Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Hmm nå er jeg både litt usikker og føler meg litt teit. Hentet Lillemor på fredag, og da ringte de i det jeg gikk ut døra for å høre om vi kom snart, for hun hadde diarebleie nr 3. Hentet henne og snakket litt med dem og sånt. Hadde en til blaut ekkel bleie samme kveld, men etter det har bleiene vært som de skal. Så kommer jeg i dag da. Da hadde hun starta dagen med skikkelig sprutbleie så de hadde måttet dusje hele ungen. :o Hun hadde spist og sovnet etterpå, så de hadde ikke ringt. Og etter det så hadde hun en til slik, men mindre skala. hun hadde vært i fin form, gått rundt med gåvogna og kosa seg masse, men sovet leenge (utypisk ) hun hadde akkurat våknet da jeg kom nå. Og ble sutrete og lei da jeg kom, sutra seg ut i sykkelvogna og har sutret og klenget siden. Skal sjekke om hun har feber straks, for hun er helt klart ikke i form nå.

Holde henne hjemme i morgen uansett? Vente til hun har hatt en bæsjebleie så jeg får sett konsistens eller sende henne om hun ikke har feber og formen virker bra og ingen flere sprutnbleier? Føler meg litt teit som sier "jammen hun var fin i helga!" Eh... Hun var det! Lover. :o De vet at jeg er hjemme hele denne uka, så er jo ingen grunn til å sende halvsjuk unge fordi jeg må på jobb eller noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Ehm, hvordan løser dere hundebur, barnevogn, barn og bagasje?

Vi har nå en nissan primera stasjonsvogn, og et bur til Leo som han har ekstremt god plass i, så det kan byttes i et mindre. Men om vogna skal inn i bredden må buret ut uansett, skal det inn i lengden må et sete ned. Bagasje ender vel opp i ski/takboks tenker jeg.

Vi er også litt på titt etter ny bruktbil, så tips til biler som egner seg til hund og barn tar vi gjerne i mot også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan går man fram om man skal legge inn en bekymringsmelding hos barnevernet?

Enten kan du ringe eller sende/levere brev til den lokale barneverntjenesten, så det er opp til deg hva du føler er er best. Ofte kan det være greit å ringe, da den som mottar meldingen gjerne kan spørre utdypende spørsmål slik at alt som bør være med i en melding, kommer med.

Som du sikkert vet så kan du velge å være helt eller delvis anonym. Delvis anonym vil si at barnevernet vet hvem du som melder er ved navn, men at familien ikke får vite det. Forskjellen er at ved sistnevnte så vil anonymiteten kunne bli opphevet dersom det skulle bli snakk om rettsak, mens den ikke vil gjøre det ved førstnevnte. Barnevernet vil jo ikke ha fått navnet ditt heller, og dermed ikke vite hvem som har vært melder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enten kan du ringe eller sende/levere brev til den lokale barneverntjenesten, så det er opp til deg hva du føler er er best. Ofte kan det være greit å ringe, da den som mottar meldingen gjerne kan spørre utdypende spørsmål slik at alt som bør være med i en melding, kommer med.

Som du sikkert vet så kan du velge å være helt eller delvis anonym. Delvis anonym vil si at barnevernet vet hvem du som melder er ved navn, men at familien ikke får vite det. Forskjellen er at ved sistnevnte så vil anonymiteten kunne bli opphevet dersom det skulle bli snakk om rettsak, mens den ikke vil gjøre det ved førstnevnte. Barnevernet vil jo ikke ha fått navnet ditt heller, og dermed ikke vite hvem som har vært melder.

Er det en fordel for barnet om man er delvis anonym? Jeg ønsker ikke at familien skal vite at det er meg, men om det hjelper barnet så har jeg ikke noen problem med å oppgi navn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååh, så fine sonenbarn! Blir helt varm om hjertet jeg, det er så koselig å få lov til å følge de selv om det er på avstand. :)

@raksha , hun kan i barnehagen 48 timer etter siste diarebleie. Altså tidligst utpå dagen på onsdag. :)

Men de (og vi) lurer litt på om det er noe hun spiser eller noe, da er det jo ikke smittsomt. Men fryktelig merkelig at det starta igjen 45 min etter at hun ble levert i barnehage i dag, men det er kanskje normalt. Men da holder jeg henne hjemme i morgen uansett :) Takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men de (og vi) lurer litt på om det er noe hun spiser eller noe, da er det jo ikke smittsomt. Men fryktelig merkelig at det starta igjen 45 min etter at hun ble levert i barnehage i dag, men det er kanskje normalt. Men da holder jeg henne hjemme i morgen uansett :) Takk!

Hvor i all verden har dere det fra at det ikke er smittsomt om hun spiser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det en fordel for barnet om man er delvis anonym? Jeg ønsker ikke at familien skal vite at det er meg, men om det hjelper barnet så har jeg ikke noen problem med å oppgi navn.

