Er dere selvopptatte- og hva legger dere i ordet?

[borderen]

Er det ikke egentlig forfengelighet vi snakker om her? Å være selvopptatt handler vel mer om dypere verdier enn hva som ligger i forfengelighet...
Jeg ser bedre ut med sminke, men går veldig ofte uten. Det er egentlig en tilvenningssak. Hvis jeg har sminket meg daglig en periode synes jeg at jeg ser veldig traus ut uten sminke, men et par dager uten sminke så føler jeg meg egentlig bra uten også. Ellers prøver jeg å bli flinkere til å bry meg om hvordan jeg ser ut. Jeg har jo en del fine klær jeg ikke bruker fordi jeg synes det er deiligere å gå i turklær hele tiden

[Bananen]

Jeg tror det riktige ordet vil være forfengelig, ikke selvopptatt?

I så fall, så er jeg ikke spesielt forfengelig av meg. Bruker minimalt med sminke (if any), børster håret og setter det i en strikk.

[Debbie]

Kan godt være at overskriften er misledene. Men jeg mener at noen drar dette med forfenglighet så langt at det bikker over til å bli selvopptatthet. Selvsentrert er kanskje et bedre ord.

Men takk for spennende svar.

[Wanderlust]

Jeg ser også på ordet selvopptatt som å være mer egoistisk, og forfengelighet kan jo gå den veien om det blir for ekstremt.

Selv vil jeg si jeg er opptatt av utseendet, og liker å føle meg bra. Å si noe annet blir feil, da jeg har gjennomgått en operasjon for å bli mer fornøyd med meg selv. Men det er ikke alltid jeg bryr meg, så hjemme går jeg ofte uten sminke og i joggebukse, og "pynter" meg ikke for å gå ned i postkassa, gå på butikken eller på tur med bikkja (det går også litt på latskap , at jeg ikke gidder). Skal jeg ut å spise, ut med venner, på senteret, ol. så føler jeg meg mer komfortabel om jeg har sminket og ordnet meg (selvom jeg fint kan gå på kjøpesenter i joggebukse eller turklær). Mens om jeg og kjæresten skal ut på date, kose oss litt ekstra, så syns jeg det er koselig å kunne pynte seg litt ekstra for hverandre

Terskelen for hvor mye jeg sminker meg kommer litt an på også. Er huden ren og fin uten kviser, så føler jeg ikke det behovet for å dekke til med pudder, og holder meg til maskara og eyeliner. Mens under utbrudd (kroppen min er tydeligvis ikke noe glad i høsten) så er terskelen mye lavere for å dekke litt ekstra.

Jeg er ikke så opptatt av å følge stiler og trender og det som er moteriktig akkurat nå. Jeg kjøper og bruker det jeg føler meg komfortabel i, og det jeg syns er fint.

[Kaja]

Jeg tenker at om man ikke engang kan gå på butikken uten sminke så har man dårlig selvtilitt. Men forfengelighet har lite med selvopptatthet å gjøre.

Jeg er ikke forfengelig eller selvsentrert, men en god dose selvopptatt ja

[Djervekvinnen]

Jeg er ikke opptatt av å se perfekt ut, bruker ikke sminke til daglig. Selv på jobb. Kan godt gå i joggebukser og slikt på butikken, men klart, jeg føler meg jo mye bedre når jeg er fresha opp og kledd meg pent. Jeg bare orker ikke gjøre det hver dag, eller har interessen i å sminke meg. Er nok litt guttejente der. Er ganske komfortabel med den jeg er.

Selvopptatt er for meg ego, og ja er jo egoistisk vil jeg si. Vil jo det beste for meg selv og mitt liv. Men det betyr ikke at jeg ikke bryr meg om andre av den grunn.

[Orca]

Har ikke lest hele tråden men må skrive mens jeg husker hva jeg hadde på hjertet...

Jeg er av den typen som ikke klarer gå ut av døren uten å føle jeg ser nogenlunde ok ut. Jeg bryr meg mye - altfor mye.

