Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ja, sånn kan det altså gå når tispen som egentlig bare har løpetid en gang i året, får løpetid når hun ikke skal ha det og står sammen med den ene hannhunden.

Stella pleier å ha løpetid en gang i året, i slutten av desember. Og ettersom hun ikke kan stå i samme hundegård som resten av tispene, fordi hun har et noe annet språk og en annen væremåte enn dem, og derfor blir misforstått i ulike situasjoner og blir angrepet, så sto hun sammen med den ene hannhunden vår. Dette trodde vi jo var helt trygt, for hun har jo bare hatt løpetider en gang i året tidligere.

Vi pleier å sjekke tispene for løpetid en gang i uken/en gang annen hver uke, nettopp for å unngå uhell. Vi så at Stella hadde løpetid i midten av august, og tok henne selvfølgelig ut av hundegården med en gang. Og vi trodde vi berget, ettersom hun hadde løpetid i 3 uker (som normalt) etterpå. Vi trodde altså vi greide å oppdage det på første dagen. Vi tok så feil!

Rosa, struttende patter og litt kvalme var ingen avsløring for oss, for Stella har hatt innbilt svangerskap på hver løpetid, og en gang greide hun faktisk og lure oss til å tro hun hadde blitt drektig da hun gikk voldsomt opp i vekt og ble ordentlig 'oppblåst'. Ultralyd viste heldigvis null valper den gangen. Vi trodde det samme skjedde denne gangen også, og tenkte ikke mer på det.

Ikke før Stella ble seende slik ut:

1371587_536070766462242_242678431_n.jpg?

begynte vi å tro at valper var på vei. Hun blir bare større og større, jeg har også nå kjent bevegelser.. Det er ingen tvil om at hun venter valper! Dette er en tispe vi vurderte å pare neste år (med en annen hann, men ..), og derfor ville vi ikke ta en abort så sent. Komplikasjoner kan forekomme, så etter en prat med veterinær, bestemte vi oss for at tispen skulle få bære frem kullet.

Vi tror at valpene kommer iløpet av 1-2 uker, fordi: vi oppdaget løpetiden 17 august, og fjernet henne fra hannen den dagen. Så hun må ha blitt paret før det. Vi sjekket henne litt over en uke før 17 august, og da viste hun ingen tegn til å skulle ha løpetid. Så en gang mellom ca 8 - 17 aug ble hun paret. Hun har enda ikke fått melk, ikke synes jeg hun ser sprekkferdig ut heller, og er hverken rolig eller utilpass på noen vis, så jeg heller mer mot 2 uker til, men det kan jeg jo ikke vite helt sikkert.

Dette blir det tredje kullet født her i gården, og vi har heldigvis muligheten til å ta fri slik at vi kan være hjemme med tispa. Så nå venter vi bare på fødsel, og føler kanskje bittelitt stress, ettersom vi ikke har hatt så lang tid å forberede oss på som vi ville hatt om vi hadde planlagt det selv.

Liten presentasjon av foreldrene:

Mor heter Stella, er av typen alaskan husky og ble født i 2010. Middels stor tispe som er hovedleder i spannet vårt. Hardtarbeidende og fokusert, og blir 'aldri' sliten. Er mye siberian husky og diverse fuglehunder i henne, og er etter gode sledehundlinjer (Robert Sørlie, Harald Andersen, Jan Martinsen osv). Foreldrene hennes har gjort det bra på løp. Helt frisk, og med ett vennlig og trivelig gemytt. Hun er bestemt og kan også være sta, men er snill med alle. Hun kan virke kontrollerende, liker å bestemme hvordan ting skal være og fungere. Fordi hun ofte blir misforstått i tispeflokken trives hun best sammen med folk, eller med hannhunder.

