Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Høres kjent ut :lol:

Jeg syntes han ble så rolig når han rundet 1 at jeg var redd det var noe galt, men barnehage ga meg tilbakemelding på at han fortsatt var over gjennomsnittet aktiv. Det var bare ikke samme galskapen :lol:

:lol: jeg gleder meg til hun begynner å krabbe jeg, for at klarer hun å aktivisere seg selv litt bedre.. For nå er det kjedelig å ligge bare på magen, rygginga er heller ikke bra nok mener hun, og hun skal helst stå på beina og hoppe hele dagen ;p

I tillegg er hun så festlig at hun synes det er kjedelig å være i vogn, så trilleturer utgår. Bæresele går an hvis jeg holder på med noe spennende, hvis ikke skal hun uti derfra :P

Man blir bra sliten av å være "alenemor" innimellom ja :lol:

Ah, da er det bare å vise hvordan man koser istede. trodde du hadde ett lite trassetroll. :P

Hun har absolutt trass i seg også, men det blomstrer vel ikke opp før om et års tid ell no :lol: vi gleder oss til det :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Var dere ferdige med utdanningen før dere fikk barn, og hvor gamle var dere eventuelt på førstemann?

Jeg sitter her, 20 år gammel, babysjuk og med samboer som ønsker barn, men har fortsatt 4 semester igjen (inkludert dette) før jeg er ferdig med bacheloren min i pedagogikk. Og jeg er livredd for å bli for gammel, haha

:P

'Frykten' min ligger i at jeg har hormonforstyrrelser, som i teorien skal gjøre det hardt å bli gravid. På grunnlag av det ser jeg på meg selv som et sånn timeglass hvor tiden sakte, men sikkert renner ut. Vanskelig å forklare :( Men ja.. Har tidligere vært gravid én gang, men mistet etter 6 uker og hentet Ludde 3 dager etter det igjen, så klarte aldri helt å komme over det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var dere ferdige med utdanningen før dere fikk barn, og hvor gamle var dere eventuelt på førstemann?

Jeg sitter her, 20 år gammel, babysjuk og med samboer som ønsker barn, men har fortsatt 4 semester igjen (inkludert dette) før jeg er ferdig med bacheloren min i pedagogikk. Og jeg er livredd for å bli for gammel, haha

:P

'Frykten' min ligger i at jeg har hormonforstyrrelser, som i teorien skal gjøre det hardt å bli gravid. På grunnlag av det ser jeg på meg selv som et sånn timeglass hvor tiden sakte, men sikkert renner ut. Vanskelig å forklare :( Men ja.. Har tidligere vært gravid én gang, men mistet etter 6 uker og hentet Ludde 3 dager etter det igjen, så klarte aldri helt å komme over det..

Jeg har ingen utdanning, planen var egentlig å starte neste høst. Men det får rett og slett bli senere.

Men egentlig tenker jeg at om dere ønsker det, har økonomien sånn någelunde stabil nok så kjør på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var dere ferdige med utdanningen før dere fikk barn, og hvor gamle var dere eventuelt på førstemann?

Jeg sitter her, 20 år gammel, babysjuk og med samboer som ønsker barn, men har fortsatt 4 semester igjen (inkludert dette) før jeg er ferdig med bacheloren min i pedagogikk. Og jeg er livredd for å bli for gammel, haha

:P

'Frykten' min ligger i at jeg har hormonforstyrrelser, som i teorien skal gjøre det hardt å bli gravid. På grunnlag av det ser jeg på meg selv som et sånn timeglass hvor tiden sakte, men sikkert renner ut. Vanskelig å forklare :( Men ja.. Har tidligere vært gravid én gang, men mistet etter 6 uker og hentet Ludde 3 dager etter det igjen, så klarte aldri helt å komme over det..

Jeg er midt i masteren min nå. Itt'no problem! 26 nå, 25 da lillemann ble født. Satt med mange av de følelsene du har, så kjenner meg igjen i de følelsene. Viktigst av alt er at dere begge er klare for det, og forberedt på at det vil ta lengre tid før du er ferdig utdannet og før økonomien blir sånn som man egentlig vil ha det. Lånekassen er kjekke å ha, men det er mye regler og lovverk å sette seg inn i. Nav har og mye særegne regler i forhold til om du har jobb i tillegg. Greit å være forberedt på hva som står der :)

Jeg har hvertfall ikke noe problem med å anbefale baby og studier samtidig - og det sier jeg før jeg er ferdig med permisjonstiden min :lol: Så egentlig burde jeg kanskje ikke snakke så høyt, men det ér mange fordeler tross alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var dere ferdige med utdanningen før dere fikk barn, og hvor gamle var dere eventuelt på førstemann?

