Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Gratulerer :)

Vedr nr 2 der - min femte gjorde ikke særlig vondt :D:sleep: (men de 4 før gjorde….) og 3 - ja lystgass er fantastisk!

@SiriEveline - gratulerer :)

Haha, er det det som er trikset - bare man får mange nok? :D

  • Like 1
  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Det er jammen godt å ha en @Margrete i livet sitt :heart: Tror noe blir litt feil hvis man gjør seg avhengig av blogger og nettet generelt for å være trygg i mammarollen sin, uansett alder på barna. Men venner er det jammen godt å ha :P

Hvordan møtte du henne da? :P *tuller*

Tror ingen er avhengig av nettet for å være trygg i mammarollen sin - det var å dra den litt langt. Men jeg kan være ærlig å si at ting folk fra denne tråden har skrevet til meg har betydd svært mye da det stod på som verst. Jeg har ikke møtt folk som forstår meg like bra irl som her. Min beste venninne sin sønn var ganske enkel og grei, og hun har aldri helt skjønt meg. Det har derimot Elzorro, Mari, Raksha, og Soelvd gjort i mye større grad, for å nevne noen. :flowers:

Skrevet

Hvordan møtte du henne da? :P *tuller*

Tror ingen er avhengig av nettet for å være trygg i mammarollen sin - det var å dra den litt langt. Men jeg kan være ærlig å si at ting folk fra denne tråden har skrevet til meg har betydd svært mye da det stod på som verst. Jeg har ikke møtt folk som forstår meg like bra irl som her. Min beste venninne sin sønn var ganske enkel og grei, og hun har aldri helt skjønt meg. Det har derimot Elzorro, Mari, Raksha, og Soelvd gjort i mye større grad, for å nevne noen. :flowers:

Jeg tror faktisk at jeg har møtt alle vennene som jeg omgåes mer eller mindre regelmessig via sonen, jeg :icon_redface::P:wub: Men vi bruker jo ikke sonen til å snakke om ting som ungdommen kan oppleve som privat, da :) Jeg tenkte egentlig ikke på at sonen er internett, jeg :teehe:

  • Like 2
Skrevet

Jeg tror faktisk at jeg har møtt alle vennene som jeg omgåes mer eller mindre regelmessig via sonen, jeg :icon_redface::P:wub: Men vi bruker jo ikke sonen til å snakke om ting som ungdommen kan oppleve som privat, da :)Jeg tenkte egentlig ikke på at sonen er internett, jeg :teehe:

*Knis* Det gjør ikke jeg heller ofte!

  • Like 1
Skrevet

 

Haha, er det det som er trikset - bare man får mange nok?  :D

Jepp. Etterhvert bare sklir de ut av seg selv :D

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

En annen forskjell på det å ha små og store barn dersom man søker litt hjelp for å takle situasjoner, er at alle foreldrekurs ol. er lagt opp etter små barn og det er stort sett småbarnsforeldre som deltar. Jeg har gått på ett slikt kurs, sammen med 4 foreldrepar med barn fra 0-5 år. Min yngste var da 11 tror jeg, og eldstemann 17, og situasjonene og hvordan man takler barna er ganske forskjellig. Når eksempler for å engasjere barna feks. er at de får hoppe i sengen mens det skiftes på den, så føler man seg LITT utenfor.

Nå skal jeg snart delta på et nytt kurs, COS foreldrekurs, der jeg ble lovet at det alltid deltok tenåringsforeldre også, for å få noen med noe tilsvarende erfaringer å diskutere med. Så får jeg håpe at jeg ikke er den tenåringsforelderen som holder det argumentet i live. :aww: Som alenemor med en eksmann som ikke er tilstedeværende, så blir det litt ensomt av og til og da kan slike tilbud være til stor hjelp. Min søster er en god samtalepartner, men hun bor ikke her og det er slitsomt å ta alt på telefon. Min mor kan jeg ikke diskutere dette med, for hennes løsning er alltid at jeg må jo bare si klart fra og kreve at guttungen gjør det jeg vil. Den funker ikke når problemet ikke skyldes noe overflatisk :aww:

Skrevet

Jeg synes nett er en fin ting; for sonen kan kanskje fortelle meg hvirfor jeg får krabaten til å slutte å bite og klipe? :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Hvor gammel er krabaten? Her måtte vi bruke "timeout"! Altså, ikke sånn nanny123 timeout, men rett å slett å fjerne han, med å sette han i trappa\sofaen, og la han sitte der uten oppmerksomhet en stund.. Samtidig som vi selvsagt tok vekk handa han kløp med, tok vekk hodet hans, og sa nei. Dette må bare gjentas til det uendelige.

Skrevet

Jeg har vært og hilst på Johanne idag :ahappy: og tegnet litt og lekt med hundene.

Koselig med besøk, selv om hun ikke var helt i form.

(Så hun har ikke vært i barnehagen idag.)

