Gå til innhold
Hundesonen.no

Kattetråden!


Ane
 Share

Recommended Posts

Svigers har to brødre som begge blir 14 nå til sommern. Den ene merker man aldern på, han virker litt dement noen ganger. Den andre er like sprek som alltid. 

Våre er straks 8 og 5. Håper å ha de i mange mange år til!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 1.1k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Takk  Bjørgen var hos fotograf på forrige utstilling som nybakt champion, veldig fornøyd med resultatet

Arwen er blitt en veldig pen dame  

Da har vi fått hjem snøprinsen NO*Aquaria Lion Fang Til daglig blir han å hete Melvin   Glemte å skrive at han er en Maine coon   Far: White Fang of Camusky Coon og Mor: Spellbound's Zaratus

Posted Images

Min er 19 år. Hun har fortsatt alle tenner og er generelt i fin form. Er ute når det er fint vær, hopper lett opp på benker for å sitte i vinduskarmen. Noe muskelatrofi, men det er vanlig på såpass gamle dyr. Hun ser bra, men hørselen er ikke på topp.

Hun blir nok ikke så veldig mye eldre. Hun er ved ett punkt nå hvor jeg vet at det kommer til å gå nedover og det skal hun slippe.

Det jeg synes er litt morsomt med den katten er at hun er svært kresen. Nekter å spise noe annet enn billig tørrfôr [emoji14]

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, mushi skrev:

Hvor gammel blir egentlig en katt? 15-20 år? Jeg har et par som nå er over ti år og de virker enda fryktelig spreke. Merker ikke alderen i det hele tatt.

Våre hunnkatter hjemme har blitt ca. 15 år. Hannkattene har ikke blitt så gamle, men de har heller ikke vært kastrerte og har derfor hatt ett ganske hardt liv. De har vel kanskje blitt mellom 5-7 år gamle. (og ja, jeg vet de burde ha vært kastrert, men det var det ikke jeg som bestemte).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mor sine katter er 14 år,tror jeg, og er sprek og fin. Hun/vi hadde en til som skulle vært 15, men han måtte avlives for litt over 2 år siden pga av diabetes.

Svigermor sine katter er 10 og 8 år, og man merker de er godt voksne. Alle disse er huskatter.

Selv tenker jeg alt har man katten til den er 15 år så er man heldig, over det så er man veldig heldig :)

 

Fikk sterilisert Frøkna vår i går, og hun er i fin,fin form i dag :ahappy: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eldste katten(huskatt) jeg noen gang har hatt, hun ble 16 år. Måtte avlive henne i August i fjor, og da hadde hun vært mer og mer tydelig gammel gjennom flere år. Hun som er eldste katten(blanding av norsk skogkatt og abyssiner) nå, har vel rukket å bli 15. Og hun er fortsatt gal, merker iallefall ikke alderen noe særlig på henne. Utenom at hun kanskje har blitt litt særere enn hun var, siste året eller så. Krysser fingrene for at hun holder seg frisk i noen år til.

Yngste(huskatt med litt bengal) er vel 4.5 år nå. Så han har et stykke igjen til han er gammel. Men håper at jeg får ha han i mange år også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, mushi skrev:

Hvor gammel blir egentlig en katt? 15-20 år? Jeg har et par som nå er over ti år og de virker enda fryktelig spreke. Merker ikke alderen i det hele tatt.

IdaPus ble vel 18? Og hu fikk dårlig mat og ppiller halve livet. :P    Er ikke så unormalt med katter på 15år som man skulle tro, mange med så gamle puser på jobben.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man skal regne 15-20 år med forpliktelser når man skaffer seg katt, det er jo kjempemange katter som blir 15+ :) De fleste jeg har kjent til har dødd mellom 16 og 18 års alder da, men ikke rent få som blir eldre enn dette også. 

Min Mikkel er 7 år nå og er bedagelig nå tatt i betraktning at han var ett rent h***vette som kattunge og ungkatt :blink: Han åpnet do lokket for så å falle ned i doen (og hoppet ut igjen fordi vann er ekkelt) x antall ganger, veltet doen med 10 liter kattesand i. Glass og krus måtte jeg ha falkeøyne på for å ikke få de knust. og han satt titt og ofte oppå dører (hoppa rett opp fra gulvet) og skravla. Det eneste han ikke gjorde var å henge i gardiner egentlig.

Han skravler og ramper enda da, matpus har han alltid vært og han må seriøst inn på katterommet med låst dør mens jeg lager middag, "smartingen" har lært seg å fiske ting opp av glo heit steikepanne uten å brenne seg. Han tok imot og overlevde spinnville Keiron også, nå er han så glad i ham, men gud bedre, det må ingen få greie på, for det er farlig å vise følelser! Sære katta mi :D

IMG_4146.thumb.JPG.db3fe171007c18a7b977127d469e3ab3.JPG

IMG_4259.thumb.JPG.29925d86d73be82b81ab2f15a9a8a851.JPG

IMG_3911.thumb.JPG.ce9591eece32cf84ed010f133b0e7d0a.JPG

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, mushi skrev:

Hvor gammel blir egentlig en katt? 15-20 år? Jeg har et par som nå er over ti år og de virker enda fryktelig spreke. Merker ikke alderen i det hele tatt.

Vår katt ble 18-19 år gammel før han døde. Han hadde vært syk i mange år da, men ikke slik at det gikk over livskvaliteten hans. Han var bare veldig tynn, uten at vi visste hvorfor. Han spiste og virket frisk ellers. Veterinærene fant heller ikke ut hva det var for noe. Han ble veldig syk tilslutt da. Han sovnet inn av seg selv, natten før jeg skulle ta han til veterinæren for å avlive han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marikatten vår blir 15 år denne våren, hun har en bilyd på hjertet og litt stivere enn hun var i sin ungdom, men bortsett fra det så er hun sprek, alderen tatt i betraktning :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma måtte avlive katten jeg vokste opp med i fjor. Hun ble vel 16 år tror jeg. Så ikke alderen på henne frem til uken før hun ble avlivet.

