og slett ikke helt hvordan jeg skal håndtere det😅  Blir nok litt ekstra var på det ettersom ingen av de andre ung-whippetene jeg har møtt er slik, og får heller ikke inntrykk av at de andre i kullet hennes er slik.  Når det gjelder hundetrening, har vi vært en god del på kurs og treninger, og det går helt fint! I alle andre situasjoner enn frislipp er hun så trygg som bare det, men så langt ser det ikke ut til å ha særlig overføringsverdi?   
    • Ja, det går litt i ett noen dager her, men bare gi en lyd så finner vi en dag 😁  @LØJsi i fra om du er i nærheten en gang da 😁
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...