Men det har ikke noe som helst med forfengelighet eller snobbethet å gjøre. Når folk kommenterer ting som "du trenger jo ikke gjøre "ditten datten" vi skal bare "bla bla", som feks at jeg tar på litt sminke om jeg skal noe, fikser håret litt... Da tenker jeg "hvis jeg hadde sett ut som deg hadde ikke jeg heller brydd meg. Du aner ikke hva du snakker om." Jeg er lei av at folk klager om jeg velger å ta på litt ekstra pudder før jeg går på butikken, eller hva nå enn det måtte være. Jeg føler selv jeg ikke ser normal ut, at jeg har en rar ansiktsform... Når jeg ser andre "normale" mennesker tenker jeg at hvis jeg og så sånn ut, hadd ejg aldri brydd meg og vært så opptatt av utseende som jeg er nå. Jeg blir litt irritert, og tenker fort "hadde du sett ut som meg hadde du og brydd deg."

Jeg syns nesten det er irriterende at pene jenter som ser helt normale og fine ut uten å styre med sminke osv, skryter av at de feks "kunne ikke brydd seg mindre", at de er så careless liksom. Men det jeg tenker, er at de er ikke noe mer careless enn det jeg er eegentlig. De er bare heldige som har blitt så naturlig pene som de er, at dersom de var meg hadde de og brydd seg slik jeg gjør. Jeg er overbevist om at det ikke bare er min selvfølelse som er problemet, jeg føler folk sier det bare for å være snille, for jeg SER ikke ut som vanlig pene mennesker...

Så jeg blir lei av andre skal klage over at JEG velger å ta på litt ekstra pudder eller vaske håret eller ta på noe pent fordi DE mener det ikke er vits. Jeg klarer ikke oppføre meg nromalt rundt folk om jeg føler jeg ser totalt crap ut (kommer litt an på hvem de folkene er da), klarer ikke se folk i øynene osv. Så om jeg tar på litt ekstra sminke/mascara om jeg så "bare skal diten og datten", så er det fordi JEG trives med det, og det gjør meg ikke så sinnsykt mye å gjøre det selvom jeg såklart skulle ønske jeg var normalt pen. Jeg må ha på bittelitt sminke om jeg så bare sitter hjemme hele dagen alene... For jeg klarer ikke gå forbi speilet uten å irritere meg.

Nå ser jeg ikke SÅ unormal ut som det sikkert høres ut i dette innlegget, men jeg følte for å fortelle fra denne vinkelen... Jeg er så lei av å bli beskyldt for å være forfengelig når det ikke er det det handler om. Selvom jeg kan være litt forfengelig i klesveien (type liker helst kjoler osv), så har ikke sminkingen noe med det å gjøre.

Til dere som gir blaffen i sminke osv og går til butikken uten noe og med dult på hodet, dere er heldige.

[Wanderlust]

Har ikke lest hele tråden men må skrive mens jeg husker hva jeg hadde på hjertet...

Jeg er av den typen som ikke klarer gå ut av døren uten å føle jeg ser nogenlunde ok ut. Jeg bryr meg mye - altfor mye.

Men det har ikke noe som helst med forfengelighet eller snobbethet å gjøre. Når folk kommenterer ting som "du trenger jo ikke gjøre "ditten datten" vi skal bare "bla bla", som feks at jeg tar på litt sminke om jeg skal noe, fikser håret litt... Da tenker jeg "hvis jeg hadde sett ut som deg hadde ikke jeg heller brydd meg. Du aner ikke hva du snakker om." Jeg er lei av at folk klager om jeg velger å ta på litt ekstra pudder før jeg går på butikken, eller hva nå enn det måtte være. Jeg føler selv jeg ikke ser normal ut, at jeg har en rar ansiktsform... Når jeg ser andre "normale" mennesker tenker jeg at hvis jeg og så sånn ut, hadd ejg aldri brydd meg og vært så opptatt av utseende som jeg er nå. Jeg blir litt irritert, og tenker fort "hadde du sett ut som meg hadde du og brydd deg."

Jeg syns nesten det er irriterende at pene jenter som ser helt normale og fine ut uten å styre med sminke osv, skryter av at de feks "kunne ikke brydd seg mindre", at de er så careless liksom. Men det jeg tenker, er at de er ikke noe mer careless enn det jeg er eegentlig. De er bare heldige som har blitt så naturlig pene som de er, at dersom de var meg hadde de og brydd seg slik jeg gjør. Jeg er overbevist om at det ikke bare er min selvfølelse som er problemet, jeg føler folk sier det bare for å være snille, for jeg SER ikke ut som vanlig pene mennesker...