Jeg sitter her, 20 år gammel, babysjuk og med samboer som ønsker barn, men har fortsatt 4 semester igjen (inkludert dette) før jeg er ferdig med bacheloren min i pedagogikk. Og jeg er livredd for å bli for gammel, haha

:P

'Frykten' min ligger i at jeg har hormonforstyrrelser, som i teorien skal gjøre det hardt å bli gravid. På grunnlag av det ser jeg på meg selv som et sånn timeglass hvor tiden sakte, men sikkert renner ut. Vanskelig å forklare :( Men ja.. Har tidligere vært gravid én gang, men mistet etter 6 uker og hentet Ludde 3 dager etter det igjen, så klarte aldri helt å komme over det..

Nope, absolutt ikke :lol:

Men viktig at den ene parten har stabil økonomi, for man får ikke mye hjelp av verken nav eller lånekassa..

Jeg er litt der at skola er jo der, så vil man ha barn, så prøver man ;) så lenge resten rundt er greit :) men som sagt: den ene parten bør jo ha stabil inntekt :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første gang ute av leilighet/sykehus på ordentlig tur i går, bare meg og hunden!

Ungen var tanket opp og koste seg med pappan sin :wub: Utrolig deilig å kjenne frisk luft og å kunne GÅ igjen (les=ikke vralte). Jeg er helt overrasket over hvor fort kroppen går tilbake til sitt normale! Igjen, all hail biologien :bow:

Var dere ferdige med utdanningen før dere fikk barn, og hvor gamle var dere eventuelt på førstemann?

Jeg er 31 år, og var ferdig med doktorgrad og ett år i ny jobb før jeg ble gravid. For meg var valget helt bevist ettersom det ikke ville fungert for meg å være stipendiat med barn (lange dager, helge og kveldsjobbing, presetasjonspress + kurset i stressbiologi inkl prenatalt stress, altså effekten av mors stresshormoner på fosteret gjorde intrykk. Jeg hadde heller ingen aktuell pappa før siste halvdel av perioden hvor stresset øker gradvis mot innspurten). Men det er mange som får barn som doktorgradsstipendiat, ettersom man stort sett er i "riktig alder" (25-35) og tross er betalt ansatt og ikke student.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så, i lys av diskusjonen om personvern for ungene vil jeg herved fortelle dere om Tuvas do-vaner :lol: Eller, rettere sagt, i dag gikk hun på do for første gang! Hun har en stund sagt ifra at hun må på do (eller, "beie, beie!"). Og et øyeblikk senere må bleien skiftes. I dag sprang vi på do og hun skjønte greia med en gang og var såå fornøyd med å få trykke på knappen på do etterpå og ikke minst få vaske hendene.

Synes hun er flink jeg, hun er jo bare 18 mnd :)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så, i lys av diskusjonen om personvern for ungene vil jeg herved fortelle dere om Tuvas do-vaner :lol: Eller, rettere sagt, i dag gikk hun på do for første gang! Hun har en stund sagt ifra at hun må på do (eller, "beie, beie!"). Og et øyeblikk senere må bleien skiftes. I dag sprang vi på do og hun skjønte greia med en gang og var såå fornøyd med å få trykke på knappen på do etterpå og ikke minst få vaske hendene.

Synes hun er flink jeg, hun er jo bare 18 mnd :)

Flinke Tuva! :D Her er ikke E klar for det enda, men det kommer nok snart :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nydelig hun er Soelvd.

Vi er hjemme fra hytta og bilturen gikk like strålende som oppover. Sov hele veien.

Nettopp prøvd oss på en kvelds trilletur men det ville hun ikke. Skrek hele veien fra vi snudde. Ble helt svett jeg. Tror jeg skal pakke ned bæresjalet i stelleveske og ha som backup. Puh for en tur. Grusomt når man ikke får gjort så mye. Nå slapper vi av i sofaen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle egentlig ikke ta noe spes utdanning, så jeg var egentlig ferdig med skole før jeg fikk barn. Fikk første når jeg var 23.

