Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

31 fullgåtte uker imorgen! Og sånn ser magen ut nå:

305-red.jpg

Til helga skal vi på babyshopping, og jeg gleder meg :D Har endel klær + bilstol og (snart) vogn, men alt annet mangler.

Har ferie nå, men skal etter planen fortsette å jobbe 100 % fra neste uke. Formen har egentlig vært topp frem til nå (faktisk mye bedre enn før jeg ble gravid), men nå sliter jeg med dårlig nattesøvn, kvalme og uggenhet, samt at jeg innimellom får litt vondt i rygg/bekken hvis jeg har vært i mye aktivitet. Så det spørs om ikke det blir en delvis sykemelding frem til permisjonen med tanke på hva slags jobb jeg har. Skal på 32 ukerskontroll om en uke, så får vi se da :)

Ellers koser jeg meg med å lese om deres små her inne, og gleder meg til min lille mageboer kommer :D

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

For et årsiden, ganske nøyaktg, så gikk jeg i land fra båten og kjente at det skjedde ting i magen. :ahappy: Riene hadde nok holdt på en stund, men på dette tidspunktet kom de med omtrent 7 min mellomrom - selv om jeg fornketet det hardt. :lol:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Arkan: Ikke så hyggelig og lese at lillegutt har kolikk. Håper inderlig det gir seg snart, og stor klem til dere! :hug:
Som Mari med fler alltid sa til meg; det blir så utrolig mye bedre! :flowers: I mellomtiden håper jeg dere klarer å gjøre situasjonen best mulig for alle, og at dere får hjelp om dere skulle trenge det.


Da har lille bilhatern min faktisk kommet seg 460 mil hver vei vestover og tilbake, mer eller mindre problemfritt. Jeg er imponert!
Riktignok med innlagt overnatting på halveiene, som var ganske nødvendig. Men da har vi til gjengjeld tatt det som en ferietur og kost oss litt ekstra på veien.
Slektstreff og bryllup gikk også strålende, vi var nok ganske heldige med hvordan bryllupet var lagt opp, og at det var lekerom der. I tillegg møtte vi verdens skjønneste 4 årige gutt som tok seg av Johanne hele kvelden. :wub:
Men ja jeg ble litt svett av å passe på henne, så det er kanskje ikke det bryllupet jeg har vært mest tilstede og avslappet i, og vi fikk noen praktiske utfordringer, men Johanne har vært så flink og storkost seg. Er en liten festløve skjult bak den første sjenertheten. :ahappy:
Og fint for meg at mine søskenbarn og tanter/onkler endelig har fått møtt henne!

Så var det jo et høydepunkt og endelig få møte Soelvd og Tuva da, etter at vi ble kjent i graviditeten gjennom denne tråden. :ahappy:
Jentene fant hverandre og storkoste seg på lekeland!

1233481_10152583236876399_19229596166584

10513373_10152544653752225_6821879725497

7356_10152583236901399_65469219310363916

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå griner jeg nesten snart.. Er ikke meninga at jeg skal få fullføre skolen.. Gubben har ikke mulighet til å ordne noe permisjon i det halvåret. Barnehagene her er stappfull, men kunne jo søke og få svar i november/desember.

Så da er tilrettelegging på skola og dagmamma igjen. Tilrettelegging fra januar til mars er ikke så enkelt, og å finne en god dagmamma på et sted man ikke kjenner noen er heller ikke enkelt..

Det ER mye enklere me hund altså :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hurra for Ida! En stor dag!

Nå griner jeg nesten snart.. Er ikke meninga at jeg skal få fullføre skolen.. Gubben har ikke mulighet til å ordne noe permisjon i det halvåret. Barnehagene her er stappfull, men kunne jo søke og få svar i november/desember.

Så da er tilrettelegging på skola og dagmamma igjen. Tilrettelegging fra januar til mars er ikke så enkelt, og å finne en god dagmamma på et sted man ikke kjenner noen er heller ikke enkelt..