559848_444120742323912_942461269_n.jpg

Far er en Siberian Husky ved navn Komaksiut's Moose, importert fra Nederland og vokst opp i Sverige. Han er en veldig ukomplisert og lett hund å ha med å gjøre. Snart 8 år gammel, og er en meget god kommandoleder. Ivrig og utholden. Har mistet litt fart, men det er lov når man er snart 8 år. Han er HD røntget fri (A) og øyelyst u.a, han har også gjort det veldig bra på løp og i utstillingsringen. Med flere excellent, to Cert, fire CK osv. Han har konkurrert i 12 spann flere ganger, i to av dem kom han på 3 plass. Regnr: S51727/2009. Har gitt mange gode avkom tidligere.

11878_473916636010989_1071371428_n.jpg

Så slik er det! Når det først skulle bli et uhell her, så var ikke disse to den verste sammensetningen. Men jeg må si jeg liker det best når jeg selv får bestemme hvilken hann som skal bli far, og når vi skal ha kull. Så får vi bare håpe alt går bra og at det ikke blir for mange valper!

  • Like 1
Skrevet

Vakker mor og far :wub: Hold oss oppdatert med hvordan det går, som du sier er det jo langt i fra det verste "uhellet" som kunne skje :ahappy: Gleder meg til valpebebisbilder :wub:

Skrevet

Ouch! :P

Men ble litt nysgjerrig. Du skriver at hun står med hannhundene fordi hun "prater" litt anderledes enn de andre og får derfor ofte litt deng. Så i presentasjonen skriver du at hun går godt overens med de aller fleste (bortsett fra at hun er kontrollerende). Hva mener du egentlig?

  • Like 3
Skrevet

Ouch! :P

Men ble litt nysgjerrig. Du skriver at hun står med hannhundene fordi hun "prater" litt anderledes enn de andre og får derfor ofte litt deng. Så i presentasjonen skriver du at hun går godt overens med de aller fleste (bortsett fra at hun er kontrollerende). Hva mener du egentlig?

Ser at det kan være forvirrende :P Det jeg mener er at det ikke er hun som bråker, det er ikke hun som "biter først". Hun går godt sammen med andre hunder, men fordi hun oppfører seg 'annerledes', får hun ofte juling av de andre. Hun går veldig godt overens med valper og unghunder, hannhunder og de fleste tisper, men noen tisper tåler bare ikke trynet hennes :icon_confused:

edit: vet ikke om dette ble noe bedre forklart, men hun er snill med alle hunder, aldri den som knurrer eller biter andre, hun liker alle og vil leke med alle, men noen ganger mistolker andre tisper signalene hennes, og vil sette henne på plass, selv om hun egentlig ikke har 'gjort dem noe'. Dette slipper vi når hun står sammen med hannhundene. Alternativet er å ha henne alene, eller med en kastrert hann, og ettersom vi ikke har noe av det sistnevnte, har det blitt så hun står med hannhundene. Men dette er det altså slutt på nå ;)

  • Like 1
Skrevet

Vakker mor og far :wub: Hold oss oppdatert med hvordan det går, som du sier er det jo langt i fra det verste "uhellet" som kunne skje :ahappy: Gleder meg til valpebebisbilder :wub:

Fine er de så absolutt! Skal holde dere oppdatert ja, blir nok helt sikkert noen bilder å se etterhvert :-)

Så spennende! :D Gleder meg til å se! ;D

:D

Lykke til!

Takk for det!

Skrevet

Ser at det kan være forvirrende :P Det jeg mener er at det ikke er hun som bråker, det er ikke hun som "biter først". Hun går godt sammen med andre hunder, men fordi hun oppfører seg 'annerledes', får hun ofte juling av de andre. Hun går veldig godt overens med valper og unghunder, hannhunder og de fleste tisper, men noen tisper tåler bare ikke trynet hennes :icon_confused:

edit: vet ikke om dette ble noe bedre forklart, men hun er snill med alle hunder, aldri den som knurrer eller biter andre, hun liker alle og vil leke med alle, men noen ganger mistolker andre tisper signalene hennes, og vil sette henne på plass, selv om hun egentlig ikke har 'gjort dem noe'. Dette slipper vi når hun står sammen med hannhundene. Alternativet er å ha henne alene, eller med en kastrert hann, og ettersom vi ikke har noe av det sistnevnte, har det blitt så hun står med hannhundene. Men dette er det altså slutt på nå ;)

