Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Men samtidig så syns jeg det må få lov til å være greit at man ikke orker å gjøre det samme som før, selv om alle andre får det til å gå med baby og alt mulig annet, så er det lov til å si at "jeg får ikke til" eller "jeg vil ikke" osv. Det må jo gå begge veier.

Jeg er en av de som ikke orker å dra langt på ting med hunder og baby, det går på hva jeg har kapasitet og interesse for og hvordan mitt barn reagerer på slike situasjoner. Da er det litt likegyldig at noen andre klarte det samme med tre barn og en arm i fatle. :aww:

Poenget er at hva man selv ønsker å prioritere, orker å prioritere og har muligheten til å prioritere er ens egen sak, så lenge babyen får det den skal av kjærlighet og stell, så er det faktisk greit.

Selvfølgelig må det være greit å ikke orke! Nå tenkte jeg mer på at jeg vet om mange som har skyldt på forskjellige ting, og så klagd masse på at de ikke kommer seg ut, og deretter forteller alle at man aldri får igjen livet sitt. Jeg har virkelig mye av det samme livet som før jeg fikk E, det har bare blitt bedre faktisk. Selv om jeg blir sliten til tider, så er det virkelig verdt å ha med seg E omtrent over alt.
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Du sier jo selv at ditt eget barn har bedt om muligheten til å tjene penger ved å hjelpe til, så hvorfor tror du det er tvang eller bestikkelser i det? Det er ingen tvang, det er en ærlig og redelig bisniss-avtale i motsetning til når det gjelder andre oppgaver som å rydde opp etter seg...

Jeg forstår ikke at man kan være for at barna hjelper til hjemme, og for at de får ukepenger, men i mot at de skal tjene pengene?

Det er for meg komplett uforståelig må jeg innrømme.

Barn har også behov for å føle at de fortjener noe, det gjør liksom noe med maktbalansen hvis man ikke har muligheten til å oppnå noe uten en annen parts generøsitet.

Jeg ser jo på A hvor stor forskjell det er på pengene han tjener vs det han får. De han tjener er utrolig mye viktigere for han.

Det gjør noe med selvfølelsen hans, han vokser VELDIG på det. Selvfølgelig, å tjene penger ved å bidra er et slags grunnleggende behov hos de aller fleste mennesker..

Det er faktisk et fåtall som lever av NAV og synes det er helt ok.

Jeg forstår rett og slett ikke hvorfor man skulle nekte et barn den muligheten?

Når 7-åringen ber om mulighet til å tjene penger fordi hun har hørt at venninnene har det sånn så er det faktisk opp til meg og pappaen å avgjøre om det er en god ide eller ikke. Det er mange ting 7-åringen har lyst til, og ikke alle hun får lov til :)

Og stoltheten er nok minst like mye til stede når hun merker at vi virkelig setter pris på hjelpen, så penger for å føle seg stolt holder ikke helt som argument heller. Og siden du nevner at pengene er mer verdt for sønnen din når han tjener dem selv, så fikk faktisk datteren vår mulighet til å tjene en slant (akkord) på å plukke opp bark fra singelen (en typisk ekstraordinær oppgave som faren synes er mer ok å betale for enn andre oppgaver, og hun avslo. Hadde vi foreslått det som et felles mål for å få det fint rundt huset så hadde hun nok stilt opp.

Igjen, det er småunger det er snakk om. Jeg har ingen tro på at penger er et grunnleggende behov hos dem, ei heller at livet blir bedre for dem om de får muligheten til å tjene penger. Maktbalansen i den alderen har ingenting med penger å gjøre. Da har jeg mer tro på å skape et hjem hvor samarbeid og en viss grad av demokrati skaper en slags balanse.

Men altså, dette er personlige holdninger og meninger. Jeg respekterer at andre gjør det annerledes, men dette har jeg tenkt masse på og lest en del om, kanskje nettopp fordi jeg er klikkertrener og det "naturlige" for meg kanskje "burde være" å bruke belønning (og bestikkelser).

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@SiriEveline

Det er umulig å forutsi. Spørs på baby, energi og hva man selv føler for.

