Den store baby(og barne)tråden <3 2.0

[Krilo]

Oooh, i dag skal vi bestille vogn

(Hodet mitt bare roper at nå som det nærmer seg, alt har gått bra til nå og vi begynner å få ting på plass kommer der til å gå galt.. Dustete hodet som ikke bare kan tvers igjenom glede seg.. )

[Gjest]

Oooh, i dag skal vi bestille vogn

(Hodet mitt bare roper at nå som det nærmer seg, alt har gått bra til nå og vi begynner å få ting på plass kommer der til å gå galt.. Dustete hodet som ikke bare kan tvers igjenom glede seg.. )

Haha sånn er mitt dustete hode også. Når hun først kom til verden frisk og fin så sa dustehodet at hun kanskje kunne dø i krybbedød. Og jeg tror det der bare fortsetter helt til vi forhåpentligvis dør først!

[Krilo]

Haha sånn er mitt dustete hode også. Når hun først kom til verden frisk og fin så sa dustehodet at hun kanskje kunne dø i krybbedød. Og jeg tror det der bare fortsetter helt til vi forhåpentligvis dør først!

Godt vi er fler kommer garantert til å bekymre meg over alt mulig resten av livet nå

Sa det til mamma her rett etter det ble offisielt, at nå som alle vet det så går det garantert galt. Mamma så litt dumt på meg og sa at så viktig var jeg ikke i universet at slike faktorer spilte inn egentlig litt godt å høre hvor teit det man tenker noen ganger er

[Raksha]

Barnehagen har med unntak av en dag, ikke fått Johanne til å sove hele uka. Vi har vekket henne tidlig så hun skal bli trøtt (!) (vekke den ungen der er liksom ikke normalkost) og da har hun blitt hentet for å sove hjemme. (Vi får henne alltid til å sove.)

En løsning som ikke akkurat går i lengden.

Hun må sove hvis ikke vil hun ikke leke, ikke spise, bare gråte resten av dagen.

Sånn har vi holdt på i hele høst. Hver gang rutinene i barnehagen går bra så blir hun syk og vi må starte på nytt.

Åååh så utrolig kjipt Håper virkelig det løsner snart!

Oooh, i dag skal vi bestille vogn

(Hodet mitt bare roper at nå som det nærmer seg, alt har gått bra til nå og vi begynner å få ting på plass kommer der til å gå galt.. Dustete hodet som ikke bare kan tvers igjenom glede seg.. )

Åh sånn var jeg og, jeg turte ikke "tro på det" før hun kom omtrent.

Haha sånn er mitt dustete hode også. Når hun først kom til verden frisk og fin så sa dustehodet at hun kanskje kunne dø i krybbedød. Og jeg tror det der bare fortsetter helt til vi forhåpentligvis dør først!

Ja, riktig!

@MorBilly gratulerer! Kasko sluttet å ligge på magen min han, om det var fordi jeg utviklet heftig resursforsvar eller om det var noe annet, det vet jeg ikke. Ellers merket jeg lite forskjell.

Tror jeg og blir syk jeg, fryser så skrekkelig, gjort det i hele natt og hele dag. Sovet på sofa med febervarm unge og fryser like fordømt.

Er det forsvarlig å ta henne med ut en tur i morgen om hun har samme feber som i dag? 38.6 vi har time hos vet. med en hund og to katter, og bonden har fryktelig lite lyst å dra alene. Og jeg kan ikke siden jeg ikke kjører selv.

[Wednesday]

Han har sovet veldig godt i natt og er helt seg selv i dag Han virker ikke som han har vondt, men han MÅ jo ha det??

[Kaja]

Han har sovet veldig godt i natt og er helt seg selv i dag Han virker ikke som han har vondt, men han MÅ jo ha det??

Han må jo ikke det?

[Wednesday]

Han må jo ikke det?

