Gå til innhold
Hundesonen.no

Hører du på musikk når du går tur med hunden?


Renate A
 Share

Recommended Posts

Har mye større fokus når jeg har musikk på, så ja! Går jeg alene med hundene må jeg ha musikk. Ellers fokuserer jeg for mye på ting rundt meg, stresser og jager opp bichonen. Jeg hører til og med på musikk når jeg går sammen med andre folk, men da bare på et øre!

Og ellers er jeg 100 prosent avhengig av musikk for at jeg skal klare fokusere og konsentrere meg, så musikk må jeg ha på omtrent hele døgnet. Adhd uten medisin. Musikken funker minst like bra :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 117
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

9 av 10 ganger har jeg enten en kompis eller en podcast på ørene. Jeg har ikke løs hund. Skjønner ikke problemet eller at mine turer skulle være noe dårligere enn de uten underholdning. Rar innstil

Yep - tilogmed når jeg går med barnevong og hund. Har det jo såpass lavt at jeg hører ting da, og det er uansett den beste måten for meg å slappe av på. Har hunder løs også, men akkurat det har med hv

Altså, det er jo ekstra kjekt å ha på musikk i skogen der det ikke er folk. Da kan man jo synge med

Ja jeg gjør det i perioder. Men da bruker jeg ikke flexibånd, og i traffikerte områder skrur jeg av.

Jeg går uansett og dagdrømmer, så fjern er jeg likevel. Snakker gjerne i telefonen og. Blir så dritt lei av de samme turene hver dag, så det blir mer levelig med musikk. Går fortere og lengre og.

Sent from my LG-P880 using Tapatalk 4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hører aldri på musikk, nei, og prater så godt som aldri i telefonen heller da. Kan ikke huske jeg har gjort det, i så fall kun svart når guttungen har ringt.

Jeg vil være "tilstede" og høre hva som er omkring meg, om det kommer noen og om hundene mine gir fra seg noen lyder jeg burde høre. Hender ofte at jeg går og småprater med hundene mine, menneskespråk som de selvsagt ikke forstår et ord av som f.eks. "Ja, dere er så flinke, så. Ja, det er dere, mammas flinke vovver" og sånt tull :) De titter på meg i blant når jeg snakker og driver litt med sitt samtidig. Synes det er veldig hyggelig, det virker som de skjønner at jeg kommuniserer med dem på min menneske-måte. Tydelig at de forstår at dette er ment å være hyggelig fra min side, for de ser på meg og myser litt sånn snilt :D Dette hadde jeg gått glipp av om jeg gikk og fokuserte på musikk i øret eller en telefonsamtale.

Ellers liker jeg å høre hva som rører seg i skogen og stillheten mellom trærne. Deilig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers liker jeg å høre hva som rører seg i skogen og stillheten mellom trærne. Deilig.

Jepp, men det ekskluderer jo ikke å høre på musikk når man går i bysområder, sant? :P Jeg synes ikke det er veldig vakkert med trafikkstøy fra en storbys rushtrafikk, fly som tar av, barnehageunger som hyler og gauler, bikkjer som gauler og bjeffer på alt de ser - og særlig ikke alle folks herlige middagslukt som siver ut og ligger som et lokk over området sammens med ett duskregn/tåke, og helt greie mengder med smog(svevestøv). Da smekker jeg på CC Cowboys med landliv og drømmer meg bort til de studene jeg og vofsen går i skogen, men det får vi liksom ikke gjort HVER bidige dag til ALLE tisseturene :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke musikk, men jeg hører så godt som alltid på lydbok eller podcaster. Det gjelder uansett om hundene er løse eller i bånd (litt avhengig av hvor vi går), men ikke så høyt på at jeg ikke får med meg hva som skjer rundt. Jeg går riktignok med hundene løse steder hvor vi aldri møter andre mennesker og hunder. Jeg synes det er superkoselig og det gjør at jeg gleder meg til tur i enda større grad enn det jeg gjør ellers;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde jeg aldri turt, tenk om det kommer en voldtektsmann bakfra som du ikke hører :P Sikkert ikke veldeig stor sjangs å bli overfalt når man går tur med hunder. Men nei, jeg vil høre alt som skjer tilfelle rottefelle :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri likt å gå tur med musikk i ørene, så det utgår. Jeg kan fint snakke i telefonen når vi er ute på lufteturer, da er hunden mest opptatt av å snuse og få gjort fra seg, og har ingen "glede " av meg uansett. På skogtur derimot vil jeg helst bare høre ekorna i trærne og fuglekvitter, så da skal det bokstavelig talt handle om liv og helse for at jeg skal gidde å snakke med noen :sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alltid. Spesielt med Loke og der vi møtte mange andre hunder. Jo mer fraværende jeg var, jo bedre oppførte han seg.