Har ei frøken som ikke vil sove i vogn så vi bruker bæresele mye. Jeg går tur med to hunder som trekker og henne i sele. Litt pes innimellom siden de trekker som uvær men det går.

Noen dager er det deilig å gå uten hund, dra på barseltreff eller annet og da lufter samboer alle fire hundene. Noen dager har det hendt at de ikke fått tur men luftet hagen. Ikke ofte men det har skjedd.

Har ikke fått vært på hundetrening siden jeg ammer og ikke ser behov for å gi flaske. Derimot trener jeg litt dressur inne mens hun sover eller leker i babygymen. Prosjektet nå er apportbeviset med yngste hunden.

Vi har ei som sover godt om natta og det gjør selvsagt ting lettere. Jeg har ikke støv på hjernen og med gjørmete hage og fire hunder ser det ofte ikke ut her. Men sånn er det. Jeg orker ikke stresse med husarbeid. Vi dør ikke av noen hybelkaniner noen dager ekstra.

Jeg jaktet ikke i år selv men har vært med noen timer (3-4) uten problemer. Hun koser seg i bæreselen. Ser på verden og blir hun trøtt så sover hun godt og trygt inntil meg.

Savner å kunne trene hund på fjellet men det kommer. Jeg dør ikke av å vente til høsten. Da er hun 1 år og jeg skal på jakt uten henne. Jeg og sambo jakter hver vår uke. Ellers hadde hun kunne vært med oss men vi jakter ikke sammen på hovedjakta.

I dag kjørte jeg til Sverige alene med frøkna og handlet brus og mat. Hun måtte ligge i vogna mens jeg pantet flasker og la i brusbrett. Resten av turen satt hun i selen og jeg dyttet handlevogn og barnevogn rundt. Høres kaos ut men det gikk veldig fint.

Mitt råd er å ta det som det kommer. Noen ting blir annerledes. Plutselig vil man heller være hjemme en å trene hund. Og det er lov. Vi er alle forskjellige.

Jeg sitter fortsatt i en del hundeverv og skal ha ansvaret for FU for NBK til våren som vanlig. Får ikke vært på noe særlig møter på kvelden enda siden jeg ammer og ikke gir flaske. Men det vil nok endre seg. Mye kan løses på mail og telefon.

Vi er to om hundene og det hjelper masse. Vi har jo fire stykker hvor to av de er uvenner og ikke går sammen. Det gjør naturligvis hundeholdet litt mer tuklete enn det normalt ville vært. Hadde vi bare hatt to hunder hadde det vært en drøm. Men sånn er det ikke og vi prøver å gjøre det beste.

Jeg dro på Dogs4all med baby og hund. Ei venninne passer vesla de sekundene jeg var i ringen. Ikke noe problem. Selvsagt mer jobb enn om man kunne dratt alene. Jeg og ei til skal fire dager til MyDog. Første hotellturen så det blir spennende men regner med at det går fint.

Med planlegging og god tid går det meste fint.

Når det gjelder alene tid, tid til dusj etc så er jeg heldig at jeg kan gjøre dette på kvelden når frøkna sover. Surfe på nettet og slappe av. (Da på bekostning av eks husarbeid noen ganger).

Igjen, alle er forskjellige og det er ikke noe feil/riktig. Ei hagle har du restet av livet. Om det ikke blir jakt høsten 2015 så kanskje 2016. Hagla klarer seg fint ;)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå bare bryter jeg inn med en temaskifter jeg :P

Kommentarene har jo begynt å dukke opp nå, om at man ikke vet hvor stor endring et barn er, og at man ikke lenger kommer til å ha tid til noe av interessene/hobbyene osv.

Men jeg ser jo stadig vekk eksempler på at dette ikke stemmer, eller er det bare jeg som er naiv?

Da tenker jeg gjerne på trening med hund, turer, og da også jakt på høsten. I mitt lille hodet klarer jeg ikke å se hvordan det skal være umulig å få til dette, vi er to stykker som skal ta vare på barnet, i tillegg til et sterkt og godt nettverk med familie og venner rundt oss. Så dere hundefolk med barn, og erfaring på dette? Hvordan opplevde dere endringen?

Har gått fint for vår del :)

Mann som jakter, men jeg jakter ikke selv.