Øret er stort og blått, og har et kompress sydd fast i seg. Må vel være vondt det vel Men er selvfølgelig glad han har det bra

[Kaja]

Øret er stort og blått, og har et kompress sydd fast i seg. Må vel være vondt det vel Men er selvfølgelig glad han har det bra

Haha, han er nok bare en skikkelig tøffing ^^

[Irenen]

"Treningsøkt" fra tidligere idag. Det er jammen ikke så lett å løfte hodet når man bare er 5 uker, men det kommer seg

[Raksha]

Dustore - så lenge lå ikke Ida frivillig på magen før hun var 7 mnd eller noe sånt. Tålmodig liten Mari

[SiriEveline]

Gratulerer @MorBilly og @Krilo her er navnet klart ihvertfall og har vært det noen uker

[Irenen]

Gratulerer @MorBilly og @Krilo her er navnet klart ihvertfall og har vært det noen uker

Jeg er så spent på hvordan det gikk på ultralyd jeg! Har du fått vite kjønn?

(Trenger ikke si noe altså )

[SiriEveline]

Jeg er så spent på hvordan det gikk på ultralyd jeg! Har du fått vite kjønn?

(Trenger ikke si noe altså )

Det gikk veldig bra, alt så veldig fint ut

[Ganzie]

"Treningsøkt" fra tidligere idag. Det er jammen ikke så lett å løfte hodet når man bare er 5 uker, men det kommer seg

Så nydelig hun er Og som Raksha sier:

Dustore - så lenge lå ikke Ida frivillig på magen før hun var 7 mnd eller noe sånt. Tålmodig liten Mari

Samme med Alexander, dersom han er i rett humør kan han ligge en stund på magen, men om han ikke er i humør til det så blir han steike forb... om jeg snur han på magen Jupp, gutten har temperament

[Irenen]

Det gikk veldig bra, alt så veldig fint ut

Så bra

Så nydelig hun er Og som Raksha sier:

Samme med Alexander, dersom han er i rett humør kan han ligge en stund på magen, men om han ikke er i humør til det så blir han steike forb... om jeg snur han på magen Jupp, gutten har temperament

Mari begynner å bry seg litt mer om omgivelsene nå, så hun sier blant annet klart ifra hvis uroen har slutta å spille musikk og snurre over henne, men så er hun superfornøyd når jeg trekker den opp igjen Hun har ikke brydd seg om den før nå. Også har hun begynt med store, ekte smil og det er så herlig Idag tidlig fikk hun være med i dusjen, og da koste hun seg så voldsomt at hun sovna med puppen som hodepute

Vi trener litt på at hun skal ligge på mage og løfte hodet hver dag, noen ganger per dag. Det er mye større utfordring for henne å klare det på flatt underlag enn når hun ligger skrått på brystet, så gøy å se at hun begynner å få det til nå

[Puttiva]

Når hadde dere navn klart? Vi "sliter" litt med å finne navn vi faktisk liker, etter mange runder er vi nå nedi i 4. Men ingen av de virker helt riktig heller.. Ser snart for meg at staten bare kommer til å gi hun et navn til slutt

Vi hadde ideen sånn en måned eller to før han kom, og et par andre alternativer som lå hakk i hæl. Men vi bestemte oss for å se an gutten, og se om vi ble noe klokere av å SE han. Det ble vi ikke. Så da bare gikk vi for navnet, og nå kunne det selvfølgelig ikke vært mer riktig

Jeg lurer på en ting? Reagerte hundene deres på noen måte da dere ble gravide? Billy er helt koko og ligger oppå meg både i stolen og i sofaen. Han pleier aldri å ligge PÅ meg. Han vil vanligvis ligge på gulvet og koses på der takk. Han forfølger meg nærmest og det er helt uvanlig.

Ico reagerte ikke før helt på slutten. Litt treig i oppfattningen, den blondina Da skulle han snuse meg i skrittet hele tiden. Sjarmør

Kjempesøte! Hvordan går det med deg?