Så fant jeg ut at jeg skulle ta mer skole allikvel, og brukte deler av permisjonen på skole, og skal ta mer neste år. :)

Jeg er jo på 2. året og skulle jeg ha bestemt hadde jeg sett for meg å bli gravid slik at terminen ble i sommerferien/tidlig august kanskje :) Vi er jo to om det, og begge ønsker barn. Han er 23, men har akkurat begynt på forkurs ingeniør.

Jeg har ingen utdanning, planen var egentlig å starte neste høst. Men det får rett og slett bli senere.

Men egentlig tenker jeg at om dere ønsker det, har økonomien sånn någelunde stabil nok så kjør på!

Økonomien er grei. Begge jobber ved siden av studier, men alt går rundt og ingen lider noen nød igrunn :) Men jaa.. Når var det du hadde termin igjen @SiriEveline ? :D

Jeg er midt i masteren min nå. Itt'no problem! 26 nå, 25 da lillemann ble født. Satt med mange av de følelsene du har, så kjenner meg igjen i de følelsene. Viktigst av alt er at dere begge er klare for det, og forberedt på at det vil ta lengre tid før du er ferdig utdannet og før økonomien blir sånn som man egentlig vil ha det. Lånekassen er kjekke å ha, men det er mye regler og lovverk å sette seg inn i. Nav har og mye særegne regler i forhold til om du har jobb i tillegg. Greit å være forberedt på hva som står der :)

Jeg har hvertfall ikke noe problem med å anbefale baby og studier samtidig - og det sier jeg før jeg er ferdig med permisjonstiden min :lol: Så egentlig burde jeg kanskje ikke snakke så høyt, men det ér mange fordeler tross alt.

Det er godt du har god erfaring :) Jeg ser for meg å jobbe noen år etter bachelor før jeg tar masteren min. I teorien da etter at mannen er ferdig med sin utdanning og i jobb, for å gjøre alt med økonomi lettere ;) Sett en del på NAV og Lånekassen, men det er jo ikke helt til å bli klok av :P Så om du har en fin link eller lignende til forklaring nærmere, taes det imot med stor takk :ahappy:

Jeg ble gravid da jeg gikk 1. året på sykepleien. Tok permisjon 2. året (hun ble født i november), startet opp igjen på høsten og er nå ferdig.

:) Da er det ikke en umulig drøm da

Nope, absolutt ikke :lol:

Men viktig at den ene parten har stabil økonomi, for man får ikke mye hjelp av verken nav eller lånekassa..

Jeg er litt der at skola er jo der, så vil man ha barn, så prøver man ;) så lenge resten rundt er greit :) men som sagt: den ene parten bør jo ha stabil inntekt :)

Ingen av oss har fast inntekt, men vi har grei økonomi (får støtte fra Lånekassen + jobb) :) Men skal sette meg inn i både Lånekassen og NAV, men syns det er vanskelig :P Og tror forøvrig jeg ganske greit kunne ha jobbet meg opp til å få foreldrepenger (eller hva det heter), men spørs jo hvor mye jeg totalt ville fått da jeg tjente rett under 40.000 ifjor og lite året før..

Jeg er 31 år, og var ferdig med doktorgrad og ett år i ny jobb før jeg ble gravid. For meg var valget helt bevist ettersom det ikke ville fungert for meg å være stipendiat med barn (lange dager, helge og kveldsjobbing, presetasjonspress + kurset i stressbiologi inkl prenatalt stress, altså effekten av mors stresshormoner på fosteret gjorde intrykk. Jeg hadde heller ingen aktuell pappa før siste halvdel av perioden hvor stresset øker gradvis mot innspurten). Men det er mange som får barn som doktorgradsstipendiat, ettersom man stort sett er i "riktig alder" (25-35) og tross er betalt ansatt og ikke student.

Doktorgrad og stipendiat er ikke aktuelt for meg (blir nok maks en master i sped- og småbarnspedagogikk), men skjønner problemer :) Hadde det vært aktuelt eller et 'hardere' studie, så ville barn nå vært totalt uaktuelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk tre barn mens jeg studerte medisin. Var steinsjuk hele første svangerskap, så hadde ikke barselpermisjon fordi jeg måtte "henge med" for å få fortsette studiene som planlagt. Det gikk greit med dagmamma rett ved sykehuset fra gutten var 3 mnd gammel, jeg løp bortom og ammet i pausene.