Vi trener begge tre ganger i uken.

Ellers er jo hundene en viktig hobby for oss begge.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du fått noen tilbakemelding på når sånn ca de får plass?

Jeg kan bare ane hvor intenst du har det :|

Har bare fått tilbakemelding om at det er veldig veldig lite sannsynlig å få plass til to før hovedopptaket. Og det er i august de begynner da :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bare fått tilbakemelding om at det er veldig veldig lite sannsynlig å få plass til to før hovedopptaket. Og det er i august de begynner da :|

Man skulle virkelig tro at alenemor med to var prioritert!

Jeg søkte ETTER fristen og ble prioritert inn fordi jeg var alene med en!!

Jeg var i full jobb da, men dog..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man skulle virkelig tro at alenemor med to var prioritert!

Jeg søkte ETTER fristen og ble prioritert inn fordi jeg var alene med en!

Jeg var i full jobb da, men dog..

Ikke i denne kommunen tydeligvis. Og jeg har jo skoleplaner fra januar som går i dass nå også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg er jo sikkert ikke alene om å være i en vanskelig situasjon fordi barnehagedekninga er dårlig. Jeg er jo på venteliste, og er det ikke plass så er det ikke plass.

:hug: Nå følger jeg ikke så godt med, og kanskje det eneste som duger for deg er to barnehageplasser, men hvis det hjelper deg å få litt avlastning innimellom så går det jo an å høre med kommunen om det finnes noen som tilbyr pass. Jeg vet at Frivillighetssentralen og Sanitetskvinnene feks kan ha tilbud om barnepass noen steder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du ikke rett på prioritert plass når du har tvillinger? Dra rundt i barnehager med ungene på armen, og forklar situasjonen.

Nei. Ingen spesielle rettigheter mht barnehage for tvillinger. Har ringt litt rundt, men som sagt, er det ikke plass så er det ikke plass.

Jeg har tenkt på å kontakte Home Start igjen, fikk god hjelp av dem i Krsand. Men det er jo bare opptil tre timer i uka da, får jo ikke begynt på skole for det :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg er jo sikkert ikke alene om å være i en vanskelig situasjon fordi barnehagedekninga er dårlig. Jeg er jo på venteliste, og er det ikke plass så er det ikke plass.

Kan hende det brått blir en plass fordi noen syns situasjonen er for ille... sånt skjer.

At du ikke er prioritert syns jeg er feil, i og med at du er alene med tvillinger, tror folk flest er enig, så å eventuelt stå frem med det kan føre til endringer i praksisen kommunen har.

Jeg mente ikke at du skal gå til riksavisene, men lokal/regional avis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@SiriEveline

Jeg tror det er lurt å forberede seg på at det er en stor omveltning å få baby, spesielt de 3 første månedene.
Vi hadde et steintøft første år,og da hadde vi nok med å komme gjennom dagene. (Dvs. hundene fikk sitt og var en stor trøst, men de fikk ikke noe utover å være familiehunder.)
Men fra hun fylte ett så har livet gradvis blitt "normalt" (mye bedre enn før takket være verdens beste jente :heart: ) og det er ikke noe unntakstilstand her lenger. :)
Da vi stod i det var det evigvarende, mens nå føles det som det "bare" var ett år av resten av livet vårt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Ingen spesielle rettigheter mht barnehage for tvillinger. Har ringt litt rundt, men som sagt, er det ikke plass så er det ikke plass.

Jeg har tenkt på å kontakte Home Start igjen, fikk god hjelp av dem i Krsand. Men det er jo bare opptil tre timer i uka da, får jo ikke begynt på skole for det :P

Studentbhg da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Studentbhg da?

Er ikke her.

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre her. Har en unge som ikke kan legges ned i senga engang, for da skriker han. Kan ikke annet enn å ha han på armen. Han andre sover, men våkner med jevne mellomrom og skriker. Da må jeg inn til han,med overtrøtt og illsint unge på armen. Begynner å bli passe trøtt selv og trenger sårt en dusj. Bare å glemme, skjønner jeg. Masse masse masse hyling. Er helt fortvila her. Jeg vettafaen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...