Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Oooh, i dag skal vi bestille vogn :D

(Hodet mitt bare roper at nå som det nærmer seg, alt har gått bra til nå og vi begynner å få ting på plass kommer der til å gå galt.. Dustete hodet som ikke bare kan tvers igjenom glede seg.. :( )

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Oooh, i dag skal vi bestille vogn :D

(Hodet mitt bare roper at nå som det nærmer seg, alt har gått bra til nå og vi begynner å få ting på plass kommer der til å gå galt.. Dustete hodet som ikke bare kan tvers igjenom glede seg.. :( )

Haha sånn er mitt dustete hode også. Når hun først kom til verden frisk og fin så sa dustehodet at hun kanskje kunne dø i krybbedød. Og jeg tror det der bare fortsetter helt til vi forhåpentligvis dør først! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha sånn er mitt dustete hode også. Når hun først kom til verden frisk og fin så sa dustehodet at hun kanskje kunne dø i krybbedød. Og jeg tror det der bare fortsetter helt til vi forhåpentligvis dør først! :lol:

Godt vi er fler :P kommer garantert til å bekymre meg over alt mulig resten av livet nå :lol:

Sa det til mamma her rett etter det ble offisielt, at nå som alle vet det så går det garantert galt. Mamma så litt dumt på meg og sa at så viktig var jeg ikke i universet at slike faktorer spilte inn :P egentlig litt godt å høre hvor teit det man tenker noen ganger er :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barnehagen har med unntak av en dag, ikke fått Johanne til å sove hele uka. Vi har vekket henne tidlig så hun skal bli trøtt (!) (vekke den ungen der er liksom ikke normalkost) og da har hun blitt hentet for å sove hjemme. (Vi får henne alltid til å sove.)

En løsning som ikke akkurat går i lengden.

Hun må sove hvis ikke vil hun ikke leke, ikke spise, bare gråte resten av dagen. :cry:

Sånn har vi holdt på i hele høst. Hver gang rutinene i barnehagen går bra så blir hun syk og vi må starte på nytt.

Åååh så utrolig kjipt :( Håper virkelig det løsner snart!

Oooh, i dag skal vi bestille vogn :D

(Hodet mitt bare roper at nå som det nærmer seg, alt har gått bra til nå og vi begynner å få ting på plass kommer der til å gå galt.. Dustete hodet som ikke bare kan tvers igjenom glede seg.. :( )

Åh sånn var jeg og, jeg turte ikke "tro på det" før hun kom omtrent.

Haha sånn er mitt dustete hode også. Når hun først kom til verden frisk og fin så sa dustehodet at hun kanskje kunne dø i krybbedød. Og jeg tror det der bare fortsetter helt til vi forhåpentligvis dør først! :lol:

Ja, riktig! :lol:

@MorBilly gratulerer! Kasko sluttet å ligge på magen min han, om det var fordi jeg utviklet heftig resursforsvar eller om det var noe annet, det vet jeg ikke. :lol: Ellers merket jeg lite forskjell.

Tror jeg og blir syk jeg, fryser så skrekkelig, gjort det i hele natt og hele dag. Sovet på sofa med febervarm unge og fryser like fordømt. :gaah:

Er det forsvarlig å ta henne med ut en tur i morgen om hun har samme feber som i dag? 38.6 vi har time hos vet. med en hund og to katter, og bonden har fryktelig lite lyst å dra alene. Og jeg kan ikke siden jeg ikke kjører selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Treningsøkt" fra tidligere idag. Det er jammen ikke så lett å løfte hodet når man bare er 5 uker, men det kommer seg :ahappy:

Så nydelig hun er :wub: Og som Raksha sier:

Dustore - så lenge lå ikke Ida frivillig på magen før hun var 7 mnd eller noe sånt. :lol: Tålmodig liten Mari :wub:

Samme med Alexander, dersom han er i rett humør kan han ligge en stund på magen, men om han ikke er i humør til det så blir han steike forb... om jeg snur han på magen :lol: Jupp, gutten har temperament :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gikk veldig bra, alt så veldig fint ut :)