Takk som spør Nå går det strålende, tilbake til normal. Var innlagt på sykehuset mandag - fredag. Torsdag gikk de inn i magen min med en slange og en robot som fikk løsnet og fjernet en gallestein som satt fast i gallegangen. Og fra da av steg formen raskt, og lørdag-ish var jeg frisk igjen

Det verste var følelsen av å ikke kunne ta seg av sin egen unge. Sykehuset hadde ikke resurser, som nevnt tidligere, og stort sett hadde jeg noen til å ta seg av han. Men de få gangene jeg måtte ta han selv da jeg var på mitt verste, det unner jeg ingen

Siste døgnet hadde jeg han ikke hos meg i det hele tatt. Da var han hjemme, og pappaen tok seg av han. Første natt vi har vært fra hverandre, og han er fremdeles avhengig av nattammingen, og tar ikke flaske. Så det ble en strevsom natt for dem. Etter jeg kom hjem var det i flere netter uaktuellt for han å ligge i egen seng på natta. Han har vært kjempe needy. Så det har helt klart påvirket han at jeg var syk og borte fra han. Men nå, en uke senere, begynner ting å komme tilbake til normalen igjen

"Treningsøkt" fra tidligere idag. Det er jammen ikke så lett å løfte hodet når man bare er 5 uker, men det kommer seg

*klipp*

Så flink! Brage nektet plent å ligge på magen, så jeg blir så imponert og fascinert hver gang så små ligger på magen uten å dø på seg

[MonicaT]

Flinke Mari

Frøkna her har hele veien vært sterk i nakken og likt å ligge på magen. Nå som hun har lært å rulle fra rygg til mage så ruller hun med engang og ligger på magen.

[Raksha]

Takk som spør Nå går det strålende, tilbake til normal. Var innlagt på sykehuset mandag - fredag. Torsdag gikk de inn i magen min med en slange og en robot som fikk løsnet og fjernet en gallestein som satt fast i gallegangen. Og fra da av steg formen raskt, og lørdag-ish var jeg frisk igjen

Det verste var følelsen av å ikke kunne ta seg av sin egen unge. Sykehuset hadde ikke resurser, som nevnt tidligere, og stort sett hadde jeg noen til å ta seg av han. Men de få gangene jeg måtte ta han selv da jeg var på mitt verste, det unner jeg ingen

Siste døgnet hadde jeg han ikke hos meg i det hele tatt. Da var han hjemme, og pappaen tok seg av han. Første natt vi har vært fra hverandre, og han er fremdeles avhengig av nattammingen, og tar ikke flaske. Så det ble en strevsom natt for dem. Etter jeg kom hjem var det i flere netter uaktuellt for han å ligge i egen seng på natta. Han har vært kjempe needy. Så det har helt klart påvirket han at jeg var syk og borte fra han. Men nå, en uke senere, begynner ting å komme tilbake til normalen igjen

Tok de virkelig ikke galleblæra samtidig? fikk du noen forklaring på hvorfor ikke?

Kjenner igjen følelsen ja, måtte sende fra meg min 11 uker gamle baby til fremmede siden Bonden ikke rakk tilbake til operasjonen. Og eneste grunnen til at jeg dro til legen da jeg gjorde var at jeg var alene med henne og var virkelig livredd for at hun skulle våkne, der jeg vekslet mellom å vandre hvileløst rundt, henge over doen for å spy og ligge sammenkrøllet i fosterstilling og gispe etter pusten av smerte. Da klarer man virkelig ikke ta seg av noe som helst.

[Gjest]

Takk som spør Nå går det strålende, tilbake til normal. Var innlagt på sykehuset mandag - fredag. Torsdag gikk de inn i magen min med en slange og en robot som fikk løsnet og fjernet en gallestein som satt fast i gallegangen. Og fra da av steg formen raskt, og lørdag-ish var jeg frisk igjen

Det verste var følelsen av å ikke kunne ta seg av sin egen unge. Sykehuset hadde ikke resurser, som nevnt tidligere, og stort sett hadde jeg noen til å ta seg av han. Men de få gangene jeg måtte ta han selv da jeg var på mitt verste, det unner jeg ingen

Siste døgnet hadde jeg han ikke hos meg i det hele tatt. Da var han hjemme, og pappaen tok seg av han. Første natt vi har vært fra hverandre, og han er fremdeles avhengig av nattammingen, og tar ikke flaske. Så det ble en strevsom natt for dem. Etter jeg kom hjem var det i flere netter uaktuellt for han å ligge i egen seng på natta. Han har vært kjempe needy. Så det har helt klart påvirket han at jeg var syk og borte fra han. Men nå, en uke senere, begynner ting å komme tilbake til normalen igjen

Å herlighet!