Det ER mye enklere me hund altså :lol:

Så kjedelig :( krysser fingrene for deg og ønsker seg lykke til! Det ordner seg nok!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå griner jeg nesten snart.. Er ikke meninga at jeg skal få fullføre skolen.. Gubben har ikke mulighet til å ordne noe permisjon i det halvåret. Barnehagene her er stappfull, men kunne jo søke og få svar i november/desember. Så da er tilrettelegging på skola og dagmamma igjen. Tilrettelegging fra januar til mars er ikke så enkelt, og å finne en god dagmamma på et sted man ikke kjenner noen er heller ikke enkelt.. Det ER mye enklere me hund altså :lol:

Men æsj da! Kan du ikke få pressa gubbe litt?

Hipp hipp hipp hurraor Ida! Håper det kommer noen bursdagsbilder :D

Her planlegges navnefest og jeg blir helt svett, godt det bare skal gjøres en gang :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men æsj da! Kan du ikke få pressa gubbe litt?

Hipp hipp hipp hurraor Ida! Håper det kommer noen bursdagsbilder :D

Her planlegges navnefest og jeg blir helt svett, godt det bare skal gjøres en gang :P

Det er absolutt ikke gubben sin feil.. Snakket med nav i dag, og gubben kan søke om full fødselspermisjon. Problemet er at ukene hans starter i mars. For å søke om utsettelse, må han først ta ut min 6 uker. For å få ta ut de ukene, må jeg "ut i arbeid". Men jeg har ingen skole eller jobb å hå ut i. Det betyr at gubben ikke får tatt ut permisjon og dermed får heller ikke søkt om utsettelse av den tiden han har igjen. Han kan heller ikke ta ulønnet permisjon siden lånekassa ikke betaler så godt at vi klarer oss bare på det..

Skal ringe skolen i neste uke, og høre om de har mulighet til å hjelpe med med litt tilrettelegging.. I alle fall de ukene gubben er ute på sjøen og jeg har vanlig skole, så får jeg evt bare skrive Bach. Oppgaven min selv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Krutsi jeg synes jo hele det systemet er helt håpløst. Men hvis han tar av fedrekvoten trenger ikke du være i aktivitet, og det skal han kunne gjøre inni din permisjon. Gubben her skal ta tre uker av fedrekvoten i oktober nå. Så skal vi ha noe gradert i januar begge to før han tar resten av fedrekvoten og deler av fellesdelen. Hvis du studerer så oppfyller du jo aktivitetsplikten. :) Jeg blir helt forvirra av hele systemet, håper dere finner en løsning!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Krutsi jeg synes jo hele det systemet er helt håpløst. Men hvis han tar av fedrekvoten trenger ikke du være i aktivitet, og det skal han kunne gjøre inni din permisjon. Gubben her skal ta tre uker av fedrekvoten i oktober nå. Så skal vi ha noe gradert i januar begge to før han tar resten av fedrekvoten og deler av fellesdelen. Hvis du studerer så oppfyller du jo aktivitetsplikten. :) Jeg blir helt forvirra av hele systemet, håper dere finner en løsning!

Men gubben har ikke krav på fedrekvote siden jeg ikke har krav på foreldrepenger.. Jeg er nemlig bare student og sløver om dagene, så det var vist ikke godt nok.. Heller ikke at jeg har vært i jobb ved siden av og tjent nok, fordi vaktene mine ikke har vært ofte nok..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men gubben har ikke krav på fedrekvote siden jeg ikke har krav på foreldrepenger.. Jeg er nemlig bare student og sløver om dagene, så det var vist ikke godt nok.. Heller ikke at jeg har vært i jobb ved siden av og tjent nok, fordi vaktene mine ikke har vært ofte nok..

Kjenner jeg blir så sur på deres vegne. Fars rett til permisjon burde jo ikke henge sammen med mors rett og det bør legges opp til at studenter med barn får ferdig studiet på en smidig måte! Her skal far ha en del av felleskvoten og ha må oppgi en grunn for dette. Mor trenger ikke kom med en grunn, men hvis far vil ha mer enn fedrekvota må han ha en grunn.