Så bra :)

Så nydelig hun er :wub: Og som Raksha sier:

Samme med Alexander, dersom han er i rett humør kan han ligge en stund på magen, men om han ikke er i humør til det så blir han steike forb... om jeg snur han på magen :lol: Jupp, gutten har temperament :lol:

Mari begynner å bry seg litt mer om omgivelsene nå, så hun sier blant annet klart ifra hvis uroen har slutta å spille musikk og snurre over henne, men så er hun superfornøyd når jeg trekker den opp igjen :P Hun har ikke brydd seg om den før nå. Også har hun begynt med store, ekte smil og det er så herlig :wub: Idag tidlig fikk hun være med i dusjen, og da koste hun seg så voldsomt at hun sovna med puppen som hodepute :ahappy:

Vi trener litt på at hun skal ligge på mage og løfte hodet hver dag, noen ganger per dag. Det er mye større utfordring for henne å klare det på flatt underlag enn når hun ligger skrått på brystet, så gøy å se at hun begynner å få det til nå :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hadde dere navn klart? Vi "sliter" litt med å finne navn vi faktisk liker, etter mange runder er vi nå nedi i 4. Men ingen av de virker helt riktig heller.. Ser snart for meg at staten bare kommer til å gi hun et navn til slutt :P

Vi hadde ideen sånn en måned eller to før han kom, og et par andre alternativer som lå hakk i hæl. Men vi bestemte oss for å se an gutten, og se om vi ble noe klokere av å SE han. Det ble vi ikke. Så da bare gikk vi for navnet, og nå kunne det selvfølgelig ikke vært mer riktig :)

Jeg lurer på en ting? Reagerte hundene deres på noen måte da dere ble gravide? Billy er helt koko og ligger oppå meg både i stolen og i sofaen. Han pleier aldri å ligge PÅ meg. Han vil vanligvis ligge på gulvet og koses på der takk. Han forfølger meg nærmest og det er helt uvanlig.

Ico reagerte ikke før helt på slutten. Litt treig i oppfattningen, den blondina :lol: Da skulle han snuse meg i skrittet hele tiden. Sjarmør :pinch:

Kjempesøte! :wub: Hvordan går det med deg?

Takk som spør :) Nå går det strålende, tilbake til normal. Var innlagt på sykehuset mandag - fredag. Torsdag gikk de inn i magen min med en slange og en robot som fikk løsnet og fjernet en gallestein som satt fast i gallegangen. Og fra da av steg formen raskt, og lørdag-ish var jeg frisk igjen :)

Det verste var følelsen av å ikke kunne ta seg av sin egen unge. Sykehuset hadde ikke resurser, som nevnt tidligere, og stort sett hadde jeg noen til å ta seg av han. Men de få gangene jeg måtte ta han selv da jeg var på mitt verste, det unner jeg ingen :(

Siste døgnet hadde jeg han ikke hos meg i det hele tatt. Da var han hjemme, og pappaen tok seg av han. Første natt vi har vært fra hverandre, og han er fremdeles avhengig av nattammingen, og tar ikke flaske. Så det ble en strevsom natt for dem. Etter jeg kom hjem var det i flere netter uaktuellt for han å ligge i egen seng på natta. Han har vært kjempe needy. Så det har helt klart påvirket han at jeg var syk og borte fra han. Men nå, en uke senere, begynner ting å komme tilbake til normalen igjen :)

"Treningsøkt" fra tidligere idag. Det er jammen ikke så lett å løfte hodet når man bare er 5 uker, men det kommer seg :ahappy:

*klipp*

Så flink! Brage nektet plent å ligge på magen, så jeg blir så imponert og fascinert hver gang så små ligger på magen uten å dø på seg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk som spør :) Nå går det strålende, tilbake til normal. Var innlagt på sykehuset mandag - fredag. Torsdag gikk de inn i magen min med en slange og en robot som fikk løsnet og fjernet en gallestein som satt fast i gallegangen. Og fra da av steg formen raskt, og lørdag-ish var jeg frisk igjen :)

