Gå til innhold
Hundesonen.no

Kattetråden!


Ane
 Share

Recommended Posts

Svigers har to brødre som begge blir 14 nå til sommern. Den ene merker man aldern på, han virker litt dement noen ganger. Den andre er like sprek som alltid. 

Våre er straks 8 og 5. Håper å ha de i mange mange år til!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 1.1k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Takk  Bjørgen var hos fotograf på forrige utstilling som nybakt champion, veldig fornøyd med resultatet

Arwen er blitt en veldig pen dame  

Da har vi fått hjem snøprinsen NO*Aquaria Lion Fang Til daglig blir han å hete Melvin   Glemte å skrive at han er en Maine coon   Far: White Fang of Camusky Coon og Mor: Spellbound's Zaratus

Posted Images

Min er 19 år. Hun har fortsatt alle tenner og er generelt i fin form. Er ute når det er fint vær, hopper lett opp på benker for å sitte i vinduskarmen. Noe muskelatrofi, men det er vanlig på såpass gamle dyr. Hun ser bra, men hørselen er ikke på topp.

Hun blir nok ikke så veldig mye eldre. Hun er ved ett punkt nå hvor jeg vet at det kommer til å gå nedover og det skal hun slippe.

Det jeg synes er litt morsomt med den katten er at hun er svært kresen. Nekter å spise noe annet enn billig tørrfôr [emoji14]

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, mushi skrev:

Hvor gammel blir egentlig en katt? 15-20 år? Jeg har et par som nå er over ti år og de virker enda fryktelig spreke. Merker ikke alderen i det hele tatt.

Våre hunnkatter hjemme har blitt ca. 15 år. Hannkattene har ikke blitt så gamle, men de har heller ikke vært kastrerte og har derfor hatt ett ganske hardt liv. De har vel kanskje blitt mellom 5-7 år gamle. (og ja, jeg vet de burde ha vært kastrert, men det var det ikke jeg som bestemte).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mor sine katter er 14 år,tror jeg, og er sprek og fin. Hun/vi hadde en til som skulle vært 15, men han måtte avlives for litt over 2 år siden pga av diabetes.

Svigermor sine katter er 10 og 8 år, og man merker de er godt voksne. Alle disse er huskatter.

Selv tenker jeg alt har man katten til den er 15 år så er man heldig, over det så er man veldig heldig :)

 

Fikk sterilisert Frøkna vår i går, og hun er i fin,fin form i dag :ahappy: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eldste katten(huskatt) jeg noen gang har hatt, hun ble 16 år. Måtte avlive henne i August i fjor, og da hadde hun vært mer og mer tydelig gammel gjennom flere år. Hun som er eldste katten(blanding av norsk skogkatt og abyssiner) nå, har vel rukket å bli 15. Og hun er fortsatt gal, merker iallefall ikke alderen noe særlig på henne. Utenom at hun kanskje har blitt litt særere enn hun var, siste året eller så. Krysser fingrene for at hun holder seg frisk i noen år til.

Yngste(huskatt med litt bengal) er vel 4.5 år nå. Så han har et stykke igjen til han er gammel. Men håper at jeg får ha han i mange år også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, mushi skrev:

Hvor gammel blir egentlig en katt? 15-20 år? Jeg har et par som nå er over ti år og de virker enda fryktelig spreke. Merker ikke alderen i det hele tatt.

IdaPus ble vel 18? Og hu fikk dårlig mat og ppiller halve livet. :P    Er ikke så unormalt med katter på 15år som man skulle tro, mange med så gamle puser på jobben.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man skal regne 15-20 år med forpliktelser når man skaffer seg katt, det er jo kjempemange katter som blir 15+ :) De fleste jeg har kjent til har dødd mellom 16 og 18 års alder da, men ikke rent få som blir eldre enn dette også. 

Min Mikkel er 7 år nå og er bedagelig nå tatt i betraktning at han var ett rent h***vette som kattunge og ungkatt :blink: Han åpnet do lokket for så å falle ned i doen (og hoppet ut igjen fordi vann er ekkelt) x antall ganger, veltet doen med 10 liter kattesand i. Glass og krus måtte jeg ha falkeøyne på for å ikke få de knust. og han satt titt og ofte oppå dører (hoppa rett opp fra gulvet) og skravla. Det eneste han ikke gjorde var å henge i gardiner egentlig.

Han skravler og ramper enda da, matpus har han alltid vært og han må seriøst inn på katterommet med låst dør mens jeg lager middag, "smartingen" har lært seg å fiske ting opp av glo heit steikepanne uten å brenne seg. Han tok imot og overlevde spinnville Keiron også, nå er han så glad i ham, men gud bedre, det må ingen få greie på, for det er farlig å vise følelser! Sære katta mi :D

IMG_4146.thumb.JPG.db3fe171007c18a7b977127d469e3ab3.JPG

IMG_4259.thumb.JPG.29925d86d73be82b81ab2f15a9a8a851.JPG

IMG_3911.thumb.JPG.ce9591eece32cf84ed010f133b0e7d0a.JPG

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, mushi skrev:

Hvor gammel blir egentlig en katt? 15-20 år? Jeg har et par som nå er over ti år og de virker enda fryktelig spreke. Merker ikke alderen i det hele tatt.

Vår katt ble 18-19 år gammel før han døde. Han hadde vært syk i mange år da, men ikke slik at det gikk over livskvaliteten hans. Han var bare veldig tynn, uten at vi visste hvorfor. Han spiste og virket frisk ellers. Veterinærene fant heller ikke ut hva det var for noe. Han ble veldig syk tilslutt da. Han sovnet inn av seg selv, natten før jeg skulle ta han til veterinæren for å avlive han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marikatten vår blir 15 år denne våren, hun har en bilyd på hjertet og litt stivere enn hun var i sin ungdom, men bortsett fra det så er hun sprek, alderen tatt i betraktning :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma måtte avlive katten jeg vokste opp med i fjor. Hun ble vel 16 år tror jeg. Så ikke alderen på henne frem til uken før hun ble avlivet.