Det tør jeg ikke si noe sikkert om, men jeg tror ikke det har noe å si for barnet. Det viktigste er å få inn en melding i tidlig fase, sånn at tiltak kan settes inn for å bedre situasjonen til barnet. Hvem som er melder er uinteressant sånn sett, men det syns jo selvsagt ikke foreldrene/familien. Jeg vet selv at skulle jeg levert inn bekymringsmelding ville jeg bedt om at det i første omgang ikke kommer ut at jeg er melder, ikke for at jeg tror det hjelper barnet mer eller mindre, men fordi det ville være lettere for meg. Jeg ville dog ikke vært 100 % anonym, da jeg ser på det som en fordel at barnevernet vet hvem melder er.

Hvis jeg ikke husker feil, så kommer familien til å få vite det uansett dersom bekymringsmeldingen faktisk har rot i virkeligheten. Flott at du ønsker å melde i fra, heller en gang for mye enn en gang for lite!

Som Raksha skrev nettopp kan man være 100 % anonym og det vil ikke komme ut hvem som er melder, med mindre man har gitt navnet sitt til barneverntjenesten - da kan anonymiteten oppheves dersom det blir rettsak. Det ville vært endel færre meldinger, dessverre, dersom man ikke hadde hatt muligheten til å være helt eller delvis anonym.

Vi er i en sak med BV nå og fikk ikke gjøre det anonymt.

Merkelig, da det er fullt ut tillatt å melde inn anonymt. At barnevernet helst ønsker at man stiller med navn er en ting, men som melder har man rett til å gjøre det anonymt. Dersom man er privatperson selvsagt, offentlig ansatt har ikke samme rettighet dersom bekymringen oppstår i forbindelse med jobb.

Endret av Betty
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor i all verden har dere det fra at det ikke er smittsomt om hun spiser?

Noe hun spiser er enten arvelig eller matintollernse eller allergi og kan opptre på rare måter. Og disse har da aldri smittet noen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor i all verden har dere det fra at det ikke er smittsomt om hun spiser?

Hæ? Om hun reagerer på noe hun spiser så er jo ikke det smittsomt?

Vi er i en sak med BV nå og fikk ikke gjøre det anonymt.

Men dere er vel en institusjon av noe slag som melder - da gjelder ikke anonymitet på samme måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er i en sak med BV nå og fikk ikke gjøre det anonymt.

Om det er gjennom arbeid med barn (barnehage, skole osv) så er reglene noe annet.

Takk for alle svar, det setter jeg stor pris på! Vanskelig situasjon kjenner jeg, det er ikke snakk om at jeg mistenker alvorlig omsorgssvikt, men nå er det så mange små historier jeg kan fortelle hvor ting er "off" at jeg ikke er komfortabel med å ikke melde. Jeg skal tenke på navn eller ikke til i morgen. For alt jeg vet er det allerede iverksatt tiltak, men barnevernet er vel fortsatt avhengig av disse historiene for å evaluere? Jeg kjenner heller ikke etternavnet til barnet, men fornavnet er nokså spesielt, så det bør ikke være vanskelig å finne ut av hvem det er.

@raksha , om det er noe hun har spist så tipper jeg du kanskje ikke ville sett så nedsatt allmentilstand? Jeg vet ikke, men for meg er det omgangssjuke og ikke løs mage fordi jeg ikke har tålt noe. For andre kan det være helt annerledes selvsagt. Vi hadde mye av samme problemet første året i barnehage hvor H fikk veldig lett løs mage, og her oppe er de ganske strenge på 48 timers regelen.

Uansett er dette første gangen problemet dukker opp, så jeg ville behandlet det som smittsomt fram til du/dere begynner å se et mønster. Er det noe hun får i barnehagen som hun ikke får hjemme?

Men ja, du får ta det som en ordentlig kosedag og så vet du innerst inne at du har safet den om ikke annet. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hæ? Om hun reagerer på noe hun spiser så er jo ikke det smittsomt?

Men dere er vel en institusjon av noe slag som melder - da gjelder ikke anonymitet på samme måte.

Og @Mari

Det er ikke i jobbsammenheng. Men kan ha noe med hvor nær relasjon det er kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og @Mari

Det er ikke i jobbsammenheng. Men kan ha noe med hvor nær relasjon det er kanskje?

Ja, jeg så du skrev det. Men jeg ser ikke helt hvorfor det skulle ha noe å si. Kanskje det kom klart fram av meldingen at det var deg/dere? Familien får se meldingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er gjennom arbeid med barn (barnehage, skole osv) så er reglene noe annet.

Takk for alle svar, det setter jeg stor pris på! Vanskelig situasjon kjenner jeg, det er ikke snakk om at jeg mistenker alvorlig omsorgssvikt, men nå er det så mange små historier jeg kan fortelle hvor ting er "off" at jeg ikke er komfortabel med å ikke melde. Jeg skal tenke på navn eller ikke til i morgen. For alt jeg vet er det allerede iverksatt tiltak, men barnevernet er vel fortsatt avhengig av disse historiene for å evaluere? Jeg kjenner heller ikke etternavnet til barnet, men fornavnet er nokså spesielt, så det bør ikke være vanskelig å finne ut av hvem det er.