Så jeg blir lei av andre skal klage over at JEG velger å ta på litt ekstra pudder eller vaske håret eller ta på noe pent fordi DE mener det ikke er vits. Jeg klarer ikke oppføre meg nromalt rundt folk om jeg føler jeg ser totalt crap ut (kommer litt an på hvem de folkene er da), klarer ikke se folk i øynene osv. Så om jeg tar på litt ekstra sminke/mascara om jeg så "bare skal diten og datten", så er det fordi JEG trives med det, og det gjør meg ikke så sinnsykt mye å gjøre det selvom jeg såklart skulle ønske jeg var normalt pen. Jeg må ha på bittelitt sminke om jeg så bare sitter hjemme hele dagen alene... For jeg klarer ikke gå forbi speilet uten å irritere meg.

Nå ser jeg ikke SÅ unormal ut som det sikkert høres ut i dette innlegget, men jeg følte for å fortelle fra denne vinkelen... Jeg er så lei av å bli beskyldt for å være forfengelig når det ikke er det det handler om. Selvom jeg kan være litt forfengelig i klesveien (type liker helst kjoler osv), så har ikke sminkingen noe med det å gjøre.

Til dere som gir blaffen i sminke osv og går til butikken uten noe og med dult på hodet, dere er heldige.

Jeg tipper det går den andre veien også, at de jentene du ser på som pene ikke er enig og heller ville sett ut som deg. Og kanskje derfor de også sier som de gjør? Vi jenter er flinke til å finne feil ved oss selv.

Jeg har dager jeg syns jeg er direkte stygg i trynet, men jeg orker ikke bry meg om å sminke meg for de 5 minuttene på butikken. Og heldigvis har jeg en hjemme jeg vet syns at jeg er pen uansett og det hjelper litt på kjipe dager.

[Orca]

Jeg tipper det går den andre veien også, at de jentene du ser på som pene ikke er enig og heller ville sett ut som deg. Og kanskje derfor de også sier som de gjør? Vi jenter er flinke til å finne feil ved oss selv.

Jeg har dager jeg syns jeg er direkte stygg i trynet, men jeg orker ikke bry meg om å sminke meg for de 5 minuttene på butikken. Og heldigvis har jeg en hjemme jeg vet syns at jeg er pen uansett og det hjelper litt på kjipe dager.

Hmm nei det tror jeg ikke. Kommer an på hvem. Det finnes folk som ser verre ut enn meg liksom. Jeg vet jenter er flinke til å finne feil, men det er helt sant at jeg har en rar ansiktsform Har aldri sett noen andre som ser sånn ut... Litt vanskelig å forklare hva jeg mener med vanlig... men... Og det er det at jeg har rar ansiktsform kombinert med fet ut, da må jeg HVERTFALL ta på pudder for å skjule urenheter.

Ja det kan jeg skjønne, er deilig å ha kjæreste når man har slike dager Savner det litt hehe.

[Guest Christine]

Jeg liker også å føle meg bra, og etter et dykk i sminken kan jeg føle meg bedre, men som oftest føler jeg meg j*vlig neste gang jeg ser meg i speilet. Jeg kan fint ta turen på butikken uten sminke, men kan aldri forlate døra uten mascara og fuktighetskrem. Jeg er oppvokst på en plass og med folk hvor alt handlet om å se best mulig ut, og det har satt sine spor i ei som aldri kan se bra ut

Jeg elsker å sminke meg, gå på skolen i høyhæler osv, men mtp på den typen utdanning jeg tar nå så kjører jeg en mer chill stil. Sminker meg hver dag, men når jeg skal ut i praksis osv så dropper jeg det. Hvem gidder vel å leke med barn og må være forsiktig så de ikke ødelegger sminken? På jakt, hytteturer osv så er det også kun mascara det går i. Klarer ikke å gå uten til tross for at sjansen for å møte på noen er 0,01%.

Skulle gitt mye for å ha et mer avslappet forhold til meg selv og kroppen min, men nå er det bare sånn jeg er.