Bliss som vi hadde ble 13, men hun var smellfeit og hadde diabetes, og uansett hva vi gjorde fikk vi henne ikke ned i vekt. Hun døde av betennelse i leveren.

Også avlivde vi en katt litt før jul, hun var 7 år. Men mentalt syk, så det var det beste for henne og for oss. Hun var en litt special case med balansefeil ogsånn.

Nå har vi en på 5 år igjen. Han får ikke dø før om 15 år..


Sent from my iPhone using Tapatalk Pro

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flyttet sistemann ut også. Helt klart vært den vanskelige kattungen å sende fra meg, men han får et topp hjem hvor han vil få den oppfølgingen han trenger.
Lille Risk'n min ble brått stor[emoji173]
5f7f98999dcc8121710049d571148d09.jpge841255030aad759d43fc661cff841e0.jpg

Sent fra min SM-G925F via Tapatalk

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Max blir 15 år i år og er i god form. Han sover mer enn han har gjort før og hopper ikke opp på kjøkkenbenken like ofte, men ellers merker vi ikke alderen på ham. Jeg håper vi får ha ham i flere år enda! Kjenner jeg har begynt å engste meg for at vi skal miste ham og at han mest sannsynlig bare har noen år igjen, ikke et langt liv, liksom :icon_cry:

15823085_10154642964122559_4907765351521

Det var noen som spurte hvordan man kunne øke interessen for godbitsøk. Det jeg har gjort med Max er å bruke veldig gode godbiter, mat han elsker, sånn som ost, også lagt det ut mens han har sett på. I begynnelsen la jeg dem veldig lett tilgjengelig og tett ved hverandre sånn at han så neste godbit når han spiste den første. Jeg har også pekt til neste godbit og hjulpet ham på den måten. Så har jeg gjemt godbitene mer og hatt større avstand mellom dem etter hvert. Nå legger jeg godbitsøk ut til både ham og Eine samtidig, så søker de sammen. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Jeg har tatt til meg en liten en som ble funnet i en pringlesboks. Han kan nok kanskje ha begynt på 3 uke av livet sitt nå, men da jeg fikk han var det tydelig at øynene akkurat hadde åpnet seg. Vi kjempet litt med nebb og klør første natta for å holde han i live rett og slett. Han sov inntil meg under dyna og fikk all varmen han ønsket seg, men han nektet å spise. Dag 2 så var han endelig smart nok til å ta flaska og har kost seg med den stort etterpå. Han har fått kulemage, tatt sine første skritt og blitt en skikkelig livlig krabat.. som selvfølgelig får bo hos meg for evig og alltid [emoji7] han er en liten propell, så blir nok en liten pøbel etterhvert :) begge hundene har tatt ett kjempe ansvar og jeg er superstolt matmor! De 3 andre kattene derimot kan styre sin begeistring [emoji12]



4342bded7a06db5b31a644279d3b8ad0.jpg

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 hours ago, Kristin_nord said:

Jeg har tatt til meg en liten en som ble funnet i en pringlesboks. Han kan nok kanskje ha begynt på 3 uke av livet sitt nå, men da jeg fikk han var det tydelig at øynene akkurat hadde åpnet seg. Vi kjempet litt med nebb og klør første natta for å holde han i live rett og slett. Han sov inntil meg under dyna og fikk all varmen han ønsket seg, men han nektet å spise. Dag 2 så var han endelig smart nok til å ta flaska og har kost seg med den stort etterpå. Han har fått kulemage, tatt sine første skritt og blitt en skikkelig livlig krabat.. som selvfølgelig får bo hos meg for evig og alltid emoji7.png han er en liten propell, så blir nok en liten pøbel etterhvert :) begge hundene har tatt ett kjempe ansvar og jeg er superstolt matmor! De 3 andre kattene derimot kan styre sin begeistring emoji12.png



4342bded7a06db5b31a644279d3b8ad0.jpg

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk
 

I en Pringlesboks? Blitt lagt dit og forlatt?  :( Heldige han som fikk en ny sjanse!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I en Pringlesboks? Blitt lagt dit og forlatt?  [emoji20] Heldige han som fikk en ny sjanse!

Ja, forlatt. Personen ble observert og er politianmeldt. Det var ingen andre som meldte seg for å hjelpe, så da blødde hjertet mitt. Og da henta jeg han [emoji4] jeg hadde det som skulle til uansett så [emoji4]

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør egentlig kastrerte hukatter på tur i flere uker? Fia kom hjem igår etter å ha vært borte i 3-4 uker, like hel og i god form, bare veldig oppmerksomhetsyk. Skulle hatt gps sporing på hu :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Annik skrev:

Thea har fremdeles ikke kommet hjem, nå begynner det å ha gått ubehagelig lang tid... Hun har vært ute siden 22. April :cry:

Håper hun bare tar seg en langtur, sånn de av og til gjør :console:Ikke noe kjekt når de er borte så lenge, håper hun snart kommer hjem!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutter siden, laikamor skrev:

Håper hun bare tar seg en langtur, sånn de av og til gjør :console:Ikke noe kjekt når de er borte så lenge, håper hun snart kommer hjem!

 

Hun er innekatt og har ikke vært ute siden jeg tok henne med inn fra søppeldynga... hadde hun vært utekatt, så hadde jeg vært litt mindre stressa, tror jeg :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...