Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Hmm nå er jeg både litt usikker og føler meg litt teit. Hentet Lillemor på fredag, og da ringte de i det jeg gikk ut døra for å høre om vi kom snart, for hun hadde diarebleie nr 3. Hentet henne og snakket litt med dem og sånt. Hadde en til blaut ekkel bleie samme kveld, men etter det har bleiene vært som de skal. Så kommer jeg i dag da. Da hadde hun starta dagen med skikkelig sprutbleie så de hadde måttet dusje hele ungen. :o Hun hadde spist og sovnet etterpå, så de hadde ikke ringt. Og etter det så hadde hun en til slik, men mindre skala. hun hadde vært i fin form, gått rundt med gåvogna og kosa seg masse, men sovet leenge (utypisk ) hun hadde akkurat våknet da jeg kom nå. Og ble sutrete og lei da jeg kom, sutra seg ut i sykkelvogna og har sutret og klenget siden. Skal sjekke om hun har feber straks, for hun er helt klart ikke i form nå.

Holde henne hjemme i morgen uansett? Vente til hun har hatt en bæsjebleie så jeg får sett konsistens eller sende henne om hun ikke har feber og formen virker bra og ingen flere sprutnbleier? Føler meg litt teit som sier "jammen hun var fin i helga!" Eh... Hun var det! Lover. :o De vet at jeg er hjemme hele denne uka, så er jo ingen grunn til å sende halvsjuk unge fordi jeg må på jobb eller noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Ehm, hvordan løser dere hundebur, barnevogn, barn og bagasje?

Vi har nå en nissan primera stasjonsvogn, og et bur til Leo som han har ekstremt god plass i, så det kan byttes i et mindre. Men om vogna skal inn i bredden må buret ut uansett, skal det inn i lengden må et sete ned. Bagasje ender vel opp i ski/takboks tenker jeg.

Vi er også litt på titt etter ny bruktbil, så tips til biler som egner seg til hund og barn tar vi gjerne i mot også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan går man fram om man skal legge inn en bekymringsmelding hos barnevernet?

Enten kan du ringe eller sende/levere brev til den lokale barneverntjenesten, så det er opp til deg hva du føler er er best. Ofte kan det være greit å ringe, da den som mottar meldingen gjerne kan spørre utdypende spørsmål slik at alt som bør være med i en melding, kommer med.

Som du sikkert vet så kan du velge å være helt eller delvis anonym. Delvis anonym vil si at barnevernet vet hvem du som melder er ved navn, men at familien ikke får vite det. Forskjellen er at ved sistnevnte så vil anonymiteten kunne bli opphevet dersom det skulle bli snakk om rettsak, mens den ikke vil gjøre det ved førstnevnte. Barnevernet vil jo ikke ha fått navnet ditt heller, og dermed ikke vite hvem som har vært melder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enten kan du ringe eller sende/levere brev til den lokale barneverntjenesten, så det er opp til deg hva du føler er er best. Ofte kan det være greit å ringe, da den som mottar meldingen gjerne kan spørre utdypende spørsmål slik at alt som bør være med i en melding, kommer med.

Som du sikkert vet så kan du velge å være helt eller delvis anonym. Delvis anonym vil si at barnevernet vet hvem du som melder er ved navn, men at familien ikke får vite det. Forskjellen er at ved sistnevnte så vil anonymiteten kunne bli opphevet dersom det skulle bli snakk om rettsak, mens den ikke vil gjøre det ved førstnevnte. Barnevernet vil jo ikke ha fått navnet ditt heller, og dermed ikke vite hvem som har vært melder.