Godt det begynner å gå seg til igjen!

@Irenen, den videoen bar bare så herlig at det burde ikke være lov å legge ut. Kjenner igjen det konsentrerte blikket.

[Puttiva]

Tok de virkelig ikke galleblæra samtidig? fikk du noen forklaring på hvorfor ikke?

Kjenner igjen følelsen ja, måtte sende fra meg min 11 uker gamle baby til fremmede siden Bonden ikke rakk tilbake til operasjonen. Og eneste grunnen til at jeg dro til legen da jeg gjorde var at jeg var alene med henne og var virkelig livredd for at hun skulle våkne, der jeg vekslet mellom å vandre hvileløst rundt, henge over doen for å spy og ligge sammenkrøllet i fosterstilling og gispe etter pusten av smerte. Da klarer man virkelig ikke ta seg av noe som helst.

Fordi det kunne gjøres som rutineoperasjon, og det er nok mye greiere for sykehuset. Så nevnte de noe om la det gå åtte uker mellom inngrepene. Så jeg har fått time til operasjon 15. januar, og da fjerner de hele sulamitten. Nå kunne de ikke komme unna det inngrepet de gjorde uansett. For å fjerne galleblæren nå, ville ikke løst problemet med steinen som satt bom fast. All gallen fra leveren ble jo stoppet opp, og gikk ut i blodet istedenfor ut i tarmen, som kort fortalt gjorde at jeg forgiftet meg selv. Så "haste"inngrepet (det tok fire dager...) ble å bare fjerne den steinen. Men både ultralyd og MR bekreftet at det ligger mange flere steiner i blæra og venter, så bare spørsmål om tid før neste anfall. Men ja. De nevnte noe om åtte uker. Syns det høres rart ut at det er nødvendig, men slik ble det da. Tror nok det helst er at siden det er to veldig forskjellige inngrep, sånn rent teknisk, så er det veldig mye greiere for sykehuset å gjøre det de kan som rutine, og bare det kritiske som hasteoperasjoner.

[Irenen]

Å herlighet!

Godt det begynner å gå seg til igjen!

@Irenen, den videoen bar bare så herlig at det burde ikke være lov å legge ut. Kjenner igjen det konsentrerte blikket.

Ja, synes også hun er så søt når hun driver på sånn Såå konsentrert og fokusert, også såå sliten etterpå da

[Raksha]

Fordi det kunne gjøres som rutineoperasjon, og det er nok mye greiere for sykehuset. Så nevnte de noe om la det gå åtte uker mellom inngrepene. Så jeg har fått time til operasjon 15. januar, og da fjerner de hele sulamitten. Nå kunne de ikke komme unna det inngrepet de gjorde uansett. For å fjerne galleblæren nå, ville ikke løst problemet med steinen som satt bom fast. All gallen fra leveren ble jo stoppet opp, og gikk ut i blodet istedenfor ut i tarmen, som kort fortalt gjorde at jeg forgiftet meg selv. Så "haste"inngrepet (det tok fire dager...) ble å bare fjerne den steinen. Men både ultralyd og MR bekreftet at det ligger mange flere steiner i blæra og venter, så bare spørsmål om tid før neste anfall. Men ja. De nevnte noe om åtte uker. Syns det høres rart ut at det er nødvendig, men slik ble det da. Tror nok det helst er at siden det er to veldig forskjellige inngrep, sånn rent teknisk, så er det veldig mye greiere for sykehuset å gjøre det de kan som rutine, og bare det kritiske som hasteoperasjoner.