Det verste var følelsen av å ikke kunne ta seg av sin egen unge. Sykehuset hadde ikke resurser, som nevnt tidligere, og stort sett hadde jeg noen til å ta seg av han. Men de få gangene jeg måtte ta han selv da jeg var på mitt verste, det unner jeg ingen :(

Siste døgnet hadde jeg han ikke hos meg i det hele tatt. Da var han hjemme, og pappaen tok seg av han. Første natt vi har vært fra hverandre, og han er fremdeles avhengig av nattammingen, og tar ikke flaske. Så det ble en strevsom natt for dem. Etter jeg kom hjem var det i flere netter uaktuellt for han å ligge i egen seng på natta. Han har vært kjempe needy. Så det har helt klart påvirket han at jeg var syk og borte fra han. Men nå, en uke senere, begynner ting å komme tilbake til normalen igjen :)

Tok de virkelig ikke galleblæra samtidig? fikk du noen forklaring på hvorfor ikke?

Kjenner igjen følelsen ja, måtte sende fra meg min 11 uker gamle baby til fremmede siden Bonden ikke rakk tilbake til operasjonen. Og eneste grunnen til at jeg dro til legen da jeg gjorde var at jeg var alene med henne og var virkelig livredd for at hun skulle våkne, der jeg vekslet mellom å vandre hvileløst rundt, henge over doen for å spy og ligge sammenkrøllet i fosterstilling og gispe etter pusten av smerte. Da klarer man virkelig ikke ta seg av noe som helst. :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk som spør :) Nå går det strålende, tilbake til normal. Var innlagt på sykehuset mandag - fredag. Torsdag gikk de inn i magen min med en slange og en robot som fikk løsnet og fjernet en gallestein som satt fast i gallegangen. Og fra da av steg formen raskt, og lørdag-ish var jeg frisk igjen :)

Det verste var følelsen av å ikke kunne ta seg av sin egen unge. Sykehuset hadde ikke resurser, som nevnt tidligere, og stort sett hadde jeg noen til å ta seg av han. Men de få gangene jeg måtte ta han selv da jeg var på mitt verste, det unner jeg ingen :(

Siste døgnet hadde jeg han ikke hos meg i det hele tatt. Da var han hjemme, og pappaen tok seg av han. Første natt vi har vært fra hverandre, og han er fremdeles avhengig av nattammingen, og tar ikke flaske. Så det ble en strevsom natt for dem. Etter jeg kom hjem var det i flere netter uaktuellt for han å ligge i egen seng på natta. Han har vært kjempe needy. Så det har helt klart påvirket han at jeg var syk og borte fra han. Men nå, en uke senere, begynner ting å komme tilbake til normalen igjen :)

Å herlighet! :hug:

Godt det begynner å gå seg til igjen!

@Irenen, den videoen bar bare så herlig at det burde ikke være lov å legge ut. :wub: Kjenner igjen det konsentrerte blikket. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tok de virkelig ikke galleblæra samtidig? fikk du noen forklaring på hvorfor ikke?

Kjenner igjen følelsen ja, måtte sende fra meg min 11 uker gamle baby til fremmede siden Bonden ikke rakk tilbake til operasjonen. Og eneste grunnen til at jeg dro til legen da jeg gjorde var at jeg var alene med henne og var virkelig livredd for at hun skulle våkne, der jeg vekslet mellom å vandre hvileløst rundt, henge over doen for å spy og ligge sammenkrøllet i fosterstilling og gispe etter pusten av smerte. Da klarer man virkelig ikke ta seg av noe som helst. :hug:

Fordi det kunne gjøres som rutineoperasjon, og det er nok mye greiere for sykehuset. Så nevnte de noe om la det gå åtte uker mellom inngrepene. Så jeg har fått time til operasjon 15. januar, og da fjerner de hele sulamitten. Nå kunne de ikke komme unna det inngrepet de gjorde uansett. For å fjerne galleblæren nå, ville ikke løst problemet med steinen som satt bom fast. All gallen fra leveren ble jo stoppet opp, og gikk ut i blodet istedenfor ut i tarmen, som kort fortalt gjorde at jeg forgiftet meg selv. Så "haste"inngrepet (det tok fire dager...) ble å bare fjerne den steinen. Men både ultralyd og MR bekreftet at det ligger mange flere steiner i blæra og venter, så bare spørsmål om tid før neste anfall. Men ja. De nevnte noe om åtte uker. Syns det høres rart ut at det er nødvendig, men slik ble det da. Tror nok det helst er at siden det er to veldig forskjellige inngrep, sånn rent teknisk, så er det veldig mye greiere for sykehuset å gjøre det de kan som rutine, og bare det kritiske som hasteoperasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å herlighet! :hug:

Godt det begynner å gå seg til igjen!

@Irenen, den videoen bar bare så herlig at det burde ikke være lov å legge ut. :wub: Kjenner igjen det konsentrerte blikket. :lol:

Ja, synes også hun er så søt når hun driver på sånn :wub: Såå konsentrert og fokusert, også såå sliten etterpå da :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi det kunne gjøres som rutineoperasjon, og det er nok mye greiere for sykehuset. Så nevnte de noe om la det gå åtte uker mellom inngrepene. Så jeg har fått time til operasjon 15. januar, og da fjerner de hele sulamitten. Nå kunne de ikke komme unna det inngrepet de gjorde uansett. For å fjerne galleblæren nå, ville ikke løst problemet med steinen som satt bom fast. All gallen fra leveren ble jo stoppet opp, og gikk ut i blodet istedenfor ut i tarmen, som kort fortalt gjorde at jeg forgiftet meg selv. Så "haste"inngrepet (det tok fire dager...) ble å bare fjerne den steinen. Men både ultralyd og MR bekreftet at det ligger mange flere steiner i blæra og venter, så bare spørsmål om tid før neste anfall. Men ja. De nevnte noe om åtte uker. Syns det høres rart ut at det er nødvendig, men slik ble det da. Tror nok det helst er at siden det er to veldig forskjellige inngrep, sånn rent teknisk, så er det veldig mye greiere for sykehuset å gjøre det de kan som rutine, og bare det kritiske som hasteoperasjoner.

Okey, syns fremdeles det er litt snodig og tungvindt å gjøre det i to operasjoner, for de må spyle/stake gallegangen uansett når de fjerner galleblæra. Nå kan det hende det er det som er "måten" å gjøre det på da, sånn de gjorde det hos deg. Hos meg var det tett, både i gallegang og utgangen av blæra, så de måtte inn å ta hele greia uansett for å unngå galleblærebetendelse og bukspyttkjertelbetendelse. Og 4 dager for "hasteoperasjon" er jo bare helt vanvittig. :hug:

Noen ganger er det greit å bo i gokk, selv om fastlegen min diagnostiserte gallesteinsanfall som sure oppstøt, og jordmødre mente det bare var ungen som lå feil og sparka :aww::lol: Men sånn sett glad det ikke ble så akutt mens jeg gikk gravid, da vet jeg ikke hva som hadde skjedd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi det kunne gjøres som rutineoperasjon, og det er nok mye greiere for sykehuset. Så nevnte de noe om la det gå åtte uker mellom inngrepene. Så jeg har fått time til operasjon 15. januar, og da fjerner de hele sulamitten. Nå kunne de ikke komme unna det inngrepet de gjorde uansett. For å fjerne galleblæren nå, ville ikke løst problemet med steinen som satt bom fast. All gallen fra leveren ble jo stoppet opp, og gikk ut i blodet istedenfor ut i tarmen, som kort fortalt gjorde at jeg forgiftet meg selv. Så "haste"inngrepet (det tok fire dager...) ble å bare fjerne den steinen. Men både ultralyd og MR bekreftet at det ligger mange flere steiner i blæra og venter, så bare spørsmål om tid før neste anfall. Men ja. De nevnte noe om åtte uker. Syns det høres rart ut at det er nødvendig, men slik ble det da. Tror nok det helst er at siden det er to veldig forskjellige inngrep, sånn rent teknisk, så er det veldig mye greiere for sykehuset å gjøre det de kan som rutine, og bare det kritiske som hasteoperasjoner.