Er det en fordel for barnet om man er delvis anonym? Jeg ønsker ikke at familien skal vite at det er meg, men om det hjelper barnet så har jeg ikke noen problem med å oppgi navn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååh, så fine sonenbarn! Blir helt varm om hjertet jeg, det er så koselig å få lov til å følge de selv om det er på avstand. :)

@raksha , hun kan i barnehagen 48 timer etter siste diarebleie. Altså tidligst utpå dagen på onsdag. :)

Men de (og vi) lurer litt på om det er noe hun spiser eller noe, da er det jo ikke smittsomt. Men fryktelig merkelig at det starta igjen 45 min etter at hun ble levert i barnehage i dag, men det er kanskje normalt. Men da holder jeg henne hjemme i morgen uansett :) Takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men de (og vi) lurer litt på om det er noe hun spiser eller noe, da er det jo ikke smittsomt. Men fryktelig merkelig at det starta igjen 45 min etter at hun ble levert i barnehage i dag, men det er kanskje normalt. Men da holder jeg henne hjemme i morgen uansett :) Takk!

Hvor i all verden har dere det fra at det ikke er smittsomt om hun spiser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det en fordel for barnet om man er delvis anonym? Jeg ønsker ikke at familien skal vite at det er meg, men om det hjelper barnet så har jeg ikke noen problem med å oppgi navn.

Det tør jeg ikke si noe sikkert om, men jeg tror ikke det har noe å si for barnet. Det viktigste er å få inn en melding i tidlig fase, sånn at tiltak kan settes inn for å bedre situasjonen til barnet. Hvem som er melder er uinteressant sånn sett, men det syns jo selvsagt ikke foreldrene/familien. Jeg vet selv at skulle jeg levert inn bekymringsmelding ville jeg bedt om at det i første omgang ikke kommer ut at jeg er melder, ikke for at jeg tror det hjelper barnet mer eller mindre, men fordi det ville være lettere for meg. Jeg ville dog ikke vært 100 % anonym, da jeg ser på det som en fordel at barnevernet vet hvem melder er.

Hvis jeg ikke husker feil, så kommer familien til å få vite det uansett dersom bekymringsmeldingen faktisk har rot i virkeligheten. Flott at du ønsker å melde i fra, heller en gang for mye enn en gang for lite!

Som Raksha skrev nettopp kan man være 100 % anonym og det vil ikke komme ut hvem som er melder, med mindre man har gitt navnet sitt til barneverntjenesten - da kan anonymiteten oppheves dersom det blir rettsak. Det ville vært endel færre meldinger, dessverre, dersom man ikke hadde hatt muligheten til å være helt eller delvis anonym.

Vi er i en sak med BV nå og fikk ikke gjøre det anonymt.

Merkelig, da det er fullt ut tillatt å melde inn anonymt. At barnevernet helst ønsker at man stiller med navn er en ting, men som melder har man rett til å gjøre det anonymt. Dersom man er privatperson selvsagt, offentlig ansatt har ikke samme rettighet dersom bekymringen oppstår i forbindelse med jobb.

Endret av Betty
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor i all verden har dere det fra at det ikke er smittsomt om hun spiser?

Noe hun spiser er enten arvelig eller matintollernse eller allergi og kan opptre på rare måter. Og disse har da aldri smittet noen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor i all verden har dere det fra at det ikke er smittsomt om hun spiser?

Hæ? Om hun reagerer på noe hun spiser så er jo ikke det smittsomt?

Vi er i en sak med BV nå og fikk ikke gjøre det anonymt.

Men dere er vel en institusjon av noe slag som melder - da gjelder ikke anonymitet på samme måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er i en sak med BV nå og fikk ikke gjøre det anonymt.

Om det er gjennom arbeid med barn (barnehage, skole osv) så er reglene noe annet.

Takk for alle svar, det setter jeg stor pris på! Vanskelig situasjon kjenner jeg, det er ikke snakk om at jeg mistenker alvorlig omsorgssvikt, men nå er det så mange små historier jeg kan fortelle hvor ting er "off" at jeg ikke er komfortabel med å ikke melde. Jeg skal tenke på navn eller ikke til i morgen. For alt jeg vet er det allerede iverksatt tiltak, men barnevernet er vel fortsatt avhengig av disse historiene for å evaluere? Jeg kjenner heller ikke etternavnet til barnet, men fornavnet er nokså spesielt, så det bør ikke være vanskelig å finne ut av hvem det er.