Og når det gjelder ordet selvopptatt så tenker jeg som ingvildoline at det er noen som bryr seg mer om seg selv enn andre. Det er jeg langt i fra, for jeg setter alltid andre først, selv om det noen ganger går utover meg selv.

[Guest 2ne]

Nei, ikke spesielt selvopptatt eller selvbevisst eller forfengelig. Fordelen med 7 års mobbing er at når folk ikke liker deg uansett hva du gjør, så er det heller ingen grunn til å bry seg om hva folk tenker om deg.

[tulip]

Til dere som gir blaffen i sminke osv og går til butikken uten noe og med dult på hodet, dere er heldige.

Jeg håper du med tiden bryr deg mer om hva folk mener om den du ER, og ikke hvordan du ser ut

OT, men jeg husker Tøfflus skrev om et bilde Rak tok av meg for to år sia: grepa kvinnfolk. For meg er det et kompliment for jeg ER grepa, jeg er ikke redd for å ta i et tak og bli svett og skitten. Og ja, jeg så ut som ei traktorlesbe, men jeg hadde iallefall kjeften igjen, noe jeg er på en promille av bilder som er tatt av meg oppigjenna åra

[laikamor]

Har ikke lest hele tråden men må skrive mens jeg husker hva jeg hadde på hjertet...

Jeg er av den typen som ikke klarer gå ut av døren uten å føle jeg ser nogenlunde ok ut. Jeg bryr meg mye - altfor mye.

Men det har ikke noe som helst med forfengelighet eller snobbethet å gjøre. Når folk kommenterer ting som "du trenger jo ikke gjøre "ditten datten" vi skal bare "bla bla", som feks at jeg tar på litt sminke om jeg skal noe, fikser håret litt... Da tenker jeg "hvis jeg hadde sett ut som deg hadde ikke jeg heller brydd meg. Du aner ikke hva du snakker om." Jeg er lei av at folk klager om jeg velger å ta på litt ekstra pudder før jeg går på butikken, eller hva nå enn det måtte være. Jeg føler selv jeg ikke ser normal ut, at jeg har en rar ansiktsform... Når jeg ser andre "normale" mennesker tenker jeg at hvis jeg og så sånn ut, hadd ejg aldri brydd meg og vært så opptatt av utseende som jeg er nå. Jeg blir litt irritert, og tenker fort "hadde du sett ut som meg hadde du og brydd deg."

Jeg syns nesten det er irriterende at pene jenter som ser helt normale og fine ut uten å styre med sminke osv, skryter av at de feks "kunne ikke brydd seg mindre", at de er så careless liksom. Men det jeg tenker, er at de er ikke noe mer careless enn det jeg er eegentlig. De er bare heldige som har blitt så naturlig pene som de er, at dersom de var meg hadde de og brydd seg slik jeg gjør. Jeg er overbevist om at det ikke bare er min selvfølelse som er problemet, jeg føler folk sier det bare for å være snille, for jeg SER ikke ut som vanlig pene mennesker...

Så jeg blir lei av andre skal klage over at JEG velger å ta på litt ekstra pudder eller vaske håret eller ta på noe pent fordi DE mener det ikke er vits. Jeg klarer ikke oppføre meg nromalt rundt folk om jeg føler jeg ser totalt crap ut (kommer litt an på hvem de folkene er da), klarer ikke se folk i øynene osv. Så om jeg tar på litt ekstra sminke/mascara om jeg så "bare skal diten og datten", så er det fordi JEG trives med det, og det gjør meg ikke så sinnsykt mye å gjøre det selvom jeg såklart skulle ønske jeg var normalt pen. Jeg må ha på bittelitt sminke om jeg så bare sitter hjemme hele dagen alene... For jeg klarer ikke gå forbi speilet uten å irritere meg.

Nå ser jeg ikke SÅ unormal ut som det sikkert høres ut i dette innlegget, men jeg følte for å fortelle fra denne vinkelen... Jeg er så lei av å bli beskyldt for å være forfengelig når det ikke er det det handler om. Selvom jeg kan være litt forfengelig i klesveien (type liker helst kjoler osv), så har ikke sminkingen noe med det å gjøre.