Hvilket sykehus var det? :) Håper du slipper flere anfall frem til neste operasjon!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okey, syns fremdeles det er litt snodig og tungvindt å gjøre det i to operasjoner, for de må spyle/stake gallegangen uansett når de fjerner galleblæra. Nå kan det hende det er det som er "måten" å gjøre det på da, sånn de gjorde det hos deg. Hos meg var det tett, både i gallegang og utgangen av blæra, så de måtte inn å ta hele greia uansett for å unngå galleblærebetendelse og bukspyttkjertelbetendelse.  Og 4 dager for "hasteoperasjon" er jo bare helt vanvittig. :hug: 

 

Noen ganger er det greit å bo i gokk, selv om fastlegen min diagnostiserte gallesteinsanfall som sure oppstøt, og jordmødre mente det bare var ungen som lå feil og sparka :aww::lol:  Men sånn sett glad det ikke ble så akutt mens jeg gikk gravid, da vet jeg ikke hva som hadde skjedd.

Takk. Jeg vet ikke helt det tekniske, men jeg har hvertfall blitt flyttet opp i prioriteringskøen for operasjon da. Får trøste meg med det.

De gikk inn med et stort rør ned i halsen, og fylte gallegangene med kontrastvæske for så å ta røngten, og noen "armer" til å knuse steinene med, og transportere de ut.

Hvilket sykehus var det? :) Håper du slipper flere anfall frem til neste operasjon!

Bærum Sykehus. Var veldig fornøyd med dem da Brage kom. Nå er jeg ikke like imponert.

Og takk. Håper og jeg slipper mere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hadde dere navn klart? Vi "sliter" litt med å finne navn vi faktisk liker, etter mange runder er vi nå nedi i 4. Men ingen av de virker helt riktig heller.. Ser snart for meg at staten bare kommer til å gi hun et navn til slutt :P