@raksha , om det er noe hun har spist så tipper jeg du kanskje ikke ville sett så nedsatt allmentilstand? Jeg vet ikke, men for meg er det omgangssjuke og ikke løs mage fordi jeg ikke har tålt noe. For andre kan det være helt annerledes selvsagt. Vi hadde mye av samme problemet første året i barnehage hvor H fikk veldig lett løs mage, og her oppe er de ganske strenge på 48 timers regelen.

Uansett er dette første gangen problemet dukker opp, så jeg ville behandlet det som smittsomt fram til du/dere begynner å se et mønster. Er det noe hun får i barnehagen som hun ikke får hjemme?

Men ja, du får ta det som en ordentlig kosedag og så vet du innerst inne at du har safet den om ikke annet. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hæ? Om hun reagerer på noe hun spiser så er jo ikke det smittsomt?

Men dere er vel en institusjon av noe slag som melder - da gjelder ikke anonymitet på samme måte.

Og @Mari

Det er ikke i jobbsammenheng. Men kan ha noe med hvor nær relasjon det er kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og @Mari

Det er ikke i jobbsammenheng. Men kan ha noe med hvor nær relasjon det er kanskje?

Ja, jeg så du skrev det. Men jeg ser ikke helt hvorfor det skulle ha noe å si. Kanskje det kom klart fram av meldingen at det var deg/dere? Familien får se meldingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er gjennom arbeid med barn (barnehage, skole osv) så er reglene noe annet.

Takk for alle svar, det setter jeg stor pris på! Vanskelig situasjon kjenner jeg, det er ikke snakk om at jeg mistenker alvorlig omsorgssvikt, men nå er det så mange små historier jeg kan fortelle hvor ting er "off" at jeg ikke er komfortabel med å ikke melde. Jeg skal tenke på navn eller ikke til i morgen. For alt jeg vet er det allerede iverksatt tiltak, men barnevernet er vel fortsatt avhengig av disse historiene for å evaluere? Jeg kjenner heller ikke etternavnet til barnet, men fornavnet er nokså spesielt, så det bør ikke være vanskelig å finne ut av hvem det er.

Dersom man er kommet dithen at man tenker tanken om å kanskje levere inn en bekymringsmelding, så syns jeg man burde det. Det er bedre å melde en gang for mye, enn en gang for lite. Saker som i utgangspunktet ikke er alvorlige kan utvikle seg til å bli verre, og jo tidligere barnevernet får kommet inn jo bedre utfall er det oftest for familien. Forebyggende tiltak skal jo være en stor del av arbeidet til barnevernet, og det finnes flere ulike tilbud for å hjelpe foreldre som sliter med å yte god nok omsorg for barna sine, eller som bare har kommet inn i en ond sirkel de ikke klarer å komme ut av selv.

Barnevernvakten har mye bra informasjon, og det ligger også ute et meldingsskjema man kan bruke.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan går man fram om man skal legge inn en bekymringsmelding hos barnevernet?

Det som i alle tilfeller kan være lurt, er å ringe barnevernet før du sender melding og diskutere saken med dem anonymt. Det er en mulighet både du som privatperson og institusjoner har. Fordelen med det, er at du kan forhøre deg litt om hva en saksbehandler i barnevernet mener om de observasjonene du har og få litt tilbakemelding før du sender meldingen. I en ideell verden burde det være sånn at barnevernet undersøkte alle saker, men det er desverre slik at endel saker blir henlagt fordi de er litt "tynne" i meldingen. Særlig gjelder det saker som blir sendt inn anonymt. Da kan du jo også få hjelp med hvordan du skal løse det at du ikke kjenner barnets (etter)navn.

Ellers er det et tips at du skriver mest mulig av det du finner bekymringsfullt i meldingen, og helst med datoer for observasjoner osv. Når (hvis) barnevernet åpner en undersøkelsessak har de bare anledning til å innhente opplysninger som angår det som er nevnt i meldingen. Det vil si at det er viktig at meldingen er mest mulig konkret og gir mest mulig informasjon, slik at bv får mest mulig å arbeide ut ifra.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@raksha , om det er noe hun har spist så tipper jeg du kanskje ikke ville sett så nedsatt allmentilstand? Jeg vet ikke, men for meg er det omgangssjuke og ikke løs mage fordi jeg ikke har tålt noe. For andre kan det være helt annerledes selvsagt. Vi hadde mye av samme problemet første året i barnehage hvor H fikk veldig lett løs mage, og her oppe er de ganske strenge på 48 timers regelen.