Ble alvorlig syk svangerskap nr 2, som endte med akutt innleggelse og prematurt barn, rett fra prematuravdeling til eksamen, deretter 2 mnd sommerferie før "på-an" igjen med to krevende barn. Drit sliten. Sov ikke en enda natt. Datteren min døde da hun var 9 mnd gammel. Gikk rett på skolen igjen etter begravelsen fordi jeg måtte….gikk siste kull av den "gamle" studieordningen" og hadde ingen mulighet til "Permisjon". Fikk barn nr 3 knapt et år senere,, samtidig som jeg fullførte studiene uten pause. Etter siste eksamen tok jeg 6 mnd pause for å trekke pusten før jeg gikk i gang med turnustjenesten. Har fått to barn til senere.

Min konklusjon: Det å studere og ha barn går greit. Forutsatt at alt går på skinner. Når ting skjærer seg, blir alt mye vanskeligere når man "bare" er student. Få rettigheter økonomisk om barna blir syke eller man selv blir syk. Det var mye enklere å slappe av med et spebarn da jeg hadde permisjon fra jobb. Men enklere å ha friske barn når jeg var student -fordi studenttilværelsen er mer fleksibel i det daglige enn det å ha medisinsk ansvar for en sykehusavdeling eller for pasienter i en almenpraksis.

Og i ettertid ser jeg forskjellen mellom min studietid og de andres som ikke fikk barn. Jeg var SLITEN….. de andre levde livets glade dager med sosiale treff, fester, student-aktiviteter osv. Jeg var mor. Som studerte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk tre barn mens jeg studerte medisin. Var steinsjuk hele første svangerskap, så hadde ikke barselpermisjon fordi jeg måtte "henge med" for å få fortsette studiene som planlagt. Det gikk greit med dagmamma rett ved sykehuset fra gutten var 3 mnd gammel, jeg løp bortom og ammet i pausene.

Ble alvorlig syk svangerskap nr 2, som endte med akutt innleggelse og prematurt barn, rett fra prematuravdeling til eksamen, deretter 2 mnd sommerferie før "på-an" igjen med to krevende barn. Drit sliten. Sov ikke en enda natt. Datteren min døde da hun var 9 mnd gammel. Gikk rett på skolen igjen etter begravelsen fordi jeg måtte….gikk siste kull av den "gamle" studieordningen" og hadde ingen mulighet til "Permisjon". Fikk barn nr 3 knapt et år senere,, samtidig som jeg fullførte studiene uten pause. Etter siste eksamen tok jeg 6 mnd pause for å trekke pusten før jeg gikk i gang med turnustjenesten. Har fått to barn til senere.

Min konklusjon: Det å studere og ha barn går greit. Forutsatt at alt går på skinner. Når ting skjærer seg, blir alt mye vanskeligere når man "bare" er student. Få rettigheter økonomisk om barna blir syke eller man selv blir syk. Det var mye enklere å slappe av med et spebarn da jeg hadde permisjon fra jobb. Men enklere å ha friske barn når jeg var student -fordi studenttilværelsen er mer fleksibel i det daglige enn det å ha medisinsk ansvar for en sykehusavdeling eller for pasienter i en almenpraksis.

Og i ettertid ser jeg forskjellen mellom min studietid og de andres som ikke fikk barn. Jeg var SLITEN….. de andre levde livets glade dager med sosiale treff, fester, student-aktiviteter osv. Jeg var mor. Som studerte.

Først trenger du en :hug:

Det var leit å høre om alle utfordringene dine, det unner man ingen foreldre :( Men det er godt å få et rått syn på hvordan hverdagen kan bli om barnet eller foreldre ikke er friske, uplanlagte hendelser oppstår og ikke minst babyen ikke er 100 % frisk :hmm:

Tror vi bare må se det litt an de neste månedene, og ta en avgjørelse da :) Sjekke ut litt med tanke på økonomisk hjelp fra NAV og Lånekassen, situasjonen med jobb og hva vi vil prioritere. Når det kommer til det sosiale ved studiet har det utgått for min del da jeg bor på Østlandet, men fortsatt studerer i Bergen :ahappy: Jeg er forøvrig aldri på byen da jeg føler at Ludvig har fortjent mesteparten av den tiden jeg ikke er på jobb, trening eller andre nødvendiger :)

Skal vi kun se på det mentale er vi begge klare for barn. Vi vet hva vi går til, og det skremmer oss ikke :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg studerte endel før, men begynner med skole igjen nå for å "bli noe", har en ettåring. Aner ikke hvordan det blir med skole, jobb og barn. Men veldig mange klarer det veldig bra, så er ikke spesielt bekymret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foreløpig synes jeg det går veldig greit.