Han var vel 4 - 5 måneder før vi sendte inn skjemaet :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei  min hund er 3 år. I vår fanilie er det meg, som er mammaen til hunden og to barn. Ei på 14 og en på 18. Jeg har veldig respekt i forhold til hund og små barn. Vår hund forstår ikke konseptet med barn og jeg ønsker tips til hvordan man kan lære hunden ro når det er barn i nærheten.  I dag blir hun vil, bjeffer og når noen løfter opp barnet blir hun sjalu.. enn så lenge ikke i form av aggresivitet, men i form av bjeffing og ønske om å bort å leke, snuse og er veldig voldsom.  Det er vanskelig å øve når det gjelder barn, men tar i mot alle tips jeg kan få.    
    • Kloklipp ok igjen. Å lide for skjønnheten er ikke hans greie, men Vom er han villig til å lide for. Vi har hatt kjempefremgang på både kloklipp, dusjing og pelsstell. Å få børste, rake, dusje og klippe med maskin, med begge hender og godisen på hylla, kjempefremgang! Når det kommer til stress på treningssenteret er vi langt fra mål, som er en rolig og stille og perfectly well behaved gentleman Edeward, men det er fremgang, både i kurssetting og innom butikken.  Når det kommer til å gå pent i bånd uten bestikkelser hadde vi MASSIV fremgang, før vi plutselig hadde en hævletes setback i dag.  Han gjorde riktignok bare ett eneste bysk etter syklist, av sikkert mer enn 30 forbipasserende jevnt og trutt, så den delen er nesten i mål. Han var SÅ behersket og fin på alle de andre syklistene som passerte.  MEN, han insisterer på å konsekvent gå med hele skulderen foran beinet mitt når han ikke forventer å få betalt. Det er ufattelig irriterende. Luksusproblem, kanskje? Instruktør mener han skal holde frembeina bak skotuppene mine, men å enforce det kravet er BARE stress, så vi har hatt en helt ****** tur i dag. Om jeg fjerner det kravet under casual walking, så har vi det helt fint. Usikker på den avgjørelsen. Det ER greit å ha ham langt nok bak til at han ser meg og følger meg i hva jeg gjør uten å måtte varsle ham først, dersom jeg vil stoppe eller svinge. Samtidig er det dumt å ha dårlig stemning mellom oss over en sånn bagatell.  Jeg oppfatter ham ikke som for selvstendig eller dominant, så jeg tror ikke det å bare la ham gå de 30 cm for langt frem er et lederskapsproblem. Han er bare misfornøyd med hvor treigt jeg går, og føler vel at det går fortere om han er et hode foran.  Å fjerne kravet er å fjerne en stressfaktor for oss begge. Får høre med privatinstruktøren vår hva hun mener før vi gir opp eller finner en annen tilnærming. Ellers var det en massiv skuff å komme til klubbens første utendørstrening i LP for året. Det var INGEN der da vi kom. To stk kom ca 45 min etter start, da vi gikk igjen. Oh well. Planen var å ha det litt dølt der, med døll mat og en døll leke lekt dølt med av en døll muttern, for å ikke få samme problem med forventningsstress som vi har på senteret. Full måloppnåelse på den. Ede forbinder ikke spaserturen dit med noe spennende nå, mer som 2x30 min med krangling om hvor han skal gå ifht meg -_- Vi prøver igjen på torsdag, uten kravet om å holde seg bak skotuppene mine i casual walk. Kanskje legge på mer andre øvelser underveis for å forbinde turen i seg selv mer med mestring.  Utgangsstilling uten godis i hånden? Jeg fikk en på turen i dag. Ikke verst. Den var en opptur  
    • Hvor lenge varer et Back on Track dekken? Når blir det slitt? Hvor mye vask tåler det? Mitt er vel 10 år gammelt, så vurdere å kjøpe nytt.  Men noen som har noen info om dette? Har sjekket BOT sin side, men finner ikke noe om akkurat dette.   
    • Lange turer er ikke nødvendigvis veldig stimulerende. Det kan være, men det kan også øke stress, særlig hvis dere går mye i ukjente miljøer eller rundt mye andre folk og hunder. Stress og usikkerhet er i stor grad genetisk, og påvirkes såklart av hormoner. Søksarbeid er ofte god stimuli, og er bevist å øke selvtilliten hos hunder. Meld dere på et kurs i nosework, barn hunt eller annen type søk som dere kan bruke som aktivisering i hverdagen. Tren triks og lydighetsøvelser. Kjøp spill med utfordringer som hun kan løse for å få middag. Generelt vil jeg også skjerme henne mot å bli presset inn i situasjoner der hun føler hun må si fra. Det er ikke alltid mulig, men ikke la fremmede klappe henne, hold avstand til ting eller steder som stresser henne, osv. Hvis hun knurrer er hun for ukomfortabel, og hvis det signalet blir oversett er bitt ofte neste.
    • Har en mittelspitz tispe som har mye stress. Dette spesielt i de to røyteperiodene og under løpetid. Merker dette godt med økende varsling, knurring mot ukjente(hvis de forsøker ta på henne) og slikking av labber. Alt dette begynte etter første løpetid. Vi forsøker å gå lange turer og leke for å stimulere henne, virker noe... Ingen smerter.  Snakket med dyrlegen uten noe særlig gode råd. Har også hatt atferdsanalyse for noen år siden, hvor konklusjonen var mer stimuli og eksponering.   Er det noen med liknende erfaringer? Kan det være hormonelt betinget, eller er det en slags angstlidelse?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...