Nå har vi startet på det som skal bli en mappe med "tegninger laget av besøkende", så nå må alle komme å tegne med oss! :ahappy:

Skrevet

Koselig med besøk, selv om hun ikke var helt i form.

(Så hun har ikke vært i barnehagen idag.)

Nå har vi startet på det som skal bli en mappe med "tegninger laget av besøkende", så nå må alle komme å tegne med oss! :ahappy:

og den er innviet med den feite grønne hesten :lol:

Skrevet

Jepp. Etterhvert bare sklir de ut av seg selv :D

Sent from my iPhone using Tapatalk

Derfor jeg ikke har kommet over det enda. (14 år etter siste fødsel) :bye::blink: Det stoppet liksom opp etter nr. 4. Har fortsatt fødselsangst (selv om sjansen for å få flere er lik 0) og det eneste jeg sier til vordende mødre ang. fødsel er "epidural er en fin ting". :thumbsup:

Skrevet

Hvor gammel er krabaten? Her måtte vi bruke "timeout"! Altså, ikke sånn nanny123 timeout, men rett å slett å fjerne han, med å sette han i trappa\sofaen, og la han sitte der uten oppmerksomhet en stund.. Samtidig som vi selvsagt tok vekk handa han kløp med, tok vekk hodet hans, og sa nei. Dette må bare gjentas til det uendelige.

7mnd :lol:

Neida, det er egentlig ikke et problem. Men hun har fått for seg det at når det begynner å bli lite melk i ene brystet, så biter man :P og så klyper hun når hun skal "ta" føflekkene mine eller tatoveringen min.. Eller evt når hun skal bare være god og ta i meg :P

Det er bare veldig sjokk når noen biter deg i brystvorta når man ligger i halvkoma og nattammer :P jeg er ikke vant med slikt tidligere i alle fall :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

7mnd :lol:

Neida, det er egentlig ikke et problem. Men hun har fått for seg det at når det begynner å bli lite melk i ene brystet, så biter man :P og så klyper hun når hun skal "ta" føflekkene mine eller tatoveringen min.. Eller evt når hun skal bare være god og ta i meg :P

Det er bare veldig sjokk når noen biter deg i brystvorta når man ligger i halvkoma og nattammer :P jeg er ikke vant med slikt tidligere i alle fall :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

A var brutal. Med han hjalp det å be om en kos i stedet.

Det meste av volden kom av kjærlighet :P

Skrevet

A var brutal. Med han hjalp det å be om en kos i stedet.

Det meste av volden kom av kjærlighet :P

Ho her er voldsom i alt hun gjør.. Leker hun, så flyver nesten lekene rundt her osv.

Hun har heller ikke noen selvinnsikt på begrensningene sine. For hun skjønner enda ikke at hun ikke klarer å sitte selv, men prøver å sette seg opp gang på gang og faller like ofte :lol: gummimatta har virkelig vært redningen her i huset :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Ho her er voldsom i alt hun gjør.. Leker hun, så flyver nesten lekene rundt her osv.

Hun har heller ikke noen selvinnsikt på begrensningene sine. For hun skjønner enda ikke at hun ikke klarer å sitte selv, men prøver å sette seg opp gang på gang og faller like ofte :lol: gummimatta har virkelig vært redningen her i huset :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Høres kjent ut :lol:

Jeg syntes han ble så rolig når han rundet 1 at jeg var redd det var noe galt, men barnehage ga meg tilbakemelding på at han fortsatt var over gjennomsnittet aktiv. Det var bare ikke samme galskapen :lol:

Skrevet

Høres kjent ut :lol:

Jeg syntes han ble så rolig når han rundet 1 at jeg var redd det var noe galt, men barnehage ga meg tilbakemelding på at han fortsatt var over gjennomsnittet aktiv. Det var bare ikke samme galskapen :lol:

:lol: jeg gleder meg til hun begynner å krabbe jeg, for at klarer hun å aktivisere seg selv litt bedre.. For nå er det kjedelig å ligge bare på magen, rygginga er heller ikke bra nok mener hun, og hun skal helst stå på beina og hoppe hele dagen ;p

I tillegg er hun så festlig at hun synes det er kjedelig å være i vogn, så trilleturer utgår. Bæresele går an hvis jeg holder på med noe spennende, hvis ikke skal hun uti derfra :P

Man blir bra sliten av å være "alenemor" innimellom ja :lol:

Ah, da er det bare å vise hvordan man koser istede. trodde du hadde ett lite trassetroll. :P

Hun har absolutt trass i seg også, men det blomstrer vel ikke opp før om et års tid ell no :lol: vi gleder oss til det :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Var dere ferdige med utdanningen før dere fikk barn, og hvor gamle var dere eventuelt på førstemann?

