Gå til innhold
Hundesonen.no

OMG - pappan din er verdens beste!


Recommended Posts

Skrevet

Jeg veit om flere som har bikkjer som mi. Hun er helt på tuppene riv ruskende gal etter pappan min. Den ultimate drømmen til bikkja mi er nok å være med pappan min 24/7, han er det mest fantastiske mennesket i hennes verden. Hvis pappan min har henta meg på flyplassen og jeg kommer hjem etter 1 måned på reise, løper hun rett til han, selv om han har passet henne hver dag i den perioden. Hun lyser opp i hele kroppen når han kommer, vet ikke hvor hun skal gjøre av seg, bråker og koserumler med hele kroppen, og når de sitter i soffaen så kan hun seriøst sitte og bare se på han og logre, sleike han litt i ansiktet og være helt tufsete tullete :lol:

Han har aldri gjort noe spesielt med henne, og han var på reise de første 6 mnd av hundens liv så hun bondet ikke med han da hun var lita.

Jeg lurer litt på hvorfor akkurat han ble episk og awesome, men synes jo det bare er artig at det er sånn. Hun har møtt oppdretteren sin, meg, familiemedlemmer, mamman min - ingen er som pappa'n min. Han er mannen i hennes liv.

Teorier, tanker på hvorfor det blir sånn? :P Flere som har sånne tispetroll som elsker en mannsperson hunden ikke bor sammen med/som ikke er "eieren"? Kan hannhunder bli slik?

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Han var som en klegg på Janka hele tiden, løp nesten ikke rundt, skulle bare kose og være med henne

Nora når hun har hørt samboers bil parkere. Løpetid-vorsteh Vita tar det helt easy! Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

Eine reagerer også på slike biler som Mailin har. Det KAN jo være henne, sant! Nå har pappa en lignende bil som henne, så slike biler betyr at det kommer supre mennesker ut av den Ellers er Eine

Skrevet

Min hannhund er helt all over me. Han er jo sånn at kan kose og sånt men foretrekker alltid meg. Tispekrekene derimot. Det er jeg som mater, steller, koser, går tur med og trener dem 90 % av tiden men det øyeblikket Lars kommer hjem er jeg glemt. Ivy foretrekker faren min som all time favoritt person :P jeg har jobbet mye med simi og arya for å holde dem som mine, men arya er ikke helt overbevist og pleier å krype bort fra meg i sofaen bort til lars. ..... hmfr.

Skrevet

Khela hater broren min og pappa er bare "mja, okei", mamma er derimot verdens beste etter meg :P Tequila elsker alle på to bein, så hun telles ikke :lol:

Skrevet

Isak virker helt forelsket i eller betatt av mamma. Hun er verdens kuleste og jeg eksisterer ikke når hun er med oss :P Isak ser forelsket ut når han ser på henne. Han blir supergira og opphengt i henne når hun er i nærheten. Så på sist tur med Janka at han ble litt sånn med henne også. Skal se om jeg finner noen bilder i morgen :P

Skrevet

Min forrige hund forgudet min far :) Han var nok den beste personen i hele verden for Dina :D

Han som jeg har nå er også veldig glad i min far. Det kan nesten virke som at min far har en magisk tiltrekkingskraft på enkelte hunder.... :heart: Men så er min far veldig flink med hunder også :)

Skrevet

Min forrige hund forgudet min far :) Han var nok den beste personen i hele verden for Dina :D

Han som jeg har nå er også veldig glad i min far. Det kan nesten virke som at min far har en magisk tiltrekkingskraft på enkelte hunder.... :heart: Men så er min far veldig flink med hunder også :)

Ja det er det jeg undrer meg litt over. Spørsmålet er jo om dette er en sak med kun "tisper som liker menn", eller om det er "tisper som liker menn som har hundetekke". Pappan min har alltid hatt enormt hundetekke, uten at han gjør noe big deal av det. Tror han er selve personification av Cesar Millan's no touch no talk no eyecontact :lol: Jeg har jo vært hundegæærn hele mitt liv, men har vi vært på besøk hos noen med hund har bikkjene dilta etter pappa og tigget kos hos han, mens jeg bare satt der og drømte om å få kose med hunden..... :lol:

Så det er kanskje noe med å ha den "magiske tiltrekningskraften" som du sier? :)

Skrevet

Lotta kom til meg som 2åring.. Hun er glad i meg, og lykkelig for å se meg om hun har vært på pass en helg el likn, men min mor.. DET er helten hennes, INGEN over, INGEN ved siden av :heart:

Skrevet

Ja det er det jeg undrer meg litt over. Spørsmålet er jo om dette er en sak med kun "tisper som liker menn", eller om det er "tisper som liker menn som har hundetekke". Pappan min har alltid hatt enormt hundetekke, uten at han gjør noe big deal av det. Tror han er selve personification av Cesar Millan's no touch no talk no eyecontact :lol: Jeg har jo vært hundegæærn hele mitt liv, men har vi vært på besøk hos noen med hund har bikkjene dilta etter pappa og tigget kos hos han, mens jeg bare satt der og drømte om å få kose med hunden.... :lol:

Så det er kanskje noe med å ha den "magiske tiltrekningskraften" som du sier? :)

Jeg tror så absolutt at enkelte mennesker har det. Enten hunden har truffet dem før eller ikke.... :P Min hund er av den typen som kunne gått hjem med hvem som helst. Han er litt i overkant sosial til tider. Alle som vil hilse på han, skal rundsleikes, vedkommende må klø han på baken(for det er såååå godt) og de er en potensiell ny bestevenn osv :lol:

Skrevet

Jeg tror så absolutt at enkelte mennesker har det. Enten hunden har truffet dem før eller ikke.... :P Min hund er av den typen som kunne gått hjem med hvem som helst. Han er litt i overkant sosial til tider. Alle som vil hilse på han, skal rundsleikes, vedkommende må klø han på baken(for det er såååå godt) og de er en potensiell ny bestevenn osv :lol:

Kjenner igjen den oversosiale beskrivelsen, og det som er fascinerende er jo at hunden er sånn mot alt og alle - men fattern er liksom "to hakk over det igjen". Han er en lottopremie hver gang liksom. Helt sjukt at det går an :lol:

Skrevet

Rikkemin var sånn mot samboern til mamma - hun ble helt mo i knærne og myk som smør når hun møtte han. Prøvde å hoppe opp og nusse mannen på nesa. Problemet var bare at hun var en cavalier og han en mann på nesten to meter. :lol:

De jeg har nå har ingen favorittpersoner tror jeg, kasko er mammadalt, lupin er ikke såå avhengig av meg som kasko er - men er heller ingen andre han blir fullstendig smørmyk av, selv om han er veldig glad i de aller aller fleste på 2 bein.

Skrevet

Hmf. Ingen av mine som har noe spesielle mennesker. Alle som kan gi de mat er favorittpersoner. Ellers har Bjørn (chien) en forkjærlighet for min pappa. (Fordi han alltid gir han mat når vi er på besøk...)

Skrevet

Rico er helt galt etter ene venninna til stemora mi. Vanligvis oppfører han seg pent under besøk, men når denne damen kommer så skal han sitte oppå henne i sofaen, han skal følge henne på do og han nærmest sitter på føttene hennes om de sitter ved kjøkkenbordet. Blir han stengt ute fra stua står han og gauler til han får komme inn igjen og sitte oppå min stemor sin venninne. Har aldri sett han så opptatt av et menneske før. :P

Skrevet

Milo er sånn mot begge foreldrene mine. En dag pappa hadde passet han fordi jeg forsov meg til jobb og ikke rakk å gå tur, så gadd han ikke engang å reagere da jeg kom inn døra. Han var opptatt med å ligge i armkroken til pappa på sofaen og sove, så om jeg var der var totalt likegyldig for hans del. :P