Uansett er dette første gangen problemet dukker opp, så jeg ville behandlet det som smittsomt fram til du/dere begynner å se et mønster. Er det noe hun får i barnehagen som hun ikke får hjemme?

Men ja, du får ta det som en ordentlig kosedag og så vet du innerst inne at du har safet den om ikke annet. :)

Hun satt en halvtime på fanget mitt og virket "syk" så kviknet hun skikkelig til, og har vært høyt og lavt siden, så jeg aner ikke. Ikke feber. Men er nok lurt å behandle det som smittsomt. Er jo ingen grunn til å mure oss inne om formen er bra, selv om vi dropper barnehage i morgen og eventuelt onsdag. :ahappy:

Hun får endel annet pålegg i barnehagen, kanskje vi skulle bedt dem holde seg til det hun får hjemme, hun får jo mest grøt hjemme siden det er det hun helst vil ha her. Hmm. Nei vi tar en kosedag eller to, og ser hva som skjer nestegang hun er i barnehagen, er det samme da, så får vi begynne å nøste opp. Jeg har høstferie denne uka, så egentlig utmerket timing. :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er akkurat det jeg tenker også, @Betty . Jeg ønsker at barnevernet skal være et lavterskeltilbud som ikke er så stigmabelagt som det er nå, og da må jeg behandle det som den institusjonen jeg ønsker at det skal være.

Dessuten har jeg observert barnet i atferd som kan være direkte farlig for det, gjennom atferdsmønster et barn ikke burde ha.

@ Tusen takk for konkrete tips fra deg også! Setter stor pris på det. Datoer har jeg ikke dessverre, annet enn i morges faktisk. Ute alene klokken sju om morgenen, i striregn og ca 10 grader, med en tynn bomullsgenser, joggesko og ei tynn lue. Ikke var h*n på vei til skolen heller. :(

@raksha , det var lurt tenkt tror jeg. :) Og også lurt å tenke i de banene med å kutte ut bhg-mat i barnehagen. Men det er kanskje lurt å se det an litt enda og se om det gjentar seg først.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@raksha : Vi hadde en sånn periode i vinter, og endte med å dra til legen for å sjekke, både for å kunne si til barnehagen at det er sjekket ut og det er ikke diare, og for å sjekke ut om det kunne være noe allergi eller liknende. L hadde også noe nedsatt allmenntilstand, men ikke veldig (ikke nok til at det var sannsynlig at det var diare, eller at jeg ellers ville holdt henne hjemme) og det var typisk hele uka, frisk i helgen, og så løs mage i barnehagen igjen på mandag. Så det spiste voldsomt av våre sykt-barn-dager også..... Vi testet ut å kutte ut melk i en periode, og var på nippet til å gå over til bare matpakke, for å sjekke om det kunne være noe med barnehagematen (selv om hun fikk det samme der som hjemme), men så gikk det over av seg selv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg blir dårlig av å lese om den adferden der. ..fra eieren, altså. Idiot. Sånne som det der er årsaken til at jeg har vurdert svi av altfor mye penger på å skaffe meg formell kompetanse som hundetrener - for å ha noe konkret å skilte med i sånne tilfeller som det der - fordi jeg er en spinkel og feminint utseende kvinne som fremmede menn stort sett ALDRI respekterer som et intelligent og kompetent vesen, med mindre de tror det hjelper dem komme ned i buksa på meg, men jeg kom til at sånne aldri kommer til å høre på noen som meg uansett, fordi de har sett DogDaddy på YouTube, eller: "Familien min drev oppdrett av schæfer på 80-tallet, så jeg KAN hund, lille venn." 
    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...