Har jeg de løse går jeg uten musikk, i bånd alltid musikk.

Jeg har trasket mang en tur i Oslo med barnevogn, 2 hunder og musikk på full guffe på øra.

Gikk som en drøm.

Edit: enda så glad jeg er i skogen, blir den ekstra fin med feks n.i.n på smertefullt volum :lol:

Jeg er åpenbart litt rar. Har jeg ikke musikk på ørene, så har jeg det uansett i hodet liksom, men da på et litt mer irriterende nivå. Nope, tur uten musikk er ikke helt det samme. .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg jogger MÅ jeg ha musikk. Ellers så kan jeg høre på musikk innimellom. Jeg går sjeldent lange turer alene, så da har jeg heller ikke musikk. Hvis jeg har en hund der jeg føler jeg må ha oversikt over omgivelsene, så har jeg ikke musikk.

Jeg føler fint at jeg går "med" hunden selv om jeg hører på musikk. Da kan jeg fort smånynne og danse litt bortover sammen med voffsene, og det elsker de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg har lyst til å høre på musikk, så gjør jeg det. Hvis jeg har lyst til å prate med folk på telefonen så gjør jeg det.

Ofte når det er veldig stygt vær og jeg egentlig ikke føler for å gå tur, så hjelper musikk på. De gangene jeg egentlig har lyst til å gå tur med noen, men ingen kunne/ville bli med, så er en god erstatning en telefonsamtale :)

Jeg hørte mye mer på musikk på tur før. Jeg føler likevel jeg er med hunden og er tilstede i naturen. Jeg dagdrømmer ofte at det er en musikkvideo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, aldri på tur med hund. Kontakten med hunden er en del av kosen med turen for meg. Det er "oss to" på tur. Og i skogen kunne jeg i hvert fall ikke tenke meg musikk - den roen og freden jeg får av å gå tur med hund i skogen er ubetalelig, og musikk ville ødelagt det for meg.

Men har gjerne musikk på ørene når jeg er på jobb eller kjører buss. Ellers forstår jeg ikke dere som klarer å ha musikk/lydbok/podcast på ett øre - jeg hadde blitt gal! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Britten min ringer gjerne når han lufter hunden, men han følger jo med for plutselig brøler han på hunden. De går på ett digert jorde og hunden er løs.

Selv har jeg alltid telefonen med meg i tilfelle noe skjer eller om noen ringer, jeg kan jo fint prate litt, men det skjer ikke så ofte at noen ringer meg. Jeg har alltid vært glad i å gå med hund, se på hunden, hvordan den beveger seg, hvordan halen svaier litt fram og tilbake. Se på hvordan ørene er. Prate litt til hunden og klø litt bak øret nå og da. Det er koselig syns jeg, jeg får liksom aldri nok av å se på hund når jeg går tur med dem.

Og med Keiron er det jo morsomt siden han er så liten enda, så vokser han jo for hver dag omtrent :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri. I Oslo er det bortimot livsfarlig å ikke gå med øra på stilk, gærne sjåfører på to og fire hjul overalt.

Jepp, om jeg skulle gått med musikk på øra oppi sørkedalen ville jeg blitt rent ned av sykler og hunder og skigåere støtt og stadig. Jeg klarer fint å gå å slappe av og kose meg selvom jeg må passe på om det kommer folk forbi osv.

Her på Holmlia så er det kjekt å følge med for plutselig flyr det løse hunder overalt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men det er kun fordi jeg aldri har hatt vanen med å høre på musikk "på farta", kun i bil. Jogger og går uten musikk eller noe annet, og for min del er det en deilig pause fra bakgrunnstøyen man får overalt ellers.

Sånn er jeg også, trodde jeg var den eneste i verden som ikke er så begeistret for musikk, iallefall ikke hele tiden ;)

Men det har ikke noe med at jeg ikke hører på musikk på tur, der vil jeg følge med og nyte turen uten musikk på øret :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alltid. Spesielt med Loke og der vi møtte mange andre hunder. Jo mer fraværende jeg var, jo bedre oppførte han seg.

Har jeg de løse går jeg uten musikk, i bånd alltid musikk.

Jeg har trasket mang en tur i Oslo med barnevogn, 2 hunder og musikk på full guffe på øra.

Gikk som en drøm.

Edit: enda så glad jeg er i skogen, blir den ekstra fin med feks n.i.n på smertefullt volum :lol:

Jeg er åpenbart litt rar. Har jeg ikke musikk på ørene, så har jeg det uansett i hodet liksom, men da på et litt mer irriterende nivå. Nope, tur uten musikk er ikke helt det samme. .

jeg hadde en rimelig stressa og vanskelig hest en periode, og da hadde jeg lydbok på øret mens jeg red. det fungerte veldig bra, akkurat som du sier, jo mer fraværende og avslappet jeg var, desto bedre oppførte hun seg.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...