Milo er da altså så nysgjerrig at han må vite hvem som kommer, og han skulle helst ha visst hvem som kom flere timer før de gikk inn døra. Noe annet er bare krise. :P

Guest lijenta
Skrevet

Tja han jeg husker var mest jippi for at det menneske kom var den første hunden min. Han skulle hilse på sin måte på en kompis av meg. HANs måte var å bli løftet opp og kost med. 30 kg hund opp i armene. Om det tok ti sekunder elelr fire timer elelr mer han maste til dette ritualet vr gjenomført så kunen han gå og legge seg.

Ellers har jeg da hatt hund som sønnen har hatt boksekamper med

Og i starten tror jeg det var sønnens store fortvilelse å se hunden hans løpe ot emg å vine henført nå flirer han

Skrevet

Det der gjelder ikke bare tisper nei :) For min Birk er min pappa verdens beste! De ser hverandre ikke så ofte, men de gledeshylene Birk kommer med når han ser min pappa er ganske ubeskrivelige :lol: Birk var med hjem til mine foreldre for en stund siden, og pappa var tilfeldigvis ikke hjemme akkurat når vi kom. Birk fant en passelig tøffel som han kunne bære på (man må jo vise frem noe når man er glad), og lette igjennom alle rom i huset på jakt etter pappa, mamma var ikke like viktig :P Lykken var stor når pappa endelig kom inn døra!

Kiri elsker alle mannfolk hun, det er nesten litt flaut :lol: De andre elsker alle :P

Skrevet

Det her er litt OT, men da jeg var liten hadde vi to marsvin som hyyyylte av glede hver gang de hørte stemmen til pappa. Så det er nok ikke bare hunder heller.

Hun nye ambullen har en ting for pappaer. Både pappaen min og Bård sin har vært skikkelig stas, og det er gjensidig. Hun er en skikkelig pappa-hund.

  • Like 1
Skrevet

Amira tror faren min er en gud. Hun blir helt tussete! Piper, tripper og setter seg foran ham og skal klappes mens hun myser, logrer og lager koselyder. Min teori er at hun forstår at han er "familiens overhode", eller at det er fordi han holder på med kuene, noe Amira synes er sinnsykt kult. Faren min gir henne aldri mat, skjeldent matrester, går aldri tur med henne eller trener henne. Men etterhvert som han oppdaget hvor høyt hun elsket ham har han også begynt å gi henne særbehandling :P Men det var uansett Amira som startet å "tilbe" ham først!

Skrevet

Mine er også blitt veldig glad i pappa. Det er litt stas, for Felix var veldig redd han den første tida etter jeg fikk han. Nå lekesloss de og koser seg i sofaen sammen når vi er på besøk.

Skrevet

Scilos elsker menn, han. Aller mest pappaen til Ane som han er hos når vi skal på ferie og sånt, men alle menn som gir ham oppmerksomhet er dødskule. Selv broren min som egentlig er litt redd hunder og klasker dem litt med stiv hånd på toppen av hodet, er superduper i følge Scilos :D

Skrevet

Det der er så underlig! Her har forøvrig Mikke lagt sin elsk på mamma mens Gneis elsker pappa og begge ELSKER min bror. Når han kommer sørover så sitter Gneis på fanget hans i timer og bare glaner på han. Jeg tror hu lett kunne ha gitt opp både luft og mat så lenge hun får sitte i fanget hans. :ahappy:

Skrevet

Casper og er veldig glad i pappaen min. Han er kjempeglad i begge foreldrene mine (hver gang vi går forbi en Caravelle, eller en kjører forbi, blir han dritglad og jeg må holde ham igjen så han ikke hopper på bilen. Mamma og pappa har slik bil). Han er veldig begeistret for mannfolk generelt. Men det er mest i begynnelsen egentlig, det er alltid jeg som er #1 :wub:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...