Bliss som vi hadde ble 13, men hun var smellfeit og hadde diabetes, og uansett hva vi gjorde fikk vi henne ikke ned i vekt. Hun døde av betennelse i leveren.

Også avlivde vi en katt litt før jul, hun var 7 år. Men mentalt syk, så det var det beste for henne og for oss. Hun var en litt special case med balansefeil ogsånn.

Nå har vi en på 5 år igjen. Han får ikke dø før om 15 år..


Sent from my iPhone using Tapatalk Pro

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flyttet sistemann ut også. Helt klart vært den vanskelige kattungen å sende fra meg, men han får et topp hjem hvor han vil få den oppfølgingen han trenger.
Lille Risk'n min ble brått stor[emoji173]
5f7f98999dcc8121710049d571148d09.jpge841255030aad759d43fc661cff841e0.jpg

Sent fra min SM-G925F via Tapatalk

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Max blir 15 år i år og er i god form. Han sover mer enn han har gjort før og hopper ikke opp på kjøkkenbenken like ofte, men ellers merker vi ikke alderen på ham. Jeg håper vi får ha ham i flere år enda! Kjenner jeg har begynt å engste meg for at vi skal miste ham og at han mest sannsynlig bare har noen år igjen, ikke et langt liv, liksom :icon_cry:

15823085_10154642964122559_4907765351521

Det var noen som spurte hvordan man kunne øke interessen for godbitsøk. Det jeg har gjort med Max er å bruke veldig gode godbiter, mat han elsker, sånn som ost, også lagt det ut mens han har sett på. I begynnelsen la jeg dem veldig lett tilgjengelig og tett ved hverandre sånn at han så neste godbit når han spiste den første. Jeg har også pekt til neste godbit og hjulpet ham på den måten. Så har jeg gjemt godbitene mer og hatt større avstand mellom dem etter hvert. Nå legger jeg godbitsøk ut til både ham og Eine samtidig, så søker de sammen. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Jeg har tatt til meg en liten en som ble funnet i en pringlesboks. Han kan nok kanskje ha begynt på 3 uke av livet sitt nå, men da jeg fikk han var det tydelig at øynene akkurat hadde åpnet seg. Vi kjempet litt med nebb og klør første natta for å holde han i live rett og slett. Han sov inntil meg under dyna og fikk all varmen han ønsket seg, men han nektet å spise. Dag 2 så var han endelig smart nok til å ta flaska og har kost seg med den stort etterpå. Han har fått kulemage, tatt sine første skritt og blitt en skikkelig livlig krabat.. som selvfølgelig får bo hos meg for evig og alltid [emoji7] han er en liten propell, så blir nok en liten pøbel etterhvert :) begge hundene har tatt ett kjempe ansvar og jeg er superstolt matmor! De 3 andre kattene derimot kan styre sin begeistring [emoji12]



4342bded7a06db5b31a644279d3b8ad0.jpg

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 hours ago, Kristin_nord said:

Jeg har tatt til meg en liten en som ble funnet i en pringlesboks. Han kan nok kanskje ha begynt på 3 uke av livet sitt nå, men da jeg fikk han var det tydelig at øynene akkurat hadde åpnet seg. Vi kjempet litt med nebb og klør første natta for å holde han i live rett og slett. Han sov inntil meg under dyna og fikk all varmen han ønsket seg, men han nektet å spise. Dag 2 så var han endelig smart nok til å ta flaska og har kost seg med den stort etterpå. Han har fått kulemage, tatt sine første skritt og blitt en skikkelig livlig krabat.. som selvfølgelig får bo hos meg for evig og alltid emoji7.png han er en liten propell, så blir nok en liten pøbel etterhvert :) begge hundene har tatt ett kjempe ansvar og jeg er superstolt matmor! De 3 andre kattene derimot kan styre sin begeistring emoji12.png



4342bded7a06db5b31a644279d3b8ad0.jpg

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk
 

I en Pringlesboks? Blitt lagt dit og forlatt?  :( Heldige han som fikk en ny sjanse!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I en Pringlesboks? Blitt lagt dit og forlatt?  [emoji20] Heldige han som fikk en ny sjanse!

Ja, forlatt. Personen ble observert og er politianmeldt. Det var ingen andre som meldte seg for å hjelpe, så da blødde hjertet mitt. Og da henta jeg han [emoji4] jeg hadde det som skulle til uansett så [emoji4]

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør egentlig kastrerte hukatter på tur i flere uker? Fia kom hjem igår etter å ha vært borte i 3-4 uker, like hel og i god form, bare veldig oppmerksomhetsyk. Skulle hatt gps sporing på hu :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Annik skrev:

Thea har fremdeles ikke kommet hjem, nå begynner det å ha gått ubehagelig lang tid... Hun har vært ute siden 22. April :cry:

Håper hun bare tar seg en langtur, sånn de av og til gjør :console:Ikke noe kjekt når de er borte så lenge, håper hun snart kommer hjem!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutter siden, laikamor skrev:

Håper hun bare tar seg en langtur, sånn de av og til gjør :console:Ikke noe kjekt når de er borte så lenge, håper hun snart kommer hjem!

 

Hun er innekatt og har ikke vært ute siden jeg tok henne med inn fra søppeldynga... hadde hun vært utekatt, så hadde jeg vært litt mindre stressa, tror jeg :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...