Vi har jo barnehage, og er på universitetet når han er der. Så leser vi om kveldene når han sover i tillegg.

Var ikke med på fadderuka og den slags, men har likevel blitt kjent med folk i klassen, så så ikke det som noe problem.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan vel fortelle hvor mye hjelp jeg fikk av Nav og lånekassa:

Nav:

Jeg hadde ikke jobbet ofte nok til å få foreldrepenger, til tross for at jeg hadde tjent nok. Dette er ikke et krav de har skrevet på hjemmesiden sin, men vistnok så er det som står der bare en "forenkling" og omfatter ikke alle kravene. Jeg ringte de til og med i fjor for å høre hvordan jeg skulle gå frem, pg allikevel ble søknaden min om foreldrepenger avslått. Så jeg fikk en engngssum fra dem.

Siden jeg ikke hadde krav på foreldrepenger, får heller ikke gubben pappaperm. Han har heller krav på de 14 dagene som alle får, siden han er sjømann.

Lånekassa:

Det de som regel gjør er at man ved en fødsel varsler ifra, får stipend som vanlig og så regner de om til foreldrestipend etter de har fått dokumentasjonen. Jeg hadde termin i januar og gikk ut i permisjon da semesteret i januar startet. Jeg skulle da ikke betale studieavgift for det semesteret, noe som gjorde at lånekassa ikke fikk noen bekreftelse på at jeg var student ved en linje. De kunne heller ikke behandle søknaden min om foreldrestipend siden jeg ikke hadde dokumentasjon - de krevde fødselsattest. Når jeg endelig hadde født og kunne søke, hadde de 12 ukers behandlingstid.

Men det gjaldt jo selvfølgelig kun vårsesmesteret, så måtte søke på nytt for høsten. Dette trodde jeg gikk automatisk siden de fikk attest fra skolen om permisjonen osv, men nei. Så i starten av juni søkte jeg på nytt for høsten, i dag fikk jeg tilsendt at jeg kunne signere og har sikkert pengene i neste uke. Håper jeg.

Så økonomisk for meg fikk vi ca 35000kr i januar til å klare oss på til stipendet kom i starten av april. Deretter fikk jeg 7800kr i mnd, unntatt i juni da fikk jeg ca 11000kr. For høstsemesteret får jeg nå ca 27 000kr frem til jeg starter på skola igjen i januar.

Det hjelper jo selvfølgelig på, men koster også ha unge i tillegg man skal leve selv. Så vi hadde nok ikke klart det med mindre gubben hadde stabil inntekt. Særlig under behandlingstiden av søknadene.

I tillegg var jeg så dårlig under svangerskapet at jeg hadde blitt sjukmeldt på rappen hvis jeg hadde hatt jobb. Men kunne ikke pga jeg prøvde å tjene meg opp nok til foreldrepenger og i tillegg måtte ta høstsemesteret for å slippe å starte på skolen igjen etter 6mnd etter fødselen eller stå over enda et år. Med det presset på i tillegg til en hard graviditet, gikk jeg ned mange kg under hele svangerskapet og på slutten var legene reelt bekymret for både meg og babyn. Heldigvis hadde jeg nok å ta av ;)

I tillegg har vi flyttet til en kommune med veldig dårlig barnehagedekning. Så det spøker litt for studiene mine fra januar siden gubbe må jobbe og jeg må på obligatoriske Lab-undervisninger..

Så min konklusjon: jeg hadde nok tatt den samme avgjørelsen igjen og beholdt arbeidsuhellet vårt. Men; jeg hadde nok ikke planlagt barn midt i studiet før en av oss hadde hatt en fast jobb med fast inntekt. Barn er dyr hobby det..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sophia sier det innimellom kan være en vond affære det der, hun kom seg i samme alder nesten helt på toppen, glapp litt og ramlet så hun nesten brakk nesa :lol:

Herlighet så fin Tuva er :)

Tuva hilser til Sophia og sier at hun har prøvd det der et par ganger - men glemmer det igjen siden det er så gøy. Og kjedelig å gå rundt og stå i kø!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...