Jeg sitter her, 20 år gammel, babysjuk og med samboer som ønsker barn, men har fortsatt 4 semester igjen (inkludert dette) før jeg er ferdig med bacheloren min i pedagogikk. Og jeg er livredd for å bli for gammel, haha

:P

'Frykten' min ligger i at jeg har hormonforstyrrelser, som i teorien skal gjøre det hardt å bli gravid. På grunnlag av det ser jeg på meg selv som et sånn timeglass hvor tiden sakte, men sikkert renner ut. Vanskelig å forklare :( Men ja.. Har tidligere vært gravid én gang, men mistet etter 6 uker og hentet Ludde 3 dager etter det igjen, så klarte aldri helt å komme over det..

Skrevet

Jeg skulle egentlig ikke ta noe spes utdanning, så jeg var egentlig ferdig med skole før jeg fikk barn. Fikk første når jeg var 23.

Så fant jeg ut at jeg skulle ta mer skole allikvel, og brukte deler av permisjonen på skole, og skal ta mer neste år. :)

Skrevet

Var dere ferdige med utdanningen før dere fikk barn, og hvor gamle var dere eventuelt på førstemann?

Jeg sitter her, 20 år gammel, babysjuk og med samboer som ønsker barn, men har fortsatt 4 semester igjen (inkludert dette) før jeg er ferdig med bacheloren min i pedagogikk. Og jeg er livredd for å bli for gammel, haha

:P

'Frykten' min ligger i at jeg har hormonforstyrrelser, som i teorien skal gjøre det hardt å bli gravid. På grunnlag av det ser jeg på meg selv som et sånn timeglass hvor tiden sakte, men sikkert renner ut. Vanskelig å forklare :( Men ja.. Har tidligere vært gravid én gang, men mistet etter 6 uker og hentet Ludde 3 dager etter det igjen, så klarte aldri helt å komme over det..

Jeg har ingen utdanning, planen var egentlig å starte neste høst. Men det får rett og slett bli senere.

Men egentlig tenker jeg at om dere ønsker det, har økonomien sånn någelunde stabil nok så kjør på!

Skrevet

Var dere ferdige med utdanningen før dere fikk barn, og hvor gamle var dere eventuelt på førstemann?

Jeg sitter her, 20 år gammel, babysjuk og med samboer som ønsker barn, men har fortsatt 4 semester igjen (inkludert dette) før jeg er ferdig med bacheloren min i pedagogikk. Og jeg er livredd for å bli for gammel, haha

:P

'Frykten' min ligger i at jeg har hormonforstyrrelser, som i teorien skal gjøre det hardt å bli gravid. På grunnlag av det ser jeg på meg selv som et sånn timeglass hvor tiden sakte, men sikkert renner ut. Vanskelig å forklare :( Men ja.. Har tidligere vært gravid én gang, men mistet etter 6 uker og hentet Ludde 3 dager etter det igjen, så klarte aldri helt å komme over det..

Jeg er midt i masteren min nå. Itt'no problem! 26 nå, 25 da lillemann ble født. Satt med mange av de følelsene du har, så kjenner meg igjen i de følelsene. Viktigst av alt er at dere begge er klare for det, og forberedt på at det vil ta lengre tid før du er ferdig utdannet og før økonomien blir sånn som man egentlig vil ha det. Lånekassen er kjekke å ha, men det er mye regler og lovverk å sette seg inn i. Nav har og mye særegne regler i forhold til om du har jobb i tillegg. Greit å være forberedt på hva som står der :)

Jeg har hvertfall ikke noe problem med å anbefale baby og studier samtidig - og det sier jeg før jeg er ferdig med permisjonstiden min :lol: Så egentlig burde jeg kanskje ikke snakke så høyt, men det ér mange fordeler tross alt.

Skrevet

Jeg ble gravid da jeg gikk 1. året på sykepleien. Tok permisjon 2. året (hun ble født i november), startet opp igjen på høsten og er nå ferdig.

  • Like 2
Skrevet

Var dere ferdige med utdanningen før dere fikk barn, og hvor gamle var dere eventuelt på førstemann?

Jeg sitter her, 20 år gammel, babysjuk og med samboer som ønsker barn, men har fortsatt 4 semester igjen (inkludert dette) før jeg er ferdig med bacheloren min i pedagogikk. Og jeg er livredd for å bli for gammel, haha

:P

'Frykten' min ligger i at jeg har hormonforstyrrelser, som i teorien skal gjøre det hardt å bli gravid. På grunnlag av det ser jeg på meg selv som et sånn timeglass hvor tiden sakte, men sikkert renner ut. Vanskelig å forklare :( Men ja.. Har tidligere vært gravid én gang, men mistet etter 6 uker og hentet Ludde 3 dager etter det igjen, så klarte aldri helt å komme over det..

Nope, absolutt ikke :lol:

Men viktig at den ene parten har stabil økonomi, for man får ikke mye hjelp av verken nav eller lånekassa..

Jeg er litt der at skola er jo der, så vil man ha barn, så prøver man ;) så lenge resten rundt er greit :) men som sagt: den ene parten bør jo ha stabil inntekt :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...