Til dere som gir blaffen i sminke osv og går til butikken uten noe og med dult på hodet, dere er heldige.

For min del er det nesten omvendt. Altså, jeg synes selv at jeg er stygg og jeg klarer aldri å tro at folk virkelig mener det om de kommer med komplimenter. Men jeg kan likevel gå å handle f.eks med joggebukse og stor tskjorte uten å ha stelt meg noe. Jeg er av den tro at jeg ikke blir bedre likt av den grunn, og har egentlig fått bevist flere ganger at venner får jeg ikke flere av selv om jeg sminker meg og kler meg pent.

Så alle er ikke nødvendigvis heldige selv om de lar vær å sminke seg. Jeg føler meg like stygg uansett, rett og slett. Men det hender jo at jeg steller meg litt mer av og til, men det er helst for å få litt forandring, eller for at kjæresten skal få slippe å se meg i daffeklær hele tiden

[Grim]

Ja jeg veit tråden er død, men jeg fant det interessant at jeg får så mye medlidenhet og at folk oppfatter meg som at jeg har lav selvtillit fordi jeg liker å sminke og pynte meg før jeg går ut døra og har en look som går under kategorien "tryna i et malespann". Og jeg som tenkte jeg gjorde det motsatte, ga uttrykk for min kreativitet og at jeg er trygg nok på meg selv til å gå som jeg vil. Jaja.

[laikamor]

Ja jeg veit tråden er død, men jeg fant det interessant at jeg får så mye medlidenhet og at folk oppfatter meg som at jeg har lav selvtillit fordi jeg liker å sminke og pynte meg før jeg går ut døra og har en look som går under kategorien "tryna i et malespann". Og jeg som tenkte jeg gjorde det motsatte, ga uttrykk for min kreativitet og at jeg er trygg nok på meg selv til å gå som jeg vil. Jaja.

Var litt det jeg prøvde å få fram med mitt forrige innlegg, om enn noe omvendt. Jeg tror ikke selvtillit verken kommer eller forsvinner om man sminker seg. Jeg sminker meg som sagt veldig sjelden, men har absolutt ikke høy selvtillit. Men for andre kan det motsatte gjelde, at de er så trygge pp seg selv at de ikke ser vitsen i å sminke seg.

Men, kan jo si at jeg har litt inntrykk av at de fleste av de som liker best å få oppmerksomhet og som gjerne vil være midtpunkt, gjerne er veldig opptatt av hvordan de ser ut også.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget egentlig... Synes bare det er litt kjipt at folk tar det for gitt at man er sånn og sånn basert på om man er opptatt av sminke, klær og utseende eller ikke.

[Grim]

Synes bare det er litt kjipt at folk tar det for gitt at man er sånn og sånn basert på om man er opptatt av sminke, klær og utseende eller ikke.

Ikke sant. Det går begge veier, og man kan ikke skue hunden på håret som det så fint heter.

[Orca]

Jeg håper du med tiden bryr deg mer om hva folk mener om den du ER, og ikke hvordan du ser ut

Det er jo ikke et problem med folk jeg kjenner og venner og sånn, jeg vet jo at de liker meg for den jeg er. Men jeg takler fremdeles ikke tanken på at fremmede eller folk jeg kjenner bttelitt om jeg skulle møtt dem på gata skulle tenkt "æsj se så stygg hun er" "oi du var ikke så fin uten sminke nei..." For jeg vil så gjerne være pen, at jeg bare takler ikke tanken på at folk skulle tenkt det. Teit, men sånn er det nå bare!

[madam mim]

Jeg håper du med tiden bryr deg mer om hva folk mener om den du ER, og ikke hvordan du ser ut

OT, men jeg husker Tøfflus skrev om et bilde Rak tok av meg for to år sia: grepa kvinnfolk. For meg er det et kompliment for jeg ER grepa, jeg er ikke redd for å ta i et tak og bli svett og skitten. Og ja, jeg så ut som ei traktorlesbe, men jeg hadde iallefall kjeften igjen, noe jeg er på en promille av bilder som er tatt av meg oppigjenna åra

Det var meg

Jeg synes det Rena-bildet er så innmari fint!

[SandyEyeCandy]

Det var meg

[madam mim]