Men jeg trodde studier var godt nok. Håper det løser seg for dere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratiulerer så mye med dagen til lille (store!) Ida! For ei skjønn lita jente du er, det er helt sykt hvor fort tiden går. Grattis til foreldrene dine også, denne dagen er veldig spesiell for de også. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner jeg blir så sur på deres vegne. Fars rett til permisjon burde jo ikke henge sammen med mors rett og det bør legges opp til at studenter med barn får ferdig studiet på en smidig måte! Her skal far ha en del av felleskvoten og ha må oppgi en grunn for dette. Mor trenger ikke kom med en grunn, men hvis far vil ha mer enn fedrekvota må han ha en grunn.

Men jeg trodde studier var godt nok. Håper det løser seg for dere!

Vi studenter gjør ingenting om dagene vi, ikke så viktig med oss.. Hadde jeg derimot vært naver, så hadde vel alt ordnet seg *sukk*

Menmen.. Det ordner seg nok.. I værste fall får jeg bare ta et år permisjon til, og så være hjemme med tøtta.. Evt så bytter vel min mor og svigermor på å bo her hos meg i ukedagene mens gubben er borte slik at jeg får komme meg på skolen..

Det virkelige ene tingen som har gått helt uproblematisk var å lage ungen.. Etter det har det jammen meg vært mye hodebry :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært på besøk i barnehagen idag og det gikk kjempebra! Hun lekte og koste seg med de andre barna, tok kontakt med de voksne og hjalp til å rydde.

Men jeg er så irritert på meg selv!
Har lovet meg selv at jeg skal holde på det jeg føler om at jeg ikke vil gå hvis hun gråter. Jeg har lest en artikkel som forklarer veldig godt hvorfor barnet slutter å gråte når trygghetspersonen blir borte, men at de fremdeles kan være veldig stresset. (NB. de skiller på sår gråt og "sutring")
(Nå kommer jeg ikke inn på sidene til tilknytningspedagogene der artikkelen ligger, og det er også veldig irriterende for jeg trenger å lese den igjen, og skulle veldig gjerne delt den!)

Så jeg sitter i en veldig hyggelig samtale med det som blir Johanne sin tilknytningsperson i barnehagen. Og jeg starter å forklare at det jeg gruer meg til er å måtte gå hvis hun gråter. Tanken min var å fortsette med å forklare om det jeg har lest, og at hvis hun gråter vil vi heller bli litt til og se om vi kan få henne opptatt av noe annet før jeg prøver igjen. Men når jeg begynner å si det, ble jeg avbrutt med at det måtte jeg bare forberede meg på, og at de også kom til å si når jeg skulle gå - og da måtte jeg bare gå.
Og til det svarer jeg ingenting! Det var jo nå jeg skulle si det, så jeg slipper å grue meg til barnehagestarten. Jeg er f aen så dum og sint på meg selv. Det er jo ikke akkurat for sent å ta det opp første dagen istedet, men nå har jeg jo akkurat bevist at jeg ikke klarer å stå opp for det jeg mener når det trengs. *Skuffet over meg selv*

Edit: Nå virker endelig linken!

Artikler om barnehagestart:

http://www.tilknytningspedagogene.no/tilknytningsbloggen/tilknyttet-oppvekst/422-qikke-ga-mammaq

http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Var-med-barnet-i-barnehagen-den-forste-hele-uka-3433044.html#.U-E_afl_vZF

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke alle griner ved levering heller da. For vår del stortrivdes han fra dag en. Lykke til :)

Det hadde vært det beste, lov å håpe! :)

Vi har vært gjennom en tilvenning før, til "dagmamma" / Bestemor da hun var 10 mndr. Men fordi vi tok det helt i hennes tempo og gav henne all tid hun trengte så har hun alltid bare vinket glad og ikke grått en eneste gang. Jeg kjenner henne så godt og vet at hun blir varm i trøya, men også at hun er ekstremt mammadalt i starten og trenger mye tid... Så det er viktig for meg at barnehagen gir oss det. :) Og da trenger jeg tydeligvis å skjerpe meg litt for å klare å formidle det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...