Jeg tror jeg skjønner hva du mener :) I hodet mitt har jeg to alternativer, det ene at tispa har dårlig språk og derfor får deng? Men det er av og til at noen hunder har lett for å bli hakkekyllinger, av forskjellige grunner. Og da av andre hunder som har behov for å "hevde" seg og dermed tar det ut på hakkekyllingen. Jeg har en hannhund selv som hele veien fra 8 uker har hatt lett for å bli bøllet med av andre hannhunder, da gjerne unge hannhunder (3 år og yngre). Han opplevde å bli meid ned som valp uten noen åpenlys grunn og jeg synes han har godt språk. men han lar seg bølle med og har laaaaaang lunte før han svarer. Han bruker heller kroppspråket for å dempe dem. Jeg skjønner derfor godt hvorfor du ikke lar hun få disse negative opplevelsene med å bli bøllett med ;)

Dette ble ot :-)

Pene foreldre, selv om det ikke var planlagt. lykke til med kullet ;-)

Skrevet

Jeg tror jeg skjønner hva du mener :) I hodet mitt har jeg to alternativer, det ene at tispa har dårlig språk og derfor får deng? Men det er av og til at noen hunder har lett for å bli hakkekyllinger, av forskjellige grunner. Og da av andre hunder som har behov for å "hevde" seg og dermed tar det ut på hakkekyllingen. Jeg har en hannhund selv som hele veien fra 8 uker har hatt lett for å bli bøllet med av andre hannhunder, da gjerne unge hannhunder (3 år og yngre). Han opplevde å bli meid ned som valp uten noen åpenlys grunn og jeg synes han har godt språk. men han lar seg bølle med og har laaaaaang lunte før han svarer. Han bruker heller kroppspråket for å dempe dem. Jeg skjønner derfor godt hvorfor du ikke lar hun få disse negative opplevelsene med å bli bøllett med ;)

Dette ble ot :-)

Pene foreldre, selv om det ikke var planlagt. lykke til med kullet ;-)

Hun har nok litt dårlig språk ja, men det er visst kun tispene som bryr seg om det. Et par av tispene (5 år og snart 2 år) liker å hakke på henne bare fordi de tror at de kan, men de hakker ellers aldri på andre :icon_confused:

Skrevet

Hun har nok litt dårlig språk ja, men det er visst kun tispene som bryr seg om det. Et par av tispene (5 år og snart 2 år) liker å hakke på henne bare fordi de tror at de kan, men de hakker ellers aldri på andre :icon_confused:

Typisk damer i alle aldre :aww:

  • Like 10
Skrevet

Da er det hele over, og vi har til og med fått sovet noen timer. Det ble en lang natt :) 6 valper kom det, 4 tisper og 2 hanner. Den første valpen kom med rumpa først, og hun slet litt med å få den ut, men etter det kom de som perler på en snor. Mor tok det hele med knusende ro, vasket og stelte med de nyfødte, og hadde greid å ordne alt selv. Men vi tørket ren valpene for henne, fjernet slim og vann, så fikk den nybakte mammaen vasket seg selv også. Veldig kvikk og oppegående dame, det synes ikke på henne at hun akkurat har født 6 valper. Nå ligger de å hviler, hele gjengen ser friske og fine ut.

IMG_0832_zpsd6525828.jpg

IMG_0835_zpse027410d.jpg

IMG_0837_zps96ed270f.jpg

  • Like 19
Skrevet

Takk for gratulasjoner :) Vi er veldig glad for at det var den hannen hun sto med, og ikke vår engelske springer spaniel feks :P Det blir en travel høst for oss, men moro er det jo med valper, planlagt eller ikke!

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...