Okey, syns fremdeles det er litt snodig og tungvindt å gjøre det i to operasjoner, for de må spyle/stake gallegangen uansett når de fjerner galleblæra. Nå kan det hende det er det som er "måten" å gjøre det på da, sånn de gjorde det hos deg. Hos meg var det tett, både i gallegang og utgangen av blæra, så de måtte inn å ta hele greia uansett for å unngå galleblærebetendelse og bukspyttkjertelbetendelse. Og 4 dager for "hasteoperasjon" er jo bare helt vanvittig.

Noen ganger er det greit å bo i gokk, selv om fastlegen min diagnostiserte gallesteinsanfall som sure oppstøt, og jordmødre mente det bare var ungen som lå feil og sparka Men sånn sett glad det ikke ble så akutt mens jeg gikk gravid, da vet jeg ikke hva som hadde skjedd.

[Martine]

Fordi det kunne gjøres som rutineoperasjon, og det er nok mye greiere for sykehuset. Så nevnte de noe om la det gå åtte uker mellom inngrepene. Så jeg har fått time til operasjon 15. januar, og da fjerner de hele sulamitten. Nå kunne de ikke komme unna det inngrepet de gjorde uansett. For å fjerne galleblæren nå, ville ikke løst problemet med steinen som satt bom fast. All gallen fra leveren ble jo stoppet opp, og gikk ut i blodet istedenfor ut i tarmen, som kort fortalt gjorde at jeg forgiftet meg selv. Så "haste"inngrepet (det tok fire dager...) ble å bare fjerne den steinen. Men både ultralyd og MR bekreftet at det ligger mange flere steiner i blæra og venter, så bare spørsmål om tid før neste anfall. Men ja. De nevnte noe om åtte uker. Syns det høres rart ut at det er nødvendig, men slik ble det da. Tror nok det helst er at siden det er to veldig forskjellige inngrep, sånn rent teknisk, så er det veldig mye greiere for sykehuset å gjøre det de kan som rutine, og bare det kritiske som hasteoperasjoner.

Hvilket sykehus var det? Håper du slipper flere anfall frem til neste operasjon!

[Puttiva]

Okey, syns fremdeles det er litt snodig og tungvindt å gjøre det i to operasjoner, for de må spyle/stake gallegangen uansett når de fjerner galleblæra. Nå kan det hende det er det som er "måten" å gjøre det på da, sånn de gjorde det hos deg. Hos meg var det tett, både i gallegang og utgangen av blæra, så de måtte inn å ta hele greia uansett for å unngå galleblærebetendelse og bukspyttkjertelbetendelse.  Og 4 dager for "hasteoperasjon" er jo bare helt vanvittig.  

 

Noen ganger er det greit å bo i gokk, selv om fastlegen min diagnostiserte gallesteinsanfall som sure oppstøt, og jordmødre mente det bare var ungen som lå feil og sparka   Men sånn sett glad det ikke ble så akutt mens jeg gikk gravid, da vet jeg ikke hva som hadde skjedd.

Takk. Jeg vet ikke helt det tekniske, men jeg har hvertfall blitt flyttet opp i prioriteringskøen for operasjon da. Får trøste meg med det.

De gikk inn med et stort rør ned i halsen, og fylte gallegangene med kontrastvæske for så å ta røngten, og noen "armer" til å knuse steinene med, og transportere de ut.

Hvilket sykehus var det? Håper du slipper flere anfall frem til neste operasjon!

Bærum Sykehus. Var veldig fornøyd med dem da Brage kom. Nå er jeg ikke like imponert.

Og takk. Håper og jeg slipper mere.

[Bikipile]

Når hadde dere navn klart? Vi "sliter" litt med å finne navn vi faktisk liker, etter mange runder er vi nå nedi i 4. Men ingen av de virker helt riktig heller.. Ser snart for meg at staten bare kommer til å gi hun et navn til slutt

Han var vel 4 - 5 måneder før vi sendte inn skjemaet