Dersom man er kommet dithen at man tenker tanken om å kanskje levere inn en bekymringsmelding, så syns jeg man burde det. Det er bedre å melde en gang for mye, enn en gang for lite. Saker som i utgangspunktet ikke er alvorlige kan utvikle seg til å bli verre, og jo tidligere barnevernet får kommet inn jo bedre utfall er det oftest for familien. Forebyggende tiltak skal jo være en stor del av arbeidet til barnevernet, og det finnes flere ulike tilbud for å hjelpe foreldre som sliter med å yte god nok omsorg for barna sine, eller som bare har kommet inn i en ond sirkel de ikke klarer å komme ut av selv.

Barnevernvakten har mye bra informasjon, og det ligger også ute et meldingsskjema man kan bruke.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan går man fram om man skal legge inn en bekymringsmelding hos barnevernet?

Det som i alle tilfeller kan være lurt, er å ringe barnevernet før du sender melding og diskutere saken med dem anonymt. Det er en mulighet både du som privatperson og institusjoner har. Fordelen med det, er at du kan forhøre deg litt om hva en saksbehandler i barnevernet mener om de observasjonene du har og få litt tilbakemelding før du sender meldingen. I en ideell verden burde det være sånn at barnevernet undersøkte alle saker, men det er desverre slik at endel saker blir henlagt fordi de er litt "tynne" i meldingen. Særlig gjelder det saker som blir sendt inn anonymt. Da kan du jo også få hjelp med hvordan du skal løse det at du ikke kjenner barnets (etter)navn.

Ellers er det et tips at du skriver mest mulig av det du finner bekymringsfullt i meldingen, og helst med datoer for observasjoner osv. Når (hvis) barnevernet åpner en undersøkelsessak har de bare anledning til å innhente opplysninger som angår det som er nevnt i meldingen. Det vil si at det er viktig at meldingen er mest mulig konkret og gir mest mulig informasjon, slik at bv får mest mulig å arbeide ut ifra.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@raksha , om det er noe hun har spist så tipper jeg du kanskje ikke ville sett så nedsatt allmentilstand? Jeg vet ikke, men for meg er det omgangssjuke og ikke løs mage fordi jeg ikke har tålt noe. For andre kan det være helt annerledes selvsagt. Vi hadde mye av samme problemet første året i barnehage hvor H fikk veldig lett løs mage, og her oppe er de ganske strenge på 48 timers regelen.

Uansett er dette første gangen problemet dukker opp, så jeg ville behandlet det som smittsomt fram til du/dere begynner å se et mønster. Er det noe hun får i barnehagen som hun ikke får hjemme?

Men ja, du får ta det som en ordentlig kosedag og så vet du innerst inne at du har safet den om ikke annet. :)

Hun satt en halvtime på fanget mitt og virket "syk" så kviknet hun skikkelig til, og har vært høyt og lavt siden, så jeg aner ikke. Ikke feber. Men er nok lurt å behandle det som smittsomt. Er jo ingen grunn til å mure oss inne om formen er bra, selv om vi dropper barnehage i morgen og eventuelt onsdag. :ahappy:

Hun får endel annet pålegg i barnehagen, kanskje vi skulle bedt dem holde seg til det hun får hjemme, hun får jo mest grøt hjemme siden det er det hun helst vil ha her. Hmm. Nei vi tar en kosedag eller to, og ser hva som skjer nestegang hun er i barnehagen, er det samme da, så får vi begynne å nøste opp. Jeg har høstferie denne uka, så egentlig utmerket timing. :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er akkurat det jeg tenker også, @Betty . Jeg ønsker at barnevernet skal være et lavterskeltilbud som ikke er så stigmabelagt som det er nå, og da må jeg behandle det som den institusjonen jeg ønsker at det skal være.

Dessuten har jeg observert barnet i atferd som kan være direkte farlig for det, gjennom atferdsmønster et barn ikke burde ha.

@ Tusen takk for konkrete tips fra deg også! Setter stor pris på det. Datoer har jeg ikke dessverre, annet enn i morges faktisk. Ute alene klokken sju om morgenen, i striregn og ca 10 grader, med en tynn bomullsgenser, joggesko og ei tynn lue. Ikke var h*n på vei til skolen heller. :(

@raksha , det var lurt tenkt tror jeg. :) Og også lurt å tenke i de banene med å kutte ut bhg-mat i barnehagen. Men det er kanskje lurt å se det an litt enda og se om det gjentar seg først.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@raksha : Vi hadde en sånn periode i vinter, og endte med å dra til legen for å sjekke, både for å kunne si til barnehagen at det er sjekket ut og det er ikke diare, og for å sjekke ut om det kunne være noe allergi eller liknende. L hadde også noe nedsatt allmenntilstand, men ikke veldig (ikke nok til at det var sannsynlig at det var diare, eller at jeg ellers ville holdt henne hjemme) og det var typisk hele uka, frisk i helgen, og så løs mage i barnehagen igjen på mandag. Så det spiste voldsomt av våre sykt-barn-dager også..... Vi testet ut å kutte ut melk i en periode, og var på nippet til å gå over til bare matpakke, for å sjekke om det kunne være noe med barnehagematen (selv om hun fikk det samme der som hjemme), men så gikk det over av seg selv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...